Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet. Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien

Transkript

1 Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien 2011 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og utdanningsveiledning satt i en sammenheng. Et prosjekt på oppdrag fra Indre Helgeland Regionråd

2 Innhold Bakgrunn for arbeidet med prosjektet... 3 Samarbeidspartnere... 4 Praktisk utføring... 4 Resultat av karriereveiledningsundersøkelsen... 5 Våre konklusjoner: Sluttkommentar Rapportering:... 11

3 Bakgrunn for arbeidet med prosjektet Entreprenørskap og yrkes- og utdanningsveiledning (YOU) er på mange måte to sider av samme sak, og begge er deler er sentrale elementer i Hemnes sentralskoles satsing på karriereveiledning. Gjennomføringen av en god karriereveiledning er hele skolens oppgave. Koordinator for entreprenørskap har spesielt ansvar mht organiseringen innenfor sitt område, og det samme gjelder rådgiver (YOU) og kontaktlærer (elevoppfølging, hjemkontakt). I tillegg har den enkelte faglærer ansvar ift krav stilt gjennom læreplanmål og vurderingsforskriftene. Samfunnsutviklingen viser at det er stort frafall/ bortvalg i den videregående skole, dette har store konsekvenser for samfunnet generelt og eleven spesielt. Ansvaret for dette legges ofte til skolen fordi de har gitt for dårlig karriereveiledning og at elevene velger på sviktende grunnlag. I og med at vi har en omfattende satsning på karriereveiledning og entreprenørskap blir det viktig for oss å kvalitetssikre arbeidet. Er elevene fornøyde med opplegget eller mangler vi vesentlige elementer i veiledningsarbeidet vårt? Har de fått nok informasjon til å ta de rette valgene? Hvorfor er det at noen av elevene våre tar bortvalg/ dropper ut? Ved slutten av 10. klasse svarer elevene på en spørreundersøkelse for å gi tilbakemelding på hvor fornøyd de er med karriereveiledningen. Gjennom disse tilbakemeldingene evaluerer vi kontinuerlig veiledningsarbeidet vårt. Vi ønsker imidlertid også å møte disse elevene igjen når de er i gang med sitt videregående løp. Dette fordi vi vil vite om synspunktene har endret seg etter at de kom i videregående. For å kunne gjøre dette arbeidet er vi avhengige av et samarbeid med tidligere elever og den videregående skolen de går på. Vi trenger midler til å utvikle og gjennomføre et dokumentasjonsverktøy, samt lese resultater og konkludere. Vi søkte om støtte til dette hos Indre Helgeland regionråd og fikk til å jobbe med deres handlingsprogram innenfor tiltaksområdene: Kompetanse: Sikre bedre gjennomføringsgrad og hindre frafall i den videregående skole Næringsutvikling: Bidra til etablering av elevbedrifter i skolen. Bidra til å øke antall kvinner blant ledere og gründere i næringslivet.

4 Prosjektets hovedmål og delmål: Hovedmål: Sikre bedre gjennomføringsgrad og hindre frafall i den videregående skole. Delmål 1: Skape bevissthet rundt egne valg så tidlig som mulig. Delmål 2: Jobbe med karriereveiledning og entreprenørskap for å skape innovative elever som vil bidra til vekst og utvikling i regionen vår. Samarbeidspartnere Skolen har hatt en arbeidsgruppe bestående av rektor, rådgiver og entreprenørskapskoordinator, og deres oppgave har vært å utarbeide en spørreundersøkelse som kunne kvalitetssikre karriereplanarbeidet. Arbeidsgruppen har lagt til rette for videreutvikling av entreprenørskapssatsningen på småtrinnet gjennom workshops. Vi har i tillegg hatt en referansegruppe bestående av Oddmar Nogi Sjåvik (Karrieresenteret) og Bjørn Oddvang (Oppfølgingstjenesten). Samarbeidet med oppfølgingstjenesten har gitt oss status på alle elever når det gjelder utdanningsprogram og tiltak utenfor skoleverket, også de elevene som ikke har svart på spørreundersøkelsen. Denne informasjonen har gitt oss muligheter til et mer fullstendig bilde på hele elevgruppa. Dr.polit. Tove Steen-Olsen fra HIST har veiledet oss innen spørreundersøkelsen for å sikre validiteten. Praktisk utføring I samarbeid med Polarsirkelen vgs. og rektor Kaia Erlandsen fikk vi innpass på de tre studiestedene hvor vi har tidligere elever. Det ble ordnet rom til å foreta undersøkelsen i skoletiden. Undersøkelsen var i papirform og har i etterkant blitt ført inn i Questback systemet. Systemet har gjort det mulig å lage filter som har hjulpet oss til å se sammenhenger mellom de to kullene samt mellom de ulike utdanningsprogrammene.

5 Resultat av karriereveiledningsundersøkelsen Elevgruppe i intervjuutvalg o Totalt antall elever i gruppen: 56 derav 39 svar (69,6%) o Avgangselever Hemnes sentralskole 2009 og Hvilket studieprogram har de søkt seg inn på? o God bredde og variasjon i valg av videregående utdanningsprogram. o 43,6 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram. o I elevgruppa totalt er det kun Service og samferdsel som ikke har vært blant førstevalgene. Dette er det eneste faget vi ikke tilbyr i utdanningsvalg. Vi har elever som går design og håndverk og naturbruk, men disse er ikke i responsgruppen. 1 TIP 2 Restaurant og matfag 3 Studiespesialisering 4 Design og håndverk 5 Idrettsfag 6 Naturbruk 7 Medier og kommunikasjon 8 Helse og sosialfag 9 Byggfag 10 Elektrofag 11 MDD 12 Service og samferdsel Gjennomføringsstatus o 91,1% går fortsatt på det utdanningsprogrammet de ble tatt inn på. o 5 elever av det totale elevtallet gjør ikke det. Blant disse går én elev vg1 på nytt i samme utdanningsprogram. De siste fire er pr. idag ikke i skoleverket. o Alle som ikke er i skoleverket har pr. i dag praksisplass formidlet gjennom Oppfølgingstjenesten.

6 Årsaker til bortvalg av skolegang o Personlige årsaker ikke relatert til skolen o Ønske om å prøve yrkeslivet, tjene penger o Familiehensyn o Ingen av de som har sluttet antyder årsaker knyttet til veiledning eller opplæringen. Hva er bakgrunnen for valg av utdanningsprogram? o Interesse, evner og anlegg scorer stort som avgjørende faktor for valg av utdanningsprogram. Ytre faktorer som karakterer, arbeidsmarked og prestisje ligger lengre nede på lista. Rangering fra 0-8 der 8 er høyest Hvem var den viktigste ytre innflytelsen på valget? o Elevene opplever i stor grad at de selv avgjør sitt utdanningsvalg. o Mor er viktigste ytre innflytelse. o kullet holder venner som nest viktigst. o kullet oppgir far og rådgiver som viktigere enn vennenes påvirkning. Rangering fra 0-8 der 8 er høyest

7 Er det sammenheng mellom elever og foreldre mht utdanningsmønstre? o Elever som tar yrkesfag har lavere utdanningsnivå i foreldregruppa; der er flere foreldre med bare grunnskole, og færre med høyere utdanning. Studieforberedende Yrkesfaglig Grunnskole Videregående Høyere utdanning Blant de som skal ta høyere utdanning: o Fars utdanning: 37,5 % høyere, 56,3 % vgs, 6,3% grunnskole o Mor (4,76) er øverst på listen over ytre påvirkningsfaktorer mht valg av studieprogram o De sier i stor grad at de har valgt rett utdanningsprogram (6,36 av 8,0) Blant de som skal ta yrkesutdanning: o Andelen fedre med grunnskole som høyeste utdanning er fire ganger høyere i denne gruppen enn i elevgruppen på studieforberedende o I denne gruppen er far like stor påvirkningsfaktor som mor mht valg av studieprogram (3,82) o De mener de har valgt rett utdanningsprogram (6,36)

8 Hvor fornøyde er elevene med karriereveiledningen ved Hemnes sentralskole? o Snittvurdering 5,66 o Elevene opplever i stor grad å ha tatt et realistisk valg ift forutsetninger/interesser (6,64) og ift informasjon. o Spørsmål om utdanningsprogrammet er som forventet får lavest resultat (5,31). o Utdanningsvalg kan bli bedre på å forespeile utdanningshverdagen. o Generell tilfredshet med karriereveiledningen. Rangering fra 0-8 der 8 er høyest Hvor mye betyr faget utdanningsvalg som del av karriereveiledningen? o Yrkesfagelever uttrykker ekstra stort utbytte av utdanningsvalg. o Praksis og hospitering verdsettes mer enn teori/hms. o UV har hjulpet meg å reflektere over hva jeg vil (5,65 totalt) (6,58 blant elever på yrkesfaglige utdanningsprogram). o Faget har gjort meg bedre kjent med egne ønsker (5,62 totalt) (Yrkesfag 6,58 ) o Faget har gjort meg mer moden til å velge (5,32 totalt) (Yrkesfag 6,67) o Hospitering i vgs. var nyttig 5,54 (yrkesfag 6,17)

9 Rangering fra 0-8 der 8 er høyest Er elevene faglig forberedt for vgs. ved avgang fra Hemnes sentralskole? o Elevene opplever å være generelt godt forberedt. o Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram føler seg bedre rustet. o Elever på studieforberedende program føler de ikke hevder seg like godt mht arbeidskrav og faglig nivå. Studieforberedende Yrkesforberedende Rangering fra 0-8 der 8 er høyest

10 Våre konklusjoner: - Avgangselevene fra Hemnes sentralskole 2009 og 2010 har stor spredning ift valg av videregående utdanningsprogram. - Elevene føler at de selv tar avgjørelsen om egen utdanning, og at valget baseres på egne ønsker, interesser og ferdigheter. - 91,1 % av avgangselevene går fortsatt på det utdanningsprogrammet de begynte på. - Ingen bortvalg tillegges feil i karriereveiledningen eller i videregående skoles opplæring. - Oppfølgingstjenesten har formidlet arbeidsplass til alle som har avbrutt skolegangen. - Elevene uttrykker generelt god tilfredshet med karriereveiledningen. - Praksiserfaringer fra faget utdanningsvalg er viktig for deres refleksjon over egne ønsker, evner og anlegg. - Vi kan forbedre oss når det gjelder å framstille utdanningsprogrammenes opplæringshverdag mer realistisk, et viktig signal til læreplanene i utdanningsvalg. - Elever som tar Studieforberedende utdanningsprogram kjenner seg dårligere forberedt til vgs enn yrkesfagelever gjør. - Vi må spørre oss om vi er for dårlige til å tilrettelegge og differensiere for faglig sterke elever? - Foreldrene til elever som tar studieforberedende har høyere utdanningsnivå enn foreldrene til elever som tar yrkesfaglig utdanning, noe som antyder tendenser til sosial reproduksjon. - Utdanningsvalg har stor effekt ift egenrefleksjon i valgprosessen. - Betydningen av utdanningsvalg synliggjøres gjennom at det eneste faget vi ikke tilbyr, er det eneste faget som ikke har blir valgt.

11 Sluttkommentar Vi tar sikte på å fortsette med oppfølgingen av alle avgangselever, og spørreundersøkelsen vil kontinuerlig revideres. Vi er inneforstått med at undersøkelsens ikke bør økes i omfang for å holde oppe validiteten i svarene. Derfor rekker vi ikke å få fram alle svar og sammenhenger vi søker i hver enkelt omgang. Til våren vil vi særlig belyse entreprenørskapsarbeidet, som er et viktig element i karriereveiledningsplanen. Det vi vet er at entreprenørskapsprogrammene er populære og at elevene henter frem entreprenørskapskompetansen sin når de har bruk for den i ettertid. Vi vil dessuten være mer konkrete på å få fram spesifikke synspunkter på de enkelte elementer innen karriereveiledningsplanen (se vedlegg). Vi vil legge resultatene fra denne undersøkelsen til grunn for arbeidet med å videreutvikle karriereveiledningsplanen. Den generelle tilfredsheten med karriereveiledningen og det relativt lave frafallet gjenspeiler vår sterke satsning på dette området. Vi har en nullvisjon på dropout, og vil jobbe for at alle avgangselevene våre har et tilbud tilpasset sine forutsetninger og behov. Karriereveiledningsplanen og spørreundersøkelsen presenteres på det regionale rådgivernettverket. Et mål videre er at spørreundersøkelsen videreføres til andre skoler i regionen. Rapportering: Rapporteringsskjema sendes til Indre Helgeland Regionråd Skriftlig rapport til referansegruppa innhold, resultater, oppsummering, evaluering Data til NTNU