Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs"

Transkript

1 Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs

2 Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

3 Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt undervisning: Hjemme På skolen

4 TIMSS / PISA Om norske elever: De har lav indre motivasjon for matematikk Svært lav utholdenhet for å jobbe med matematikk Få elever på de to høyeste ferdighetsnivåene Om norsk undervisning: Ensformig matematikkundervisning Elevene er i mindre grad kognitiv aktive Mindre grad av aktiviteter som strukturerer læringen Klasser med undervisningsmetoder som diskusjon og argumentasjon rundt faglig innhold oppnår bedre resultater

5 Et hovedmål med undervisningen er: «Det må legges til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som skaper positive holdninger og en solid fagkompetanse. Slik blir det lagt et grunnlag for livslang læring» (Fra Læreplanen i Matematikk Formål med faget)

6 Når vi lykkes med undervisningen: Er elevene faglig interesserte Jobber elevene godt i faget Oppnår elevene gode faglige resultater Hvordan? Ved å skape motiverte elever Hvordan? Ved å gi elevene passelige utfordringer som de kan mestre. Både hjemme og på skolen

7 Med Omvendt Undervisning får alle elever oppgaver de kan mestre, både i leksene hjemme og i arbeidet på skolen:

8 Hva foretrekker du, tradisjonell undervisning eller omvendt undervisning? Helt klart omvendt undervisning Omvendt undervisning er litt bedre Vet ikke Tradisjonell undervisning er litt bedre «Fordi videoene ikke klarer å utfordrer meg intellektuelt» «Min personlige mening er omvendt undervisning Helt fungerer klart tradiasjonell mye bedre, undervisning ettersom jeg tidligere slet med å lære meg realfag på ungdomsskolen.» 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % «synes dette opplegget er supert! lærer bedre og fortere nå enn før, i tillegg synes jeg at matte er morsommere nå enn på ungdomskolen»

9 Statistikk fra siste uke i 1T-klassen:

10 Bruker du mer tid på matematikk hjemme enn i andre fag 1: Mye mindre 5: Mye mer 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,

11 Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere vil oppnå gode faglige resultater (?) Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

12 Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere vil oppnå gode faglige resultater (?) Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

13 Læring: en to-trinns prosess Overføring Prosessering

14 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 1. Overføring: Eleven eksponeres for nytt stoff ved Læreren presenterer nytt stoff for klassen. Lekser i lærebok 2. Prosessering av informasjonen Elevene jobber med regneoppgaver på skolen og får regneoppgaver i hjemmelekse. Ulemper?

15 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 1. Overføring av informasjon Elever er ulike Tempo Kjent stoff? Tidspunkt På dagen / i uken Sulten? Elevene er passive Konsentrasjon Forstyrrelser

16 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning Overføring av informasjon Alle elevene får overført informasjonen på samme måte uansett faglige forutsetninger og motivasjon. Hvor stor andel av elevene «treffer» vi med innhold / tempo / vanskelighetsgrad?

17 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 2. Prosessering av informasjonen Regneoppgaver som hjemmelekse Vanskelighetsgrad Mengde Refleksjon? Fokus på å få unnagjort leksene? Mestring? Motivasjon?

18 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Eleven eksponeres for nytt stoff ved Teoriundervisningen legges på videoer som elevene ser hjemme før timene på skolen. Integrerte kontrollspørsmål 2. Prosessering av informasjonen Foregår på skolen Elevene jobber blant annet med regneoppgaver Fordeler?

19 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Elevene er ulike: Elevene kan lære stoffet i sitt eget tempo Tilpasset undervisning De kan selv velge tidspunkt for undervisningen Vanskelighetsgrad Familie? Lærebok? Notater?

20 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Elevene er aktive: Korte videoer kontrollspørsmål Egenvurderinger Lite multitasking

21 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Mestring Motivasjon

22 Hva sier elevene: Jeg liker omvendt undervisning kjempe godt. Jeg lærer kjempebra og det er bare positive sider ved det. «Man kan se videoene flere ganger og da kan man lære seg noe bedre. 1T blir gått igjennom ganske fort og da er det fint å kunne se videoene flere ganger hvis man sliter» Foretrekker omvendt undervisning ettersom det kan læres i eget tempo hjemme. Jeg kan bruke så lang tid jeg vil på å skjønne temaet, uten å bli stresset av andre ting Jeg synes omvendt undervisning funker veldig bra. Vi ser videoer som lekse hjemme, da kan vi spole fram og tilbake så mye vi vil til vi har sørget får å skjønne stoffet vi har om. Hvis vi har noen spørsmål stiller vi dem i timen etterpå og ellers jobber vi med oppgaver vi ønsker. Omvendt undervisning funker også veldig bra før prøver, fordi vi da kan se gjennom alle videoene og gå gjennom stoffet på den måten. «Hvis det er noe jeg lurer på eller ikke fikk med meg kan jeg gå tilbake og se videoen en gang til. Eller hvis jeg skal øve til prøve kan jeg gå inn å se alle videoene for å få repetert kapittelet.»

23 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 2. Prosessering av informasjonen Omvendt undervisning frigjør tid i klasserommet og legger til rette for å utnytte klasseromssituasjonen bedre: Elevene kommer bedre forberedt til timene Kan gå mer rett på «vanskeligere» oppgaver Tid til å variere arbeidsmetodene Gruppearbeid Diskusjoner Læreren får mer tid til enkeltelever / tettere relasjoner med elevene (?)

24 «Hvis det er noe man lurer på etter å ha lært teorien hjemme kan man spørre læreren slik at han kan gå gjennom det. Derfor er omvendt undervisning mye mer effektiv» «når jeg kommer på skolen har jeg ro og tid til å jobbe med oppgaver, samtidig som jeg kan få hjelp hvis jeg trenger det» «Siden det er bedre å få hjelp med oppgaver på skolen, enn å sitte hjemme og ikke få lik mulighet til hjelp.» «Også blir hjelpen på skolen utnyttet kjempebra, han får mere tid til elevene» «får man brukt tiden i klassen på en bra måte ved at vi bruker tiden på å gjennomgå vanskelige oppgaver i stedet for å lære teori som for enkelte kan være enkelt» «Vi dekker mye stoff på kort tid. Ved hjelp av omvendt undervisning vet man hva læreren prater om i klassen. Da kan man starte å jobbe med mer utfordrende oppgaver fra starten av»

25 Oppsummering av fordeler med OU - 1 Elevene lærer seg teorien før de kommer til timen elevene kommer bedre forberedt enn med vanlige lekser stoffet får modnet seg hos elevene før timene på skolen Obligatoriske kontrollspørsmål knyttet til videoene Elevene får umiddelbare tilbakemeldinger på egen innsats Læreren ser om teorien er forstått før skoletimene starter Læreren ser hvem som har gjort leksene Læreren kan lettere tilpasse timen til klassens faglige nivå Timen fokuserer på anvendelse av teorien fremfor innlæring Elevene jobber på et høyere kognitivt nivå mens læreren er tilgjengelig Læreren har bedre tid til hver enkelt elev Tid til å variere arbeidsmetodene utnytte fellesskapet til å lære av hverandre

26 Oppsummering av fordeler med OU - 2 Elevene ansvarliggjøres må selv avgjøre hva som trengs av innsats for å lære stoffet Tidsdifferensiering Tempodifferensiering Nivådifferensiering? selv ta initiativ om hjelp ved behov egenvurdering før hver time Teorien ligger permanent lagret og er alltid tilgjengelig Fleksibelt (sykdom, (idretts)fravær) Repetisjon før prøver eller ved behov

27 Oppsummering av fordeler med OU - 3 Det aller viktigste med omvendt undervisning er at flere elever erfarer MESTRING i faget og dermed blir mer MOTIVERTE og dermed gjør en bedre FAGLIG INNSATS og dermed oppnår BEDRE RESULTATER

28 Bakgrunn / erfaringer Fordi omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere oppnår gode faglige resultater Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis

29 Omvendt Undervisning i praksis - Hjemmedel Undervisningsvideoer - 2 muligheter: Lage egne videoer + Elevene «får samme lærer» hjemme og på skolen + Full kontroll over alt innhold - Tidkrevende - God teknisk kvalitet krever godt utstyr og rolige omgivelser God teknisk kvalitet på lyd og bilde bedømmes av elevene som meget viktig Bruke tilgjengelige videoer + Mange lærere legger ut egne videoer på f.eks Youtube + Mange har høy kvalitet + Læreren kan i stedet bruke tiden sin til å forberede timene på skolen

30 Lage egne videoer -1 Utstyr: Skjermopptaksprogram: Camtasia Studio PC: Microsoft Surface (Pc hvor man kan skrive på skjermen) Mikrofon: Blue Yeti Ekstra PC skjerm

31 Lage egne videoer - 2 STFK: Mediasite «Sør-Trøndelag fylkeskommune har på oppdrag fra fylkestinget anskaffet en teknisk løsning for å ta opp og dele videoer, skjermopptak og lignende. Systemet egner seg godt til bruk med metodikken omvendt undervisning.»

32 Bruke andres videoer Håvard Tjøstheim Per Husum Elisabeth Engum Tom Jarle Christiansen

33 Bruke andres videoer - Campus Inkrement Komplette kurs Ulike forelesere Ulike læreverk Redigerbare

34 Campus Inkrement: Redigering av videoer

35 Campus Inkrement: Kontrollspørsmål

36 Campus Inkrement: Kontrollspørsmål

37 Campus Inkrement: Kontrollspørsmål

38 Campus Inkrement Statistikk - Klassen Kontrollspørsmål Lekseoppgave Egenvurdering Videoer

39 CI Statistikk Enkeltelev - Enkelttime

40 CI Statistikk Enkeltelev - Kurs Tekstsider Kontrolloppgaver Egenvurdering Videoer

41 Campus Inkrement - Tilpasninger Matematikk: 1T: Benytter kurset slik det er. R1: Laget noen videoer / alle kontrollspørsmålene.

42 Campus Inkrement - Tilpasninger Fysikk 1: Videoene er lagt ut som støtte til læreboka Benytter statistikkdelen slik at alle skal skrive inn et tekstsvar på 1 3 sentrale spørsmål fra leksen

43 Omvendt Undervisning i praksis Hjemmedel - Konklusjon Lettere å være lærer: Elevene kommer bedre forberedt Kjenner klassens faglige nivå Kan tilpasse undervisningen

44 Omvendt Undervisning i praksis På skolen Tar utgangspunkt i statistikken fra Campus Inkrement: Kontrollspørsmål som skapte problemer? Egenvurderingene fra elevene Spesifikke spørsmål fra enkeltelever Oppsummering i klassen Microsoft OneNote og prosjektor Elevene har tilgang til programmet gjennom Office-pakken Programmet er gratis å installere på andre PC-er Benytter én OneNotebok i hvert fag, lagres på nett. Elevene i klassen har lese og skriverettigheter til boken.

45 OneNote - Notisbok på PC med: Uendelig mange sider Uendelig store sider Boken organiseres i seksjoner / sider / undersider

46 Lager et «skjelett» for timen på forhånd Viser på prosjektor Tablet-PC Alt synkroniseres med elevenes PC

47 Lager et «skjelett» for timen Vanskelige kontrollspørsmål

48 Oppgaveregning Henter oppgavene fra elektronisk lærebok Brettboka / Lokus

49 Avansert bruk av Geogebra

50 Alt lagres også på elev-pc-ene, lett å finne frem.

51 Elevene har skriverettigheter - Skrivebrett

52 Elevene har skriverettigheter: Mobilbilder

53 Elevene har skriverettigheter: Mobilbilder

54 Elevene har skriverettigheter Skrive med tastatur

55 Elevene har skriverettigheter Innlevering av forsøk

56 OneNote Class Notebook Creator: App på Sharepoint - OneNote bok spesielt tilpasset undervisning Boken har ulike seksjoner med ulik tilganger og rettigheter: Lærerområde (Content Library) Lærer har skrive og lesetilgang Elever har bare lesetilgang (kan kopiere stoff) Fellesområde (Collaboration Space) Tilsvarende «vanlig» OneNote. Både lærer og elever har lese og skrivetilgang Elevområder (Student Notebooks) Hver elev har sin egen seksjon. Denne eleven og læreren har lese og skrivetilgang Ingen andre elever har tilgang

57 OneNote Class Notebook Creator:

58 OneNote Class Notebook Creator Lærerområde:

59 OneNote Class Notebook Creator:

60 OneNote Class Notebook Creator Fellesområde:

61 OneNote Class Notebook Creator:

62 OneNote Class Notebook Creator Elevområder

63 Omvendt Undervisning i praksis På skolen - Oppsummering Starter timen med oppsummering / diskusjon Stoffet har fått modnet seg også hos svakere elever flere kan delta Leksegrupper / pargrupper Microsoft OneNote, TabletPC og prosjektor Godt verktøy for forberedelse, formidling, organisering og samarbeid Synkroniseres med elevpc er Onenoteboken kan forbedres fra år til år Animasjoner / videosnutter.. Lærere i Team

64 Konklusjon: Hva er bra med Omvendt Undervisning? Tilpasset opplæring som fungerer Alle elever gis anledning til å lære seg faget i sitt eget tempo når det passer dem Frigjør tid i klasserommet For læreren For eleven Til å variere arbeidsmetodene Elevene erfarer mestring Hjemme På skolen

65 Konklusjon: Hva er bra med Omvendt Undervisning? Et hovedmål med undervisningen er: «Det må legges til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som skaper positive holdninger og en solid fagkompetanse. Slik blir det lagt et grunnlag for livslang læring» (Fra Læreplanen i Matematikk Formål med faget)

66 Spørsmål kommentarer? Takk for oppmerksomheten

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Agenda Overgangen til UNIVERSITETET Studiestrategier Organisert undervisningstilbudet Motivasjon Lure tips

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Metodehefte; STASJONSARBEID

Metodehefte; STASJONSARBEID Metodehefte; STASJONSARBEID Stasjonsarbeid Stasjonsarbeid er en metode å bruke for å tilrettelegge for tilpasset undervisning. Metoden kan brukes innenfor de fleste fag og er godt egnet for opplæring og

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! Ramme Vår bestilling Litt bakgrunnsteppe Litt om skoleslaget

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen

Detaljer

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel

Detaljer

Praksisrapport for TV-reportasje, vår 2016

Praksisrapport for TV-reportasje, vår 2016 Praksisrapport for TV-reportasje, vår 2016 Mål og rammer for praksisperioden Praksisperioden omfatter 3 ukers oppgave i fagene «Medier og kommunikasjon» og «Film og TV». Overordnet mål for perioden er

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Minfagplan.no. Brukermanual. Veiledning for lærere. Dokumentnummer: BV-001. Revision 1.4. August 25 th 2015. www.minfagplan.no

Minfagplan.no. Brukermanual. Veiledning for lærere. Dokumentnummer: BV-001. Revision 1.4. August 25 th 2015. www.minfagplan.no Minfagplan.no Brukermanual Veiledning for lærere Dokumentnummer: BV-001 Revision 1.4 August 25 th 2015 Froma Software AS Øvregate 2 2380 Brumunddal t: 977 75 036 e: support@minfagplan.no www.minfagplan.no

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn 7.Februar 2012 1. april 2013 17:26 Nettbrett-seminar i Sandefjord. 2 lærere fra Sogn og Fjordane + 1 lærer fra SOTS tilstede og kom til samme konklusjon: Spennende å prøve nettbrett med Windows, Office

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 5.-7.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

Komme i gang med Skoleportalen

Komme i gang med Skoleportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...

Detaljer

Referat fra møte i Os KFU 18. juni 2013

Referat fra møte i Os KFU 18. juni 2013 Referat fra møte i Os 18. juni 2013 Sted: Formannskapssalen Os kommune Tid: kl. 18.00 21.20 Tilstede: Eirik Vevatne Halhjem skole Veronika Wilhelmsen Hegglandsdalen skole og Os ungdomsskole Helge Svortevik

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Modul nr. 1649 Funksjoner med GeoGebra

Modul nr. 1649 Funksjoner med GeoGebra Modul nr. 1649 Funksjoner med Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1649 Newton håndbok - Funksjoner med Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen handler om matematiske funksjoner

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Differensiering og tilpasset opplæring. Are Kjellså 3. April Akershus

Differensiering og tilpasset opplæring. Are Kjellså 3. April Akershus Differensiering og tilpasset opplæring Are Kjellså 3. April Akershus Gyldendal Kompetanse Åpne kurs vurdering læringsmiljø/klasseledelse grunnleggende ferdigheter fagkurs pedagogisk ledelse Internkurs

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl «Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Steinkjer, 13. april 2016

Steinkjer, 13. april 2016 Hanne Almås Steinkjer, 13. april 2016 Hei. Ipad til S. har kommet!! Hva gjør vi videre, rent konkret? Bruk av nettbrett/ipad Kan være et godt pedagogisk hjelpemiddel Mange kjenner til og kan bruke nettbrett

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016 Emneevaluering GEOV276 Vår 2016 Evaluering av min undervisning i GEOV276, våren 2016 (emneansvarlig) Undertegnede hadde eneansvar for forelesningene og øvelsene i GEOV276/Teoretisk seismologi våren 2016.

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Tysk Tema: Tverrfaglig tema Samarbeid og konflikt, for faget tysk: Berlin Trinn: 10.trinn Tidsramme: Uke 6 8 + 10, framføring uke 11 og 12 -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

Besvarte / Inviterte

Besvarte / Inviterte Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Høst 2012 61228 / 76559 (79,97 %) 27.04.2013 Høst 2011 60353 / 76721 (78,67 %) 27.04.2013 Undervisningsevaluering Akershus (Høst Akershus (Høst 1.

Detaljer

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1 Hva var egentlig utgangspunktet de overordnede målsettingene? På skolenivå: «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

To likninger med to ukjente

To likninger med to ukjente To likninger med to ukjente 1. En skisse av undervisningsopplegget Mål Målet er at elevene skal lære seg addisjonsmetoden til å løse lineære likningssett med to ukjente. I stedet for å få metoden forklart

Detaljer

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling

Detaljer

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger: Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger: 1. Velg først "Vis avanserte funksjoner" Evt. hvis du ønsker å se på salget i går eller

Detaljer

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver Digitale læringsressurser for skriving og lesing Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver Plan for dagen Innledning om bruk av nettbrett i skolen Utprøve og vurdere læringsressurser/apper Dele vurderinger og erfaringer

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Veiledning for innlevering av Årsrapport

Veiledning for innlevering av Årsrapport Veiledning for innlevering av Årsrapport Årsrapporten leveres elektronisk gjennom StyreWeb. Lederen i korpset/ensemblet må levere årsrapporten, men andre brukere kan gå inn og klargjøre informasjonen hvis

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Brukerdokumentasjon. for mappevurdering i. Vortex

Brukerdokumentasjon. for mappevurdering i. Vortex Brukerdokumentasjon for mappevurdering i Vortex 1 1 Om mappevurdering i Vortex... 3 2 Kurssiden med mappetyper... 3 2.1 Personlige arbeidsmapper... 5 2.2 Gruppemapper... 5 2.3 Innlevering... 5 3 Administrasjon

Detaljer

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Muntlige ferdigheter i klasserommet Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG (også litt for gutter) Jørgen Sjaastad Jenter & realfag 2.juni 2010 For få norske jenter velger realfag Arbeidslivet Glede Jørgen Sjaastad Jenter & realfag

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Omnijoin i matematikkundervisning av. Peer Andersen

Omnijoin i matematikkundervisning av. Peer Andersen Omnijoin i matematikkundervisning av Peer Andersen Høgskolen i Telemark, 2015 Innhold 1 Forelesning i omnijoin... 3 1.1 Starte en forelesning... 3 1.2 Gjennomføring av forelesningen... 8 1.3 Bruk av andre

Detaljer

Emnet vart holdt for profesjon og masterstudentar (3 stud). Mange forelesarar er involvert, ca 8. Mange stipendiatar som gjer dette sidan det er innan deira fagfelt. Emnet er vurdert som passe vanskelig,

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Video i matematikkundervisning

Video i matematikkundervisning Video i matematikkundervisning av peer andersen Bruk av video i matematikkundervisningen er blitt langt enklere enn det var for bare få år siden. Har du ikke prøvd det selv, så er det verd et forsøk. Her

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene?

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Per Olaf Aamodt 01-02-03 Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Innlegg på Gyldendal Videregående konferanse 2012 Oversikt over dette innlegget Foredragets tittel: vanskelig å

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring Presentasjon av Ny agenda Samfunnsfag for videregående opplæring Komponentenes sammenheng Ny agenda Ny agenda Arbeidsbok Innhold Del 1 INDIVID OG SAMFUNN Del 2 KULTUR Del 3 POLITIKK OG DEMOKRATI Del 4

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer