Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?"

Transkript

1 Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch Hanne Mathisen

2 Problemstilling: Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Vi går på Langnes skole, som er en aldersblandet skole. Derfor er vi interesserte i å sammenligne oss med en annen skole som er aldersdelt, for å finne ut om aldersblanding burde bli utbredt til andre skoler også, eller om vi burde beholde den tradisjonelle aldersdelingen. Det beste for å finne ut dette ville vært å trekke ut tilfeldige elever fra aldersdelte skoler i hele Norge, og utføre undersøkelse på disse. Vi har ikke kapasitet til dette, så derfor velger vi heller å utføre dette på en base på Langnes skole som vi har inntrykk av er relativt normal og tre klasser fra en aldersdelt skole som også er relativt normale. Med normal mener vi at interessene, kompetansene og personlighetene er varierte, og tilsvarer omtrent samme resultat som vi ville fått om vi sammenlignet med andre skoler i Norge. Det har vært mye diskusjon i media om aldersblanding, og meningene er delte. Denne skolen er ikke blitt undersøkt enda, og derfor skal vi undersøke hvordan Langnes skole er i forhold til en sammenlignbar aldersdelt ungdomsskole i Tromsø, og om den holder mål. Kanskje Langnes skole har funnet en løsning som virker? Side 2 av 14

3 Hypotese: Vi tror at miljøet på en aldersblandet skole er bedre enn på en aldersdelt skole, men at en aldersdelt skole får bedre karaktersnitt til eksamen. Vi tror at miljøet på en aldersblandet skole er bedre enn på en aldersdelt skole fordi det er mer frihet på basen, og man blir kjent med elever fra andre trinn. Da kan også de yngre lære fra de eldre, eller i noen tilfeller omvendt. På en aldersdelt skole tror vi karaktersnittet blir bedre, fordi det fokuseres på det enkelte trinn, og de som er eldre slipper så mye repetisjon av det de allerede kan godt. På Langnes skole har vi målområder i matte og naturfag, og gjør oppgaver etter hvor høyt nivå vi er på. Hvis man ikke kommer seg videre med planen, repeterer man egentlig det samme tre år på rad, og lærer ikke noe nytt. Noen kommer seg selvsagt lengre og lengre for hvert år, men andre velger den enkleste veien, og gjør de samme oppgavene hvert år, fordi det er lettest og de kan det fra før av. Repetisjon er selvsagt bra, men det er alltid lurt å utfordre seg selv og jobbe seg oppover. Når man samarbeider med en som er yngre blir ikke alltid oppgaven like god, fordi den yngre ikke har de samme kunnskapene som den eldre (stemmer ikke i alle sammenhenger). Derfor kan det være bedre å samarbeide med like gamle elever, siden man har ganske like kunnskaper. Bråk og uro gjør at mange blir hengende etter faglig. Professor i pedagogikk ved høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl er ikke overrasket. - Vi har undersøkelser som viser at skoler med åpne løsninger og aldersblanding scorer dårligere når det kommer til læring og atferd hos elevene, seir han. En internasjonal forskningsrapport gjort på bakgrunn av 52 tusen studier med 83 millioner elever, viser at aldersblanding og åpne løsninger ikke har noen positiv effekt på elevenes læring. - Det er mer komplisert å være lærer når en tar i bruk åpne løsninger og aldersblanding enn ved mer tradisjonell undervisning, hevder Nordahl. Siden 70-tallet har skoler testet ut åpne løsninger og aldersblanding, men få har lykkes. Side 3 av 14

4 Om tilpasset opplæring skal bli en realitet, må vi tenke annerledes. Det må være eleven som står i fokus, ikke systemet. Det betyr at elevene må plasseres i klasser der de opplever mestring. Alt fokuset på å sammenligne skoleresultater, både nasjonalt og globalt, har gjort skoledagen til et mareritt for enkelte. Vi må innse at mennesker utvikler seg i ulikt tempo og derfor trenger ulik tid på å lære. Da kan man ikke plassere noen og tjue elever i et og samme klasserom, uten å ta hensyn til deres faglige nivå. [ ] Det er kun i grunnskolen man deler elevene inn etter årskull. I arbeidsliv og høyere utdanning foregår det aldersblanding. Flere alternative skoler har prøvd ut dette med godt resultat. Når skal den ordinære grunnskolen også dra nytte av å dele inn elevene på denne helt naturlige måten? aspx Side 4 av 14

5 Planlegge og gjennomføre en datainnsamling: For å undersøke om hypotesen vår er riktig, skal vi utføre en spørreundersøkelse på Langnes ungdomsskole og Kvaløysletta ungdomsskole. Undersøkelsen blir utført på en base på Langnes skole, og en 8. Klasse, en 9. Klasse og en 10. Klasse på Kvaløysletta skole, siden disse to er omtrent tilsvarende hverandre. Vi valgte å sammenligne disse to skolene fordi skolene er ganske like når det kommer til størrelse på skolen, antall elever og antall eneboliger i nærheten. Antall eneboliger i nærheten kan indikere velstanden i nærheten og da også hvor god utdannelse foreldrene har. Dessuten er Langnes skole den eneste ungdomsskolen med aldersblanding i kommunen, og vi har bekjentskaper på Kvaløysletta skole. Kvaløysletta skole er en veletablert skole, men samtidig kan det være Langnes, som er en ny og fin skole, tiltrekker seg gode lærere. For å finne ut av karaktersnittet skal vi spørre i administrasjonen på begge skolene og få utdelt snittet fra eksamener i 2007, 2008 og Vi har valgt å sjekke for eksamen, både muntlig og skriftlig, fordi man på eksamen dømmes etter samme grunnlag. I tillegg er sensorene nøytrale, og kjenner ikke elevene fra før. En eksamen tas når man er ferdig med ungdomsskolen, og da viser man det man har lært på denne skolen. Så det vi skal gjøre er: - Spørreundersøkelser på Langnes skole og Kvaløysletta skole. - Sammenligning av karakterer ved muntlig og skriftlig eksamen de tre siste årene. Side 5 av 14

6 Bearbeiding og analyse av innsamlet data. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse på både Langnes og Kvaløysletta ungdomsskole på en liten gruppe elever (ca 70 elever pr skole). I oppgaven diskuterer vi om svaret likevel kan være sammenlignbart med det som ville vært fasitsvaret. Aldersblanding/Aldersdeling Aldersblanding står til venstre, aldersdeling står til høyre. Diagram 1 Her ser vi at de fleste 8.klassingene er fornøyde med det de har, 9.klassingene som har aldersblanding er stort sett fornøyd med det, men 9.klassingene som har aldersdeling er ikke fullt så fornøyde med det. Jentene i 10.klassene er mer fornøyde med det de har enn guttene. Den største forskjellen er når vi sammenligner jentene i 9. Klasse der det er 30 % forskjell, og de med mest likhet er jentene i 10. Klasse, der kun 1 % skiller resultatene fra hverandre. En viktig faktor på dette spørsmålet er at de på aldersblandet skole har opplevd aldersdeling på barneskolen, mens de på aldersdelt skole mest sannsynlig ikke har opplevd hvordan en aldersblandet skole er. Derfor er de egentlig ikke 100 % kvalifisert til å svare på dette spørsmålet, siden de ikke vet hvordan alternativet er. De trenger ikke å forholde seg til noen nytt, mens når man begynner på alderblandet skole er dette en helt ny erfaring man må bli vant til. Side 6 av 14

7 Diagram 2 8.klassingene med aldersdeling synes miljøet i klassen er bedre enn hva 8.klassingene som har aldersblanding mener. 9.klassingene synes også at det er bedre miljø i klassen enn på basen. 10.klassingene på begge skolene har stort sett samme mening om hvor bra miljøet i klassen/på basen er. Det er ingen store forskjeller, men det er flere på den aldersdelte skolen som synes miljøet i klassen er veldig bra enn på den aldersblandede skolen. Den største likheten er mellom guttene i 10.klasse. Diagram 3 Det ser ut som det i hovedsak er to grupper som uttaler at de trives dårlig/veldig dårlig; henholdsvis gutter på aldersblandet skole og eldre jenter på aldersdelt skole. Dette øker for hvert trinn hos den aldersblandede skolen, mens hos den aldersdelte øker det, for deretter å synke litt igjen. For jentene på begge skoler blir feltet veldig bra mindre for hvert år. Side 7 av 14

8 Diagram 4 Nesten alle 8.klassingene jobber i hvert fall helt ok på skolen, det er 6 % av jentene fra aldersdelt som jobber dårlig. De fleste 9.klassingene jobber også i hvert fall ok, men det er til sammen 30 % fra aldersblandet skole som jobber dårlig og 20 % av jentene fra aldersdelt skole som jobber dårlig. 10.klassingene fra aldersdelt jobber bedre enn de fra aldersblandet. På aldersblandet skole jobber til sammen 34 % av 10.klassingene dårlig eller veldig dårlig, mens på aldersdelt skole er det til sammen 12 % som jobber dårlig eller veldig dårlig. Det er ingen veldig store forskjeller, men det er litt forskjell mellom 8.klasse-jentene og 10.klasse-guttene. Den. største likheten er nok 8.klasse-guttene. De er de eneste der ingen jobber dårlig. Diagram 5 Alle synes egentlig at undervisningen er relativt grei, men de som skiller seg mest ut er jente 8. Klasse på den aldersdelte skolen. Der synes nærmere 90 % at undervisningen er for lett, noe som kan komme av at undervisningen legges opp til et bestemt nivå, og hvis man er bedre enn gjennomsnittet får man ikke ordentlig tilrettelegging. I tiende på den aldersblandede skolen er det derimot flere som synes at undervisningen blir for vanskelig, som kan komme av at de er blitt vant til å velge et lavt nivå, og alltid veier de letteste oppgavene, og derfor blir undervisningen for vanskelig når den legges opp til 10. Trinn. Den største forskjellen er jente 8. Klasse. På den aldersblandede skolen synes aller at undervisningen er akkurat passe, mens på den aldersdelte skolen synes 88 % at undervisningen er for lett. Den største likheten er gutt 8 klasse, der 100 % på begge skolene synes at undervisningen er akkurat passe. Side 8 av 14

9 Diagram 6 Den største forskjellen her ser vi hos guttene i 10.klasse. På den aldersdelte skolen er det ingen som er utsatt for mobbing, men på den alderblandete er det 36 % som har vært det. Ellers er det ganske likt. Sammenlagt har 18 % på den aldersblandete skolen vært utsatt for mobbing, mens 14 % på den aldersdelte har vært det. Denne forskjellen kan komme av at man blir bedre kjent med medelevene i en klasse på 30 i forhold til en på 70. Diagram 7 Den helt klart store forskjellen er jentene i 10. Klasse, der forskjellen er ca 50 %. Det er sammenlagt flere vitner til mobbing hos den aldersdelte skolen. Sammenlagt har 36 % på den aldersblandete skolen vært vitne til mobbing, mens hele 52 % på den aldersdelte skolen har vært mobbevitne. Den største likheten ligger hos jenter i 8. Klasse, der det bare er 3 % forskjell. Det virker generelt som antall vitner øker etter hvor gammel elevene er, dette gjelder på begge skolene. Sammenligner vi dette resultatet med det ovenfor, ser vi at svarene er motsigende. På den aldersdelte skolen er det færre som har blitt mobbet, men flere som har vært vitne til mobbing. Muligens ville vi fått et annet svar på det forrige spørsmålet hvis vi hadde spurt andre klasser. Side 9 av 14

10 Diagram 8 Det er ganske stor likhet her, men likevel ser vi at det er en større del 10.klasse gutter som har mobbet på den aldersblandete skolen, og forskjellen fra den aldersdelte skolen er 20 %. Sammenlignet i prosent totalt er det flere mobbere på den aldersblandete skolen. 36 % av elevene på den aldersdelte skolen har mobbet før, på den aldersblandete skolen er det 21 %. På samme måte som på forrige spørsmål er det mulig at svaret ville vært annerledes i andre klasser. Diagram 9 På den aldersdelte skolen er det flere som har kjempemange venner enn det er på den aldersblandede. Det kan komme av at man blir lettere kjent med hverandre hvis man går i en klasse på 30 elever enn hvis man går på en base med 70 elever. Ellers er det ganske likt mellom de to skolene. Den største forskjellen er kanskje jente 9. Klasse. På den aldersblandede skolen har 11 % kjempemange venner, mens på den alderdelte har 40 % kjempemange venner. I tillegg har 56 % av jentene i 9. Klasse på den aldersblandede skolen ganske mange venner, mens bare 10 % av jentene på den andre skolen har svart at de har ganske mange venner. Side 10 av 14

11 De diagrammene som verifiserer vår hypotese er diagram nummer 1, 4 og 7, mens de diagrammene som falsifiserer den er nummer 2, 3, 6 og 9. Diagram nummer 5 og 8 gir oss et ganske likt svar for begge skolene, og det er vanskelig og si nøyaktig hvilken ordning som er best på det området. Hypotesen vår ble altså falsifisert på dette området. Karakterer ved eksamen Vi undersøkte også karakterene ved eksamen i 2007, 2008 og 2009 på begge skolene, for å se hvilken som fikk best resultat. Skriftlig, våren 2007 Langnes Kvaløysletta Matematikk 3,0 3,1 Engelsk 3,9 3,9 Norsk 3,4 3,6 Snitt 3,4 3,5 Skriftlig, våren 2008 Langnes Kvaløysletta Matematikk 3,6 3,4 Engelsk 3,5 4,1 Norsk 3,8 3,3 Snitt 3,6 3,6 Muntlig, våren 2008 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,4 4,1 Engelsk 4,4 4,3 Norsk 4,8 4,4 Krl 4,1 3,8 Naturfag 4 4,5 Samfunnsfag 4,5 - Snitt 4,4 4,2 Side 11 av 14

12 Skriftlig, våren 2009 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,0 3,3 Engelsk 4,3 3,5 Norsk 3,4 3,2 Snitt 3,8 3,3 Muntlig, våren 2009 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,7 3,8 Engelsk 4,6 4,3 Norsk 4,7 3,9 Rle 4,6 - Naturfag 5 4,2 Samfunnsfag 4,8 3,3 Spansk 3,9 3,9 Snitt 4,6 3,9 Til sammen Langnes Kvaløysletta Skriftlig 07 3,4 3,5 Skriftlig 08 3,6 3,6 Muntlig 08 4,4 4,2 Skriftlig 09 3,8 3,3 Muntlig 09 4,6 3,9 Snitt 3,96 3,7 Side 12 av 14

13 Ved skriftlig eksamen 2007 var karakterene på Kvaløysletta bedre enn på Langnes, og ved skriftlig i 2008 var de like gode. Etter det har Langnes hatt bedre karakterer ved alle eksamener, noe som kan bety at systemet har blitt bedre. Langnes sto ferdig i 2004, så eksamen 2007 var de ferdig med sitt andre skoleår. Som man kan se, er gjennomsnittskarakteren for alle årene til sammen ved Langnes skole 3,96, og ved Kvaløysletta 3,7. Forskjellen ved skolene er derfor 0,26, ikke spesielt mye, men litt. Dette falsifiserer hypotesen vår. Side 13 av 14

14 Oppsummering og konklusjon I følge spørreundersøkelsen har vi funnet ut at gjennomsnittlig er miljøet på en aldersdelt skole litt bedre enn på den aldersblandede, men forskjellen er veldig liten. Resultatet er ikke et fasitsvar, for vi har ikke utført den på hele skoler, kun en del. Dette svaret gjelder kun for gruppen vi spurte, og sier ikke noe om hvordan det er ellers på skolen. Mesteparten av diagrammene fortalte oss at miljøet er bedre på den aldersdelte skolen enn på den aldersblandede. Vi trodde at resultatet skulle bli omvendt, altså at miljøet var bedre på en aldersblandet skole. Derfor er denne delen av hypotesen falsifisert. Karakterene var meget like på begge skolene, men Langnes fikk et litt bedre resultat. Hypotesen vår sa at den aldersdelte skolen ville ha et høyere karaktersnitt, men det var den aldersblandede som hadde høyest karaktersnitt. Derfor ble hypotesen vår falsifisert på dette området også. Hypotesen vår ble derfor falsifisert. Kildehenvisning aspx - Takk til - Kristin Solheim - May-Liss Mathisen - Berit Ingrid Aasmo, rektor på Langnes skole - Lena Abrahamsen, rektor på Kvaløysletta skole Formidling - Skrive ut og henge opp på basen - Publisere på Idas blogg Side 14 av 14

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 163 2013 161 2014 163 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2004 - rapport etatsnivå

Brukerundersøkelsen 2004 - rapport etatsnivå Oslo Kommune Utdanningsetaten Brukerundersøkelsen - rapport etatsnivå IKT Totalresultat Tilpasset opplæring Oppsummering Mobbing, vold, rasisme Skolebyggenes kvalitet Skolevalg og yrkesveiledning Arbeidsmiljø

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Foreldremøte 10. trinn

Foreldremøte 10. trinn Foreldremøte 10. trinn 15. april 2014 Skriftlig eksamen Opplysning om fag: onsdag 13. mai kl. 9. Norsk, engelsk eller matematikk Elever i samme klasse kan komme opp i forskjellige fag. Resten av 13. mai:

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

VELKOMMEN TIL UNGDOMSTRINNET VED GRORUDDALEN SKOLE HØSTEN 2016

VELKOMMEN TIL UNGDOMSTRINNET VED GRORUDDALEN SKOLE HØSTEN 2016 1 VELKOMMEN TIL UNGDOMSTRINNET VED GRORUDDALEN SKOLE HØSTEN 2016 side 1 2 UNGDOMSTRINNET Opplæringen på ungdomstrinnet skal bygge på og videreutvikle det elevene kjenner fra tidligere trinn. Vi vil jobbe

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Velkommen til Galterud skole 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Hvem jobber på Galterud skole? Lederteam: Rektor Avdlingsleder 8. trinn Avdelingsleder

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 27 PS sak: Utvalg Møtedato 24/8 Komite for liv og lære 8.4.28 Arkivsak: 8/839 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Hva skal skje den neste times tid.

Hva skal skje den neste times tid. Hvem er Jan Pihl Dansk (Nå er dere advart) Utdannet Lærer/Adjunkt ved Holbæk Seminarium Utdannet Svømmeinstruktør Utdannet Tennisinstruktør ved DTF og Fylkesinstruktør i Tennis i DGI Utdannet Kajakkinstruktør

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn Uke:12 og 13 Info: Oppmøte til Polentur søndag 20.mars kl.07.45! Husk pass, penger, reiseforsikring, helsetrygdkort, nattbag (til ferje) og bag. Vi gleder oss!! :-) Matematikk - kunne løse likninger med

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Tveita skole. Strategisk plan 2015 Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy INNHOLD Fakta om skolen Organisering av undervisning Hjem-skole samarbeid Mangfold beriker miljøet Overgang fra ungdomsskole

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen

Detaljer