Fravær pa Horten viderega ende skole

Transkript

1 Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut hva det er som gjør at elever velger å ikke møte opp på skolen. Ved å finne ut av grunnene til fravær kan man få et bedre innblikk i hvordan man kan få elevene som ikke møter opp i timene til å komme på skolen, derfor ble denne problemstillingen veldig spennende og relevant for oss. For å finne ut av grunnene til fravær ønsket vi å gi ut et kort spørreskjema til en stor gruppe elever, slik at vi fikk se på hvilke studieretninger fraværet er høyest og hva som er grunnene til fravær blant de forskjellige studieretningene. Horten vgs. er delt opp i to forskjellige bygg, Bekkegata og Skippergata. På Bekkegata er det i hovedsak studie fag mens yrkesfaglige studieretninger er plassert på Skippergata. Vi ønsket også å se på om det er en forskjell mellom elevene som går på de forskjellige byggene og hva som gjør at de ikke velger å møte opp i timene. Vi baserer oss derfor i hovedsak på en kvantitativ undersøkelse, men har også utført intervjuer med fire elever i en kvalitativ undersøkelse. Grunnen til at vi tok med en kvalitativ undersøkelse var å få med flere grunner til at elever har høyt fravær, som ikke ble med på spørreskjemaet eller grunner vi ikke hadde tenkt på. Vi tror ved å bruke både kvalitativ og kvantitative undersøkelsesmetoder, så har vi fått et bedre og klarere svar på vår undersøkelse. Til den kvalitative undersøkelsen har vi intervjuet fire elever. Vi valgte å spørre en femtedel av skolens elever på undersøkelsen vår, som blir 151 elever. Da spurte vi også en femtedel av alle elevene på hver studieretning. Da vi skulle lage spørreskjema måtte vi sammen lage noen hypoteser til hva som forårsaket fravær blant elever og hvilke studieretninger vi trodde hadde høyest fravær. Det vi mente kunne være grunner til fravær var leggetid, om man hadde god tid og spiste frokost om morgenen, om man har foreldre som bor sammen og hvilket transportmiddel man bruker for å komme seg til skolen. Vi trodde at yrkesfaglige studieretninger har høyere fravær enn studiefaglige retninger. Dette er begrunnet på antakelser vi har diskutert oss frem til, fra erfaringer som elever på Horten videregående skole. Når vi mottok svarene fra undersøkelsen, brukte vi Windows Excel til å organisere dataene. Vi har valgt å illustrere svarene i stolpe og sektor diagrammer og svarene er i prosent. Kvantitativ undersøkelse Side 1 av 7

2 Vi trodde at yrkesfaglige elever hadde større fravær enn det studiespesialiserende elever hadde. Vi antok da også at linjene på yrkesfaglige linjer har høyere prosent fravær, enn det studiespesialiserende fag har. Resultatene i undersøkelsen viser at hypotesen våres kan stemme. Det er bare yrkesfaglige studier, som er representert på fravær i over 10 dager. Flesteparten av elevene på både yrkesfaglige studier og studiespesialiserende studier har et fravær som er mellom 2-5 dager, her er begge studieretninger representert med over 30 % av elevene. Vi kan se at elevene på studiespesialiserende har en større andel elever i prosent, som har 0 dager i fravær. På denne undersøkelsen hadde vi fått flere svar fra yrkesfaglige elever enn det vi har fått fra studiespesialiserende elever, det kan derfor være utslagsgivende på våres resultater. Vi ønsket også å undersøke hvilke linjer som har høyere prosentandel fravær enn andre. Vi kan her trekke ut de linjene på yrkesfaglige studier, som har høyere prosentandel fravær enn andre yrkesfaglige linjer. Dette er nyttig, fordi de yrkesfaglige linjene er veldig forskjellige og har forskjellige elever som går i klassene. Vi ser at linjene Service og Samferdsel, Design og Håndverk, Helse og Oppvektsfag, Medier og Kommunikasjon og Påbygg er linjene som har høy prosentandel med fravær. Mens, andre yrkesfaglige linjer som TIP ikke er representert på fravær over 10 dager. Vi kan anta at fraværet hos de yrkesfaglige linjene er veldig variert. Side 2 av 7

3 Vi ønsket å se på hvordan søvn og mangel på søvn kunne påvirke fraværet. Vi kartla derfor når elevene som deltok på undersøkelsen pleide å legge seg og hvor høyt fravær de hadde. Vi ser at de fleste elevenelegger seg i perioden 22-23(37,9 %) og 23-00(35,7 %) på kvelden. Et fåtall elever legger seg før kl. 22 og etter 01, mens 16,5 % legger seg mellom kl. 00 og 01. Det vi ønsket å se videre på, var hvordan disse gruppene var representer i fraværsdager. Elevene som legger seg før 22:00 er ikke representert i gruppene over 10 fraværsdager og var også den gruppen med lavest fravær. Gruppen er den eneste gruppen som er representert med et fravær som er på over 20 dager. Det er vanskelig å se noen ekstremt tydelige tendenser ut fra resultatene våres, siden gruppen er representert på alle gruppene med fraværsdager. Det vi kan se er at elevene som legger seg tidligst allikevel har minst fravær. Dette er jo da bare elever som har deltatt på vår undersøkelse, så det er ikke utelukket at elever som legger seg tidlig kan ha høyt fravær. Side 3 av 7

4 Vi mente at måten elevene kom seg til skolen på kan ha noe å si på hvor høyt fravær man har. Vi trodde at elevene som tok buss til skolen er de elevene som kom til å ha høyest fravær, fordi det ikke er alltid at man rekker bussen, eller at bussen blir forsinket. Det kan gjøre at elevene som tar buss har høyere fravær, enn elevene som kommer seg til skolen på andre måter. Vi ser på sektordiagrammet at flesteparten av elevene som har deltatt på undersøkelsen tar buss til skolen. Det er også mange elever som sykler eller går til skolen og en liten andel kjører bil/moped/scooter til skolen. Det er vanskelig å si om hypotesen våres om at elevene som tar buss har høyest fravær stemmer eller ikke, det er fordi over 50 % av de spurte elevene som deltok tar buss til skolen. Det er derfor en større mulighet for at elevene som tar buss har noen elever med høyt fravær. Vi kan allikevel ikke avskrive at hypotesen våres stemmer. Det vi derimot kan se er at de som sykler og tar scooter/moped til skolen har lavt fravær. Ingen elever som bruker disse transportmidlene til skolen er representert på over 10 fraværsdager. Side 4 av 7

5 Den siste faktoren vi ønsket å undersøke rundt fravær, var om elevene som spiser frokost eller ikke. Vi tror at elevene som spiser frokost har et lavere fravær enn elever som ikke spiser frokost om morgenen. Vi ser at elevene som spiser frokost alltid/noen ganger har nesten 2 % elever som har dager fravær og ingen elever med over 20 dager i fravær. Flesteparten av elevene som spiser frokost alltid/noen ganger har et fravær fra 1-5 dager (58,2 5). 21,4 % av elevene som spiser frokost alltid/noen ganger har 0 fraværsdager. Hos elevene som spiser frokost sjeldent/aldri er det bare 6,3% som har 0 fraværsdager. De fleste elevene har også mellom 1-5 fraværsdager(54,2 %) i denne gruppen, men det er en mindre prosent enn hos elevene som spiser frokost alltid/noen ganger. Elevene som spiser sjelden/aldri frokost er også den eneste av de to gruppene, hvor noen elever har over 20 fraværsdager. 7,8 % av elevene som spiser frokost alltid/sjeldent har over 10 fraværsdager, mens 12,3 % av elevene som spiser frokost sjeldent/aldri har over 10 fraværsdager. Resultatene våres kan derfor antyde til at hvis man spiser frokost, kan det føre til et lavere fravær. Kvantitative undersøkelsen På grunn av at vi syntes det var vanskelig å gi sikre grunner til at elever har fravær ved å bare ha en kvantitativ undersøkelse, valgte vi også å utføre en kvalitativ undersøkelse. I den kvalitative undersøkelsen intervjuet vi tre elever, fra hvert sitt utdanningsprogram. De gikk på Elektro, Helse og Oppvekst og Medier og Kommunikasjon. Her snakket vi om hva de mente kunne være grunner til at de selv hadde fravær, eller hva som skyldes at noen elever på skolen har høyt fravær. Side 5 av 7

6 Alle intervjuobjektene pekte på at det kan være tapt interesse for skolen, som førte til et høyt fravær hos enkelte elever. De mente at en kjedelig skolehverdag fører til at elever velger å bli hjemme, i stedet for å komme på skolen. Det ble også pekt på at elevene fører mindre mestringsfølelse i løpet av skolehverdagen og at dette kan føre til at elever ikke kommer på skolen. Et intervjuobjekt sa: «Jeg tror det i hovedsak er tapt interesse og mangel på mestringsfølelse i skolehverdagen som er grunnen til at mange velger å skulke.» Her mener elevene at lærerne og klassemiljøet kan ha mye å si på elevene sin interesse i undervisningen og at tapt interesse i skolen kan skyldes dårlige lærere, eller dårlige klassemiljøer. Dette med dårlige klassemiljøer og dårlig læringsmiljø tok et av intervjuobjektene opp som et problem for en person i klassen sin. Personen sa: «En i klassen kommer ikke fra Norge og personen føler seg ikke motivert på skolen. Han får ikke så bra karakterer og har ikke så mange venner i klassen. Han er usikker på norsken sin og velger derfor å ikke delta i timene.» At elever som ikke er etnisk norske ikke føler seg trygge i skolehverdagen kan føre til at disse elevene velger å ikke komme opp til skolen. Er det slik at elever fra studiespesialiserende linjer ser «ned» på skolen med yrkesfaglige linjer? Vi spurte et av intervjuobjektene fra skolen med yrkesfaglige linjer, om det påvirker fraværet elevene har på dette bygget. Intervjuobjektet svarte: «Noen elever kan føle seg stemplet, og at det ikke betyr så mye om de møter opp på skolen eller ikke. De som går her er de som ikke har så bra karakterer. De som ikke er så skoleflinke.» Noen elever på den yrkesfaglige skolen kan kanskje føle seg «mislykket». Hvis dette kan føre til at elevene tar skolegangen sin mindre seriøst, kan det være en årsak til at yrkesfaglige studier har høyere fravær enn studiespesialiserende studier. Konklusjoner Vi fikk en del spennende resultater fra både den kvantitative undersøkelsen og den kvalitative undersøkelsen. Vi fikk kartlagt hvilke linjer som har mer fravær og så at yrkesfaglige linjer hadde flere elever representert med høyere fravær, enn studiespesialiserende linjer. Det er allikevel viktig å studere de yrkesfaglige linjene forskjellig, siden det var linjer med lite fravær og andre linjer med mye fravær. Resultatene viste at elevene som spiser frokost har en mindre prosentandel elever med over 10 fraværsdager, enn elevene som ikke spiser frokost om morgenen. Dette er ikke en fakta, men et resultat som vi har fått fra våres undersøkelse. Vi kan allikevel si at det vår undersøkelse viser klarest, er at de som spiser frokost har mindre fravær enn elevene som ikke spiser frokost. Under den kvantitative undersøkelsen kom det opp flere perspektiver om hvorfor elever velger å ikke møte opp til timene sine. En grunn som gikk igjen i alle intervjuene er at elevene mister interessen i skolehverdagen og at man ikke interesserer seg nok om Side 6 av 7

7 undervisningen til å møte opp i timene. Dette er igjen ikke en direkte kilde fra noen av de vi intervjuet, det vi kom frem til var bare det de trodde. Derfor er ikke resultatet vi fikk fra den kvalitative undersøkelsen sikker. Avslutning Vi syntes også at resultatene vi kom frem til i undersøkelsen var veldig spennende og håper at dette kanskje blir noe skolen kan undersøke videre. Linken vi fant mellom frokost og fravær og interesse for undervisningen og fravær syntes vi var veldig spennende. Dette var den første undersøkelsen vi som er på gruppe sammen har hatt. Det har vært en veldig lærerik prosess, hvor vi har undersøkt noe vi syntes er veldig spennende. Det har allikevel vært utfordrerne å jobbe med såpass store mengder med tall og lage konklusjoner ut fra tallene for første gang. Men, vi syntes at arbeidet gikk bra til at det er første gang vi har lagd en slik undersøkelse.. Uttaler seg som annenhåndskilde, er ikke sikker kilde, snakker om det de tror andre mener/det de mener andre har sagt Side 7 av 7