Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Transkript

1 Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg

2 Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl

3 Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne Stolthet Stress Jernteppe Nysgjerrighet Læringslyst Irritasjon Handlingslammelse

4 Hva kjennetegner Ny Giv -elevene? Mange mangler grunnleggende læringsstrategier Mange elever vet rett og slett ikke hvordan de skal løse de ulike arbeidsoppgavene de møter De har ofte mangelfull basiskunnskap Sliter med grunnleggende begreper De har ofte et begrenset ordforråd Gir lett opp, mangler motor og kondisjon Er vant med tilbakemeldinger av typen: Skjerp deg litt! eller ta deg sammen! De uttrykker ofte at de kjeder seg Mange har lav selvtillitt og dårlig selvbilde Mange kompenserer med innesluttethet eller med utagerende oppførsel

5 Oppgave 2 Hvilke utfordringer møter du i det daglige arbeidet med Ny Giv -elevene?

6 Strukturelle tiltak og pedagogiske grep Grundig kartlegging Tilpass undervisningen for den enkelte Konkrete arbeidsmål og hyppige milepæler Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan skal vi komme oss dit? Lag enkle og tydelige vurderingskriterier Studieteknikk må i større grad integreres i undervisningen Bruk samtalen for å skape motivasjon og læringslyst Gi muntlig underveis- og framovervurdering, i tillegg til skriftlige tilbakemeldinger Vær ærlig: resultater krever hardt arbeid Vi må være bestemte, men samtidig smidige Legg større vekt på lek, konkurranse og variasjon i undervisningen I den grad det er mulig, involver foresatte

7 Før- og etterlesefasen Undervisningen må ha et klart fokus og en klar struktur Elevene må til enhver tid vite hva som forventes av dem Førlesefasen er spesielt viktig for elever i denne målgruppa. Henger de ikke med i begynnelsen, faller de fort av Etterlesefasen må også vektlegges. Det er nå elevene oppsummerer, bekrefter, repeterer og forsterker det de har lært Mange av de følgende undervisningsoppleggene har fokus på disse fasene

8 Lese og skrive: Tips og undervisningsopplegg Ruths metode : Gi elevene navnet på en kjent person og i tillegg tre ord. Skriv i 1o minutter. Stafettskriving: Skriv i tre minutter, send videre, nestemann leser de to siste linjene før han skriver videre Fra deler til helhet: Enkle setninger enkle avsnitt innledning hoveddel avslutning Terping: La elevene øve på samme type skriveoppgave helt til de får det til. Bedre med leserinnlegg 10 ganger enn å streife innom alle sjangere. Muntlig tilbakemelding. Litteraturvalg: La elevene velge bøker selv. Er boka på en eller annen måte er uegnet, forklarer du hvorfor og velger en annen bok i samarbeid med eleven. Begreper og ordforråd: La elevene venne seg til å skrive ned ord og begreper de ikke skjønner når de møter en ukjent tekst

9 Lese og skrive: Tips og undervisningsopplegg Arbeid med litteratur: Språklig endring: Modernisering av Et dukkehjem. Diskusjon i etterkant Enkel lærer-i-rolle : Be elevene være reportere. Hvis du ikke liker å spille en rolle, så kan du være deg selv, men pass på at du på en eller annen måte har en perifer tilskuerrolle i den teksten som leses. Fortell kort hva du vet, og be så elevene om å spørre. Elevene noterer underveis, før dere går over til å lese teksten Arbeid med litteratur: Omskrivning av tekster. Sjangerbytte: La elevene velge et eventyr og skrive det om til en nyhetsartikkel. Samtale og spørsmål: Stiller du spørsmål, så må du ta deg tid til å vente på svar (2o-30 sekunder) Sidemål: Fast gloseprøve hver uke, med premiering (10 ord)

10 Lese og skrive: Tips og undervisningsopplegg Oppdraget: Elevene deles inn i lag på tre. Krever litt romplass. Gruppene henter oppgaver hos lærer og finner svarene på ulike stasjoner. Gruppa diskuterer oppgaven og velger hvilken stasjon de vil besøke for å finne svaret. Kan også organiseres som rebusløp. Mange variasjonsmuligheter. Tema kan f.eks. være sidemål Bli kjent med stoffet: Skrive brev (svare på brev), bruk bilder og overskrifter til å fortelle til sidemann hva avsnittet handler om Sosiale medier: Elevene bruker sosiale medier daglig, så det kan være lurt å utnytte dette for å øve på oppsummeringer. Facebook, twitter og sms krever korte og konsise meldinger Språkhistorie, dialekter, litteraturhistorie, sidemål: Elevene lager sine egne brettspill eller kortspill Sidemål: Integrer sidemålet i den daglige skrivingen

11 Lese og skrive: Tips og undervisningsopplegg Sosiale medier: Klasseblogg på nettet kan stimulere til skriving og lesing Litterær samtale: Legg stor vekt på den åpne samtalen i etterkant av felleslesning. Legg vekt på refleksjon og undring Lesehastighet: Les fem til ti minutter i starten av hver norsktime. Be elevene notere ned hvor mange ord de har klart å lese Samtale og spørsmål: La spørsmålene være mest mulig åpne og inviterende. La spørsmålstypene oppfordre til egne meninger og refleksjoner Øke ordforrådet: Elevene lager sin egen ordbok. Konkurranse om å finne flest mulig ord og begreper som de mener resten av klassen ikke forstår, ulike ordlisteøvelser

12 Oppgave 3 Hvordan organiserer du arbeidet ditt slik at hver elev får veiledning ut fra sine behov? Hvordan legger du til rette for at elevene skal få utvikle et bevisst forhold til egen læring?