VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE
|
|
- Konrad Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8
2 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE Skoleledelsen Læreren Eleven Eleven med lærevansker Assistenten/Tospråklig lærer Foreldre VURDERIGSKRITERIER TIL PEDAGOGISKE OG DIDAKTISKE LØSIGER TILGJEGELIGHET SAMHADLIG DIGITAL DIDAKTIKK TILPASSET OPPLÆRIG SKOLEHVERDAGE EGESKAPER... 8 Side 2 av 8
3 1 ILEDIG Hensikten med dette dokumentet er å presentere for leverandøren hvilke mål, ønsker og forventninger oppdragsgiver har til nettbrettene. Det er derfor et krav at leverandøren utarbeider en løsningsbeskrivelse for hvordan de ser for seg at tilbudt nettbrett kan løse de pedagogiske og didaktiske kravene bærumsskolen har, basert på brukerhistoriene i pkt Leverandørens pedagogiske og didaktiske løsninger skal deretter presenteres for oppdragsgiver uke 9 (se pkt. 2.3 i Konkurransegrunnlag). Oppdragsgiver har i tillegg til brukerhistoriene etablert en rekke detaljerte ønsker til den praktiske bruken av nettbrettene i læringsarenaer. Leverandøren skal besvare i eget vedlegg matrisen i kapittel 2, basert på tilgjengelige pedagogiske apper som kan benyttes på det tilbudte nettbrettet. 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE Digital skolehverdag utfordrer lærere til å endre undervisningen sin, og elevene til å endre arbeidsmåtene sine. Det er mange brukergrupper involvert i satsningen, og hver av gruppene har sine krav, behov og ønsker til nettbrett 1: SKOLELEDELSE Skolen ønsker at nettbrettene skal gi gode muligheter for individuell tilpasning i et større læringsmiljø. 1:1 satsningen skal bidra til bedre læring til elevene, og verktøy til læreren slik at undervisningen kan varieres. OU2015:8 Fremtidens skole levert av Ludvigsen-utvalget beskriver 4 kompetanseområder. Bærumsskolen ønsker å jobbe etter disse kompetanseområdene, og vil at nettbrettene skal være hovedverktøyet som brukes i undervisningen: Fagspesifikk kompetanse o Matematikk, naturfag og teknologi o Språk o Samfunnsfag og etikkfag o Praktiske og estetiske fag Å kunne lære o Metakognisjon og selvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og delta o Lese og skrivekompetanse og muntlig kompetanse o Samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse o Digital kompetanse Å kunne utforske og skape o Kreativitet og innovasjon o Kritisk tenkning og problemløsning o Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag o Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde Digitale ferdigheter er definert som en av de fem grunnleggende ferdighetene, og bærumsskolen ønsker å gi elevene best mulig forutsetninger for å lære, vurdere og forstå. ettbrettene skal videre bidra til at elevene utvikler digital dømmekraft, og evne til kritisk vurdering av informasjon. Skoleledelsen ønsker et robust verktøy som tåler en støyt, og som kan benyttes utendørs og i øvrige læringsarenaer. Side 3 av 8
4 Skoleledelsen ønsker en felles løsning for alle skolene i Bærum som gir god kvalitet på undervisningen, bidrar til en innovasjonskultur, og gir effektive samarbeidsformer LÆRERE Læreren ønsker å se mestring og progresjon hos alle elevene, og ha et godt læringsmiljø i klassen. Det skal være enkelt å strukturere skolehverdagen for seg selv og sine elever, og kunne variere undervisningen. Læreren vil at nettbrettene skal gi bedre samhandling mellom elevene. Læreren ønsker at digitale verktøy som tas i bruk ikke skaper frustrasjon på grunn av treghet, tidkrevende og vanskelig pålogging. Læreren må ha en god dialog med elevene sine, og enkelt kunne gi digitale tilbakemeldinger og vurderinger på arbeid eleven gjør digitalt. Gjennom Digital skolehverdag vil læreren (og eleven) få tilgang til verktøy som kan understøtte god underveisvurdering for den enkelte elev. Læreren ønsker mulighet til enkelt å kunne lage flipper både for å forberede og forsterke undervisningen. Ved innføring av nettbrettene skal læreren få tilgang til et større repertoar av læringsressurser i undervisningen og kunne møte kravene til digitale mål i læreplanen ELEVE Eleven ønsker å ha alt skolearbeid tilgjengelig på ett sted, og kunne ta bilder av lekser i bøker og ta det med hjem. Eleven ønsker å enkelt kunne samarbeide med andre elever om lekser digitalt. Eleven ønsker å skape strukturert og forståelig skriftlig arbeid de er stolte av å vise frem for lærer og medelever. ettbrettet skal også bidra til at det blir enklere å ta vare på og organisere fagstoff. Eleven ønsker mer motiverende læring, og ikke minst relevant læring. De vil gjerne gjenkjenne og ta i bruk samme teknologi hjemme som på skolen. Det skal være enklere å kunne konsentrere seg om oppgavene, og å få være kreativ. Eleven ønsker å være produsent og medskaper av innhold og kunnskap, ikke passiv konsument av digitalt innhold. ettbrettet skal bidra til at elevens repertoar utvides når det gjelder læring ELEVE MED LÆREVASKER Eleven ønsker å minske gapet mellom seg og medelevene, og kunne jobbe i klassefellesskapet med de samme verktøyene. Eleven må kunne motta digitalt og utføre digitalt tilpassede og/eller forenklede oppgaver, og ha alt tilgjengelig på ett sted. Ved å ha alt tilgjengelig på et nettbrett vil kommunikasjonen mellom eleven og læreren bli enda bedre, og også gi grunnlag for god kommunikasjon mellom læreren og assistenten til eleven. ettbrettet skal ha gode funksjoner som kan tilpasses elevens behov og bidra til bedre læring slik som auditiv og visuell støtte, talesyntese og tilpassede applikasjoner, samt at eleven kan bruke hodetelefoner til nettbrettet når det er hensiktsmessig. Med nettbrett er det enkelt å koble lyd og bilde til tekst, noe som for eksempel vil gjøre det lettere for elever med lese- og skrivevansker å lese tekster og skape egne tekster. Side 4 av 8
5 1.1.5 ASSISTETE/TOSPRÅKLIG LÆRER Assistenten ønsker at nettbrettet skal forenkle oppfølgingen av elevene, og spisse assistansen mot elever som trenger det enklere. Assistenten vil gjerne ha sømløs tilgang til lærers ressurser i forkant av undervisningen, og enkel tilkobling og modellering fra nettbrettet via en større skjermflate FORELDRE Foreldre ønsker å kunne følge opp skolearbeidet til barna sine. ettbrettet skal bidra til at det kan gjøres enkelt, oversiktlig og strukturert. For foreldrene skal det være enkelt å finne frem til relevant informasjon om barnets arbeid og læring, og nettbrettet skal bidra til et enda bedre samarbeid mellom hjem og skole til det beste for barnet. Side 5 av 8
6 2 VURDERIGSKRITERIER TIL PEDAGOGISKE OG DIDAKTISKE LØSIGER r Vurderingskriterier Pri Beskriv S,H, 2.1 TILGJEGELIGHET 1B - 1 Det skal være enkelt å komme i gang med undervisningen uten unødig tidsbruk til pålogging og oppstart av nettbrett og program. 1B - 2 ettbrettene skal gi muligheten til å ha digitalt læringsstoff og ressurser på en digital flate, se punkt overfor. 1B - 3 Det skal være mulig å umiddelbart gjenkjenne funksjoner på verktøylinjen. Beskriv og forklar nettbrettets og operativsystemets grensesnitt. 1B - 4 ettbrett skal være enkelt å kunne koble til og vise egen skjerm trådløst uavhengig av hvor hun/han er i læringsarealet. H 1B - 5 Det skal være mulig å snakke inn tale som konverteres til tekst i tekstbehandlingsprogram. 1B - 6 ettbrettet skal ha funksjon som forhindrer forstyrrende innkommende samtaler, meldingsvarsler og lignende. 1B - 7 Det skal være enkelt å kunne begrense programtilgang på nettbrettet. 2.2 SAMHADLIG Side 6 av 8
7 r Vurderingskriterier Pri Beskriv S,H, 1B - 8 ettbrett skal stimulere til og forbedre delingskultur brukerne imellom. Beskriv hvordan dette kan utføres. 2.3 DIGITAL DIDAKTIKK 1B - 9 ettbrett skal gi rom for kreativitet for både lærer og elev. Gi en kort beskrivelse av hvordan film kan spilles inn, redigeres og publiseres. 1B - 10 Det skal kunne lastes ned et rikt utvalg relevante apper til bruk i skolesektoren. 2.4 TILPASSET OPPLÆRIG 1B - 11 Det skal være enkelt å kunne tilpasse fonttype og størrelse H 1B - 12 Det skal være mulig å markere en spesiell del av teksten som så leses opp av nettbrettet. H 1B - 13 Eleven skal enkelt ha tilgang til retteprogram. 1B - 14 ettbrettet skal ha en enkel brukerflate som hurtig viser elevens aktive programmer 1B - 15 Det skal være enkelt å endre språk for opplesning av tekst. H 1B - 16 ettbrettet skal kunne tilpasses brukergrupper med funksjonsvansker. Funksjonsvansker kan for eksempel være redusert syn eller hørsel, Cerebral Parese, eller generelle lesevansker. Vi ønsker en kort beskrivelse av hvordan nettbrettet kan tilpasses. H Side 7 av 8
8 r Vurderingskriterier Pri Beskriv S,H, 2.5 SKOLEHVERDAGE 1B - 17 Det skal være mulig å personliggjøre og strukturere nettbrettene for lærer og elev. Gi en kort beskrivelse av hvordan strukturere apper og ressurser på nettbrettet. 2.6 EGESKAPER 1B - 18 Det skal være mulig å kunne skape tekster muntlig, skriftlig, bilder og film. 1B - 19 Det skal være mulig å endre innstillinger med færrest mulig klikk og mest mulig intuitivt. 1B - 20 Alle oppgaver på nettbrettet skal kunne utføres uten eksternt tastatur. H 1B - 21 ettbrettet skal kunne bytte mellom ulike lands tastaturer. H 1B - 22 ettbrettet skal kunne vise både små og store bokstaver på tastaturet. 2.7 SIKKERHET OG PERSOVER 1B - 23 Tilbudt funksjonalitet skal følge norske lover og regler, samt Datatilsynets anbefalinger, til god IT-sikkerhet og personvern. H Side 8 av 8
NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige
DetaljerKreativitet gjennom utdanningsløpet
Kreativitet gjennom utdanningsløpet korleis legge grunnlaget for kandidatar som skal møte morgondagens arbeidsliv? Felles samling for NTNU sine Råd for samarbeid med næringslivet, 26.04.17 Kjersti Kleven,
DetaljerHøring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.
Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerGLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole
Læringsbrett Ruseløkka skole 1 Hvorfor læringsteknologi i klasserommet? Tilpasset opplæring Økt motivasjon Økt læringsutbytte Digital dømmekraft Kompetanse for framtiden Kreativitet Økt motivasjon Alle
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerLokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016
VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen
DetaljerVIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
DetaljerDigital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole
Digital skolehverdag i Bærum kommune Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole Bæringene 16000 elever i grunnskolen 1500 lærere 140 nasjonaliteter- et Norge i miniatyr! Politisk vedtatt digitaliseringsstrategi
DetaljerMEDIER OG KOMMUNIKASJON
Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon
DetaljerDigitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet
Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheter Buskerud 15. august 2013 Opplæring i digitale ferdigheter Hva Hvorfor Hvordan Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerNettbrett FAQ. Her vil du finne spørsmål og svar på en rekke spørsmål knyttet til læringsbrett.
Nettbrett FAQ Her vil du finne spørsmål og svar på en rekke spørsmål knyttet til læringsbrett. Dersom du ikke finner svar på dine spørsmål, vil vi gjerne at du sender dine spørsmål til Thomas.hansen@ude.oslo.kommune.no.
DetaljerVURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole
VURDERING FOR LÆRING Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever / 9 klasser
DetaljerNettbrett FAQ. Her vil du finne spørsmål og svar på en rekke spørsmål knyttet til læringsbrett.
Nettbrett FAQ Her vil du finne spørsmål og svar på en rekke spørsmål knyttet til læringsbrett. Dersom du ikke finner svar på dine spørsmål, vil vi gjerne at du sender dine spørsmål til Christer.Sundby@ude.oslo.kommune.no.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Smestad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerIKT - Strategiplan for. Grorud skole
IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5
Detaljer13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.
13 tips for å lykkes med Skype for Business Skype for Business er ikke bare en ny type telefonsentral eller et nytt videosystem. Det er en mulighet for å jobbe sammen på en ny måte. Men det kommer ikke
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015
Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerStrategisk plan Bjørnholt skole 2010
Strategisk plan Bjørnholt skole 2010 Forelagt driftsstyret 19.01.2010 sist endret 19.01.2010 side 1 av 7 Brukerperspektiv 1.1 Strategisk mål: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre enn i
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerKunst, design og arkitektur
Kunst, design og arkitektur Nytt studieforberedende utdanningsprogram Tidligere høring-høst 2014 Studiespesialisering med formgiving blir et eget studieforberedende utdanningsprogram. Struktur, fag og
DetaljerIKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2
IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring Versjon 2 28. september 2017 Innledning Dette dokumentet er underordnet: «IKT strategi for barnehagene og skolene i Færder kommune». Det legger føring for
DetaljerIdentitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014
Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets
DetaljerDigitale ferdigheter
Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,
DetaljerUtarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen
Utarbeidet 2018 Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen Overordnet mål: Tilgang på, og anvendelse av teknologi skal bidra til økt læring og motivasjon for elever og lærere.
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
DetaljerPLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerVirksomhetsplan. Skoleåret 2014/2015. Grønnåsen skole Et godt sted å være et godt sted å lære
Virksomhetsplan Skoleåret 2014/2015 Grønnåsen skole Et godt sted å være et godt sted å lære INNHOLD 1. Innledning... 2 2. Visjon for Bodøskolene 2016 Skolestrategi 2012 2015... 3 3. Skolens satsningsområder
DetaljerEn skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.
DetaljerLæreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerDen snakkende pennen. Leketøy eller verktøy for læring?
TEMA: ikt Den snakkende pennen Leketøy eller verktøy for læring? n av vibeke bjarnø og eli gjølstad Selv om digital kompetanse i dag skal være en del av lærerutdanningen, har det ikke vært så vanlig å
Detaljer01.10.2009. Malvik Kommune. Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor. Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen 30.09.
Malvik Kommune Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen 30.09.2009 Skoleledersamling Bergen kommune 30.09.2009 Hva skal til for å sikre
DetaljerSpråk og skriveferdigheter
Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus
DetaljerFremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID
Fremtiden tilhører de kreative WeDo 2.0 Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID En ny vei til naturfagene WeDo 2.0 åpner en ny vei til læring i naturfag for elever
DetaljerFORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER
FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et
DetaljerHans-Marius Christensen
Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
Detaljer«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl
«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerPlan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.
Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerNettbrett. i Selbuskolen
Nettbrett i Selbuskolen Nettbrett i Selbuskolen Innføring av nettbrett i Selbuskolen er et ledd i å forbedre elevenes motivasjon og læring i alle fag. Elevene våre skal få oppleve en kreativ og tidsriktig
DetaljerSteinkjer, 13. april 2016
Hanne Almås Steinkjer, 13. april 2016 Hei. Ipad til S. har kommet!! Hva gjør vi videre, rent konkret? Bruk av nettbrett/ipad Kan være et godt pedagogisk hjelpemiddel Mange kjenner til og kan bruke nettbrett
Detaljertrondheimmontessori.no
frode@trondheimmontessori.no trondheimmontessori.no +47 481 08 721 Trondheim Montessori Ungdomsskole Basert på Maria Montessoris filosofi og tenkning om oppdragelse og undervisning Basert på humanistisk
DetaljerProsjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole
Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole MÅL Skape en kultur for 21. århundrets tenking Gjenskape begeistringen for innovativ pedagogikk Redusere behovet for spesialundervisning
DetaljerVALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET 2019-2020 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i de
DetaljerKoding i skolen? Hvorfor?
Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer
DetaljerARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy
ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy INNHOLD Fakta om skolen Organisering av undervisning Hjem-skole samarbeid Mangfold beriker miljøet Overgang fra ungdomsskole
DetaljerHØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole
ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker
DetaljerDen digitale plattformen:
Om LearnLab AS LearnLab AS er et norsk selskap med ansatte i Oslo og København som utvikler innhold og teknologi til skoler i samarbeid med elever, lærere, ledere og forskere. Målet er å forsterke enkelte
DetaljerElevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?
Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter
DetaljerOrientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:
1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17
DetaljerOmvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs
Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVelkommen til foreldremøte Nordberg skole
Nordberg skole Den beste starten på fremtiden Velkommen til foreldremøte Nordberg skole September 2019 8., 9. og 10.trinn Agenda Informasjon fra forebyggende enhet v/majorstuen politistasjon Presentasjon
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet
DetaljerØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP
ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP KORT OM PROSJEKTET Målet med dette undervisningsopplegget er å vise en av mange muligheter med hvordan vi kan bruke digitale verktøy aktivt i musikkundervisningen.
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerBrukerveiledning Windows Movie Maker
Brukerveiledning Windows Movie Maker Dette er en enkel veiledning i hvordan man kan bruke Windows Movie Maker.Det er et program som følger med Windows XP, og som er veldig enkelt å bruke. Det egner seg
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2013
VIRKSOMHETSPLAN 2013 Visjon for stjerneskolen Åsgård Faste tiltak Årsplan 2013 har som tema God faglig og sosial utvikling for alle elevene Arbeids- og læringsmiljøet til elevene. Åsgård - en mobbefri
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i mat og helse
1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 Alle elever får et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak Alle Systematisk bruk av vurderingsverktøyet
DetaljerModul nr. 1670 Roboter og matematikk - EV3
Modul nr. 1670 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton Meløy 1670 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen I innledningen tar vi kort for oss hva en robot er,
DetaljerHvorfor ipad i grunnskoleopplæringen?
Hvorfor ipad i grunnskoleopplæringen? Fra foreldreinformasjon om ipad i Lillehammerskolen; Det er vedtatt at skolene i Lillehammer skal ta i bruk nettbrett som pedagogisk verktøy i undervisningen. Digitale
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerHetlandsmodellen Organisering og pedagogisk plattform
Organisering og pedagogisk plattform 2015 Innhold Ytre rammer 2 Møblering 2 Samarbeid 2 Samhandling 2 Tilrettelegging 2 Ansvar 3 Begrunnelse 3 Pedagogikk og metodikk 4 Suksesskriterier 4 Samarbeid 4 Informasjonsflyt
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
Detaljer1. I denne tekstboksen kan du søke etter venner, grupper eller sider.
Generelt om Facebook Slik ser profilen din ut når du går ut på Facebook. Selvsagt med ditt navn og bilder. Under skal vi vise de viktigste funksjonene og bruken av Facebook. 1 2 3 4 5 6 7 8 1. I denne
Detaljer