NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Transkript

1 NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

2

3

4 Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

5 Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema Hva betyr et kunnskapsgrunnlag for skolen?

6 Hvorfor fornye skolens innhold? Utviklingstrekk i samfunnet Forskningsgrunnlaget Formålsparagrafen

7 Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

8 4 kompetanseområder Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi Språk og kultur samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Å kunne lære metakognisjon, selvregulert læring og samarbeid Å kunne kommunisere, samhandle og delta lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse digital kompetanse Å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

9 Fagfornyelse

10 Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

11 Fire kompetanseområder Dybdelæring og progresjon Byggesteiner i fagene Fagfornyelse Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene Behov for økt systematikk

12 Byggesteiner i fagene Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel Økt vekt på byggesteiner i fagene Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger Valg og prioritering av mål og innhold hvem gjør dette? Utvalg av lærere, forskere (ulike typer), aktører med interesser og ansvar,

13 Simulering

14 Digitale ferdigheter - En av de fem grunnleggende ferdighetene - Uklar ansvarsplassering - Bør klargjøres - Digital kompetanse koblet tett på fagene - Matematikk, naturfag og teknologi, - Samfunnsfag og praktisk-estetiske fag - Infrastruktur, plattformer etc - Senter utdanning og IKT

15 Fagfornyelse digitalisering innen Matematikk beregningsorientert matte endrer faget innenfra og endrer naturfagene Koding del av matematikk? Naturfagene bygger på matematiske modeller (f.eks livsvitenskap) Teknologi lite fremtredende i læreplanene bør styrkes, automatisering. Fagfornyelse hvem velger innhold Oversettelse til skole/læringsfag

16 Digital kompetanse å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning Verktøy generiske omgivelser Fagspesifikke omgivelser øker i betydning

17 Digital kompetanse Digital dømmekraft Kritisk vurdering av informasjon Sikkerhet Rest kategori: ansvarsplassering

18 Kunnskapsoverføring mellom generasjoner

19 Hva betyr tid per tema? Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..) Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

20 Bredde og dybde Design (M. Linn et al) 13 uker 10 uker 8 uker 6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

21 Emne: thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

22 Bredde og dybde

23 Dybde versus bredde varme og temperatur

24 Dybde versus bredde varme transport Non-normative 1 Mixed Normative Nuanced Interview 1 Interview 2 Interview 3 Interview 4 Interview 5

25 Bredde og dybde Oppsummering Studie av en enkelt elevsutvikling 12 ukers arbeid Thermodynamics 70-90% av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60% For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker..helst mer Elevens mønstre kan fortsette videre

26 Eksempel: Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster Planlegge, gjennomføre og evaluere (metakog. + selvregulering+ samarbeid) Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Tid og læringsforløp Ref. Murphy, P. et al Ed. Psychology (en meta-analyse)

27 Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning Dialogiske Undersøkende Gir eleven plass Varierte og tilpassede metoder Elevene må trene på å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig

28 Økt vekt på dybdelæring og progresjon Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid Læringsforløp ulike forløp variasjon Hva etterspørres faglig og kulturelt Forutsetter at det er en kombinasjon av fag og elevenes læring

29 Lærere bidrar blant annet til: Lærernes funksjoner Normer for deltagelse og samtaler (klasseromsledelse) Fag spesifikke normer Fagspesifikke argumenter validering av sjanger Bruke flere kilder/representasjoner Variere arbeidsformer Design/tilrettelegging av innhold som gir muligheter for sammenheng Metodisk repertoar økt variasjon

30 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Innholdet i endringene Integrasjon av læringsprinsipper og praksis (forskningsgrunnlag) Elevenes læring Vurdering av elevenes kunnskap hensikt forbedring Kontinuerlig forbedring Forståelse av teori som prinsipper og verktøy forståelse av hvordan man undersøker elevenes læring prosesser og resultater Kunnskapssystemene i og om skolen

31 Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Journalist Sigve Indregard, Oslo Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

32 blogg.regjeringen.no/fremtidensskole