Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?"

Transkript

1 Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch Hanne Mathisen

2 Problemstilling: Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Vi går på Langnes skole, som er en aldersblandet skole. Derfor er vi interesserte i å sammenligne oss med en annen skole som er aldersdelt, for å finne ut om aldersblanding burde bli utbredt til andre skoler også, eller om vi burde beholde den tradisjonelle aldersdelingen. Det beste for å finne ut dette ville vært å trekke ut tilfeldige elever fra aldersdelte skoler i hele Norge, og utføre undersøkelse på disse. Vi har ikke kapasitet til dette, så derfor velger vi heller å utføre dette på en base på Langnes skole som vi har inntrykk av er relativt normal og tre klasser fra en aldersdelt skole som også er relativt normale. Med normal mener vi at interessene, kompetansene og personlighetene er varierte, og tilsvarer omtrent samme resultat som vi ville fått om vi sammenlignet med andre skoler i Norge. Det har vært mye diskusjon i media om aldersblanding, og meningene er delte. Denne skolen er ikke blitt undersøkt enda, og derfor skal vi undersøke hvordan Langnes skole er i forhold til en sammenlignbar aldersdelt ungdomsskole i Tromsø, og om den holder mål. Kanskje Langnes skole har funnet en løsning som virker? Side 2 av 14

3 Hypotese: Vi tror at miljøet på en aldersblandet skole er bedre enn på en aldersdelt skole, men at en aldersdelt skole får bedre karaktersnitt til eksamen. Vi tror at miljøet på en aldersblandet skole er bedre enn på en aldersdelt skole fordi det er mer frihet på basen, og man blir kjent med elever fra andre trinn. Da kan også de yngre lære fra de eldre, eller i noen tilfeller omvendt. På en aldersdelt skole tror vi karaktersnittet blir bedre, fordi det fokuseres på det enkelte trinn, og de som er eldre slipper så mye repetisjon av det de allerede kan godt. På Langnes skole har vi målområder i matte og naturfag, og gjør oppgaver etter hvor høyt nivå vi er på. Hvis man ikke kommer seg videre med planen, repeterer man egentlig det samme tre år på rad, og lærer ikke noe nytt. Noen kommer seg selvsagt lengre og lengre for hvert år, men andre velger den enkleste veien, og gjør de samme oppgavene hvert år, fordi det er lettest og de kan det fra før av. Repetisjon er selvsagt bra, men det er alltid lurt å utfordre seg selv og jobbe seg oppover. Når man samarbeider med en som er yngre blir ikke alltid oppgaven like god, fordi den yngre ikke har de samme kunnskapene som den eldre (stemmer ikke i alle sammenhenger). Derfor kan det være bedre å samarbeide med like gamle elever, siden man har ganske like kunnskaper. Bråk og uro gjør at mange blir hengende etter faglig. Professor i pedagogikk ved høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl er ikke overrasket. - Vi har undersøkelser som viser at skoler med åpne løsninger og aldersblanding scorer dårligere når det kommer til læring og atferd hos elevene, seir han. En internasjonal forskningsrapport gjort på bakgrunn av 52 tusen studier med 83 millioner elever, viser at aldersblanding og åpne løsninger ikke har noen positiv effekt på elevenes læring. - Det er mer komplisert å være lærer når en tar i bruk åpne løsninger og aldersblanding enn ved mer tradisjonell undervisning, hevder Nordahl. Siden 70-tallet har skoler testet ut åpne løsninger og aldersblanding, men få har lykkes. Side 3 av 14

4 Om tilpasset opplæring skal bli en realitet, må vi tenke annerledes. Det må være eleven som står i fokus, ikke systemet. Det betyr at elevene må plasseres i klasser der de opplever mestring. Alt fokuset på å sammenligne skoleresultater, både nasjonalt og globalt, har gjort skoledagen til et mareritt for enkelte. Vi må innse at mennesker utvikler seg i ulikt tempo og derfor trenger ulik tid på å lære. Da kan man ikke plassere noen og tjue elever i et og samme klasserom, uten å ta hensyn til deres faglige nivå. [ ] Det er kun i grunnskolen man deler elevene inn etter årskull. I arbeidsliv og høyere utdanning foregår det aldersblanding. Flere alternative skoler har prøvd ut dette med godt resultat. Når skal den ordinære grunnskolen også dra nytte av å dele inn elevene på denne helt naturlige måten? aspx Side 4 av 14

5 Planlegge og gjennomføre en datainnsamling: For å undersøke om hypotesen vår er riktig, skal vi utføre en spørreundersøkelse på Langnes ungdomsskole og Kvaløysletta ungdomsskole. Undersøkelsen blir utført på en base på Langnes skole, og en 8. Klasse, en 9. Klasse og en 10. Klasse på Kvaløysletta skole, siden disse to er omtrent tilsvarende hverandre. Vi valgte å sammenligne disse to skolene fordi skolene er ganske like når det kommer til størrelse på skolen, antall elever og antall eneboliger i nærheten. Antall eneboliger i nærheten kan indikere velstanden i nærheten og da også hvor god utdannelse foreldrene har. Dessuten er Langnes skole den eneste ungdomsskolen med aldersblanding i kommunen, og vi har bekjentskaper på Kvaløysletta skole. Kvaløysletta skole er en veletablert skole, men samtidig kan det være Langnes, som er en ny og fin skole, tiltrekker seg gode lærere. For å finne ut av karaktersnittet skal vi spørre i administrasjonen på begge skolene og få utdelt snittet fra eksamener i 2007, 2008 og Vi har valgt å sjekke for eksamen, både muntlig og skriftlig, fordi man på eksamen dømmes etter samme grunnlag. I tillegg er sensorene nøytrale, og kjenner ikke elevene fra før. En eksamen tas når man er ferdig med ungdomsskolen, og da viser man det man har lært på denne skolen. Så det vi skal gjøre er: - Spørreundersøkelser på Langnes skole og Kvaløysletta skole. - Sammenligning av karakterer ved muntlig og skriftlig eksamen de tre siste årene. Side 5 av 14

6 Bearbeiding og analyse av innsamlet data. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse på både Langnes og Kvaløysletta ungdomsskole på en liten gruppe elever (ca 70 elever pr skole). I oppgaven diskuterer vi om svaret likevel kan være sammenlignbart med det som ville vært fasitsvaret. Aldersblanding/Aldersdeling Aldersblanding står til venstre, aldersdeling står til høyre. Diagram 1 Her ser vi at de fleste 8.klassingene er fornøyde med det de har, 9.klassingene som har aldersblanding er stort sett fornøyd med det, men 9.klassingene som har aldersdeling er ikke fullt så fornøyde med det. Jentene i 10.klassene er mer fornøyde med det de har enn guttene. Den største forskjellen er når vi sammenligner jentene i 9. Klasse der det er 30 % forskjell, og de med mest likhet er jentene i 10. Klasse, der kun 1 % skiller resultatene fra hverandre. En viktig faktor på dette spørsmålet er at de på aldersblandet skole har opplevd aldersdeling på barneskolen, mens de på aldersdelt skole mest sannsynlig ikke har opplevd hvordan en aldersblandet skole er. Derfor er de egentlig ikke 100 % kvalifisert til å svare på dette spørsmålet, siden de ikke vet hvordan alternativet er. De trenger ikke å forholde seg til noen nytt, mens når man begynner på alderblandet skole er dette en helt ny erfaring man må bli vant til. Side 6 av 14

7 Diagram 2 8.klassingene med aldersdeling synes miljøet i klassen er bedre enn hva 8.klassingene som har aldersblanding mener. 9.klassingene synes også at det er bedre miljø i klassen enn på basen. 10.klassingene på begge skolene har stort sett samme mening om hvor bra miljøet i klassen/på basen er. Det er ingen store forskjeller, men det er flere på den aldersdelte skolen som synes miljøet i klassen er veldig bra enn på den aldersblandede skolen. Den største likheten er mellom guttene i 10.klasse. Diagram 3 Det ser ut som det i hovedsak er to grupper som uttaler at de trives dårlig/veldig dårlig; henholdsvis gutter på aldersblandet skole og eldre jenter på aldersdelt skole. Dette øker for hvert trinn hos den aldersblandede skolen, mens hos den aldersdelte øker det, for deretter å synke litt igjen. For jentene på begge skoler blir feltet veldig bra mindre for hvert år. Side 7 av 14

8 Diagram 4 Nesten alle 8.klassingene jobber i hvert fall helt ok på skolen, det er 6 % av jentene fra aldersdelt som jobber dårlig. De fleste 9.klassingene jobber også i hvert fall ok, men det er til sammen 30 % fra aldersblandet skole som jobber dårlig og 20 % av jentene fra aldersdelt skole som jobber dårlig. 10.klassingene fra aldersdelt jobber bedre enn de fra aldersblandet. På aldersblandet skole jobber til sammen 34 % av 10.klassingene dårlig eller veldig dårlig, mens på aldersdelt skole er det til sammen 12 % som jobber dårlig eller veldig dårlig. Det er ingen veldig store forskjeller, men det er litt forskjell mellom 8.klasse-jentene og 10.klasse-guttene. Den. største likheten er nok 8.klasse-guttene. De er de eneste der ingen jobber dårlig. Diagram 5 Alle synes egentlig at undervisningen er relativt grei, men de som skiller seg mest ut er jente 8. Klasse på den aldersdelte skolen. Der synes nærmere 90 % at undervisningen er for lett, noe som kan komme av at undervisningen legges opp til et bestemt nivå, og hvis man er bedre enn gjennomsnittet får man ikke ordentlig tilrettelegging. I tiende på den aldersblandede skolen er det derimot flere som synes at undervisningen blir for vanskelig, som kan komme av at de er blitt vant til å velge et lavt nivå, og alltid veier de letteste oppgavene, og derfor blir undervisningen for vanskelig når den legges opp til 10. Trinn. Den største forskjellen er jente 8. Klasse. På den aldersblandede skolen synes aller at undervisningen er akkurat passe, mens på den aldersdelte skolen synes 88 % at undervisningen er for lett. Den største likheten er gutt 8 klasse, der 100 % på begge skolene synes at undervisningen er akkurat passe. Side 8 av 14

9 Diagram 6 Den største forskjellen her ser vi hos guttene i 10.klasse. På den aldersdelte skolen er det ingen som er utsatt for mobbing, men på den alderblandete er det 36 % som har vært det. Ellers er det ganske likt. Sammenlagt har 18 % på den aldersblandete skolen vært utsatt for mobbing, mens 14 % på den aldersdelte har vært det. Denne forskjellen kan komme av at man blir bedre kjent med medelevene i en klasse på 30 i forhold til en på 70. Diagram 7 Den helt klart store forskjellen er jentene i 10. Klasse, der forskjellen er ca 50 %. Det er sammenlagt flere vitner til mobbing hos den aldersdelte skolen. Sammenlagt har 36 % på den aldersblandete skolen vært vitne til mobbing, mens hele 52 % på den aldersdelte skolen har vært mobbevitne. Den største likheten ligger hos jenter i 8. Klasse, der det bare er 3 % forskjell. Det virker generelt som antall vitner øker etter hvor gammel elevene er, dette gjelder på begge skolene. Sammenligner vi dette resultatet med det ovenfor, ser vi at svarene er motsigende. På den aldersdelte skolen er det færre som har blitt mobbet, men flere som har vært vitne til mobbing. Muligens ville vi fått et annet svar på det forrige spørsmålet hvis vi hadde spurt andre klasser. Side 9 av 14

10 Diagram 8 Det er ganske stor likhet her, men likevel ser vi at det er en større del 10.klasse gutter som har mobbet på den aldersblandete skolen, og forskjellen fra den aldersdelte skolen er 20 %. Sammenlignet i prosent totalt er det flere mobbere på den aldersblandete skolen. 36 % av elevene på den aldersdelte skolen har mobbet før, på den aldersblandete skolen er det 21 %. På samme måte som på forrige spørsmål er det mulig at svaret ville vært annerledes i andre klasser. Diagram 9 På den aldersdelte skolen er det flere som har kjempemange venner enn det er på den aldersblandede. Det kan komme av at man blir lettere kjent med hverandre hvis man går i en klasse på 30 elever enn hvis man går på en base med 70 elever. Ellers er det ganske likt mellom de to skolene. Den største forskjellen er kanskje jente 9. Klasse. På den aldersblandede skolen har 11 % kjempemange venner, mens på den alderdelte har 40 % kjempemange venner. I tillegg har 56 % av jentene i 9. Klasse på den aldersblandede skolen ganske mange venner, mens bare 10 % av jentene på den andre skolen har svart at de har ganske mange venner. Side 10 av 14

11 De diagrammene som verifiserer vår hypotese er diagram nummer 1, 4 og 7, mens de diagrammene som falsifiserer den er nummer 2, 3, 6 og 9. Diagram nummer 5 og 8 gir oss et ganske likt svar for begge skolene, og det er vanskelig og si nøyaktig hvilken ordning som er best på det området. Hypotesen vår ble altså falsifisert på dette området. Karakterer ved eksamen Vi undersøkte også karakterene ved eksamen i 2007, 2008 og 2009 på begge skolene, for å se hvilken som fikk best resultat. Skriftlig, våren 2007 Langnes Kvaløysletta Matematikk 3,0 3,1 Engelsk 3,9 3,9 Norsk 3,4 3,6 Snitt 3,4 3,5 Skriftlig, våren 2008 Langnes Kvaløysletta Matematikk 3,6 3,4 Engelsk 3,5 4,1 Norsk 3,8 3,3 Snitt 3,6 3,6 Muntlig, våren 2008 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,4 4,1 Engelsk 4,4 4,3 Norsk 4,8 4,4 Krl 4,1 3,8 Naturfag 4 4,5 Samfunnsfag 4,5 - Snitt 4,4 4,2 Side 11 av 14

12 Skriftlig, våren 2009 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,0 3,3 Engelsk 4,3 3,5 Norsk 3,4 3,2 Snitt 3,8 3,3 Muntlig, våren 2009 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,7 3,8 Engelsk 4,6 4,3 Norsk 4,7 3,9 Rle 4,6 - Naturfag 5 4,2 Samfunnsfag 4,8 3,3 Spansk 3,9 3,9 Snitt 4,6 3,9 Til sammen Langnes Kvaløysletta Skriftlig 07 3,4 3,5 Skriftlig 08 3,6 3,6 Muntlig 08 4,4 4,2 Skriftlig 09 3,8 3,3 Muntlig 09 4,6 3,9 Snitt 3,96 3,7 Side 12 av 14

13 Ved skriftlig eksamen 2007 var karakterene på Kvaløysletta bedre enn på Langnes, og ved skriftlig i 2008 var de like gode. Etter det har Langnes hatt bedre karakterer ved alle eksamener, noe som kan bety at systemet har blitt bedre. Langnes sto ferdig i 2004, så eksamen 2007 var de ferdig med sitt andre skoleår. Som man kan se, er gjennomsnittskarakteren for alle årene til sammen ved Langnes skole 3,96, og ved Kvaløysletta 3,7. Forskjellen ved skolene er derfor 0,26, ikke spesielt mye, men litt. Dette falsifiserer hypotesen vår. Side 13 av 14

14 Oppsummering og konklusjon I følge spørreundersøkelsen har vi funnet ut at gjennomsnittlig er miljøet på en aldersdelt skole litt bedre enn på den aldersblandede, men forskjellen er veldig liten. Resultatet er ikke et fasitsvar, for vi har ikke utført den på hele skoler, kun en del. Dette svaret gjelder kun for gruppen vi spurte, og sier ikke noe om hvordan det er ellers på skolen. Mesteparten av diagrammene fortalte oss at miljøet er bedre på den aldersdelte skolen enn på den aldersblandede. Vi trodde at resultatet skulle bli omvendt, altså at miljøet var bedre på en aldersblandet skole. Derfor er denne delen av hypotesen falsifisert. Karakterene var meget like på begge skolene, men Langnes fikk et litt bedre resultat. Hypotesen vår sa at den aldersdelte skolen ville ha et høyere karaktersnitt, men det var den aldersblandede som hadde høyest karaktersnitt. Derfor ble hypotesen vår falsifisert på dette området også. Hypotesen vår ble derfor falsifisert. Kildehenvisning aspx - Takk til - Kristin Solheim - May-Liss Mathisen - Berit Ingrid Aasmo, rektor på Langnes skole - Lena Abrahamsen, rektor på Kvaløysletta skole Formidling - Skrive ut og henge opp på basen - Publisere på Idas blogg Side 14 av 14

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Spørreskjema til elever på VK1

Spørreskjema til elever på VK1 Spørreskjema til elever på VK1 F1. Kjønn: Jente Gutt F2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Dette lurer vi på Problemstilling - grenser Vi diskuterte og lagde problemstillinger som

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn

TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn Rapport skrevet av: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn, Våren

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Intensivopplæring i eller utenfor klassen?

Intensivopplæring i eller utenfor klassen? Berit Lødding Solveig Holen 27-11-13 Intensivopplæring i eller utenfor klassen? NIFU Rapport 42/2013 Sluttrapport fra kartleggingsprosjektet Plaza hotel, Oslo, 27. november 2013 Temaer i presentasjonen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? Ungdommenes politiske mening Forskning i praksis Forsøk 3 våren 2016 Herman Brevik Helling Adrian Gran von Hall INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

RÅ SKOLE. Velkommen til foreldremøte 10. trinn Rå skole

RÅ SKOLE. Velkommen til foreldremøte 10. trinn Rå skole Velkommen til foreldremøte 10. trinn Rå skole Tema for dagen Karakterpress Vurdering og fag Vurdering og fag Vurdering i skolen har to uttrykte formål: Fremme læring (formativ vurdering) Uttrykke kompetanse

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i Sør-Varanger kommune

Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i Sør-Varanger kommune kommune Kultur- og oppvekstetaten Seksjon opplæring Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i kommune i kommune har deltatt i en omfattende undersøkelse av opplevd kvalitet i grunnskolen, våren 2005. Parallelt

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/ Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 92 Svarprosent: 41% BRUKERUNDERSØKELSEN 217 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 115 Svarprosent: 43% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Byrådets målsetting:

Byrådets målsetting: Byrådets målsetting: gi kvalifisert kunnskap om innsats, praksis og resultater. stimulere til vurdering og analyse. gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak. legge til rette for erfaringsutveksling.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Velkommen til elever og foresatte Vg1. Frogn vgs 9. november 2017

Velkommen til elever og foresatte Vg1. Frogn vgs 9. november 2017 Velkommen til elever og foresatte Vg1 Frogn vgs 9. november 2017 Agenda kl. 1830-1850 Velkommen ved rektor Hege Johnsen kl. 1850-1920 Kontaktlærermøter på ulike rom, se siste lysbilde Kl. 1920-2030 Dialog

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 544 415 76,29 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 501 439 87,62 15.05.2008 06:39:27 Vår 2007 Vår 2007 509

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Kragerø videregående skole - Vår 2009 Vår 2009 172 144 83,72 12.05.2009 Kragerø videregående skole - Vår 2008 Vår 2008 192 134

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole

Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for 2015 Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene Lunner barneskole Innledning Oppvekstkomiteen i Lunner utarbeider hvert år en rapport om kvalitet

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

Undervisning gjør forskjell. Skolekonferanse Dordy Wilson

Undervisning gjør forskjell. Skolekonferanse Dordy Wilson Undervisning gjør forskjell Skolekonferanse 26. 27.10.2009 Dordy Wilson Undervisning gjør forskjell Handler om de mange valgmulighetene læreren har i sin utøvelse av praksis Noen valgte strategier gir

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 79 BRUKERUNDERSØKELSEN 06 Svarprosent: 6% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til. mars 06, og er gjennomført

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 69%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 69% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 06 Svarprosent: 69% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 06 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til. mars

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Fra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger

Fra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger Fra tilvalgsfag til fremmedspråk Resultater Erfaringer Forventninger Bakgrunnsinformasjon FoU-prosjekt finansiert av Nasjonalt Senter for Fremmedspråk i opplæringen. Desember 2007 til februar 2009. Sluttrapport

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå. Referat fra Dialogmøte Sylling krets 14.mars 2017 Tilstede: Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget Marianne Berg, Sylling Skole ved Vibeke Haugen (rektor), Rita Jonassen (inspektør), Richard

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 163 2013 161 2014 163 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret

Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 257 2013 265 2014 248 Årsverk undervisningspersonale med godkjent

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Når blir elevene på skolen vår sinte?

Nysgjerrigper-konkurransen Når blir elevene på skolen vår sinte? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Når blir elevene på skolen vår sinte? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskere: Klasse 4B ved Alvøen skole (Bergen, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 15 Svarprosent: 39% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine?

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine? Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, krav, tips Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 6 Svarprosent: 32% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære. Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.

Detaljer

Har fraværsgrensa bare betydning på fraværet eller påvirker den elevenes helse?

Har fraværsgrensa bare betydning på fraværet eller påvirker den elevenes helse? SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Har fraværsgrensa bare betydning på fraværet eller påvirker den elevenes helse? Forfattere: Marthe Berg og Henrik Bing Lorentzen, Lørenskog

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer