KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

Transkript

1 Saksframlegg Dokumentnr.: 13/ Saksbehandler: Marianne Lindheim Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget Hovedstyret KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE Forslag til vedtak Hovedstyret gir administrasjonen fullmakt til å levere høringsuttalelse med følgende hovedkonklusjoner: KS mener at en tydeliggjøring av det brede kompetansebegrepet i læreplanverket er nødvendig for at elevene skal utvikle relevant kompetanse for å gjennomføre hele utdanningsløpet, bli gode samfunnsborgere og kunne delta i framtidas arbeidsliv. KS erkjenner at det er en utfordring å vurdere måloppnåelse for deler av den ikke- kognitive kompetansen, men advarer mot at kompetanse som er vanskelig å måle, ikke vektlegges i målene for opplæringen. KS mener at det er riktig å fjerne IKT som grunnleggende ferdighet forutsatt at digital kompetanse innarbeides der den er relevant i kompetansemål læreplaner for fag og fagovergripende kompetanse. KS oppfordrer til økt oppmerksomhet om digital kompetanse i læreplanutvikling, implementering, kompetanseutvikling og veiledning. KS mener at det er behov for fagfornyelse og nye læreplaner. Det er avgjørende for en god implementering at det utvikles veiledningsressurser parallelt. KS vil understreke at selv om utvalget ikke vil betegne fagfornyelsen som en reform, er den samlede effekten av forslagene svært omfattende. Utvalgets beregninger av kostnader ved en fagfornyelse kan være for lav og ikke ta opp i seg hvilken betydning en så omfattende endring av innhold og arbeidsformer i skolen vil kreve. KS mener at en god implementeringsstrategi som involverer skoleeier og tydeliggjør det lokale ansvaret for arbeidet med læreplaner, vil tilrettelegge bedre for kvalitet og prosesser i det lokale læreplanarbeidet enn en presisering i regelverket (Opplæringsloven 13-10). En slik presisering vil da ikke være nødvendig. Foreldre, lokalmiljø og lokalt arbeidsliv har sin naturlige plass i dette arbeidet, og skolen må åpne opp og invitere til samarbeid. KS mener at ny praksis i skolen vil kreve en stor dugnad om implementeringsarbeidet og vil delta aktivt for å utvikle en god implementeringsstrategi.. 1

2 Saksframstilling I kapittel 1 av denne saksutredningen presenterer KS administrasjon hovedtrekkene i NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Gjennom medlemsdialogen om framtidas kompetanse har KS forberedt og involvert medlemmer og organisasjonen på mulige endringer. Noen tilbakemeldinger fra medlemsdialogen er redegjort for i kapittel 2. I kapittel 3 drøfter administrasjonen noen hovedsynspunkt som anbefales i forslag til vedtak. Disse vil igjen danne grunnlag for KS sin høringsuttalelse på NOU 2015:8 med høringsfrist 15. oktober NOU 2015:8 Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget har hatt som mandat å vurdere hvordan grunnopplæringens fag og innhold dekker de kompetansene elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Hovedinnstillingen skulle også si noe om hvilke endringer som bør gjøres dersom framtidas kompetanser i større grad skal prege innholdet i opplæringen. Utvalget leverte en delutredning 1. september 2014 som presenterte et kunnskapsgrunnlag. Her la de til grunn et bredt kompetansebegrep, og dette er videreført i hovedutredningen: Det legges et bredt kompetansebegrep til grunn for fremtidens skolefag. Kompetanse betyr at elevene skal kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger, og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Sosiale og emosjonelle kompetanser integreres i fagene som del av de anbefalte kompetanseområdene. Ludvigsen-utvalget foreslår strukturerende grep for fagfornyelse og nye læreplaner i skolen blant annet ved å beskrive kompetansen gjennom fire kompetanseområder: 1. Kompetanser i fag og fagområder Fagspesifikk kompetanse i fire fagområder; 1)matematikk, naturfag og teknologi, 2) språk, 3)samfunnsfag og etikkfag og 4) praktiske og estetiske fag 2. Kompetanser i å lære Metakognisjon og selvregulert læring 3. Kompetanser i kommunikasjon, samhandling og deltakelse Lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse 4. Kompetanser i å utforske og skape Kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning Dagens grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet reformuleres som kompetanser i alle fag og bør sees i sammenheng med samhandlingskompetanse. Regning betegnes som matematisk kompetanse fordi erfaringen er at det ikke er relevant i alle fag. Digitale ferdigheter knyttes i sterkere grad enn i dag til fagspesifikk kompetanse i fagene, i tillegg til at digital kompetanse integreres i andre fagovergripende kompetanser som f. eks kommunikasjon og kritisk tenkning. Utvalget foreslår flerfaglige temaer om sentrale samfunnsutfordringer som bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunnet og folkehelse og livsmestring. Her innføres tverrfaglig innovasjonsmetodikk på store samfunnsutfordringer, en viktig kompetanse å oppøve allerede i skolen. Disse endringene medfører fagfornyelse i læreplanene, og utvalget er ganske konkrete i hvordan fagfornyelsen og læreplanarbeidet bør foregå. Vesentlige endringer i skolens innhold må gjenspeiles i kvalitetsvurderingssystemet. Utvalget anbefaler at det gjøres en gjennomgang av systemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle og hvilke konkrete endringer som bør gjøres. 2

3 Nye læreplaner vil medføre et stort utviklingsarbeid ute i skolen, også fordi utvalgets forslag vil kreve stor grad av tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling. Skoleeiers ansvar for det lokale arbeidet med læreplanene er omtalt i utredningen, og utvalget foreslår en presisering i Opplæringsloven av skoleeiers ansvar for å tilrettelegge for kvalitet og prosesser i det lokale læreplanarbeidet. Utvalget løfter fram betydningen av forankring hos alle aktører og på alle nivå. Utvalget anbefaler at det utarbeides en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en framdriftsplan som viser de ulike fasene i implementeringsarbeidet. 2. Orientering og innspill fra Framtidas kompetanse en medlemsdialog KS har våren 2015 gjennomført en medlemsdialog om framtidas kompetanse. Det er flere innfallsvinkler til dette arbeidet. Arbeidsgiverperspektivet: Arbeidsgiverstrategien Skodd for framtida beskriver samfunnstrender som vil prege arbeidslivets kompetansebehov. Et spørsmål som har blitt reist, er hvorvidt kompetansen som vektlegges i skoler og barnehager, vil samsvare med framtidas kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv. Interessepolitisk perspektiv: Medlemsdialogen kan gi et godt kunnskapsgrunnlag for KS sitt påvirkningsarbeid overfor myndighetenes oppfølging av Ludvigsen-utvalget. Utviklingsperspektivet: KS har tatt i bruk organisasjonens innovasjonskompetanse i dette arbeidet gjennom å legge vekt på behov, tverrfaglig samarbeid, kreative arbeidsformer og forankring. Behovet kan vi bare forstå gjennom å snakke med våre medlemmer. Det ble utviklet en dialogpakke som grunnlag for dialogen med blant annet et temahefte som løftet fram ulike problemstillinger til dialog (se vedlegg). Gjennom FOU ordningen ble Rambøll Management Consulting og professor Ola Erstad fra Universitetet i Oslo engasjert til å gjennomføre og analysere medlemsdialogen. Medlemsdialogen er gjennomført på mange ulike arenaer ute i fylkene. Temaet har vært på dagsorden på ordinære vedtektsfestede arenaer som fylkesstyremøtene, men reell dialog har det vært enklere å få til på lærende arenaer som skoleeierprogram og nettverk for skolefaglige ansvarlige i kommunene. 30. november vil Rambøll levere en rapport som skal publiseres på Skoletinget januar KS administrasjon har allerede fått en første oppsummering fra medlemsdialogen, og noen av disse funnene presenteres her. Medlemsdialogen om framtidas kompetanse har gitt klare signaler om at det er viktig at barn utvikler en bredere kompetanse enn den som tradisjonelt er utviklet gjennom arbeid med fag. Her nevnes sosial og relasjonell kompetanse som samarbeidsevne, empati, ansvar, toleranse og respekt. Andre kompetanser som vises til er språk som redskap for kommunikasjon, digital kompetanse, endringsog omstillingsevne, kritisk tenkning, kreativitet og innovasjonskraft. Dette omtales i NOU 2015: 8 som fagovergripende kompetanser, men medlemsdialogen synliggjør at det er behov for å definere dette begrepet. For mange er fagovergripende kompetanser ensbetydende med grunnleggende ferdigheter, og en slik forståelse vil kunne virke innsnevrende på kompetansebegrepet. Mange er opptatt av at politikerne må få kunnskap om bredden i kompetansebegrepet som konkretiseres i den fagovergripende kompetansen gjennom det ordinære plan og vurderingsarbeidet i kommunen. Det vil si at det må settes mål for denne delen av kompetansen, og det vil være naturlig å rapportere også på denne delen av kompetansen i tilstandsrapporten: En utfordring er at mange av de fagovergripende kompetansene er vanskelige å måle. Det betyr også at slik rapportering i større grad må supplere tellinger med fortellinger (sitat fra medlemsdialogen). 3

4 Kommunene forteller om stadig bedre diskusjoner på grunnlag av tilstandsrapportene, og mange framhever gode erfaringer med KS skoleeierprogram og betydningen av dialogkonferanser i nærmiljøet som bringer ulike aktører med interesse for skolen sammen i en kunnskapsutviklende dialog. Slik kan ny kunnskap om kompetansebehov, arbeidsformer og tidlig innsats utvikles. Her kan administrasjonen legge til rette for at politikerne møter ulike sektorer med ansvar for barn og unge samtidig. I tillegg bør selvsagt barn og unge medvirke selv. I medlemsdialogen foreslås en «drømmebank» hvor foreldre og lokalsamfunn inviteres til å komme med ideer og innspill. Lokalt arbeidsliv er også en ressurs som i langt større grad kan inviteres inn. I dag bidrar finansnæringen i stor grad ute i skolene for å øke kunnskapen om privat økonomi. Dette er et samarbeid som bør fortsette, men som kan formaliseres slik at alle barn og unge får denne muligheten. Vektlegging av alternative læringsarenaer, bedre samarbeid med lokalsamfunnet og mer varierte arbeidsmåter foreslås i medlemsdialogen som ledd i å unngå en ensidig opplæring med vekt på teori og kognitiv kompetanse og for å fremme praktisk læring og økt status for yrkesfagene. Gjennom god veiledning kan skolen øve elevene i selvinnsikt, i å sette ord på hva de ønsker og gi dem kompetanse til å gjøre vurderinger og foreta egne valg. Det er hele skolens ansvar å ruste elevene for framtida, ikke bare en enkelt rådgiver, men her kan også andre yrkesgrupper trekkes mer systematisk inn i skolen. 3. KS administrasjon anbefaler følgende hovedsynspunkt på fornyelse av fag og kompetanser i framtidas skole (NOU 2015:8) 3.1 KS mener at en tydeliggjøring av det brede kompetansebegrepet i læreplanverket er nødvendig Et bredt kompetansebegrep vil bidra til en større sammenheng i det helhetlige utdanningssystemet, fra barnehage til videregående opplæring. De fire kompetanseområdene bør ha en sterk sammenheng med formålet både for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Det helhetlige utdanningsløpet bør være tuftet på å utvikle barns sosiale og emosjonelle kompetanser i tillegg til den mer faglige læringen. En bredere kompetanse vil bidra til å gjøre elevene forberedt til utfordringene de møter både gjennom utdanningsløpet, men også som samfunnsborgere og i framtidas arbeidsliv. KS administrasjon er spesielt fornøyd med å ha fått gjennomslag for at demokratisk kompetanse er innarbeidet under kompetanseområdet Å kunne kommunisere, samhandle og delta. Kunnskapsløftet legger også et bredt kompetansebegrep til grunn, men den ikke- kognitive kompetansen er hovedsakelig uttrykt i Opplæringslovens formålsparagraf, i generell del av læreplanverket og i prinsipper for opplæringen. Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at det er en manglende sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket og formålsparagrafen i opplæringsloven. Styringssignalene til skolesektoren blir dermed uklare. Et nytt grep i Kunnskapsløftet var kompetansemål i læreplaner for fag, og det er disse målene som har dominert praksis ute i skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet. Formålsparagrafen og de andre delene av læreplanverket som vektlegger andre sider enn den rent kognitive kompetansen, kan dermed ha satt mindre preg på læringsarbeidet i skolen. En fagfornyelse i læreplanverket med utgangspunkt i de fire kompetanseområende vil kunne skape større sammenheng mellom generell del av læreplan og lærerplanene for fag og dermed gi tydeligere styringssignaler til sektoren. Ved at det også skal utvikles veiledninger parallelt med læreplanene, vil sektoren få nødvendig støtte i lokalt plan- og vurderingsarbeid. Det er viktig for skolenes prioriteringer at skoleeier etterspør den fagovergripende kompetansen. 4

5 Administrasjonen vil peke på en vesentlig utfordring knyttet til økt vektlegging av det brede kompetansebegrepet i grunnopplæringen. Det er en utfordring å vurdere måloppnåelse for deler av den ikke- kognitive kompetansen. NOU 2015:8 varsler en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. En slik gjennomgang er nødvendig. Vi må ha et vurderingssystem som kan ivareta både målbar og ikkemålbar kompetanse slik at det framstår som et hensiktsmessig verktøy for kvalitetsarbeidet på ulike nivå. Kompetanse som er vanskelig å måle, må likevel vektlegges i målene for opplæringen. Aktivt skoleeierskap fordrer at skoleeier har god kunnskap om skolene i kommunen/ fylkeskommunen. Kunnskapen utvikles i dialog med skolene, men må bygge på et kunnskapsgrunnlag om elevenes læring og skolenes læringsarbeid. Kvalitetsvurderingssystemet bidrar til at skolene og kommunene får gode data for den lokale dialogen om skolenes tilstand. Data som skal aggregeres til nasjonalt nivå, må nødvendigvis være kvantitative, men det lokale kvalitetsarbeidet bør i tillegg kunne bygge på gode kvalitative data som framskaffes gjennom ulike vurderingsformer. Det lokale og regionale kvalitetsarbeidet vil ha behov for gode verktøy for å framskaffe kvalitative data, og slike verktøy bør være tilgjengelig i kvalitetsvurderingssystemet. 3.2 KS oppfordrer til økt oppmerksomhet om digital kompetanse i læreplanutvikling, implementering, kompetanseutvikling, og veiledning. IKT har vært en grunnleggende ferdighet i ni år. Den internasjonale undersøkelsen ICIL viser at norske elever gjør det bra, men at det ikke er skolen som har bidratt til at elevene utvikler denne kompetansen. Lærernes kompetanse pekes på som en barriere. I medlemsdialogen er det flere som har vist til at etter- og videreutdanning innenfor IKT-faget er blitt nedprioritert på grunn av kommunenes behov for økt kompetanse i basisfagene. IKT har heller ikke vært nok vektlagt i de nasjonale kompetansestrategiene. Utvalget har foreslått å fjerne IKT som grunnleggende ferdighet og heller innarbeide den digitale kompetansen der den er relevant i fag og fagovergripende emner. Dersom dette grepet gis eksplisitt oppmerksomhet i læreplanutvikling, implementering, kompetanseutvikling og veiledning, kan det være et godt grep. Det er viktig at den digitale kompetansen knyttes opp til orientering i samfunnet og mestring av hverdagen fordi digital kompetanse nå er en forutsetning for deltakelse i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Det er viktig at fagområdene ivaretar digital utvikling på eget område. I dag er det for stort fokus på IKT som verktøy, og det er store variasjoner mellom skoler og fag i hvor stor grad det digitale er en del av opplæringen. Digitalisering må være en del av alle læreplaner. En forutsetning er at digitalisering er eksplisitt synliggjort i kompetansemålene. Digitalisering i vurdering må få økt fokus. Underveisvurdering trekkes spesielt frem i utredningen, i tillegg til læringsanalyse. Digitalisering kan endre vilkårene for læring, undervisning og underveisvurdering i skolen, men krever ny kompetanse hos lærerne. Digitalisering gir store muligheter for tilpasset opplæring, men det krever tilgang til gode verktøy og at lærerne har kompetanse til å ta verktøyene i bruk. Ny praksis i skolen vil være kostnadskrevende. Dersom IKT skal gjennomsyre alle fag på en naturlig måte, setter dette krav til at kommunene stadig henger med i den teknologiske utviklingen. Dette gjelder også for administrative systemer, både lokalt og sentralt. Dersom nasjonale myndigheter skal gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet, bør de samtidig vurdere hvordan skolene i dag bruker Skoleporten. Mange kjøper i tillegg løsninger som Vokal og Puls for å få fullt utbytte av kvalitetsvurderingssystemet. Etter administrasjonens vurdering bør KS anbefale at staten i sin gjennomgang vurderer hvordan kvalitetsvurderingssystemet til en hver tid kan tilby moderne og oppdaterte løsninger til brukerne. Dette vil kunne kreve mer enn mill. kroner. 5

6 3.3 KS mener at det er behov for fagfornyelse og nye læreplaner Fagfornyelse og nye læreplaner er en nødvendig forutsetning for at elevene skal utvikle relevant kompetanse for å gjennomføre utdanningsløpet, bli en god samfunnsborger og være klar for morgendagens arbeidsliv. Det er et godt strukturerende grep at fagfornyelsen tar utgangspunkt i fagområder: 1) matematikk/naturfag og teknologi, 2) språkfag, 3)samfunnsfag og etikkfag, 4)praktisk og estetiske fag, framfor enkeltfag. Dette vil gjøre de mest sentrale kompetansene og byggesteinene i fagområdene tydeligere og bidra til å redusere stofftrengselen i skolen. Å redusere stoffmengden er nødvendig for å kunne legge til rette for dybdelæring og progresjon. Etter administrasjonens vurdering er det positivt at flerfaglige temaer knyttet til store samfunnsutfordringer tas opp i læreplaner for flere fag. Samtidig må det være rom for at disse temaene både kan videreutvikles og endres i framtida. Flerfaglige temaer kan bidra til at elevene får trening i kreativ og innovativ tenkning, samt at det øker elevenes helhetsforståelse for komplekse og sammensatte emner. Økt tverrfaglighet vil sette større krav til en kollektiv lærerrolle. Utvalget utfordrer skoleledere og skoleeiere til å legge til rette for samarbeidsstrukturer slik at skolene og lærerkollegiene har tid og rom til å utvikle arbeidsmåter som støtter de fornyede læreplanene. Utvalget vil introdusere 2. fremmedspråk på barnetrinnet for å styrke dybdelæringen. For å lære et nytt språk kreves innlæring og trening over lang tid. Det er imidlertid vanskelig for kommunene og skolene i dag å skaffe nok kvalifisert personale til å dekke 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Introduksjonen av 2. fremmedspråk på barnetrinnet bør derfor utsettes mens man prioriterer kompetanseheving av undervisningspersonell. Når det innføres kompetansekrav for å vektlegge betydningen av at lærerne har god faglig kompetanse, vil det være et uheldig signal at mange ufaglærte underviser i 2. fremmedspråk. Skoleeiers ansvar for å tilrettelegge for kvalitet og prosesser i det lokale læreplanarbeidet er viktig, men det er allerede dekket av dagens paragraf i Opplæringsloven. Det viktigste for å få til vellykket læreplanarbeid lokalt er ikke endringer i lovteksten, men utvikling av praksis gjennom samarbeid og en aktiv skoleeier. Det er avgjørende at det legges vekt på god sammenheng mellom lærerplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. Dette sikrer at veiledningsressursene tas i bruk og bidrar til en videreutvikling av undervisningspraksis i tråd med nye læreplaner. 3.4 KS mener at ny praksis i skolen vil kreve en stor dugnad om implementeringsarbeidet Utvalget omtaler ikke sine endringer som en reform, og det har vært stor politisk enighet om at reformer i skolen kan være forstyrrende. Samtidig må også skolen forholde seg til et samfunn med hyppige endringer. Det er gitt tydelige tilbakemeldinger i medlemsdialogen om at det er et endringsbehov i skolesektoren. Om vi kaller det en reform eller fagfornyelse og utviklingsarbeid, er ikke vesentlig, men det er viktig at alle aktører tar inn over seg at utvalgets forslag vil medføre store strukturelle endringer som vil sette krav til ledelse, kompetanseutvikling, kultur for samarbeid og ikke minst økonomi. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at implementeringsprosessen ikke hadde vært vektlagt i stor nok grad. KD bestilte i fjor en kunnskapsoversikt som skulle kartlegge hvilke tiltak som er mest virkningsfulle for å få til økt gjennomføring i skolen. Det er viktig å merke seg følgende funn i denne rapporten: Forskningslitteraturen viser at det er en klar sammenheng mellom høy implementeringskvalitet og effekten av tiltak for å redusere frafall eller tiltak for å øke gjennomføring i videregående opplæring. En forutsetning for implementeringskvalitet er at tiltaket tilpasses lokale forhold. Dette betyr at det ikke er selve tiltaket i seg selv, i denne sammenhengen læreplanen, men måten den implementeres som betyr mest. Den viktigste faktoren i selve implementeringen er lokal tilpasning, det vil si de lokale prosessene i arbeidet med læreplanen. 6

7 Nye læreplaner, som i større grad vektlegger fagovergripende temaer og et bredt kompetansebegrep, vil kreve en omlegging av skolehverdagen. Økt krav til samarbeid mellom lærere stiller økt krav til ledelsen på skolen, i kommuneadministrasjonen og av politikerne. Det er derfor avgjørende at Regjeringen så tidlig som mulig går i dialog med partene om hvordan de forestående endringene skal implementeres. Det er også avgjørende at en konkret plan for implementering som viser fagfornyelsens ulike faser, inkludert ressurser, utvikles. Gitt kommunenes sentrale rolle i implementeringen, bør KS ha en sentral rolle i planleggingen av implementeringen av kommende endringer. Et godt implementeringsarbeid inkluderer alle nivåer i utdanningssystemet. Det er grunn til å framheve noen hovedutfordringer ved implementeringen av fornyede læreplaner. Evalueringen av Kunnskapsløftet har vist at det manglet en strategi for å heve kompetansen i tråd med nytt innhold i læreplanen. Det er kommet noe etter hvert, men KS har ikke vært fornøyd med at det ble et sentralisert og kostbart opplegg. Det bør være mulig å organisere kompetansehevingstiltakene slik at kapasiteten blir utnyttet til fulle. Et desentralisert opplegg hvor skoleeier får et betydelig større ansvar enn før, blir viktig for å lykkes, men skoleeier må involveres tidlig for å forstå hvilke kompetansebehov fornyede læreplaner skaper. Det er et dilemma at vi fra noen kommuner får høre at de ikke ønsker det lokale handlingsrommet som det legges opp til både i nåværende læreplan og i kommende læreplan. Det lokale arbeidet med læreplaner er tidkrevende og setter også krav til kompetanse og kapasitet hos lederne ved skolen og i kommunen. Kompetansemål på trinn kan bidra til at den lokale konkretiseringen blir mer overkommelig for skolene samtidig som det blir rom for lokal tilpasning. Skal det lokale arbeidet med læreplaner blir meningsfullt for lokalpolitikerne, må lokale prioriteringer som omfatter hele bredden i kompetansebegrepet innarbeides i lokalt planarbeid. Slik kan skolelederne og lærerne få hjelp til retning for den lokale tilpasningen som kan bidra til relevans og motivasjon for elevene. Foreldre, lokalmiljø og lokalt arbeidsliv har sin naturlige plass i dette arbeidet, men da må skolen åpne opp og invitere til samarbeid. Lasse Hansen Helge Eide 7