Brukte studieteknikker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukte studieteknikker"

Transkript

1 Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato ! 1!

2 Innhold 1. Problemstillinger Innsamlingsstrategi Metode Operasjonalisering 5 3. Analyse Diagrammer Felles for alle undersøkelsen Svakheter ved undersøkelsen Svar vi ikke forventet å få Konklusjon Vedlegg Referanser...16! 2!

3 1. Problemstillinger Hvilke studieteknikker kjenner folk til? Når vi får vite hvilke studieteknikker deltakerne av undersøkelsen kjenner til og benytter seg av får vi muligheten til å samle inn så mange studieteknikker som mulig. Disse studieteknikkene vi samler inn kan vi dermed utdype og gjøre tilgjengelige for mange mennesker. Hvordan tolker folk ordet studieteknikk? Svaret vil blant annet hjelpe oss å beskrive begrepet studieteknikk. Vi vil få et større innblikk i hva folk tenker når de hører ordet studieteknikk. Hvilke studieteknikker som blir mest brukt? Om studielengde påvirker bruk av ulike studieteknikker? Om jenter og gutter benytter forskjellige studieteknikker? Det var interessant for oss å vite hvilke studieteknikker som folk flest tar i bruk. Se forskjell på om deltakerne av undersøkelsen kjenner til flere enn de bruker selv, eller om de kun kjenner til de teknikkene de benytter seg av. Interessen spiller også inn på oss når det kommer til om studielengden påvirker svarene. Med dette mener vi om en videregående elev bruker samme teknikk som en student på universitetet. Gutter og jenter er forskjellige på veldig mange måter, og vi er derfor også interessert i om de benytter seg av de samme teknikkene. Hvilke teknikker benytter i så fall gutter seg av, og hvilke benytter jenter seg av? Om bosted påvirker bruk av studieteknikker? Få informasjon om bosted, altså skole og mennesker en omgås med, påvirker bruk av studieteknikker. Om det er forskjell på storbyer og mindre byer.! 3!

4 Ved å stille disse spørsmålene var målet å samle inn mest mulig informasjon om studieteknikk. 2. Innsamlingsstrategi 2.1 Metode Etter å ha funnet temaet vi skulle skrive om, startet vi med å lage og formulere en god kvalitativ spørreundersøkelse. Ved bruk av kvalitativ undersøkelse 1 er en i direkte kontakt med mennesker. En stiller da personene noen forhåndsbestemte spørsmål og får svar på de. Ved å ta en kvalitativ spørreundersøkelse når en ut til færre mennesker, men får høyere kvalitet på svarene i og med at det er direkte kontakt. Spørsmålene vi valgte å ta med på spørreundersøkelsen ut i fra problemstillingene var kjønn, skole, studielengde, hva er studieteknikk for deg?, Hvilke studieteknikker er du kjent med? og Hvilke studieteknikker fungerer best for deg og hvorfor?. For å finne informasjonen vi trengte valgte vi i første omgang å spørre 5 jenter og 5 gutter på Universitetet i Nordland, Politihøgskolen i Bodø og Bodin videregående ved alle tre skolene i Bodø. Ved å gjennomføre undersøkelsen på tre forskjellige typer skoler får vi et større perspektiv og mer varierte svar. Vi når i tillegg ut til målgruppen vår, som hovedsakelig er studenter. Noen deltakere har studert lenge og har mye erfaring, mens andre deltakere har mindre studieerfaring. I tillegg til at de forskjellige deltakerne har varierende studieerfaring, får en også et innblikk i forskjeller hos gutter og jenter. Dette er et eksempel på en kvalitativ undersøkelse, hvor vi har hatt direkte kontakt med menneskene. Siden studieteknikk er et interessant og relevant tema for mange, valgte vi å utføre undersøkelsen utenfor Bodø også. Undersøkelsen ble dermed også gjennomført av 5 gutter og 5 jenter i Elverum, Asker, Moss og Bergen. Disse deltakerne har også forskjellig studieerfaring og det kommer godt med i svarene på undersøkelsen. Dette er også en kvalitativ undersøkelse i og med at vi har hatt direkte kontakt med menneskene. Deretter ønsket vi å få et bredere svar på spørsmålene, så vi bestemte oss for å lage en kvantitativ spørreundersøkelse. Ved å ta en kvantitativ undersøkelse 2 har en ikke direkte! 4!

5 kontakt med de en spør, men en når gjerne ut til flere mennesker enn det en gjør ved å ta en kvalitativ undersøkelse. Her blir det gjerne laget en spørreundersøkelse som en eventuelt legger ut på internett slik at den er tilgjengelig for alle. Vi lagde den kvantitative undersøkelsen ved hjelp av Google Docs, og denne ble lagt ut på Facebook i en lukket gruppe med studenter. I denne undersøkelsen stilte vi akkurat samme spørsmål som i den kvalitative undersøkelsen. Ved å legge nettundersøkelsen ut på en lukket Facebook-gruppe med studenter får vi svar av mennesker som studerer og som ofte benytter seg av studieteknikker. Vi valgte dermed å unngå publisering av spørreundersøkelsen rett på Facebook-veggen fordi vi ikke ønsket svar fra folk som ikke benytter seg av studieteknikker. Disse menneskene er ikke innenfor vår målgruppe. 2.2 Operasjonalisering Det første spørsmålet vi valgte å stille i vår spørreundersøkelse var om deltakeren var gutt eller jente. Dette gjorde vi for å i etterkant kunne se om guttene og jentene bruker ulike studieteknikker, og eventuelt hvilke de bruker. Her valgte vi å bruke avkryssingsbokser fordi det kun var to alternativer som var aktuelle. Deretter valgte vi å stille spørsmål om hvilken skole de studerte på. Grunnen til at vi stilte dette spørsmålet var for å finne ut om det var forskjell på hvilke studieteknikker som blir brukt ut ifra hvilken skole en går på. De tre skolene vi valgte å ta med i undersøkelsen var Bodin VGS, Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Her var det kun 3 alternativer som var aktuelle, og vi valgte derfor å ha avkryssingsbokser her også. Det tredje spørsmålet på spørreundersøkelsen var hvor lenge personen hadde studert. Dette var for å kunne se om studielengde påvirket studieteknikken en bruker og kjenner til. Antall studieår på de forskjellige skolene varierte fra 1-5 år. Det var derfor greit å bruke avkryssingsbokser på dette spørsmålet. Deretter stilte vi spørsmålet hva er studieteknikk for deg?. Dette spørsmålet viser til hva folk tenker når de hører ordet studieteknikk. Dette er nyttig informasjon for oss når det kommer til å beskrive ordet på best mulig måte. Her valgte vi å ha et åpent felt slik at deltakerne i undersøkelsen kunne skrive det de mente. Her ville det ikke vært mulig ha avkryssingsbokser på grunn av at det ikke var et bestemt svar på spørsmålet. Det nest siste spørsmålet i undersøkelsen var hvilke studieteknikk er du kjent med?. Ved hjelp av dette spørsmålet fikk vi informasjon om hvilke studieteknikker de forskjellige deltakerne kjenner til. Her ville det vært mulig å ha avkryssingsbokser med forskjellige alternativer med studieteknikker. Men for å kunne samle inn flere forskjellige teknikker som vi ikke visste om, valgte dermed å ha et åpent felt her. Her krever det at deltakeren tenker nøye igjennom hvilke de kjenner til, og spørsmålet blir dermed! 5!

6 litt krevende. Det siste spørsmålet i undersøkelsen vår var hvilken studieteknikk fungerer best for deg, og hvorfor?. Ved hjelp av dette spørsmålet kunne vi se forskjell på hvilke studieteknikker folk kjente til, og hvilke de faktisk benyttet seg av og hvorfor. Her valgte vi også å ha et åpent felt hvor de kunne skrive hva de ville, med tanke på at det var et slags etter følgings spørsmål. Det vil si at de må være kjent med studieteknikkene(forrige spørsmål) for å kunne svare på hvilke de benytter seg av. Ved å finne ut hvilke de benytter seg av får vi informasjon om hvilke teknikker som er populære å bruke. 3. Analyseopplegg Vi fikk til sammen 80 svar, og vi hadde dermed nok svar for å kunne svare på problemstillingene våres. Vi hadde planlagt å få svar av tilsammen 30 personer på skolene i Bodø og tilsammen 30 stykker fra Elverum, Bergen, Moss og Asker. Her var det 5 jenter og 5 gutter fra hvert sted. Nettundersøkelsen vår inneholdt også tilfeldigvis 5 gutter og 5 jenter, noe som gjorde det enklere for oss å sammenligne resultatene. Deltakerne fra nettet kom fra Moss, 2 personer fra Bergen, 5 personer fra Bodø og 2 personer fra Oslo. 3.1 Diagrammer Vi har valgt å oppsummere svarene vi fikk på undersøkelsene ved hjelp av diagrammer. Vi syntes dette var mest oversiktlig. Før vi lagde diagrammene satt vi opp en oversikt med alle svarene vi fikk på undersøkelsen. Hva jentene og guttene på de forskjellige stedene hadde svart. Dette gjorde det enklere for oss å lage et oversiktlig diagram. Diagrammene nedenfor viser resultatet av hvilke studieteknikker som blir tatt i bruk.! 6!

7 Ut i fra det vi kan lese på diagrammet så er lesing, ta notater og gjøre oppgaver de mest brukte studieteknikkene blant studenter på Politihøgskolen, Universitetet i Nordland og elever på Bodin videregående skole. Universitetet i Nordland Ut i fra undersøkelsen som ble gjort kan vi oppsummere med at studieteknikkene jentene kjente til var lesing, skrive notater, diskutere fagstoff i grupper, løse oppgaver, følge godt med i forelesningene, lage tankekart, nærlesing og skumlesing. Vi kan dermed sammenligne hvilke de faktisk bruker i forhold til hvilke de kjenner til. Her kan vi se at de studieteknikkene de kjenner til også ble brukt, bortsett fra nærlesing. Guttene på Universitetet i Nordland kjente til flere studieteknikker enn jentene. Oppsummeringen av alle de kjente til var som følger: skrive notater, diskutere i grupper, quiz, lesing, tankekart, høytlesing, skriving generelt, skippertak, pugging, praksis, gjøre oppgaver, følge med i forelesningen og nærlesing. Ut i fra hvilke de kjenner til kan vi se at de ikke benytter seg av høytlesing når de studerer. Resten av studieteknikkene de kjenner til blir tatt i bruk. Vi kan se at guttene benytter flere forskjellige studieteknikker enn jentene, men forskjellen er allikevel ikke så stor.! 7!

8 Bodin VGS Ut ifra undersøkelsen som ble gjort hos jentene på Bodin VGS kan vi se at tankekart, tokolonne notater, notater, skrive og lese sammendrag, repetisjon, skrive stikkord, skumlesing, BISON og gjøre oppgaver til teksten er studieteknikkene de er mest kjent med. Hvis en da ser ut ifra diagrammet for hvilke studieteknikker de tar i bruk er det de samme som de har svart at de kjenner til. 1 Hvis en derimot ser på guttene på Bodin VGS er de kjent med notater, stikkord, høytlesing, pugging, oppgaver, høytlesning, presentasjon og nærlesing. Hvis en ser ut ifra diagrammet er lesing, praksis, notater oppgaver, følge med i forelesning, nærlesing og høytlesing de studieteknikkene guttene tar i bruk. En ser her at de kjenner til flere studieteknikker enn det de tar i bruk. Guttene og jentene på Bodin VGS kjenner til mange av de samme studieteknikkene, men guttene tar i bruk flere studieteknikker enn jentene. Politihøgskolen Hvis vi oppsummerer hvilke studieteknikker jentene på Politihøgskolen kjenner til, har vi oppgaveløsning, lese, skrive sammendrag, skrive notater, nærlesing, gjøre fagstoff i praksis og å diskutere fagstoff i grupper. Jentene benytter seg av alle studieteknikkene de kjenner til. Guttene kjenner til oppgaveløsning, nærlesing, gjøre fagstoff i praksis, lage sammendrag, lesing og leseteknikker hvor en leser i 45 minutter og tar pause på 10 minutter. Hvis vi sammenligner kjente studieteknikker med brukte, kan vi se at de bruker alle teknikkene de kjenner til. Jentene kjenner til én studieteknikk mer enn guttene, noe som vil si at de bruker en studieteknikk mer. Forskjellen mellom guttene og jentene er ikke stor.! 8!

9 Blant studenter og elever i Moss, Elverum, Bergen og Asker er lesing og ta notater den mest brukte studieteknikken. Her er det også mange som foretrekker diskusjon og repetisjon av fagstoff. Elverum Ut i fra undersøkelsen kan vi se at studentene i Elverum kjenner til forskjellige studieteknikker. Jentene kjenner til oppgaveløsning, repetisjon av stoff, lage studieplan, lage tankekart, skrive notater, tegne for å demonstrere, markere i bøkene, post-it lapper, skumlesning og følge med i forelesingene. Hvis vi sammenligner med hvilke de faktisk bruker i forhold til hvilke de kjenner til, kan vi se at tankekart og markering i bok ikke blir brukt. Guttene kjenner til lesing, oppgaveløsning, skrive notater, følge med i forelesning, diskusjon i grupper, skippertak, lage studieplan, lage tankekart, repetere fagstoff, skumlesing og pugging. Ut i fra diagrammet ovenfor kan vi se at de ikke benytter seg av å lage tankekart og lage studieplan. Både jentene og guttene kjenner til tankekart, men ingen av de benytter seg av denne teknikken. Vi kan se at de kjenner til litt forskjellige studieteknikker, men allikevel like mange. Forskjellen mellom jentene og guttene er minimal. Asker Hvis en ser på spørreundersøkelsen som ble gjort i Asker, kan en se at studieteknikkene jentene er kjent med er lesing, skumlesing, høytlesing, ta notater, flashcards, lydbok,! 9!

10 nærlesing, pugging, skrive sammendrag fra hvert kapittel, lage historier ut ifra teksten, gjøre oppgaver basert på teksten, tankekart, fortelle andre om det en har lest, gruppearbeid, markering i boken, og diskutere og drøfte med andre. Hvis en ser ut ifra hvilke studieteknikker de tar i bruk er det mye av de samme som de kjenner til. De som faktisk blir tatt i bruk er tankekart, lesing, ta notater, diskusjoner, nærlesing, pugging, skumlesing, lage i historier, flashcards og lydbok. Her ser en at nærlesing, skrive sammendrag, oppgaveløsning, gruppearbeid, markering i boken og hurtiglesing er studieteknikker de kjenner til men ikke tar i bruk. Studieteknikkene guttene i Asker kjenner til er lesing, ta notater, gruppesamtaler, diskusjon, pugging, skumlesing, repetisjon, fargekoding i bøkene, BISON, jobbe alene, oppgaveløsning og presskriving. Ut ifra diagrammet kan en se at de studieteknikkene de tar i bruk er lesing, notater, oppgaveløsning, diskusjon, pugging, skumlese, repetisjon og markere i boken. En ser her at de kjenner til flere studieteknikker enn de tar i bruk. Bergen Ut ifra undersøkelsen som er gjort i Bergen ser en at studieteknikkene jentene fra Bergen kjenner til følgende studieteknikker: gruppearbeid, følge med i forelesningene, lese stoffet, ta notater mens en leser, gjøre oppgaver til stoffet, pugging, repetisjon, lage tankekart, slå opp i pensum dersom det er noe en ikke forstår, lese ett kapitel om gangen, få spørsmål etter en har lest, skrive sammendrag, visualisering, gjøre eksamensoppgaver, markere i boken og å gjøre praktiske oppgaver underveis i semesteret. Jentene fra Bergen tar i bruk de samme studieteknikkene de har svart at de kjenner til. Studieteknikkene guttene kjenner til er å skrive stikkord, lese, tankekart, ta notater under forelesninger, bruke eksempler når en skriver notater for å huske spesifikke emner og definisjoner, gjøre ting i praksis, repetisjon, lage illustrasjoner, kollokviegrupper, pugging, fremføringer og få noen til å høre deg. Hvis en ser ut ifra diagrammet hvilke studieteknikker de fem guttene fra Bergen bruker, kjenner de til flere enn de som blir tatt i bruk. Moss Ut i fra undersøkelsen som ble tatt i Moss kan vi oppsummere med at de studieteknikkene jentene i Moss kjenner til er nærlesing, skumlesing, ta notater, VØL-teknikken, to-kolonneteknikken, tankekart, oppgaveløsning, skrive sammendrag, presskriving, markere i bok, høytlesning og skippertak. Hvis vi sammenligner kjente studieteknikker med brukte! 10!

11 studieteknikker kan vi se at VØL-teknikken, to-kolonne teknikken, markering i bok, skippertak, presskriving og høytlesing ikke blir brukt. Guttene kjenner til lesing, skrive notater, følge med i forelesning, repetisjon av fagstoffet, huskeregler, lage studieplan, pugging, skrive sammendrag og markere i bok. Alle disse studieteknikkene er brukt, utenom huskeregler. Vi kan se at jentene kjenner til flere studieteknikker enn guttene i Moss. Jentene benytter allikevel kun 6 av studieteknikkene de kjenner til, mens guttene bruker 8 av studieteknikkene de kjenner til. Nettundersøkelsen viser klart at lesing er den mest brukte studieteknikken, etterfulgt av notater og oppgaveløsning. Ut i fra undersøkelsen kan vi oppsummere at deltakerne på nettet kjenner til flere studieteknikker en de benytter seg av. De kjenner til å lage en studieplan, høytlesning, ta notater, oppgaveløsning, skrive sammendrag, lage tankekart, lesing, presskriving, post-it lapper og markering i bok. Her ser vi at de kun benytter 6 av 10 studieteknikker fordi disse fungerer best for dem. 3.2 Felles for alle undersøkelsene Hvis en ser på undersøkelsen som har blitt gjort kan en se at studieteknikk for folk flest er evnen til å tilegne seg kunnskap på en mest mulig effektiv måte. For mange handler det også om å kunne disponere tiden riktig og prioritering. Alle de forskjellige deltakerne svarte veldig! 11!

12 likt på dette spørsmålet, så analysen av dette spørsmålet kan bli samlet til en felles betegnelse. Undersøkelsen viser at deltakerne kjenner til mange forskjellige studieteknikker. Vi fikk veldig mange svar og fikk mye informasjon ut av dette spørsmålet. Ut ifra resultatene/svarene fra spørreundersøkelsene er forskjellige lesemåter og notatteknikker de mest brukte teknikkene. Guttene og jentene tar i bruk mange av de samme studieteknikkene. En kan se at både jentene og guttene liker å gjøre oppgaver til fagstoffet, lese på forskjellige måter (høytlesning, skumlesning etc.) og notere mens en leser fagstoffet. Notateknikkene og leseteknikkene er ikke bare de mest brukte studieteknikkene, men også de mest kjente. De forskjellige teknikkene fungerer best for enkeltpersonene fordi de får best mulig utbytte av fagstoffet. Det varierer mye fra person til person hva som blir brukt. Svarene av alle deltakerne var veldig like, noe som vil si at studielengden ikke spilte inn på svarene. Hvor deltakeren av undersøkelsen kom fra påvirket heller ikke svarene. Dette vil si at område, studielengde og kjønn ikke påvirker hvilke studieteknikker en bruker. 3.3 Svakheter ved undersøkelsen Den kvantitative og kvalitative spørreundersøkelsen vi valgte å gjøre var uten svaralternativer. Vi valgte å lage åpne felt hvor folk skulle svare med egne ord. Ulempen med dette var at det var vanskelig for folk å svare på spørsmålene våre og de brukte gjerne lang tid på å tenke og komme på hvilke studieteknikker de brukte og kjente til. Om vi da eventuelt hadde tatt svaralternativer tror vi at det ville blitt lettere for folk å svare. Vi hadde også ett spørsmål på undersøkelsen som var følgende: Hvilke studieteknikk fungerer best for deg og hvorfor?. Her kunne vi droppet å spørre hvorfor studieteknikken fungerer best grunnet at det sier seg selv, så her svarte de fleste fordi det er sånn jeg lærer best. Spørsmålet hva er studieteknikk for deg var det en del som tolket feil. Det vi var ute etter her var å finne ut deres tolkning av studieteknikk, altså betydningen. Her var det en del som istedenfor å svare på det vi var ute etter, skrev ulike studieteknikker. Så dette spørsmålet kunne vi gjerne formulert på en annen måte, som for eksempel Definer begrepet studieteknikk. Ut i fra at vi stilte spørsmålene slik at de kunne misforståes fort, burde vi ha fulgt Walonick! 12!

13 (2010) 3 som handler om å stille riktige spørsmål for å unngå misforståelse, og hvordan en skal gjennomføre en spørreundersøkelse. Vi kunne også lest boken Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag 4 som handler om hvordan en skal gjennomføre undersøkelser, prosjekter eller utredninger. Det ville også vært en mulighet å tatt en pilotundersøkelse for å se om spørsmålene ble forstått eller ikke. Hvis vi hadde fulgt Walonick(2010) kunne vi unngått feil ved disse spørsmålene. 3.4 Svar vi ikke forventet å få Undersøkelsen inneholdt mange forskjellige svar på kjente studieteknikker, hvor en del av de var ukjent for oss. Vi ble mest overrasket av 3 teknikker som ble kalt VØL-teknikken, tokolonne teknikken og BISON. Disse teknikkene hadde vi aldri hørt om før, og det var derfor interessant å finne ut hva de gikk ut på. To-kolonne notater og BISON fikk vi fra Bodin videregående skole og VØL-teknikken fikk vi fra en deltaker i Moss. Vi ble spesielt overrasket over at elevene ved Bodin videregående skole visste om disse teknikkene grunnet alder. 4. Konklusjon Ordet studieteknikk ble tolket som evnen til å tilegne seg kunnskap på en mest mulig effektiv måte og å disponere tiden riktig, men det var også mange andre svar på dette. Noen svarte at studieteknikk var hvordan en jobber med faget på en god måte for å forstå stoffet bedre, måter en bruker for å forbedre læring, gode skrive- og lesemåter som passer hver enkelt, måten en studerer på for å lære mest mulig og læren om å lære. Konklusjonen om begrepet studieteknikk kan beskrives slik: Studieteknikk er ulike teknikker og arbeidsformer som en kan benytte seg av for å få mest mulig effektiv læring. Vi fikk mye bra informasjon ved hjelp av spørreundersøkelsene vi tok. De fleste kjente til like studieteknikker, men det var også noen få unntak av nye og mindre brukte studieteknikker. Vi fikk dermed et stort innblikk i hvilke studieteknikker som er mest kjent blant hovedsakelig studenter. Forskjellige leseteknikker, som nærlesing og skumlesing, tankekart og notatteknikker var de studieteknikkene folk flest kjente til. Vi fikk også mange like svar om hvilke studieteknikker som blir brukt. Svarene på undersøkelsen viser at lesing og notater er! 13!

14 den mest brukte studieteknikken. Vi var også ute etter å finne ut om studielengde påvirket hvilke studieteknikker som ble brukt. Svaret på dette var ganske klart, studielengde hadde ikke noe påvirkning på hvilke studieteknikk folk kjente til og tok i bruk. Ut i fra problemstillingene kan vi konkludere med at jenter og gutter bruker mye av de samme studieteknikkene. Forskjellen mellom jenter og gutter er altså ikke stor. Kunnskapen om de forskjellige studieteknikkene varierer ikke mye fra sted til sted heller. Hvis vi sammenligner Moss, Asker og Bergen kjenner de til like mange studieteknikker ut i fra undersøkelsen. Elverum og Bodø kjenner også til like mange studieteknikker, men kjenner allikevel til færre enn Moss, Asker og Bergen. I og med at Asker er en mindre enn Bergen kan vi konkludere med at bosted ikke påvirker kunnskapen om studieteknikker.! 14!

15 5. Vedlegg: Spørreundersøkelse! 15!

Studieteknikk. ...for dem som ønsker å bli nr.1

Studieteknikk. ...for dem som ønsker å bli nr.1 ...for dem som ønsker å bli nr.1 Lær deg de mest anerkjente studieteknikk teoriene, modellene og rådene for å maksimere utbytte av studiene dine. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om

Detaljer

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Håkon Tolsby 19.08.2014 Håkon Tolsby 1 Hvorfor studerer jeg? målet? Hvorfor ønsker jeg å

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

PRAKTISK STUDIETEKNIKK

PRAKTISK STUDIETEKNIKK PRAKTISK STUDIETEKNIKK Konkrete råd om hvordan studiene kan legges opp på en effektiv måte Utarbeidet av Harald Avtjern Praktisk studieteknikk Konkrete råd om hvordan studiene kan legges opp på en effektiv

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Øving 4: Brukergrensesnitt

Øving 4: Brukergrensesnitt Øving 4: Brukergrensesnitt 1. Fleksibelt billettbestillingssystem for fly Systemet mitt vil fungerer mye som for eksempel Google. Jeg vil ha et søkefelt, hvor du kan skrive inn hva du vil, og ut ifra hva

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

«Forstår du det du leser?»

«Forstår du det du leser?» «Forstår du det du leser?» www.bibleexplained.com Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november 2011 1 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Læringsplan for 10. trinn ved Nordre Modum ungdomsskole uke 37

Læringsplan for 10. trinn ved Nordre Modum ungdomsskole uke 37 Samfunn Natur Læringsplan for 0. trinn ved Nordre Modum ungdomsskole uke 7 Fag Læringsmål Du skal kunne: Analysere og tolke lyrikk, fremføre analysen muntlig og lese høyt med innlevelse Skrive filmanalyse

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

HOLBERGPRISEN 2009. Fører filmatisering av romaner til økt leselyst?

HOLBERGPRISEN 2009. Fører filmatisering av romaner til økt leselyst? HOLBERGPRISEN 2009 Fører filmatisering av romaner til økt leselyst? Et forskningsprosjekt utført av Marthe K. Brun, Karianne A. Haarklau og Silje Natlandsmyr Fana Gymnas, studiespesialiserende Side 1 av

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

Kom i gang med Perspektiver Smartbok

Kom i gang med Perspektiver Smartbok Kom i gang med Perspektiver Smartbok Her finner du en enkel bruksanvisning for hvordan du kan benytte deg av alle mulighetene i Perspektiver Smartbok og Perspektiver Smartbok Pluss. Oversikt over noe av

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre

Detaljer

Fremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan

Fremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan Avdeling for helsefag Namsos Farmasøytisk Praksis B Fremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan Introduksjon og kontekst

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Tips og råd for deg som student Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Motivasjon Tenk deg studiet som en arbeidsdag (hvor du av og til må jobbe overtid Bli nysgjerrig hva skal du lære? Skumme

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 49/torsdag Elevundersøkelse 1. og 2.time 10abc-1.t, 10def-2.t. Gymsalen Uke 49/torsdag Vaksine

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 38 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Nasjonal prøve i lesing ( på papir) torsdag Kartleggingsprøve i matematikk denne uken. Kartleggingsprøver

Detaljer

STUDIETEKNIKK. Universitet i Oslo. Navn:

STUDIETEKNIKK. Universitet i Oslo. Navn: STUDIETEKNIKK Universitet i Oslo Navn: Innledning Dette kurset gir ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte student. Det gir heller ingen endelige svar på spørsmålet om hvordan du i detalj skal

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Den andre leseopplæringen

Den andre leseopplæringen Den andre leseopplæringen «Å lære å lese å lese for å lære» Overordnede mål: Det helhetlige arbeidet med lesing der begrepsinnlæring, samtale og skriving løper sammen med selve lesingen. Elevene øves i

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3

1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3 Oppdragsgiver: Valle Kommune Oppdrag: 535233 Sentrumsutvikling Valle Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Vigdis Steinarsdottir Rishaug Kvalitetskontroll: Espen Evensen Reinfjord MEDVIRKNINGSPROSESS MED VALLE

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 2 Lærerne på skolen er på kurs hele mandag (se skriv sendt ut torsdag). OPPSUMMERINGSTEST i samfunnsfag - torsdag (: Vikingene). Elevene vil få bruke timen onsdag

Detaljer