NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Transkript

1 NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

2

3

4 Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

5 Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

6 Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

7 Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

8 Hvorfor fornye skolens innhold? Utviklingstrekk i samfunnet Forskningsgrunnlaget Formålsparagrafen

9 Utdypning av kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi språk, kultur og identitet samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Å kunne lære Meta-kognisjon og selvregulering Å kunne kommunisere, samhandle og delta lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse digital kompetanse Å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning

10 Kunnskapsoverføring mellom generasjoner

11 Fire kompetanseområder Dybdelæring og progresjon Byggesteiner i fagene Fagfornyelse Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene Behov for økt systematikk

12 Elementer som skaper faglig utvikling Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag? Representative utvalg fra USA og England Brøk deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles

13 Elevers prestasjoner i ulike områder innen matematikk Trinn 8 i TIMSS 2011, Norge, Sverige og Finland

14 Eksempel: Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster Planlegge, gjennomføre og evaluere (metakog. + selvregulering+ samarbeid) Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Tid og læringsforløp Ref. Murphy, P. et al Ed. Psychology (en meta-analyse)

15 Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning Dialogiske Undersøkende Gir eleven plass Varierte og tilpassede metoder Elevene må trene på å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig

16 Økt vekt på dybdelæring og progresjon Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid Læringsforløp ulike forløp variasjon Hva etterspørres faglig og kulturelt Forutsetter at det er en kombinasjon av fag og elevenes læring

17 Læreplaner for fag Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene: matematikk, naturfag og teknologi Språk, kultur og identitet samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

18 Byggesteiner i fagene - 1 Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel Økt vekt på byggesteiner i fagene Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger Lesing, skriving, muntlig og norsk Fagene: big ideas, byggesteiner, kjerne ideer, begrep som går på tvers, praksis, grunnleggende..

19 Byggesteiner i fagene 2 Økt vekt på byggesteiner i fagene Vitenskapsfagene viktige kunnskapsområder Analysere og tolke data Argumenter for bevis Årsak og virkning og mønster Konkret områder: energi, økosystemer, design av ny teknologi Hvorfor er dette så viktig? Velge innhold, nivå, relevans, knyttes til dybde og progresjon

20 Formål og sjanger Sakprosa; artikkeltyper, diskusjonsinnlegg, formelle brev Sjønnlitt.; noveller, fortellinger, dikt, dramatekst Orientere seg i store tekstmengder Virkemidler; humor, ironi, kontrast, sammenligning, ulike symbolsystemer Sammensatte tekster, multimodale tegnsystemer Tekst på ulike plattformer Hybridisering barn/ungdoms produksjon av uttrykk i ulike formater, sosiale medier, digitalisering

21 Språk i skolen Språklig mediering knyttes til Grammatikk og ordtilfang Skriving med ulike verktøy Tekststruktur lokalt og globalt nivå (sammenheng) Modaliteter (tekst, bilder, figurer, tabeller)

22 Formål og sjangere Meningspotensial meningsrealisering Intersubjektivitet Livsverden og fagspråk Modaliteter og tegnsystem Sjangere Språk som del av kulturer og identiteter

23 Skoler skolesystem som løst koblet subsystemer og ulike kulturer Rektor Utviklingsleder Utviklingsgrupper Lærere Utviklingsgrupper lærere Ledergruppe Klassen Lærere Fag/tema /domer Grupper - lærere Grupper av elever Elever

24 Lærere bidrar blant annet til: Lærernes funksjoner Normer for deltagelse og samtaler (klasseromsledelse) Fag spesifikke normer Fagspesifikke argumenter validering av sjanger Bruke flere kilder/representasjoner Variere arbeidsformer Design/tilrettelegging av innhold som gir muligheter for sammenheng Metodisk repertoar økt variasjon

25 Læreplaner for fag Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner Læreplaner med kompetansemål Fornyelse av fagene Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser Foreligge samtidig Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

26 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Innholdet i endringene Integrasjon av læringsprinsipper og praksis (forskningsgrunnlag) Elevenes læring Vurdering av elevenes kunnskap hensikt forbedring Kontinuerlig forbedring Forståelse av teori som prinsipper og verktøy forståelse av hvordan man undersøker elevenes læring prosesser og resultater Kunnskapssystemene i og om skolen

27 Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Journalist Sigve Indregard, Oslo Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

28 blogg.regjeringen.no/fremtidensskole