Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole -

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanse. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft for kunnskapssamfunnet. Abelia har mer enn medlemsbedrifter med til sammen ca årsverk. Abelia viser til høringsbrev på departementets hjemmesider av 17. Juni 2015, og sender herved våre skriftlig innspill til utredningen. Abelias overordnede innspill. Overordnet syns Abelia at utvalget har gjort en grundig og god vurdering for arbeidet med fremtiden skole. Vi opplever at utvalget har hatt en riktig sammensetning, med stor fagkunnskap og oppriktig engasjement for temaet. Dette har også vært tydelige i involveringen av relevante parter i arbeidet. Vurderingene utvalget har gjort mener vi er riktige og fornuftige grep for fremtidens skole, og vi kan støtte oss til de føringene og tiltakene som utvalget anbefaler. Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett eller olje og gass som hovednæringer i Norge, kan ingen med sikkerhet spå om de neste 50 årene. Men noe vet vi: Vi skal leve av kunnskap. For å konkurrere internasjonalt må Norge, med verdens høyeste kostnadsnivå, ha den beste kompetansen. For å sikre at vi til enhver tid har den kompetansen vi trenger må vi 1) ha et utdanningssystem som vektlegger kvalitet og relevans, 2) være attraktiv for den mest kunnskapsintensive arbeidskraften internasjonalt, og 3) til enhver tid investerer nok i utvikling av de som er i arbeidslivet. Det siste betyr at vi må sikre at norske bedrifter og norske arbeidstakere investerer nok i kompetanseutvikling, også etter fullført formell utdanning. Oppsummering av Abelias viktigste innspill. Abelia mener det er meget positivt at utvalget løfter digital læring og digitale ferdigheter som viktig for fremtidens skole. I dag er skoler og utdanningsløp som er gode på dette unntaket, Abelia mener de bør bli regelen. Abelia mener også det er positivt at utvalget vektlegger kreativitet og skaperevne som verdifulle ferdigheter, da øvelser i kreative fag stimulerer barn til å tenke selvstendig, bli mer innovative og dermed se nye løsninger og sammenhenger. Abelia mener vurderingene om at fagfornyelsene i norsk skole må forankres bredt, og etterlyser her en tydelig prioritering og vurdering av hvordan nærings- og arbeidslivet nødvendigvis må spille en rolle i slike fornyelser.

2 Et utdanningssystem som vektlegger kvalitet og relevans. Fra høringsbrevet til departementet heter det at utvalget har vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden, i tråd med mandatet har. Utvalget anbefaler videre at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet, settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. Utvalget anbefaler at et bredt kompetansebegrep og fire kompetanseområder legges til grunn for innholdet fagene. Utvalgets anbefalinger er strukturert i fire områder, og ettersom det var ønskelig fra departementets og utvalgets side har Abelia valgt å innspill etter kapittelinndelingen. 1.0 Kompetanser i fremtidens skole. 1.1 Prioriterte kompetanser: Evnen til å lære å lære. Utvalget mener følgende ferdigheter bør prioriteres; (1) fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse), (2) å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring), (3) å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse) og (4) å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) Abelia mener alle barn må lære seg et sett universelle ferdigheter. Gjennomgående trenger vi generiske ferdigheter som læring og omstilling og prosessferdigheter som kreativitet og innovasjon. Den viktigste egenskapen utdanningssystemet kan lære bort er ferdigheten til nettopp "å lære". Dette opplever vi at utvalget tar høyde for i sin vurdering av punkt 2. Ettersom vi ikke vet hva vi skal leve av og jobbe med i fremtiden må vi utdanne kandidater som raskt kan lære noe helt nytt. All utdanning skal gi denne ferdigheten. Den viktigste basiskompetansen til kandidater som går ut av utdanningssystemet på alle nivåer er evnen til omstilling. I et skiftende verdensmarked må kandidater kunne lære raskt for å omstille seg raskt. Vi anser dette delvis ivaretatt i punkt 2. Abelia syns overordnet at utvalgets refleksjoner på kapittelet om ferdigheter er meget godt, og treffende. Særlig mener vi at tredje og fjerde punkt i vurderingene er viktige. Vi ønsker særlig å trekke frem demokratisk kompetanse som viktig, samt at vi er veldig fornøyd med at utvalget løfter skape og utforske evnen som en viktig ferdighet. Abelia har opplevd at dette tidligere ikke har vært prioritert, og mener dette kan ha medført til et uheldig ensrettet skoleløp, hvor det har vært i overkant mye fokus på å tillære seg allerede satte ideer/oppfatninger. I utvalgets rapport trekkes det frem at kreativitet fremmer innovasjon. At Norge er avhengige av kreative mennesker som kan skape nye virksomheter, og finne nye løsninger på fremtidens utfordringer. Øvelser i kreative fag stimulerer barn til å tenke selvstendig, bli mer innovative og dermed se nye løsninger og sammenhenger. Kreativitet genererer nye ideer, enten det er nye måter å studere eksisterende problemer på, eller å se nye muligheter i utnyttelse av teknologier eller markedsendringer. Innovasjon er hensiktsmessig kommersiell utnyttelse av slike nye ideer en prosess som fører til nye produkter, tjenester eller måter å drive forretning på. Design er forbindelsen mellom kreativitet og innovasjon, og design omformer ideer til praktiske og attraktive løsninger for brukere og kunder.

3 1.2. Grunnleggende ferdigheter må reformuleres: Vi må lære om IKT, men også lære med IKT. Utvalget mener følgende grunnleggende ferdigheter bør reformuleres; (1) regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant, (2) digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene, og (3) lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag. Abelia deler utvalgets syn på at noen av disse fagene bør reformuleres, og er særlig fornøyd med at den digitale kompetansen løftes frem som en grunnleggende ferdighet på tvers at de andre fagovergripende kompetansene. Én av de viktigste investeringene vi kan gjøre for å takle fremtidige omstillinger er å investere i et godt utdanningsløp. Norske elever må lære mer om IKT, men også lære med IKT. Mange av dagens elever og studenter skal ansettes i jobber som ennå ikke finnes, med teknologier som ennå ikke er oppfunnet, og løse problemer vi ennå ikke vet vil oppstå. På samme måte som nye næringer oppstår i gråsoner mellom eksisterende næringer, vil også fremtidige fagdisipliner oppstå mellom dagens etablerte fag, ofte med teknologi som en viktig komponent. Abelia mener derfor det er avgjørende å få styrket IKT-kompetansen i alle ledd av det norske utdanningsløpet, med særlig vekt på pedagogisk anvendelse av IKT. 2.0 Fagfornyelse og læreplanmodell. For dagens skolebarn vil morgendagens arbeidsplass være i større grad globalisert, og internasjonalt. Kompetanse og kunnskap vil hentes utenfor landets grenser. Derfor er det viktig at dette reflekteres i fremtidens skole, både med en tidligere innføring av fremmedspråk, samt en utvidelse og utvikling av hvilke tema som integreres i utdanningsløpet. Abelia mener utvalget gjør riktige grep ved å vektlegge tilføyelser av nye temaer inn i fagfornyelsen, som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling. Disse må knyttes tett opp mot læreplanutviklingen i fagfornyelsene. Teknologien utvikles i et stadig raskere tempo, og utviklingen blir også mer omfattende. Dagens skolebarn vil oppleve teknologi som ikke er tenkt på i dag, innenfor sektorer vi ikke vet eksisterer. Derfor mener Abelia at fremtidens skole vil være avhengig av en stadig evaluering og fornyelse. Vi opplever at strategien legger til grunn at man skal drive fagfornyelse, men vi etterlyser en prioritering av hvor hyppig slike fagfornyelser skal gjennomføres, hvis skolen skal holde tritt med samfunnets og arbeidslivet teknologiske utvikling i fremtiden. I vurdering av hvilke fagområder som bør prioriteres for bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, er Abelia enig med utvalget om at matematikk, naturfag og teknologi, samt praktiske og estetiske bør prioriteres først. Abelia vil også bemerke at vi har vært bekymret for at de praktisk-estetiske fagene i for stor grad sidestilles med fag som skal utvikle de kreative ferdighetene. Skaperevne og kreativitet kan ikke reduseres til kun et fagområde, men må gå på tvers av hele fagporteføljen.

4 Tilleggspunkt i arbeidet med fagfornyelse og læreplanmodell: - Næringslivet må inkluderes i fagfornyelse. Ny teknologi og en eksplosiv befolkningsøkning har de siste femti årene endret verden raskere enn før, og det er vanskelig å spå nøyaktig hvilken kunnskap vi trenger og hvilke konkrete ferdigheter det vil være nødvendig å inneha i fremtiden. Her kan allikevel arbeids og næringslivet gi noen perspektiver som kan være nyttige å knytte inn i fagfornyelsene. For å sikre at norske skoleelver utdannes med den rette kompetansen, fordrer det et bredt og helhetlig vurdering av fagfornyelsene, samt en jevnlig oppfølging og evaluering av de kompetansemål som settes. Abelia mener derfor at norsk nærings- og arbeidsliv må inkluderes i fagfornyelsesprosessene Undervisning og vurdering. Abelia er opptatt av vurderings og undervisningsformer tilpasses det moderne arbeidsliv og samfunnsliv. Skolen står overfor store utfordringer i integrering av digital læring i undervisningen. På de fleste lærerutdanningene er ikke IKT-emner obligatoriske, men ligger på siden av den øvrige undervisningen. Ifølge ICILS-rapporten 1 fra Senter for IKT i utdanningen er det svært varierende og basert på personlige interesser til høyskolesektoren om en lærerstudent er digitalt kompetent eller ikke. På skolen er hovedbildet er at norske skoleelever tilegner seg digitale ferdigheter hjemme, ikke på skolen. Abelia mener dette motvirker de like mulighetene alle barn skal ha gjennom utdanning, samt at det ikke bidrar til å utdanne en digitalt kyndig befolkning. Det finnes gode eksempler på skoler som arbeider målrettet med å ta i bruk digitale læremidler og systemer, men erfaringene og metodene må deles på en systematisk måte med andre skoler. De store og for en stor del ubrukte mulighetene ligger i å utvikle pedagogiske metoder som kan utnytte blant annet digitale læremidler og læringsanalysesystemer. Dette kan bidra til å løse skolens kanskje største utfordring, nemlig å utløse potensialet i hver enkelt elev ved å tilpasse undervisningen til nivået elevene befinner seg på til enhver tid. Abelia mener de digitalt integrerte skolene må gå fra å være unntaket til å bli regelen. Pedagogisk bruk av IKT må inn i all lærerutdanning. I tillegg må lærerne få et tilbud om etter- og videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT gjennom lærerløftet. For å sikre framtidens skole må digitale læremidler og systemer integreres i undervisningen Det krever både tilgang på tilstrekkelig utstyr samt etablering av en fungerende markedsplass for digitale læremidler. Staten må bidra med direkte støtte til innkjøp av digitale læringsressurser. I Sundvolden-erklæringen lovte regjeringen å etablere en teknologisk skolesekk etter modell fra den kulturelle skolesekken. Realisering av skolesekken bør gjøres om til et nasjonalt oppdrag for landets regionale vitensentre i samarbeid med innovative bedrifter Implementering. 1 Norske resultater fra ICILS 2013, Utdanningsdirektoratet. November

5 Abelia har ikke overordnet noe inngående kommentarer til dette kapittelet, men vil igjen understreke viktigheten av en bred aktørinvolvering i fagfornyelse spesielt, og videreutvikling av kompetansemål generelt. Nærings- og arbeidsliv må og bør høres i det videre arbeidet med dette temaet. Abelia vil avslutte med å takke for muligheten til å komme med innspill til NOU om fremtidens skole. Vi ser frem til utvalgets videre arbeid, og ønsker departement og utvalg lykke til med det videre arbeidet. Med vennlig hilsen,