Fagovergripende kompetanser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagovergripende kompetanser"

Transkript

1 Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, og hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen. Delutredningen NOU 2014:7 Store internasjonale organisasjoner og prosjekter har forsøkt å definere hvilke kompetanser som er mest sentrale å lære i vårt århundre, se kapittel 8 i delutredningen. De har stilt spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen. Endringer i samfunns- og arbeidsliv påvirker hva elevene vil trenge å lære i fremtiden. Utvalget har beskrevet noen sentrale trekk ved samfunnsutviklingen som sannsynligvis vil prege fremtiden, blant annet at kunnskaps- og teknologiutvikling skjer i et stadig raskere tempo og at globalisering og mangfold preger samfunnet. Kapittel 3 i delutredningen vektla at den høye endringstakten i samfunnet gjør at elevene i fremtiden vil ha behov for kompetanse i å lære. Læringsforskning viser at å kunne reflektere over og styre egne lære- og tankeprosesser, er en forutsetning for dybdelæring. Å lære å tenke metakognitivt og å bruke læringsstrategier aktivt i egen læringsprosess, er kompetanse som elevene kan ta med seg til nye læringssituasjoner senere i livet. Delturedningen beskrev også forskning som belyser at sosiale og emosjonelle kompetanser er viktig for hvordan elever lykkes senere i livet, og som derfor kanskje bør få økt oppmerksomhet i skolen. Eksempler på slik kompetanse er samarbeidsevner, utholdenhet i læringsarbeidet og holdninger til læring. Norsk skole har både et kvalifiseringsoppdrag og et danningsoppdrag og skal forberede elevene for arbeidslivet, utvikle gode samfunnsborgere og stimulere elevenes personlige utvikling. Samtidig er fagovergripende kompetanser som sosial kompetanse og metakognisjon/læringsstrategier i hovedsak beskrevet i de generelle læreplandokumentene og ikke som en systematisk del av fagene. I kapittel 5 i delutredningen brukes fagovergripende kompetanse om kompetanse som inngår i ulike fagområder, men som også kan beskrives som egne kompetanser. Eksempler på slike kompetanser er problemløsning, samarbeid og lesing. Fagovergripende og faglige kompetanser glir over i hverandre. For eksempel kan problemløsningskompetanse ses som fagovergripende fordi det

2 brukes i mange fag og sammenhenger, men samtidig er problemløsning en integrert del av matematikkfaget. Det sentrale i utvalgets kompetansediskusjon er ikke om kompetanser er fagspesifikke eller fagovergripende, men hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden og hvordan de kan bli en prioritert del av opplæringen. Hovedutredningen I hovedutredningen skal utvalget beskrive sentrale kompetanser for fremtidens skole, i lys av hva fremtidens samfunns- og arbeidsliv. Utvalget vil se nærmere på om noen fagovergripende kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag. Utvalget mener for eksempel at metakognisjon og selvregulert læring bør være en del av alle læreplaner for fag. I tillegg skal utvalget vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og utvikling kan styrkes. Utvalget vil blant annet diskutere følgende kompetanseområder: Kompetanse knyttet til ulike fagdisipliner IKT-kompetanse Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Kreativitet og innovasjon Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kompetansene utvalget vil anbefale for fremtidens skole vil vurderes ut fra grunnopplæringens formålsparagraf, det vil si hvordan de samlet sett bidrar til den enkeltes selvstendiggjøring, selvrealisering og ansvarlighet i eget liv og andres liv, å utvikle medborgere som bidrar og kjenner ansvar i samfunnet både lokalt, nasjonalt og globalt og kvalifisering for arbeidsmarkedet og selvstendig yrkesutøvelse. Utvalget vil også drøfte kompetansene i lys av hvordan de kan synliggjøres i læreplanverket, spesielt i tilknytning til fag. Én diskusjon er hvorvidt ulike fagovergripende kompetanser bør integreres som del av mål i fagene eller gis føringer for i andre deler av læreplanverket. Utvalget diskuterer også om kompetansene bør integreres i alle fag eller kun i noen fag. Argumenter for å tydeliggjøre noen kompetanser i alle fag, kan være at de er sentrale forutsetninger for læring eller at de er så viktige i samfunn og arbeidsliv at elevene bør arbeide med det gjennomgående. Å integrere kompetanser i noen fag kan handle om å styrke områder som ligger i fagene i dag eller å synliggjøre felleselementer mellom fagene. Enkelte kompetanser bør sannsynligvis ikke beskrives som individuelle mål i fagene, men for eksempel synliggjøres som overordnede mål skolen skal bidra til eller som føringer for skolers praksis.

3 Sentrale diskusjoner i utvalget - Utvalget diskuterer om fagovergripende kompetanser bør integreres i fagene i større grad enn i dag, med tanke på hva elevene vil trenge i fremtiden. Et relevant spørsmål er om dette kan bidra til økt stofftrengsel og motvirke ambisjonen om økt dybdelæring i fagene. Andre sentrale diskusjoner er hvordan mål for fagovergripende kompetanser kan integreres i fagene og hvilke konsekvenser det bør få for vurdering av elevenes kompetanse. - I Reform 94 og Reform 97 var ansvar for egen læring et sentralt begrep. Selv om det ikke var intensjonen, ble begrepet av mange forstått som at mer av ansvaret for læringen skulle ligge hos elevene og at læreren skulle ha en tilbaketrukket rolle. Hva bør vektlegges for å unngå en slik forståelse av begrepene metakognisjon og selvregulering? Problemstillinger Utvalget ønsker konkrete innspill på følgende problemstillinger: Hva ved innholdet i dagens skole bør endres for at elevene skal lære det de har behov for om år? Hvordan kan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser styrkes? Her finner du mer - I delutredningen NOU2014:7 er kapitlene 3, 5 og 8 de mest sentrale i for diskusjon av fagovergripende kompetanser. - For en mer utfyllende drøfting, se saksdokument til utvalgsmøte om sentrale kompetanser i fremtidens skole notat 7-2 med vedlegg. - Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole: https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/

4 Prinsipper for fagfornyelse Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere - i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser som elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv og - om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter. Avgrensning av diskusjonen om fagfornyelse: Utvalget skal vurdere innholdet i grunnskolefagene og fellesfagene i videregående opplæring, ikke innholdet i programfagene og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Delutredningen NOU 2014: 7 Kapittel 6 i delutredningen beskriver utviklingen av struktur og innhold i grunnskolefagene og i fellesfagene i videregående opplæring over tid, med spesiell vekt på overgangen til kompetanseorienterte læreplaner. Utvalget legger vekt på at mange av skolefagene er omfattende, innholdsmessig sett. Det å sette læreplanene ut i livet vil ofte forutsette at bredde i fagene må vektlegges, og det kan være utfordrende samtidig å legge til rette for at elevene får arbeidet grundig nok med det de skal lære i dybden. I delutredningen omtales dybdelæring som elevenes utvikling av forståelse for begreper og sammenhenger innenfor et fagområde gjennom å knytte nye ideer til allerede kjente begreper og prinsipper. Dybdelæring fører til at eleven er i stand til å overføre det de har lært til nye situasjoner og sammenhenger. 1 Når utvalget snakker om stofftrengsel, tenkes det på at nytt innhold, som kan være både fagstoff, arbeidsmåter og kompetanser, hele tiden tas inn i skolen uten at noe annet tas ut. Læringsforskningen viser at dybdelæring elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dette reiser spørsmålet om hvor mange fag, fagområder og kompetanser det er realistisk at elevene skal lære og utvikle i dybden i løpet av et gitt opplæringsløp. Hovedutredningen Utvalget skal ikke foreslå nye læreplaner, men vil i hovedutredningen anbefale noen overordnede prinsipper for fornyelse av fagene i skolen. Hensikten er å legge noen premisser for at fremtidig valg av innhold i skolen foregår på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Utvalget mener at fagfornyelse bør begrunnes bredt ut fra: - Sentrale utviklingstrekk ved samfunns- og arbeidsliv 1 Pellegrino og Hilton 2012

5 - Bredden i skolens formålsparagraf - Dybdelæringsargumentet fra læringsforskningen - Fagdidaktiske argumenter - Utvikling i fagene og deres relevans for skolen - Konsekvenser av å vektlegge fagovergripende kompetanser og flerfaglighet i læreplanverket Uvalget er opptatt av at fagdidaktikk og fremtidsbehov må gå sammen med dybdelæringsargumentet fra læringsforskningen og bredden i skolens formålsparagraf når fornyelse av fag i skolen skal begrunnes. I tillegg kan fagovergripende kompetanser/flerfaglighet i læreplanverket ha konsekvenser for fagene. Utvikling i fagene og deres relevans for skolen må også tas hensyn til når innhold i skolen skal velges og struktureres. Fagene er ikke statiske størrelser, verken i forskningen eller i skolen. Utvalget vil i hovedutredningen legge fram en modell for fremtidig fagfornyelse. De ulike hensynene i listen over er viktige elementer i en slik modell. Brukt sammen på en systematisk måte gir de et holdbart grunnlag for å begrunne fagenes plass i skolen og hvilket innhold de skal ha. For utvalget er relevans et viktig kriterium for valg av innhold i skolen, det vil si hvorfor faginnholdet er nyttig eller har verdi for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet for øvrig. Modernisering av fagene med relevans for fremtiden kan bety en rekke ting: - Nytt innhold inn i eksisterende fag. - Annen vektlegging av temaer/emner i eksisterende fag. - Restrukturering av faginndelingen: Fag ut / fag inn / andre sammensetninger av fagområder enn i dag. - Sammenslåing av fag. - Systematisk bruk av alternative læringsarenaer. Sentrale diskusjoner i utvalget - Fagene i skolen har vært stabile over tid. Samtidig er dagens skolefag bare én av flere mulige måter å ordne innholdet i skolen på. Utvalget vil vurdere om faginndelingen bør endres. - Fagfornyelse kan også bety annen organisering av innholdet enn i fag, for eksempel ved at kompetanser eller kompetanseområder organiserer innholdet i skolen. Utvalget vil utrede ulike alternativer for organisering av skolens innhold. Problemstillinger Utvalget ønsker konkrete innspill på - Hvordan kan en tenke om fornyelse av fagene i skolen slik at de svarer til fremtidens kompetansebehov?

6 - Hva kan gjøres med dagens fag og faginndeling for at fremtidens skole skal legge til rette for dybdelæring og kompetanser for fremtiden? - Hvordan kan fagene utvikles på måter som gjør at elevene får mer tid til å lære det viktigste og mest relevante? Her finner du mer - I delutredningen NOU 2014: 7 er kapitlene 3, 6 og 8 de mest sentrale i delutredningen for diskusjon av fagfornyelse. - For en mer utfyllende drøfting av prinsipper for fagfornyelse se saksdokument til utvalgsmøte notat Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole: https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/ Litteratur Pellegrino og Hilton (2012) Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington: The National Academies Press.

7 Fagfornyelse ett eksempel i matematikk Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser som elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv og om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter. Delutredningen NOU 2014: 7 Kapittel 6 i delutredningen beskriver utviklingen av struktur og innhold i grunnskolefagene og i fellesfagene i videregående opplæring over tid, med spesiell vekt på overgangen til kompetanseorienterte læreplaner. Utvalget legger vekt på at mange av skolefagene er omfattende, innholdsmessig sett. Det å sette læreplanene ut i livet vil ofte forutsette at bredde i fagene må vektlegges, og det kan være utfordrende samtidig å legge til rette for at elevene får arbeidet grundig nok med det de skal lære i dybden. I delutredningen omtales dybdelæring som elevenes utvikling av forståelse for begreper og sammenhenger innenfor et fagområde gjennom å knytte nye ideer til allerede kjente begreper og prinsipper. Dybdelæring fører til at eleven er i stand til å overføre det de har lært til nye situasjoner og sammenhenger. Når utvalget snakker om stofftrengsel, tenkes det på at nytt innhold, som kan være både fagstoff, arbeidsmåter og kompetanser, hele tiden tas inn i skolen uten at noe annet tas ut. Læringsforskningen viser at dybdelæring elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dette reiser spørsmålet om hvor mange fagområder og kompetanser det er realistisk at elevene skal lære og utvikle i dybden i løpet av et gitt opplæringsløp. Progresjon i elevenes læring er nært knyttet til dybdelæring fordi utviklingen i et læringsforløp handler om hvordan elevers forståelse utvikler seg over tid innenfor et avgrenset fagområde. Matematikksentret har under arbeidet med delutredningen bidratt med en forskningsoppsummering og har utformet et eksempel på dybdeorientering og progresjonsbeskrivelse for noen utvalgte trinn i en «ideell læreplan» i matematikk, relevant for en skole år fram i tid. 1 Læreplaneksemplet er basert på fagdidaktisk og annen relevant forskning. Hovedutredningen I læreplaneksemplet fremhever Matematikksenteret fem komponenter i matematisk kompetanse: Forståelse Beregning 1 Valenta m.fl. 2014

8 Anvendelse Resonnering Engasjement Disse fem komponentene et tett sammenflettet og avhengige av hverandre. De støtter hverandre, og elevene må utvikle alle fem i et tett samspill. Forbindelsen mellom de ulike komponentene blir da forsterket og elevene utvikler en matematisk kompetanse som er varig, fleksibel, nyttig og relevant. I læreplaneksemplet anbefales et samspill mellom komponentene i matematisk kompetanse og temaer i faget: Tall og algebra måling geometri statistikk. Dette gir denne modellen: Tall og algebra Måling Geometri Statistikk Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement Modellen fremhever det spesielle for hvert av temaene og hver av de fem komponentene, men hvor det også er et mål å knytte tette forbindelser mellom dem. Det bør arbeides eksplisitt med de ulike komponentene og temaene, men det er i tillegg viktig å arbeide med sammenhenger mellom dem. Matematikksenteret legger vekt på at uansett om en læreplan ordnes med hovedområder eller kompetanseområder, eller ikke, er det viktig å etterstrebe sammenhenger mellom komponentene og temaene. Sentrale diskusjoner i utvalget - Utvalget vil i hovedutredningen anbefale noen overordnede prinsipper for fornyelse av fagene i skolen. Læreplaneksemplet fra Matematikksentret er et forslag til systematikk for fornyelse av matematikkfaget med mer dybdeorientering. Utvalget er opptatt av hva matematikkeksemplet kan tilføre en diskusjon om prinsipper for fornyelse av innhold og fag i skolen. - Eventuelle fornyelser av fag og faginnhold i skolen må begrunnes. Utvalget er opptatt av at fagdidaktikk og fremtidsbehov må gå sammen med dybdelæringsargumentet fra læringsforskningen og bredden i skolens formålsparagraf i slike begrunnelser. Utvikling i fagene, og deres relevans for skolen må også tas hensyn til når innhold i skolen skal velges og struktureres. Fagene er ikke statiske størrelser, verken i forskningen eller i skolen. Problemstillinger til diskusjon Utvalget ønsker konkrete innspill på - Hva kan matematikkeksemplet tilføre en diskusjon om prinsipper for fornyelse av innhold og fag i skolen?

9 - Hva kan vi lære av eksemplet med tanke på å utvikle fagene i skolen med mer dybdeorientering, det vil si at de legger til rette for at elevene får mer tid til å lære det viktigste og mest relevante? Her finner du mer - I delutredningen NOU 2014: 7 er kapitlene 3, 6 og 8 de mest sentrale i delutredningen for diskusjon av fagfornyelse. - For en mer utfyllende drøfting av fagfornyelse se saksdokument til utvalgsmøte notat Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole: https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/ Vedlegg Matematikksenterets skisse til den «ideelle læreplan» ligger på utvalgets blogg Fremtidens skole. Valenta, A., M. Nosrati, R. Åsenhus og K. Wæge (2014) Skisse av den ideelle læreplan i matematikk. Trondheim: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.

10 Hvordan videreutvikle dagens grunnleggende ferdigheter? Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere - i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, og - hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen Delutredningen NOU 2014:7 Kapittel 5 i delutredningen beskriver dagens læreplanverk. Å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Ferdighetene anses som avgjørende redskaper for læring som går på tvers av fag. Alle lærere i alle fag på samtlige trinn har et felles ansvar for å støtte elevenes læring når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, og ivareta dette i opplæringen i sine fag. Formålet med grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet er uttrykt som literacy og ligger nær en kompetanseforståelse fordi det handler om å bruke ferdighetene i ulike sammenhenger. Literacy brukes ofte som et samlebegrep på de kompetanser, ferdigheter og kunnskaper hver og en må kunne bruke for å mestre kommunikative utfordringer i samfunns-, arbeids- og hverdagsliv. Prioriteringen av grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet og bruken av ferdighetsbegrepet har møtt kritikk. For eksempel er det hevdet at ferdighetene representerer en smal forståelse sammenlignet med det å utvikle forståelse av utfordringer i samfunnet. 1 Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at grunnleggende ferdigheter i varierende grad var implementert i sektoren. Mye tyder på at grunnleggende ferdigheter i mange tilfeller tolkes smalere enn det en literacy forståelse skulle tilsi. Det varierer også i hvilken grad de grunnleggende ferdighetene blir forstått og prioritert av lærere. Blant annet har mange forstått dem som elementære ferdigheter som er viktigst for elvene tidlig i opplæringen, i stedet for ferdigheter som utvikles kontinuerlig som en del av fagkompetansen gjennom hele opplæringsløpet. 2 Samtidig er det mange skoler som arbeider godt med grunnleggende ferdigheter. Både nasjonalt og lokalt har det vært stor satsing på å forbedre leseopplæringen, og lærersamarbeid på tvers av fag er for eksempel vektlagt i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Læreplanens utforming ser også ut til å ha 1 Karseth og Engelsen Aasen mfl.2012

11 stimulert det lokale læreplanarbeidet og bidratt til samarbeid og erfaringsdeling mellom lærere og skoler. 3 Hovedutredningen I hovedutredningen skal utvalget beskrive og begrunne hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden og hva som kan bidra til at disse blir prioritert i opplæringen. Det omfatter både fagovergripende kompetanser og kompetanser i fag/fagområder. At det er ferdighetsbegrepet og ikke kompetansebegrepet som brukes om de grunnleggende ferdighetene kan ha bidratt til at den brede forståelsen som literacy begrepet rommer har blitt for lite vektlagt. Ludvigsen-utvalget ønsker derfor å videreføre grunnleggende ferdigheter som fagovergripende kompetanser og vil anbefale endring av dagens ferdighetsbegrep. Utvalget legger vekt på at lese- og skrivekompetanse og muntlige ferdigheter er sentrale forutsetninger for annen læring, og at de blir enda viktigere i fremtiden. Utvalget vil vurdere hvordan disse kan videreføres i retning av et bredt literacybegrep og samtidig dreie dem tydeligere enn i dag mot kommunikasjon og samhandling. Digitale ferdigheter utredes særlig med tanke på hvilke deler av et digitalt kompetansebegrep som er verktøykompetanse og hva som handler om å mestre kommunikasjon i ulike sammenhenger. Utvalget vil også vurdere hvordan regning som grunnleggende ferdighet bør videreutvikles. Samtidig er det flere kompetanser for fremtiden utvalget ønsker å vektlegge i skolen, og i kapittel 8 i delutredningen drøftes det hvilke kompetanser det blir viktig at elever utvikler for et fremtidig samfunns- og arbeidsliv (ref. 21. Century Skills). Delutredningen er tydelig på at utvalget vil vektlegge metakognisjon og selvregulering, og den drøfter også for eksempel motivasjon, utholdenhet og ulike samarbeidsferdigheter. Noen av disse kompetansene vil kanskje være viktig i mange fag, og bør løftes som fagovergripende kompetanser. Utvalget må også drøfte hvordan fagovergripende kompetanser skal integreres i læreplanverket. Formålet er både å sikre at læreplanverket forstås i sin helhet, samtidig som viktige kompetanser bør integreres i mål for elevens læring. Sentrale diskusjoner i utvalget - Å videreutvikle lesing, skriving og muntlige ferdigheter som fagovergripende kompetanser i retning av literacy og kommunikasjon og samhandling, kan gjøre innholdet bredere enn i dag og kanskje gjøre grunnleggende aspekter ved lesing, skriving og muntlige ferdigheter mindre tydelig. - Hvordan lesing, skriving og muntlig kompetanser bør avgrenses og hva som er relasjonen til andre fagovergripende kompetanser. 3 Aasen mfl. 2012

12 - I lys av de erfaringene vi har med grunnleggende ferdigheter som integrert i kompetansemål i alle læreplaner for fag i LK06; hvordan bør forholdet mellom fag- og fagovergripende kompetanser løses i læreplanene? Problemstillinger til diskusjon Utvalget ønsker konkrete innspill på - Hva er viktige elementer å videreføre ved dagens grunnleggende ferdigheter? - Hvordan kan grunnleggende ferdigheter videreutvikles som kompetanser for fremtidens skole? Her finner du mer - I delutredningen NOU 2014:7 er kapitlene 4, 5, 6 og 8 de mest sentrale for diskusjon av videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene. - For en mer utfyllende drøfting av kompetanser for fremtiden, fagovergripende kompetanser og fagkompetanser se saksdokument til utvalgsmøte - notat Saksdokumentene legges ut på utvalgets blogg Fremtidens skole: https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/ Litteratur Karseth, B. og B. U. Engelsen (2013) «Læreplanen for Kunnskapsløftet: Velkjente tråkk og nye spor.» I Karsteth, B, J. Møller og P. Aasen (red.) Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Aasen, P., J. Møller, E. Rye, E. Ottesen, T. S. Prøitz og F. Hertzberg (2012) Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. NIFU Rapport 20/2012. Oslo: NIFU.

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

3 FORNYELSE AV FAGENE I SKOLEN 1

3 FORNYELSE AV FAGENE I SKOLEN 1 Innhold 3 FORNYELSE AV FAGENE I SKOLEN 1 3.1 Systematikk i arbeidet med fagfornyelse 2 3.1.1 Begrunnelser for fornyelse av fagene 2 3.1.2 Prinsipper for fagfornyelse 7 3.1.3 Ulike følger av å bruke prinsippene

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Til Akademikerne Vår ref: RB Oslo 1. oktober 2015 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Vi viser til høringsbrev av 17.6.2015 der høringsinstansene inviteres til å gi sine vurderinger av forslagene i

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

NOU. Elevenes læring i fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2014: 7. Et kunnskapsgrunnlag

NOU. Elevenes læring i fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2014: 7. Et kunnskapsgrunnlag NOU Norges offentlige utredninger 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE Saksframlegg Dokumentnr.: 13/01619-12 Saksbehandler: Marianne Lindheim Dato: 20.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 09.09.2015 Hovedstyret 18.09.2015 KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

2 Anbefaling om kompetanser for fremtidens skole

2 Anbefaling om kompetanser for fremtidens skole 2 ANBEFALING OM KOMPETANSER FOR FREMTIDENS SKOLE 1 2.1 Begrunnelser for kompetansene 2 2.1.1 Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen 2 2.1.2 Funn fra læringsforskning 4 2.1.3 Sentrale kompetanser for fremtidens

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

2 KOMPETANSER I FREMTIDENS SKOLE 1

2 KOMPETANSER I FREMTIDENS SKOLE 1 Innhold 2 KOMPETANSER I FREMTIDENS SKOLE 1 2.1 Begrunnelser for kompetansene 3 2.1.1 Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen 3 2.1.2 Funn fra læringsforskning 6 2.1.3 Kompetanser i fremtidens skole 6 2.1.4

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og Deres ref: 15/3114 Vår ref: 207.01/ØBE Dato: 29.10.15 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Vi viser til brev fra departementet 17.06.15 om høring - NOU 2015: 8 Fremtidens

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)

Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene) Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene) Bodø 27. oktober 2015 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Naturfagsenteret Nettstedene utvikles videre Tidsskrifter med nye numre: Naturfag. Tema

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser NOU Norges offentlige utredninger 2015: 8 Fornyelse av fag og kompetanser Norges offentlige utredninger 2015 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen

Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Førsteamanuensis Kirsten Sivesind Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Avslutningskonferanse: Radisson Blu Scandinavia Hotel Evalueringen av Kunnskapsløftet, 31.10.2012 «I feel

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 06.02.15 Kopi: Sekretariatet NOTAT OM VURDERING 1. INNLEDNING Dette notatet er basert på utkast til kapitler i hovedutredningen

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Oslo 5.10.2015 Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Norsk Lektorlag viser til høringsbrev av 17.6.2015. Innledning Norsk Lektorlag mener utredningen

Detaljer

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole MÅL Skape en kultur for 21. århundrets tenking Gjenskape begeistringen for innovativ pedagogikk Redusere behovet for spesialundervisning

Detaljer

Koding i skolen? Hvorfor?

Koding i skolen? Hvorfor? Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/818-3 / IINI 15.10.2015 Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Språkrådet viser

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 KOMPETANSE 1

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 KOMPETANSE 1 Innholdsfortegnelse 5 KOMPETANSE 1 5.1 Kompetansebegrep og kunnskapssyn 1 5.1.2 Kompetanse på tvers av fag og sammenhenger 3 5.1.3 Kompetansebegrepet i norsk grunnopplæring 4 5.1.4 Kompetansebegrepet og

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer