Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim"

Transkript

1 Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as

2 INNHOLD INNLEDNING UNGDOM OG SMS Bakgrunn Hvorfor har de unge mobiltelefon? Bruk av SMS SMS-AVHENGIGHET? SMS i SKOLEN HVA ER DET MED SMS? HOVEDFUNN...15 VEDLEGG: Spørreskjema 2

3 INNLEDNING Denne studien ble gjennomført på Utdanningsmessen i Trondheim januar Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU var representert med prosjektet Mobil ungdomskultur ved førsteamanuensis Berit Skog. Besøkende på NTNUs stand deltok i en spørreundersøkelse på web, der de fikk anledning til å fylle ut et spørreskjema om deres bruk av SMS (Short Message System) med mobiltelefon. Denne rapporten presenterer ungdoms bruk av SMS, med fokus på tre områder. Kapittel 1 presenterer ungdoms generelle bruk av SMS, hvor mange SMS-meldinger de sender per dag og hvorfor de bruker SMS. Kapittel 2 tar opp spørsmålet om SMS-avhengighet, om ungdom opplever at deres bruk av SMS har positive og negative konsekvenser. Kapittel 3 setter fokus på bruk av SMS i skolen; om elevene benytter SMS i kommunikasjon med medelever og lærere om skolearbeid og i hvilken grad elevene har erfart at lærere tar i bruk SMS som en del av undervisningen. Avslutningsvis, i kapittel 4, presenteres ungdommenes egne kommentarer til hvorfor de bruker SMS Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as 3

4 1. UNGDOM OG SMS 1.1 Bakgrunn I alt 340 ungdommer har deltatt i studien Ungdom og SMS. Det er flere jenter enn gutter som har deltatt i studien, henholdsvis 55 prosent og 44 prosent. Tabell 1.1 Kjønn. Frekvens og prosent. Frekvens Prosent Jente ,3 Gutt ,4 Ubesvart 1 0,3 Total % 26 % 23 % 16 % 9 % 3 % år år 18 år år år 26 og eldre Figur 1.1 Aldersgrupper. Prosent (N=340). I alt 16 prosent av utvalget er i alderen12 til 15 år, 23 prosent er i alderen 16 til17 år, 26 prosent er 18-åringer og 23 prosent er i alderen 19 til prosent er i alderen 22 til 25 og 3 prosent av utvalget er ungdom som er 26 år og eldre. 4

5 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon? Hva er viktig for ungdom med det å ha mobiltelefon? Figuren nedenfor presenterer hva ungdom oppgir som svært viktig ved det å ha mobiltelefon. 71 % 56 % 55 % 5 % 1 % Snakke m ed venner Være lett å få tak i Sende tekstm eldinger Spille C hatte Figur 1.2 Hva er svært viktig for ungdom med det å ha mobiltelefon? Prosent (N=340). Det å være lett tå få tak i oppgis som svært viktig av i alt 71 prosent av ungdommene i utvalget. 56 prosent mener det er svært viktig å snakke med venner og 55 prosent mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger. Kun 5 prosent av ungdom synes det er svært viktig å spille og kun 1 prosent oppgir at det er svært viktig å chatte. 73 % 68 % 59 % 62 % 53 % 48 % Jenter Gutter 1 % 7 % 0 3 % Snakke med venner Være lett å få tak i Sende tekstmeldinger Spille Chatte Figur 1.3 Hva er svært viktig for ungdom med det å ha mobiltelefon, etter kjønn. Prosent (N=188J/151G). Jenter oppgir i større grad enn gutter at det er viktig å sende tekstmeldinger, snakke med venner og være lett å få tak i. Gutter er noe mer interessert i å spille og chatte enn det jenter er. 5

6 Figuren nedenfor viser en oversikt over andel ungdom som mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger etter alder. 66 % 59 % 49 % 51 % 52 % år år 18 år år år Figur 1.4 Andel ungdom som mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger, etter alder. Prosent (N=326). De yngste ungdommene oppgir at det er viktigere å sende tekstmeldinger enn det eldre ungdommer gir uttrykk for. 66 prosent av ungdom i alderen 12 til 15 mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger og 59 prosent i alderen 16 til 17 år mener dette er svært viktig. Interessen for å sende tekstmeldinger er ikke like viktig for ungdom som er 18 år og eldre. 1.3 Bruk av SMS Figuren nedenfor viser fordeling over hvor mange SMS-meldinger ungdom sender per dag. 48 % 28 % 11 % 9 % 2 % 2 % 1 % 1til5 6til10 11til15 16til20 21til25 26til30 31ti 50 Figur 1.5 Antall SMS ungdom sender per dag. Prosent (N=323). Nær halvparten av ungdom i utvalget, 48 prosent, sender mellom 1 til 5 SMS-meldinger per dag. I alt 28 prosent sender mellom 6 til 10 SMS per dag, 11 prosent sender 11 til 15 SMS per dag og 9 prosent sender 16 til 20 SMS per dag. Det er 2 prosent av utvalget 6

7 som sender 21 til 25 SMS, 2 prosent som sender 26 til 30 SMS og 1 prosent som sender mellom 31 og 50 SMS per dag. Videre analyser viser at jenter sender flere SMS-meldinger enn gutter. Se figuren nedenfor. 56 % 39 % 34 % 25 % Jente Gutt 11 %11 % 11 % 6 % 3 % 1 % 2 %2 % 1 % 1til5 6til10 11til15 16til20 21til25 26til30 31til50 Figur 1.6 Antall SMS ungdom sender per dag, etter kjønn. Prosent (N=188J/151G). Hvorfor sender ungdom SMS? Hva er det med SMS som gjør dette til en så populær kommunikasjonsform for ungdom? Figuren under viser hva ungdom prioriterer som viktig med å sende SMS. Gjøre avtale med venner 95 % Sende beskjeder 85 % Billigere enn å ringe 59 % Gjøre avtale med foreldre Flørte 41 % 45 % Lettere å uttrykke følelser 34 % Snakke/diskutere 28 % Figur 1.7 Faktorer som er viktig for at ungdom sender SMS. Prosent (N=340). Det å gjøre avtale med venner er viktig for i alt 95 prosent av ungdom. Muligheten for å sende beskjeder er viktig for 85 prosent. 59 prosent oppgir at de sender SMS på grunn av at det er billigere enn å ringe. 45 prosent oppgir at det å gjøre avtaler med foreldre er viktig, 41 prosent oppgir at det er viktig å flørte og 34 prosent oppgir at det er lettere å uttrykke følelser med SMS. 28 prosent mener det er viktig å sende SMS for å kunne snakke /diskutere. 7

8 Figuren nedenfor viser hva jenter og gutter prioriterer som viktig med SMS. Lettere å uttrykke følelser Billigere enn å ringe Gjøre avtale med foreldre Snakke/diskutere Flørte Sende beskjeder Gjøre avtale med venner 31 % 36 % 44 % 40 % 50 % 30 % 27 % 46 % 37 % 70 % 84 % 86 % 94 % 95 % Gutter Jenter Figur 1.8 Faktorer som er viktig for at ungdom sender SMS, etter kjønn. Prosent (N=151/188). Jenter er mer opptatt av å bruke SMS på grunn av at det er billigere enn å ringe, at de kan gjøre avtaler med foreldre og at det er lettere å uttrykke følelser med SMS. Gutter er noe mer opptatt av bruke SMS for å flørte og snakke/diskutere. 8

9 2. SMS-AVHENGIGHET? I alt 33 prosent av ungdom mener de er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon, mens 64 prosent mener de ikke er avhengig av dette. 59 % 71 % 40 % 25 % Ja Nei Jenter Gutter Figur 1.9 Vil du si at du er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig, etter kjønn. Prosent ( 188J/151G). Jenter oppgir i større grad enn gutter at de er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig. 40 prosent av jentene mener de avhengig av å sende SMSmeldinger sammenlignet med 25 prosent av guttene. Har bruken av SMS noen konsekvenser for ungdom? Er det slik at bruken av SMS har gjort ungdom mer sosial eller opplever de at de har blitt mindre sosial? Jeg er mer oppdatert om "det som skjer" pga. SMS 42 % 55 % Jeg har fått flere venner med bruken av SMS Jeg legger meg ofte for sent på kvelden pga.sms Jeg kjenner noen som har droppet lekser pga. SMS Jeg kjenner noen som har skulket skolen pga. SMS Jeg bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter pga. SMS 5 % 4 % 10 % 23 % 33 % 64 % 75 % 87 % 92 % 92 % Nei Ja Figur 1.10 Konsekvenser på grunn av bruken av SMS. Prosent (N= 340). 9

10 Over halvparten av ungdom føler seg mer oppdatert om det som skjer på grunn av SMS. 55 prosent oppgir dette. I alt 33 prosent mener de har fått flere venner med bruken av SMS. Av mer negative konsekvenser er det 23 prosent som mener de ofte legger seg sent på kvelden på grunn av SMS. I forhold til skole er det 10 prosent som oppgir at de kjenner noen som har droppet lekser på grunn av SMS og 5 prosent oppgir at de kjenner noen som har skulket skolen på grunn av SMS. Kun 4 prosent av ungdom mener de bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter på grunn av SMS, mens 92 prosent av ungdom ikke er enig i denne påstanden. Jeg bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter pga. SMS Jeg er mer oppdatert om "det som skjer" pga. SMS 6 % 2 % 52 % 58 % Jeg kjenner noen som har skulket skolen pga. SMS Jeg kjenner noen som har droppet lekser pga. SMS Jeg legger meg ofte for sent på kvelden pga.sms Jeg har fått flere venner med bruken av SMS 2 % 8 % 11 % 10 % 17 % 27 % 31 % 35 % Gutter Jenter Figur 1.11 Konsekvenser på grunn av bruken av SMS, etter kjønn. Prosent (N= 151G/188J)). Jenter oppgir i noe større grad enn gutter at de er mer oppdatert på det som skjer, at de har fått flere venner og ofte legger seg for sent på kvelden på grunn av SMS. Gutter oppgir i noe større grad enn jentene at de bruker mindre tid på andre fritidsaktiviteter på grunn av SMS og at de kjenner noen som har droppet lekser og skulket skolen på grunn av SMS. 10

11 3. SMS I SKOLEN Hvor utbredt er bruken av SMS i skolesammenheng? Figuren nedenfor presenterer hvor utbredt det er å benytte SMS i skolen, for å kommunisere med lærere og medelever om skolearbeid og fravær. medelever om lekser 56 % medelever om fravær 43 % medelever om timeplan 34 % lærer om fravær lærer om lekser lærer om timeplan 3 % 2 % 6 % Figur 1.12 Ungdoms bruk av SMS i skolesammenheng. Prosent (N=340). SMS blir hovedsakelig benyttet for å kommunisere med medelever om skolearbeid. I alt 56 prosent benytter SMS for å sende beskjed til medelever om lekser, 43 prosent for å sende beskjed om fravær og 34 prosent for å sende beskjed til medelever om timeplan. Det er de færreste som benytter SMS for å kommunisere med lærerne. 6 prosent av ungdom benytter SMS for å sende beskjed til lærer om fravær, 3 prosent for å sende beskjed om lekser og 2 prosent for å sende beskjed til lærer om timeplan. medelever om fravær 33 % 51 % medelever om timeplan medelever om lekser lærer om fravær lærer om timeplan lærer om lekser 4 % 3 % 1 % 4 % 2 % 7 % 29 % 37 % 51 % 59 % Gutter Jenter Figur 1.13 Ungdoms bruk av SMS i skolesammenheng, etter kjønn. Prosent (N=151G/188J). 11

12 Jenter benytter SMS i større grad enn gutter til å sende beskjeder til medelever om fravær, lekser og timeplan. Gutter kommuniserer i noe større grad enn jenter med lærerne via SMS. Bruker noen av lærerne overhodet SMS som et verktøy i undervisningen? 3 % 6 % Ubesvart Ja Nei 91 % Figur 1.14 Bruker noen av lærerne SMS i undervisningen? Prosent (N=340). Denne undersøkelsen viser at i alt 6 prosent av ungdom oppgir at noen av lærerne bruker SMS i undervisningen, mens 91 prosent oppgir at lærerne ikke bruker dette. Har SMS-forkortelser innflytelse på ungdoms skriftspråk generelt og vil bruken av slike forkortelser påvirke ungdom i skolearbeidet? Figuren nedenfor viser fordeling over andelen jenter og gutter som har benyttet og ikke benyttet SMS-forkortelser i skolearbeidet. 77 % 79 % 21 % 19 % Ja Nei Jenter Gutter Figur 1.15 Har du noen gang brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet (for å svare på oppgaver, i stiler o.l), etter kjønn. Prosent (N=151G/188J). 21 prosent av jentene og 19 prosent av guttene oppgir at de har brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet, for å svare på oppgaver, i stiler og lignende. Henholdsvis 77 prosent av jentene og 79 prosent av guttene sier de ikke har brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet. 12

13 4. HVA ER DET MED SMS? Små meldinger som har stor betydning. Dette er hva en av ungdommene uttrykker om betydningen av SMS. Denne delen presenterer hva som oppleves som viktig med SMS, beskrevet gjennom sitater fra ungdom. Avtaler, beskjeder Flere ungdommer trekker frem at SMS er viktig for å sende beskjeder og gjøre avtaler. Følgende oppgis som viktig med SMS: Gjøre avtaler og gi beskjeder. At man er tilgjengelig. At man er lett å få tak i. Å være tilgjengelig hvis noe skjer. Sende viktige beskjeder raskt og enkelt. Enkelt å formidle en beskjed til mange på en gang. Det er en enkel måte å holde kontakt på, lett å avtale møter, fester og lignende, billig og rask kontaktmetode. Muligheten for å holde kontakten med venner oppgis også som sentralt av mange ungsommer: Å holde kontakten med venner Det å ha muligheten til å kontakte venner og andre på en enkel og effektiv måte. Å holde kontakten med folk som bor langt unna For noen ungdommer har SMS en annen sentral betydning: Det som er viktigst med SMS er at de som er hørselshemmet kan sende SMS når de er borte fra teksttelefon... Kjapp, trygt og billig En ungdom bruker betegnelsen kjapp, trygt og billig for å beskrive hvorfor SMS er så viktig. Andre betegnelser som benyttes er; Billig og lettvint Det er billigere enn å ringe. Du får gjort ting raskere. 13

14 Man holder seg oppdatert for en billig penge. Jeg mener det er en fin måte å kommunisere med andre mennesker på. Lett og billig å sende korte beskjeder. Kan raskt endre avtaler eller lage avtaler med venner og foreldre. Følelser Det er lettere å uttrykke følelser er noe som oppgis som et viktig aspekt ved det å sende SMS-meldinger. Ungdom opplever gjerne at det er lettere å være intim og fortrolig gjennom SMS-meldinger fremfor personlig direkte kontakt. Enklere å si ting som man egentlig ikke tørr å si face to face. Du er mer tilgjengelig og blir oppdatert. Flørting med dama å snakke m venner. Det er lurt å sende korte beskjeder, gjøre avtaler o.l. Fungerer også bra når det gjelder kjærlighetserklæringer i langdistanseforhold!. SMS i skolen Noen få ungdommer trekker også frem bruken av SMS i skolen som en viktig begrunnelse for bruk av SMS. Det er viktig å kunne informere om fravær, forandringer i planer o.l. Jeg synes det er realt å sende SMS fordi at viss jeg skal sende SMS i timen så trenger jeg ikke å snakke, fordi da hører læreren meg.... SMS-avhengighet Noen ungdom trekker også frem negative konsekvenser ved bruk av SMS. SMS er en trussel mot privatlivet, folk blir asosiale. Jeg kvittet meg med mobilen på nyttårsaften fordi jeg hadde gått lei. Hadde den helt opp i halsen (ikke bokstavelig men) og håper dette året vil bli mindre stressfylt. Det viktigste med SMS er kanskje at du holder kontakt med venner. 14

15 5. HOVEDFUNN En oppsummering av de mest sentrale hovedfunnene i denne studien presenteres punktvis nedenfor: UNGDOM OG SMS Ungdom har mobiltelefon først og fremst for å være lett å få tak i, deretter er det muligheten for å snakke med venner og sende tekstmeldinger som er viktig. De yngste ungdommene er mer enn andre opptatt av å sende tekstmeldinger. I alt 48 prosent av ungdom sender 1 til 5 SMS per dag, 28 prosent sender 5 til 10 SMS per dag og 20 prosent sender mellom 11 til 20 SMS per dag. Jenter sender SMSmeldinger enn gutter. Ungdom sender SMS for å gjøre avtaler med venner og for å sende beskjeder. Det at SMS er billigere enn å ringe oppgis også som et viktig argument. SMS-AVHENGIGHET? I alt 33 prosent av ungdom mener de er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig. Jenter er i større grad avhengig av SMS enn det gutter er. SMS gjør at ungdom er mer oppdatert om det som skjer. Noen mener de har fått flere venner pga. SMS og noen sier de ofte legger seg sent på kvelden pga. SMS. SMS I SKOLEN Ungdom benytter SMS i skolesammenheng først og fremst for å kommunisere med medelever om lekser, timeplan og fravær. Et mindretall av ungdom, 6 prosent, benytter SMS for å sende beskjed til lærer om fravær, 3 prosent for å sende beskjed om lekser, 2 prosent for å sende beskjed til lærer om timeplan. I alt 6 prosent av ungdom oppgir at noen av lærerne bruker SMS i undervisningen. Noen ungdommer oppgir at de har brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet (for å svare på oppgaver, i stiler o.l). Dette gjelder for 21 prosent av jentene og 19 prosent av guttene. SMS er viktig fordi man kan gi viktige beskjeder, og fortelle venner og kjæreste at jeg savner dem eller bryr meg om dem. 15

16 Ungdom og SMS Spørreskjema Er du jente eller gutt? Jente Gutt Hvor gammel er du? Hvorfor har du/vil du ha mobiltelefonen? Svært Litt viktig viktig Snakke med venner Være lett å få tak i Sende tekstmeldinger Spille Chatte Ikke viktig Hvor mange SMS sender du hver dag? Skriv inn: Hvor viktig er følgende for at du sender SMS? Viktig Ikke viktig Gjøre avtale med venner Sende beskjeder Flørte Snakke/diskutere Gjøre avtale med foreldre Billigere enn å ringe Lettere å uttrykke følelser

17 Bruker du SMS i skolesammenheng? Ja Nei medelever om lekser medelever om timeplan medelever om fravær lærer om lekser lærer om timeplan lærer om fravær Har du noen gang brukt SMS-forkortelser i skolearbeidet (når du svarer på oppgaver, i stiler, o.l)? Ja Nei Bruker noen av lærerne SMS i undervisningen? Ja Nei Har bruken av SMS medført noe av følgende... Ja Nei Jeg har fått flere venner med bruken av sms Jeg legger meg ofte for sent på kvelden pga bruken av sms? Jeg kjenner noen som har droppet lekser pga bruken av sms Jeg kjenner noen som har skulket skolen pga bruken av sms? Jeg er mer orientert/oppdatert om det som skjer pga bruken av sms Jeg bruker mindre tid på fritidsaktiviteter pga bruken av sms? Vil du si at du er avhengig av å sende SMS-meldinger med mobiltelefon daglig? Ja Nei Hva mener du er viktigst med SMS: 17

SMS SEND MELDING STRAKS

SMS SEND MELDING STRAKS ISS s ISS RAPPORT NR 62 SMS SEND MELDING STRAKS Om språk & stil på Mobil Rapport fra Forskningsdagene ved NTNU 26. september 2002 Berit Skog ISS NTNU INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG MOBIL.. 4 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

MMS - MOBIL MED SMIL :-)

MMS - MOBIL MED SMIL :-) ISS RAPPORT NR 69 MMS - MOBIL MED SMIL :-) Rapport fra Forskningsdagene ved NTNU 25. september 2003 Berit Skog ISS NTNU Forord Denne studien ble gjennomført på Forskningstorget i Trondheim 25 september.

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

MOBILTELEFONEN. En ressurs eller et problem i skolen? En lærerundersøkelse

MOBILTELEFONEN. En ressurs eller et problem i skolen? En lærerundersøkelse ISS RAPPORT NR 72 MOBILTELEFONEN En ressurs eller et problem i skolen? En lærerundersøkelse Berit Skog ISS NTNU 2 Forord Denne spørreundersøkelsen inngår i prosjektet Mobilbruk og mobilspråk i utdanning

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Mobbeundersøkelse - Norge

Mobbeundersøkelse - Norge Mobbeundersøkelse - Norge 1. Er du: Gutt 64.9% 462 Jente 35.1% 250 answered question 712 skipped question 0 2. Hvor gammel er du? 10 år eller yngre 7.6% 54 11 11.0% 78 12 14.9% 106 13 22.2% 158 14 16.7%

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

Ungdom og kredittkort

Ungdom og kredittkort Ungdom og kredittkort Undersøkelse blant tiendeklassinger august 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ungdoms holdning til og kunnskap om bruk

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol

En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol 1 En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol Utført av Norstat på oppdrag fra Apotekforeningen Mai 2015 Fakta om undersøkelsen Representativ undersøkelse Gjennomført av Norstat i mars 2015 400

Detaljer

Vedlegg: Spørreundersøkelse

Vedlegg: Spørreundersøkelse Vedlegg: Spørreundersøkelse Antall svarpersoner: 68 1. Flervalgsspørsmål Prosentsats Hvilket trinn går du på? 5. trinn 2,9% 6. trinn 42,6% 7. trinn 54,4% 2. Flervalgsspørsmål Prosentsats Hvilket kjønn

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Alle kan snakke med alle!

Alle kan snakke med alle! Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Innhold. Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13

Innhold. Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13 1 Innhold Bilder 3 Kjendisbidrag 6 Mediaoppslag 8 Brev fra Erik Solheim 13 2 Bilder 3 28. Januar arrangerte vi en aksjonsdag. 60 studenter markedsførte aksjonen på sosiale medier. 4 Gisle og Rahim på aksjonsdagen.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen

Detaljer

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelen ( >) Utvalg Gjennomføring nviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Høst 2013 457099 402101 87,96 11.01.2014 23:43:32 Elevundersøkelen (2013 -->) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5

Detaljer

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar. Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar. Gjennomføring Ant. Inviterte Ant. Besvarte Data oppdatert 14 173 161 11.05.2014 16:02:37 13 174 164 01.07.2013 16:18:40 11

Detaljer

Jentene er mest hjemme

Jentene er mest hjemme Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Oppsummering av Elevundersøkelsen 2010

Oppsummering av Elevundersøkelsen 2010 Oppsummering av Elevundersøkelsen 2010 I desember 2010 gjennomførte vi en elevundersøkelse på 7.-10. trinn i Globalskolen. 7. trinn svarte på spørsmålene 1-11. Ungdomstrinnet svarte på alle. Her følger

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Desember Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Oktober Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer 1. Hvilke tiltak har du deltatt på? Kollokviegruppe Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta Jentekveld 2. Hvilket av disse likte du best? Kollokviegrupper Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta 3. Tror du frafallet

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel ,7. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst 2015 15.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på?

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Hvor er ungdommen? Mange steder- men oftest også online! Kanskje ikke så anderledes enn

Detaljer

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien Særemne SMS-språk Av Camilla Hofstad og Andreas Lien 2007 Innhold Innledning.. S. 1 Problemstilling.. S. 2 Refleksjon/prosess... S. 3 Web design... S. 4-5 Oppsummering. S. 6 Kilder... S. 7 Innledning Vi

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?

Detaljer