Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole"

Transkript

1 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler Knut G. Andersen/Pia Elverhøi/Hedda B. Huse NOTAT 6-1 COVERNOTAT OM OPPFØLGING AV DELUTREDNINGEN 1. INNLEDNING Delutredningen utgjør et kunnskapsgrunnlag som utvalgets forslag og anbefalinger i hovedutredningen skal bygge på. I tillegg vil det være behov for å utdype og supplere kunnskapsgrunnlaget på noen områder. Dette notatet gir en oversikt over punktene som utvalget har forpliktet seg til å følge opp i hovedutredningen. I tillegg beskrives hva som er lagt til grunn for vurderingene. Det bygger på oppsummeringen i boks 1.1 og utvalgets vurderinger i hvert kapittel i delutredningen. Notatet er strukturert etter følgende foreløpige temaer for hovedutredningen: 1) Kompetanser i fremtidens skole, 2) fagfornyelse, 3) læreplanutforming og vurdering og 4) implementering. Temaene kompetanser i fremtidens skole og fagfornyelse utdypes i notat 6-2 og 6-3, og de andre temaene vil utdypes til utvalgsmøtet i november. Temaene vil danne grunnlag for å planlegge videre arbeids- og beslutningsprosesser. Temaene griper inn i hverandre og krever at utvalget ser dem i sammenheng med hverandre i diskusjoner og ved beslutninger. 2. OPPFØLGINGSPUNKTER Her gjengis punktene utvalget har forpliktet seg til å følge opp i hovedutredningen. Utvalgets mandat handler om å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. I delutredningen la utvalget til grunn at mange av de dominerende trekkene ved samfunnsutviklingen, som globalisering, kunnskapssamfunnet og teknologibruk, ikke er nye, men at samfunns- og arbeidsliv utfordres ved at utviklingen skjer i et hurtig tempo. Side 1 Notat 6-1

2 Utvalget har pekt på at i dagens og morgendagens kunnskapsintensive samfunn, blir elever som ikke fullfører grunnopplæringen, en mer sårbar gruppe enn tidligere. Utvalget vil i hovedutredningen drøfte hvordan innholdet i fremtidens skole (fag og kompetanser) kan gi alle elever et godt utgangspunkt for videre liv, arbeid og samfunnsdeltakelse. Utvalget har lagt sentrale funn fra læringsforskning til grunn i delutredningen. Det er spesielt fremhevet at dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag. Endringer i skolen bør ha som siktemål å bevare, forsterke og videreutvikle det gode arbeidet som gjøres i norsk skole. Utvalget har merket seg at det har vært en endring i positiv retning i elevenes læringsresultater, men mener at norsk skole fortsatt har utfordringer knyttet til å løfte elevenes faglige kompetanse. 2.1 Kompetanser i fremtidens skole Utvalget skal vurdere hvilke kompetanser og grunnleggende ferdigheter elever vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Temaet kompetanser i fremtidens skole omfatter både kompetanse i fag og fagovergripende kompetanser, inkludert dagens grunnleggende ferdigheter. Et bredt kompetansebegrep Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkt) vurdere om det brede kompetansebegrepet kan integreres i alle delene av læreplanverket på andre/bedre måter enn i dag Utvalget har lagt følgende til grunn for sin vurdering: Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike situasjoner og aktiviteter. Et bredt kompetansebegrep som begrunnes med: o de krav til kompleks problemløsning som dagens samfunns- og arbeidsliv stiller, o læringsforskning som viser at elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, o og at det samsvarer med bredden i skolens samfunnsmandat slik det beskrives i formålsparagrafen og i læreplanverket som helhet. Et læreplanverk med større grad av integrasjon og sammenheng kan bidra til å klargjøre skolens oppdrag og hva det er forventet at elevene skal lære. Prinsipper for opplæringen og Generell del beskriver et bredt kompetansebegrep, blant annet sosial og kulturell kompetanse, læringsstrategier og motivasjon, men kompetansemålene i fagene omfatter i mindre grad bredden i kompetansebegrepet. Side 2 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

3 Sosiale og emosjonelle kompetanser Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes og drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket og for vurdering av elevene, diskutere om utfordringer når det gjelder norske elevers læringsresultater bør ses i sammenheng med betydningen av systematisk arbeid med å øke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og annen fagovergripende kompetanse. Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Sosial og emosjonell læring og kompetanse handler om personers holdninger, oppførsel, emosjoner og sosiale ferdigheter og relasjoner. Forskning som viser at det er sammenheng mellom elevers sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de lykkes senere i livet. Det er også sammenheng mellom eleveres sosiale og emosjonelle kompetanser og læringsresultater i skolen. Forskning som tyder på at elever med svake skoleprestasjoner har spesielt stort utbytte av at det jobbes systematisk med sosiale og emosjonelle kompetanser i skolen. Et godt samarbeid mellom skole og hjem har betydning for hvordan skolen kan støtte elevenes utvikling av sosiale og emosjonelle kompetanser. Skolens mål for elevenes kompetanse favner bredere enn det som i dag fanges opp av nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget om viktige sosiale og emosjonelle kompetanser er derfor begrenset. Fagovergripende kompetanser Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) se systematisk på hvilke fagovergripende kompetanser som er en del av fagene i dag, inkludert grunnleggende ferdigheter, og vurdere i hvilken grad fagovergripende kompetanser og flerfaglige temaer og problemstillinger ivaretas på en tilfredsstillende måte i dagens læreplaner se nærmere på om noen fagovergripende kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kritisk tenkning, kompetanser i samarbeid, kompleks problemløsning og vitenskapelige tenkemåter og metoder, og vurdere hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene i større grad skal prege innholdet i opplæringen, se på om trekk ved samfunnsutviklingen gjør at noen kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kreativitet, samarbeidsevne, holdninger, etiske vurdering, demokratisk deltakelse og kompetanse i å lære (jf. kompetanser for det 21. århundre), se nærmere på enkelte andre lands arbeid med kompetansebegrepet og fagovergripende kompetanser i læreplaner, spesielt Finland, Danmark og Skottland, Side 3 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

4 vurdere hvilke kompetanser som bidrar til at elevene kan lære på ulike arenaer gjennom hele livet, hvordan kompetanse som metakognisjon og selvregulert læring kan bli gjennomgripende i fremtidens læreplanverk, og hvordan skolen kan legge til rette for økt bruk av læringsstrategier, se nærmere på forholdet mellom digital kompetanse og elevenes faglige kompetanse og vurdere hvordan disse kan integreres i elevenes læringsarbeid, drøfte hvordan innholdet i skolen kan endres for å øke prestasjonene til alle elevene, inkludert både svakt og høyt presterende. Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Fagovergripende kompetanser i dagens læreplanverk omfatter grunnleggende ferdigheter og andre kompetanser som hovedsakelig er beskrevet i Prinsipper for opplæringen og Generell del. Det er en utfordring i dag at fagovergripende kompetanser er beskrevet på ulike steder i læreplanverket. Kompetanser i Prinsipper for opplæringen og Generell del beskriver mål for opplæringen og ikke mål for elevenes læring/kompetansemål. Anbefalinger fra flere internasjonale prosjekter og nasjonale aktører som vurderer hvilke kompetanser det vil være behov for i fremtidenes samfunns- og arbeidsliv. Prosjektene stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen og vurderer at fagovergripende kompetanser sannsynligvis vil bli enda viktigere i fremtiden. Kompetanse i å lære, det vil si evne til metakognisjon og selvregulert læring, er en sentral forutsetning for læring. 2.2 Fagfornyelse Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) se på behovet for fagfornyelse i skolen i lys av fremtidige kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv, vurdere om faginndelingen bør endres, hvilke fag som kan omgrupperes, om enkeltfag og fagområder bør ut til fordel for nye eller om noen eksisterende fagområder bør styrkes, vurdere om sentrale utviklingstrekk i samfunnet og funn fra nyere forskning på elevenes læring gjør at fagene i større grad bør ses i sammenheng, se på fagenes breddeorientering og overlappinger mellom fag, se på i hvor stor grad språkfagene norsk, engelsk og fremmedspråk overlapper hverandre og vurdere om de bør utvikles med mer dybdeorientering, se nærmere på hvordan fremtidige læreplanprosesser rundt matematikkfaget kan se ut og hvordan faget kan videreutvikles med mer dybdeorientering, se nærmere på potensialet som ligger i samvirke mellom skole og samfunn når det gjelder muligheter for å gå i dybden i enkeltemner i de praktiske og estetiske fagene, inkludert kroppsøving, Side 4 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

5 drøfte de stadige endringene i det valgbare tilbudet på ungdomstrinnet, diskutere fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Utvalget baserer vurderingene knyttet til fagfornyelse på at: dybdeorientering er viktig for varig læring og avgjørende for faglig utvikling og mestring over tid,jf. resultater av læringsforskningen, det i liten grad skjer et kollektivt lærersamarbeid om progresjon (jf. funn fra evalueringen av Kunnskapsløftet), det er viktig for læring at lærere og elever er orientert mot det faglige innholdet, det vil si hvilke kompetanser som skal utvikles og hvilken progresjon som kreves (jf. resultater av læringsforskningen), streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger og utvikle kompetanse på tvers av fag, den tematiske organiseringen av skolefaget naturfag kan gjøre det utfordrende å ivareta elevenes dybdelæring i disiplenene fysikk, kjemi og biologi, dagens samfunnsfag har stor innholdmessig bredde, og at det, slik læreplanen er utformet, er vanskelig å legge til rette for dybdelæring hos elevene, gjeldende læreplan i RLE er et kompromissdokument mange interessegrupper ser ut til å kunne leve med, faget er et kunnskapsfag hvor kompetansen elevene skal utvikle handler om kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi, i de praktiske og estetiske fagene, inkludert kroppsøving, er spesialisering og egen utøving sentralt for en del elever, og at en utfordring i disse fagene kan være å balansere praktisk utøvelse og kvalifisering for videre studier på den ene siden, og kunnskapstilegnelse og opplevelsesdimensjonene på den andre. 2.3 Læreplanutforming og vurdering Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) vurdere ulike alternativer for økt sammenheng i læreplanverket, og vurdere om det brede kompetansebegrepet kan integreres i alle delene av læreplanverket på andre/bedre måter enn i dag, se nærmere på ulike alternativer for kompetanseorienterte læreplaner og vurdere hvordan dagens norske læreplanmodell kan videreutvikles, vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes og drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket og for vurdering av elevene. Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Læreplaner er styringsverktøy og faglige og pedagogiske verktøy for å planlegge og gjennomføre undervisning, og det er et viktig spørsmål hvordan læreplaner best kan sikre kvalitet og likeverd i opplæringen. Side 5 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

6 Det har både i Norge og i andre land blitt sett som en utfordring å lage kompetansemål som gir tydelig retning, både i styringsøyemed og for å gi støtte til lærernes faglige og pedagogiske arbeid. Vurdering og tilbakemeldinger som er en integrert del av elevenes læringsarbeid er sentrale forutsetninger for læring. I dag har sosiale og emosjonelle kompetanser som er beskrevet i Prinsipper for opplæringen, Generell del og formålsparagrafen, en annen vurderingsordning enn fagene. I fagene er vurderingen mål- og kriteriebasert, det vil si at elevens kompetanse vurderes ut fra grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemålene. Dette gjelder ved sluttvurdering og ved halvårsvurdering underveis i opplæringen. Elevens ikke-faglige utvikling, for eksempel sosial kompetanse, tar ikke utgangspunkt i definerte kompetansemål og gis gjennom en dialog med læreren underveis i opplæringen. Vurdering, både elevvurdering og vurdering på systemnivå, må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring. Det er viktig at de ulike komponentene i vurderingssystemene til sammen reflekterer bredden i skolens mål. 2.4 Implementering Utvalget skal i hovedutredningen (oppfølgingspunkter) diskutere og beskrive overordnede prinsipper for implementering av utvalgets anbefalinger om fag og kompetanser i fremtidens skole, og vurdere hva som bidrar til god læring (knyttet til elevenes læringsmiljø). Utvalget har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: Ulike typer tiltak og støttestrukturer, som for eksempel veiledningsmateriell og kompetanseutvikling/kapasitetsbygging, kan hver for seg og sammen være avgjørende for implementering av innhold i form av læreplaner. Nyere forskning på læreplanreformer og andre endringer i skolen understreker viktigheten av en godt planlagt og gjennomført implementeringsstrategi for å få til endringer som varer. Det å understøtte læring som legger til rette for at elevene bidrar positivt til et godt læringsmiljø er betydningsfullt og kan øke prestasjonene til hele elevgruppen. Forutsetningene for læring som er beskrevet stiller høye krav til læreres fagkompetanse og pedagogiske kompetanse og til hvordan lærerkollegiet, skoleledelsen og skoleeier støtter lærernes arbeid med elevene. Forskning viser at forutsetningene for læring utvalget har fremhevet vil være krevende for skolen å realisere, for eksempel når det gjelder dybdelæring, progresjon og læringsfremmende vurdering. Gode relasjoner mellom lærere og elever, og mange skolers arbeid med å videreutvikle vurderingspraksis, gir et godt grunnlag å bygge videre på. Side 6 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

7 Læringsforskning viser at det er betydningsfullt at skoler jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, og at elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet. Endringshyppigheten på IKT-området gjør det nødvendig at skolen er i stand til å forandre seg og lette til rette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser for elever og lærere. Et bredt kompetansebegrep som eksplisitt favner elevenes faglige, sosiale og emosjonelle kompetanser, krever felles forståelse av kompetansebegrepet hos alle aktører for å sikre en felles praksis som understøtter elevenes læringsarbeid. Basert på delutredningen kan temaet implementering deles i to emner; lærerprofesjonen og struktur- og støttesystemer. Lærerprofesjonen: Kunnskapsgrunnlaget om elevenes læring i delutredningen sier mye om hvilken kompetanse en lærer bør ha. For å skape et godt læringsmiljø, på ukjente læringsarenaer og med grunnlag i et bredt kompetansebegrep, vil lærere måtte ta i bruk varierte metoder for læring, drive tilpasset opplæring, tilrettelegge for dybdelæring i fag og på tvers av fag. Det er også viktig kompetanse for lærere å kunne motivere og vurdere elevenes metakognisjon og selvregulering. Et viktig spørsmål for utvalget blir å vurdere hva som skal til for å gjøre fremtidige lærere i stand til å løse komplekse oppgaver på forskjellige læringsarenaer, ha tilstrekkelig fagkompetanse for å gi elevene mulighet til å tilegne seg dybdekunnskap, i tillegg til å skape et læringsmiljø som fremmer elevens metakognisjon og selvregulering. Struktur- og støttesystemer: Utvalget skal vurdere og beskrive overordnede prinsipper for implementering av utvalgets anbefalinger om fag og kompetanser i fremtidens skole. Det vil innebære en vurdering av hvordan anbefalingene kan følges av strategier som støtter lærerprofesjonen, skoleledelsen og skoleeiere i å tilrettelegge for elevenes læring. Det er også et relevant spørsmål hvordan den raske utviklingen innen teknologi kan ha innvirkning på pedagogiske metoder og nye måter å samhandle på. En mulighet for utvalget er å ta utgangspunkt i en trinnvis implementering av forslagene for fremtidens skole. 3. KONKLUSJON Utvalget legger til grunn oppfølgingspunktene fra delutredningen og inndelingen i temaer, og bruker dette som grunnlag for å planlegge videre prosess. I tillegg diskuterer utvalget overordnet hvilken vekt de vil gi de ulike temaene og i hvilken rekkefølge de bør behandles, med utgangspunkt i forslaget til fremdriftsplan. Side 7 Notat 6-1 Covernotat.docx 6-1

8 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Sekretariatet NOTAT 6-1A HOVEDTEMAER I HOVEDUTREDNING FREMTIDENS SKOLE 1. INNLEDNING Dette notatet gir en kort oversikt over temaer som vil være en del av hovedutredningen, jf notat HOVEDTEMAER Grovdisponering av utredningen følger nedenfor. Vil bli endret underveis i arbeidet. 1. UTVALGETS ANBEFALINGER, OM UTVALGET OG MANDATET a. Oppsummering av utvalgets anbefalinger b. Om utvalget, utvalgets mandat og tolkning av mandatet 2. GRUNNLAG FOR LÆRING a. Kort om kunnskapsgrunnlaget fra delutredningen 3. FREMTIDENS KOMPETANSER a. Faglig kompetanse b. Fagovergripende kompetanser inkl sosiale og emosjonelle kompetanser 4. FAGFORNYELSE a. Konsekvenser av dybdeorientering og progresjon b. Modernisering av fag c. Konsekvenser av fagovergripende kompetanser og flerfaglighet 5. UTFORMING AV LÆREPLANER OG KOMPETANSEMÅL a. Prinsipper for fornyelse av fag og fagovergripende kompetanser b. Videreutvikling av kompetanseorienterte læreplaner og progresjon Side 1 Notat 6-1a

9 c. Veiledning og støttemateriell 6. VURDERING OG VURDERINGSSYSTEMER a. Vurdering av fagovergripende kompetanser b. Overordnet om sammenhengen mellom læreplaner og vurderingssystemer 7. IMPLEMENTERING a. Overordnet implementeringsstrategi b. Profesjonsutvikling og lærerkompetanse c. Støtte og styring 8. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 3. KONKLUSJON Sekretariatet arbeider videre med hovedutredning iht temaer som er skissert under punkt 2, jf også notat 6-1. Disposisjon for hovedutredningen justeres underveis i arbeidet. Side 2 NOTAT 6-1A DISPOSISJON TEMAER I HOVEDUTREDNING FREMTIDENS SKOLE.DOCX

10 Notat 6-1b Fremdriftsplan for arbeidet med NOU Fremtidens skole Dato Aktivitet Saker Ansvarlig sep.14 Overlevering av delrapport til statsråden NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Sekretariat/utvalg 03.sep.14 Utsendelse av invitasjon til konferanse Sekretariat v/pia Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariat v/hege Utvalgsmøte 6 Tema 1: Oppfølging delutredning Utvalgsmøte 6 Tema 2: Bestillinger Produksjon Overordnet notat om oppfølging av delutredningen Notat om fagfornyelse Knut Notat om fremtidige kompetanser Hedda/Mari Notat om bestilling av læreplananalyse sosiale og emosjonelle kompetanser Mari Notat om konferanse i november Pia September Bestillinger Fagfornyelse, arbeidsmarkedsanalyse, samfunnsanalyse etc?? Sekretariatet Medio oktober Forskerseminar Presentasjon av forskningsfunn fra relevante prosjekter fra NFR og Udir Sekretariatet/Sten Medio oktober Studieturer (?) Små delegasjoner til Skottland/Finland/New Zeeland/Canada Sekretariatet Medio oktober Leveranser Vurdering, læreplanalyse Primo november Leveranser Fagfornyelse Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariatet v/hege Konferanse Tema: Fagfornyelse og fremtidige kompetanser Sekretariatet Konferanse Sekretariatet Utvalgsmøte 7 Tema 1: Fagfornyelse og fremtidige kompetanser Sekretariatet Utvalgsmøte 7 Tema 2: Vurdering og vurderingssystemer Sekretariatet Tema 3: Læreplanmodeller Produksjon Notat om fagfornyelse - beslutning? Notat om fremtidige kompetanser - beslutning? Notat om vurdering og vurderingssystemer Notat om læreplanmodeller Medio november Studieturer (?) Små delegasjoner til Skottland/Finland/New Zeeland/Canada Sekretariatet Fremdriftsplan Hovedutredning Fremtidens skole

11 Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariatet v/hege Utvalgsmøte 8 Tema 1: Utkast til hovedutredning - utvalgte kapitler Utvalgsmøte 8 Tema 2: Implementering Produksjon Utkast til hovedutredning - utvalgte kapitler Notat om implementering Medio mars (uke 12)? Medio mars (uke 12)? Produksjon Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Ekstra utvalgsmøte? Ekstra utvalgsmøte? Utkast til hovedutredning? Sekretariatet v/hege Utsendelse av papirer til utvalgsmøte Sekretariatet v/hege Utvalgsmøte 9 Tema: Utkast til hovedutredning Utvalgsmøte 9 Produksjon Utkast til hovedutredning Levering til trykkeriet Sekretariat 1. korrektur 2. korrektur Forberedelse overlevering Sekretariat Overlevering av hovedutredning Utvalg Fremdriftsplan Hovedutredning Fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst

Detaljer

Fagovergripende kompetanser

Fagovergripende kompetanser Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Ludvigsen - utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen - utvalget Fremtidens skole Ludvigsen - utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Hege Nilssen COVERNOTAT INNHOLDSFORTEGNELSE DELUTREDNING FREMTIDENS SKOLE

Detaljer

NOU. Elevenes læring i fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2014: 7. Et kunnskapsgrunnlag

NOU. Elevenes læring i fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2014: 7. Et kunnskapsgrunnlag NOU Norges offentlige utredninger 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Saksnr.: 2015/14107 Løpenr.: 70221/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 14.09.2015 Fylkestinget

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet - KD Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 13/01619-14 Arkivkode: Saksbehandler: A00

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Til Akademikerne Vår ref: RB Oslo 1. oktober 2015 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Vi viser til høringsbrev av 17.6.2015 der høringsinstansene inviteres til å gi sine vurderinger av forslagene i

Detaljer

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet 1S Fornying av Kunnskapsløftet Evaluering av Kunnskapsløftet Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet Uklare kompetansemål i læreplanene Fornying av Kunnskapsløftet

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole. Elevenes læring. Kompetanse og fag i fremtidens skole 1 OM DELUTREDNINGEN, UTVALGET OG MANDATET 7

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole. Elevenes læring. Kompetanse og fag i fremtidens skole 1 OM DELUTREDNINGEN, UTVALGET OG MANDATET 7 Elevenes læring Kompetanse og fag i fremtidens skole 1 OM DELUTREDNINGEN, UTVALGET OG MANDATET 7 1.1 Utvalgets oppsummering og vurdering 7 1.1.2 Et bredt kompetansebegrep 9 1.1.3 Dybdelæring og progresjon

Detaljer

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K.

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K. ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Møtested: Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: 17:00 Følgende medlemmer møtte: Fagkomite 2: Oppvekst Møteprotokoll Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani

Detaljer

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE Saksframlegg Dokumentnr.: 13/01619-12 Saksbehandler: Marianne Lindheim Dato: 20.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 09.09.2015 Hovedstyret 18.09.2015 KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8

Detaljer

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Byrådens sak Byrådens sak nr.: 33/2015 Vår ref. (saksnr.): 201503004-5 Vedtaksdato: 08.10.2015 Arkivkode: 499 HØRINGSSVAR NOU 2015: 8 FREMTIDENS SKOLE

Detaljer

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Utfordringer i skolen Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Kunnskapsløftet Problem: Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Kompetanse Endringskapasitet Kunnskapsløftet

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Notat Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Vox Vår dato: 15.10.2015 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vox viser til høring av NOU 2015: 8 Fremtidens skole fornyelse av

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og

Detaljer

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole -

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 15.10. 2015 Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanse. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps-

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Byrådssak 343/15 Høringsuttalelse til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser LIGA ESARK-03-201500012-63 Hva saken gjelder: Utvalget som skulle utrede fremtidens kompetansebehov og

Detaljer

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken Barnehage og skole Utdanningsdirektør Dag Løken Meld St 28 Dag Løken 8.12.16 Fagfornyelse Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet

Detaljer

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,

Detaljer

Svar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser

Svar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/35-8 17.11.2015 Svar på høring - NOU 2015 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og Deres ref: 15/3114 Vår ref: 207.01/ØBE Dato: 29.10.15 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Vi viser til brev fra departementet 17.06.15 om høring - NOU 2015: 8 Fremtidens

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Ludvigsen-utvalget Dato: 10.11.14 Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Susanne Skjørberg, Hedda B. Huse SAK 7-2 NOTAT OM SENTRALE KOMPETANSER

Detaljer

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

1. Kompetanser i fremtidens skole.

1. Kompetanser i fremtidens skole. 1. Kompetanser i fremtidens skole. 1.1 Kompetanseområder Utvalget har gjort en grundig og god analyse av de kompetanseområder som fremtidig samfunns- og yrkesliv vil etterspørre og som samtidig er sentrale

Detaljer

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser NOU Norges offentlige utredninger 2015: 8 Fornyelse av fag og kompetanser Norges offentlige utredninger 2015 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 03.09.14 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Knut G. Andersen / Susanne Skjørberg NOTAT 6.3 FAGFORNYELSE 1. INNLEDNING

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Emne: Høringssvar fra Østfold fylkeskommune Høring NOU 2016:14 Saksfremlegg.pdf; Vedtak.pdf

Emne: Høringssvar fra Østfold fylkeskommune Høring NOU 2016:14 Saksfremlegg.pdf; Vedtak.pdf Fra: Therese Kastet Sendt: 19. desember 2016 13:56 Til: Postmottak KD Kopi: Frid Sandmoe Emne: Høringssvar fra Østfold fylkeskommune Høring NOU 2016:14 Vedlegg: Saksfremlegg.pdf;

Detaljer

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Fagdag engelsk Lillehammer 31. 10. 2017 v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Hvorfor fagdag? Målet er en rettferdig og pålitelig nasjonal vurdering som munner ut i en rettferdig og pålitelig sensur

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Revisjon av læreplaner? Gardermoen Frode Øren, Heimdal vgs

Revisjon av læreplaner? Gardermoen Frode Øren, Heimdal vgs Revisjon av læreplaner? Gardermoen 04.02.2015 Frode Øren, Heimdal vgs Litt om prosessen Hva diskuterer vi? Litt lufting av tanker. Utdanningsdirektoratets Langtidsplan 2013-2016 Faggjennomgang av realfagene

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/818-3 / IINI 15.10.2015 Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Språkrådet viser

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018 Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole Sten Ludvigsen UiO Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

2 KOMPETANSER I FREMTIDENS SKOLE 1

2 KOMPETANSER I FREMTIDENS SKOLE 1 Innhold 2 KOMPETANSER I FREMTIDENS SKOLE 1 2.1 Begrunnelser for kompetansene 3 2.1.1 Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen 3 2.1.2 Funn fra læringsforskning 6 2.1.3 Kompetanser i fremtidens skole 6 2.1.4

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Geri Fosby Postboks 8119 DEP 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/4992-9-93676/2017-RAGDAH B00 09.05.2017 Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Endring i en sektor. Endring i systemene Styringslinjen Skoleeier og skoler Endring i praksis Sektoren er løst koblet Endringer

Detaljer

2 Anbefaling om kompetanser for fremtidens skole

2 Anbefaling om kompetanser for fremtidens skole 2 ANBEFALING OM KOMPETANSER FOR FREMTIDENS SKOLE 1 2.1 Begrunnelser for kompetansene 2 2.1.1 Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen 2 2.1.2 Funn fra læringsforskning 4 2.1.3 Sentrale kompetanser for fremtidens

Detaljer

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer