Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte"

Transkript

1 Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, Opplæring til deltagelse? 1

2 Eksperter vs. eksperter Eksperter vs. motekspertise 2

3 Høyspent Studier av høyspentledninger og risiko 3

4 Lærebok Høyspent vs lærebok 4

5 Flerdimensjonale kontroverser Etisk, politisk dimensjon Skal vi tillate genmodifisert mat? Naturvitenskapelig dimensjon Etc. Innebærer genmodifisert mat risiko for helse eller natur? Finnes det alltid svar i naturvitenskapelig forskning? Post-normal vitenskap Harde verdier Myk vitenskap Ravetz, J. R. (2004). The Post-Normal Science of Precaution. Futures, 36(3), Tilgjengelig på ticles/pnsprecaution.pdf 11s 5

6 Grunnlag for beslutninger? Vurdering av den vitenskapelige kvaliteten på ti ulike publikasjoner omkring spredning av lakselus: [Professor Yngvar Olsens] rapport konkluderte med at kvalitetssikringen av forskningsrapportene var oppsiktsvekkende mangelfull. Til tross for dette er resultatene lagt til grunn når det er blitt utarbeidet forvaltningsstrategier. Forskerne og oppdragsgiverne bør kommunisere godt og bryte meninger underveis, det fungerer meget bra. Krav om publisering i fagtidsskrift med referee-ordning er også nødvendig for å sikre den vitenskapelige kvaliteten, men ikke alltid tilstrekkelig. Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3. Kan politikk og vitenskap skilles? Forskningen blir mer og mer markedsstyrt. Dette har sin pris, mener Yngvar Olsen. - Fagmiljøene blir underdanige i forhold til oppdragsgiver. De er helt avhengig av å hente ut mer penger fra samme stedet gang på gang, for å holde liv i forskningen. Det kan føre til at forskere i enkelte tilfeller ikke setter ned foten for forskning som ikke holder mål. Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3. 6

7 Elever vurdere pålitelighet når forskere diskuterer? Vitenskapelige kriterier utilstrekkelige? Må uansett vurdere om kunnskapen kan bygges på? Relevant å vurdere interesser? Argumenter koster penger! Rom for tolkning? Vurdere andre aspekt ved saker? Hvilke risikoer er vi villige til å ta? Naturfagets bidrag? Forstå hva som foregår: Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Læreplan i naturfag, 10. trinn og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Usikkerhet og tolkning Ekspertuenighet Forskningsfront Anvendelse vs. konsensuell kunnskap i ny kontekst 7

8 Kritisk tenkning? Kompetanser for kritisk vurdering Saken Åpen og kritisk holdning Noe fagkunnskap Kjennskap til vurderingskriterier Trening kritisk vurdering Bailin, S., Case, R., Coombs, J. R., & Daniels, L. B. (1999). Conceptualizing critical thinking. Journal of Curriculum Studies, 31(3),

9 Kommunikative kompetanser? Kunne stille kritiske spørsmål? Bidra med egne erfaringer og synspunkt? Forklare Argumentere Trygghet på deltagelse? Egen kunnskap viktig, påstander er kritiserbare,.. Være tydelig på egne verdier? Kunnskapsgrunnlag? Naturfaglig kunnskapsgrunnlag for å forstå? Forstå hvordan vitenskap er diskuterbar? Utforske en sak? Lese argumenterende innlegg? Kryssjekke påstander? Identifisere forskerkonsensus?... 9

10 Kunnskap ikke nok? Verdier for bærekraftig utvikling? Vitenskapelige verdier? Åpenhet, kritisk holdning, kunnskapsbasert Demokratiske verdier? Ta ansvar, diskusjon og maktdeling, respekt og interesse for andres perspektiv Andre verdier? Naturen har egenverdi? Føre var prinsippet? Måtehold? Verdier i Kunnskapsløftet? Hva inneærer det å delta? 10

11 Overføring? Kunnskaper Arbeidsmåter Hvordan trives din art i Råtjern? Lokal miljørelevans, evt politisk Være med å utvikle kunnskap Levende dyr de blir kjent med Rom for kreativitet, praktisk aktivitet, og egne vurderinger og valg Rapportering relevant da elevene har en egen påstand de må argumentere for 11

12 Eksempel på eksperimentrapport Argumenterende skriving 12

13 Takk for oppmerksomheten! 13

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring

Detaljer

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2)

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi www.uib.no/people/pprsk/dankert 1 DEL 2: Helhetlig vurdering av argumentasjon Når flere argument

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 1 2 1 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke eksperter?

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

SPISS 1/2010. Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009

SPISS 1/2010. Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009 SPISS 1/2010 Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009 Tidsskrift for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2010 Av: Stein Dankert Kolstø Lære om forskning gjennom rapportskriving og publ

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring

Detaljer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor

Detaljer

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi www.uib.no/people/pprsk/dankert 1 Nye læreplaner i naturfagene Vektlegger kritiske kompetanser Informasjonsvurdering,

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 9 trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Aug. Sep. Kapittel 1 Lys,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering"

P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom fagfellevurdering P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering" 10.15-11.00 Erfaringer fra elevers vurdering av hverandres rapporter før publisering i tidsskriftet SPISS, et tidsskrift

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter i naturfag

Utforskende arbeidsmåter i naturfag Utforskende arbeidsmåter i naturfag uenighet og tvil som grunnlag for læring n av erik knain og stein dankert kolstø Saker som inkluderer naturvitenskapelige problemstillinger er blitt en viktig del av

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS SLIPP FORSKNINGEN FRI, DEN ER VÅR Forskningen får stadig flere interessenter og interesser

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst 2016 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Eleven som vaksen: Privatmenneske, yrkesutøvar og samfunnsborgar Skal

Detaljer

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon. Argumentasjon. Hva tror du? Underbygging. Påstand. Rettferdiggjøring

Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon. Argumentasjon. Hva tror du? Underbygging. Påstand. Rettferdiggjøring Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen 15. og 16. sept. 09 Underbygging Bilder av Mars overflate viser spesielle endringer i overflaten Argumentasjon

Detaljer

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,

Detaljer

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C 2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter Nye læreplaner Føringer og nye muligheter Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter på fagenes premisser Evaluerbarhet? Rå skole 11. september 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk

Detaljer

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Danielsen skole 29. april 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Føringer Utfordringer Holdningsmål Høring

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Viktige læringsaktiviteter

Viktige læringsaktiviteter Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Elever som forskere i naturfag ElevForsk Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

FoU-basert profesjonsutdanning

FoU-basert profesjonsutdanning FoU-basert profesjonsutdanning erfaringer fra NOKUTs evalueringer av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningene Stein Erik Lid NOKUT UH-loven: tilby høyere utdanning som er basert på det fremste

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen bak en publisert artikkel Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Mange retninger innen kvalitativ

Detaljer

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom Den naturlige skolesekken 1. November 2011 Snurr film: Noen smakbiter fra en kommende film om Natursekken Smakbit 1 Smakbit 2 Den naturlige skolesekken (DNS) Hva

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Last ned Elever som forskere i naturfag. Last ned

Last ned Elever som forskere i naturfag. Last ned Last ned Elever som forskere i naturfag Last ned ISBN: 9788215017334 Antall sider: 288 Format: PDF Filstørrelse:33.82 Mb Boka viser hvordan læreren kan ta i bruk utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisninga.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag Erik Fooladi Naturfagsenteret / Høgskulen i Volda Sist oppdatert 31.3.2017 1 Innholdsfortegnelse Ressurser til lesing av fagtekster i naturfag

Detaljer

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon

Detaljer

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring ReaLise 8 og 9. nov 2011 Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og tek., Universitetet i Bergen Vev er bygget opp av celler

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi. Professor Bjørn Tore Hjertaker

SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi. Professor Bjørn Tore Hjertaker SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi Professor Bjørn Tore Hjertaker Institutt for fysikk og teknologi i et nøtteskall Subatomær fysikk Romfysikk Teori, energi og prosessteknologi Akustikk Optikk

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Flerfaglighet framtidens kompetansebehov

Flerfaglighet framtidens kompetansebehov Flerfaglighet framtidens kompetansebehov Mari Sundli Tveit, rektor 3. mars 2015 Nordisk rektormøte: Akademikernes rolle i framtidens Norden Tittel på presentasjon 1 Samlokalisering på Ås i 2019 Campus

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Forskningsetisk innsikt gjennom refleksjon over konkrete saker eks. referansepraksis

Forskningsetisk innsikt gjennom refleksjon over konkrete saker eks. referansepraksis 1 May Thorseth, Professor, Filosofisk institutt, NTNU Program for anvendt etikk http://www.ntnu.edu/appliedethics Forskningsetisk innsikt gjennom refleksjon over konkrete saker eks. referansepraksis Forskningsetisk

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Energi og klimaspørsmål i klasserommet

Energi og klimaspørsmål i klasserommet 1 Energi og klimaspørsmål i klasserommet Energilandskapet modul 1 17. september 2014 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion 2 Interessekonflikt I en interessekonflikt er det ulike interessegrupper.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

trondheimmontessori.no

trondheimmontessori.no frode@trondheimmontessori.no trondheimmontessori.no +47 481 08 721 Trondheim Montessori Ungdomsskole Basert på Maria Montessoris filosofi og tenkning om oppdragelse og undervisning Basert på humanistisk

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Naturfag som forbereder til demokratisk deltagelse

Naturfag som forbereder til demokratisk deltagelse Naturfag som forbereder til demokratisk deltagelse Stein Dankert Kolstø Pre-print av bokkapittel: Kolstø, S. D. (2012). Naturfag som forbereder til demokratisk deltagelse. In K. L. Berge & J. H. Stray

Detaljer