Høringsuttalelse til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser"

Transkript

1 Byrådssak 343/15 Høringsuttalelse til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser LIGA ESARK Hva saken gjelder: Utvalget som skulle utrede fremtidens kompetansebehov og innholdet i skolen, Ludvigsenutvalget, leverte sin innstilling til kunnskapsministeren 15. juni Kunnskapsdepartementet sendte deretter NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser på høring. Høringsfristen er Utredningen presenterer utvalgets vurderinger av hvilke kompetanser som vil være viktige for elevene fremover, hvilke endringer som må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene og hva som kreves av ulike aktører i grunnopplæringen for at fornyelse av skolens fag skal bidra til god læring for elevene. Utvalget anbefaler en fornyelse av fagene i skolen og foreslår fire kompetanseområder som bør vektlegges. Utredningen tar også for seg tiltak som kan bidra til å realisere utvalgets forslag for fremtidens skole. Oppsummert er Bergen kommunes høringsinnspill følgende: Bergen kommune støtter utvalgets beskrivelser av kompetanseområder for fremtidens skole. Bergen kommune ønsker at spesielt kompetanseområdet «kompetanse i å lære» styrkes, og at begrepet «dybdelæring» i all hovedsak knyttes opp mot dette kompetanseelementet. Alle de fire kompetanseområdene sikres gjennom forpliktende individuelle kompetansemål i alle fag. Bergen kommune mener at de fire kompetanseområdene må konkretiseres på en slik måte at grunnleggende ferdigheter ivaretas gjennom kompetansebeskrivelsen. Kompetanseområdene må derfor nedfelles som kompetansemål i fagene slik at de blir forpliktende for læring i fagene og kan inngå som grunnlag for individuell vurdering i fag. Utvikling av nye fagplaner bør starte med å etablere en felles forpliktende beskrivelse av hva de fire kompetanseområdene innebærer, og dybdelæring må knyttes til elevens metakognitive læring som grunnlag for kompetansemål innenfor området «kompetanse i å lære». Et godt læringsmiljø innebærer tilrettelegging for læring i sosialt samspill med et mangfold av læringsressurser. Læreplanen bør ikke gi pålegg om navngitte flerfaglige temaer. I en videreføring av utredningen Stortingsmelding, læreplanutvikling, forskriftsendring, rundskriv må legge begrepet «læring» og ikke «undervisning» til grunn. Vurderingsformene må legge til rette for individuell vurdering av elevenes helhetlige kompetanse bygget på de fire kompetanseområdene. Det må utvikles både formative og summative vurderingsformer og det må utredes og utprøves nye eksamensformer i tråd med kompetanseforståelsen. Implementeringsprosessene må holdes åpne og problemstillingene må gjøres kjente for alle som er involvert i utforming av utdanning i Norge. Det må legges inn betydelig oppmerksomhet og tilstrekkelige ressurser for å involvere alle parter i skolereformen, og kvalitetsvurderingssystemet må ha utviklingsperspektivet som begrunnelse. 1

2 De overordnete prinsippene i utredningen «fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold» jfr. s.8 må etterleves i videreføringen. Begrunnelse for fremleggelse for komite for oppvekst: Byrådets fullmakter 7. Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. I møte i Forretningsutvalget den , sak , ble det vedtatt at komite for oppvekst avgir høringsuttalelse. Byrådet innstiller til komite for oppvekst å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, slik det fremgår av saksutredningen. Dato: 15. september 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn Et offentlig utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen leverte sin hovedutredning, NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, til kunnskapsministeren 15. juni Kunnskapsdepartementet sendte deretter utredningen på høring, med høringsfrist Mandatet for utvalget Formålet for Ludvigsenutvalget var å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget skulle levere en delinnstilling innen 1. september 2014 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av: - den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid, - grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold og - utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen. Utvalget skulle levere en hovedinnstilling innen 15. juni 2015 med vurdering av: - i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, - hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, - om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og - om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold. Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres I tråd med mandatet ferdigstilte utvalget i 2014 kunnskapsgrunnlaget i NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. I denne delutredningen presenteres nasjonale og internasjonale aktørers anbefalinger knyttet til fremtidige krav til kompetanse. I denne utredningen gis også samt en beskrivelse av den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag. I hovedinnstillingen som var ferdig i juni 2015 har utvalget vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget anbefaler at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. Utvalget anbefaler at et bredt kompetansebegrep og fire kompetanseområder legges til grunn for innholdet fagene. 1.2 Utvalgets anbefalinger Utvalgets anbefalinger er strukturert i fire følgende områder: 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse) å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse) å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) 3

4 2. Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene. Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag 2 Fagfornyelse og læreplanmodell 1. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen. 2. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag 3. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. 4. Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 5. Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. 6. Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte. 7. Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene. 8. Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering. 9. Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. 3 Undervisning og vurdering 1. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. 2. Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene. 3. Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen. 4 Implementering 1. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet. 2. Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. 5 Andre innspill som ikke er dekket av stikkordene over Kunnskapsdepartementet ber om høringsuttalelser strukturert i tråd med disse områdene. Videre følger byrådets kommentarer og vurderinger. 4

5 2. Kompetanser i fremtidens skole. 2.1 Kompetanseområder Utvalget har gjort en grundig og god analyse av de kompetanseområder som fremtidig samfunns- og yrkesliv vil etterspørre og som samtidig er sentrale for den enkeltes læring og utvikling. Bergen kommune gir sin tilslutning til at de fire valgte kompetanseområdene blir stående som sentrale for utvikling av nye fagplaner, for vurderingsprinsippene og for kravene som stilles til læringsarbeidet og til skolen generelt. Bergen kommune vil spesielt fremheve betydningen av kompetanseområdet «kompetanse i å lære». I et samfunns- og yrkesliv der raske endringer gjør det nødvendig å stadig lære nytt, vil nettopp denne kompetansen være av avgjørende betydning for den enkelte. Læringskompetanse og læringsstrategier er dermed ikke bare et middel til å tilegne seg et gitt lærestoff, men er et mål i seg selv. «Kompetanse i å lære» må konkretiseres med individuelle kompetansemål, og utvikling av den enkelte elevs kompetanse i forhold til disse målene må være gjenstand for individuell vurdering. Dybdelæring Utvalget presiserer nødvendigheten av «dybdelæring». Dette begrepet kan tolkes og anvendes i flere retninger. Byrådet vil presisere at den enkelte elevs engasjement og personlige involvering er av høyeste betydning. Dybde i læringen blir det først når eleven er dypt involvert gjennom å forstå begrunnelser for læringen, ved å kjenne målene for læringen, ved å kjenne til og bruke egne læringsstrategier, og ved å kunne identifisere egen kompetanseutvikling gjennom involvering i vurderingen av læreprosesser og læringsresultater. «Dybdelæring» blir slik forstått et uttrykk for elevens personlige engasjement i egen læring. Bergen kommune vil advare mot en tolkning av begrepet «dybdelæring» som kun innebærer å stille eleven overfor strengere faglige krav, og på denne måten å presisere en større faglig dybde. I høringsbrevet er kompetanse-elementet «å utforske og skape» utelatt. Vi forutsetter at dette elementet inngår i utvalgets beskrivelse av kompetanseområdene, selv om dette ved en inkurie er utelatt i høringsbrevet. Sammendrag Bergen kommune støtter utvalgets beskrivelser av kompetanseområder for fremtidens skole. Bergen kommune ønsker at spesielt kompetanseområdet «kompetanse i å lære» styrkes, og at begrepet «dybdelæring» i all hovedsak knyttes opp mot dette kompetanseelementet. Alle de fire kompetanseområdene sikres gjennom forpliktende individuelle kompetansemål i alle fag. 2.2 Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres Videreføring av beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene og en tilsvarende beskrivelse av de 4 kompetanseområdene, er nødvendige for å få fram hvilke utfordringer utdanningen står over for. Både kompetanseforståelsen og betydningen av grunnleggende ferdigheter må forankres i en helhetlig læreplan. Det er imidlertid en utfordring knyttet til flere strukturer for beskrivelse av gjennomgående læringsmål i møte med fagplanene, og hvert enkelt fags behov for å ivareta dybde og bredde i fagene på hvert enkelt fags premisser. Tradisjonelt har fagtradisjonen i all hovedsak vunnet fram i praksishåndtering av denne utfordringen. Utvalget introduserer fire kompetanseområder som nye utfordringer. Bergen kommune støtter utvalgets påpeking av at disse kompetansene må ivaretas fordi de representerer en reell og nødvendig fornyelse av utdanningen i Norge. Som en konsekvens av dette kan det se ut til at en nedtoning av de grunnleggende ferdighetene blir nødvendig. Imidlertid åpner nettopp den beskrevne kompetanseforståelsen for å vitalisere de grunnleggende ferdighetene ikke som separate opplæringselementer, men som viktige sider ved nettopp kompetanseelementene. For eksempel innebærer kompetanseområdet «kommunisere, 5

6 samhandle og delta» at det utvikles gode muntlig, skriftlige og digitale ferdigheter. Begrepet «konnektivisme», som rommer alle muligheter for sammenknytning av elev og læringsressurser, peker nettopp i retning av sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter, kommunikasjon, digital kompetanse og læring. På samme måte vil «å utforske og skape» innebære ferdigheter i regning, skriving og lesing, samt digital kompetanse. «Kompetanse i å lære» innebærer utvikling av egne læringsstrategier som forutsetter grunnleggende ferdigheter. Regning som grunnleggende ferdighet bør ikke henvises til matematikkfaget alene eller til flerfaglige temaer. Håndtering av tall og begreper som rom, form og tid inngår som et viktig element i tenking og forståelse, og er grunnleggende for utvikling av helhetlig kompetanse. Dette er et ansvar som alle fag må ta på samme måte som for de andre kompetanseområdene. Vi anbefaler at kompetanseområdene legges til grunn for videre presiseringer av de fagovergripende læringsmålene, og at individuelle læringsmål i fagene tydeliggjør grunnleggende ferdigheter og kompetanseområder. Med dette veivalget kan en oppnå to ønskete effekter: - De fire kompetanseområdene blir gjort tydelige, og kan videreutvikles til kompetansemål som tar opp i seg grunnleggende ferdigheter - Kompetansemålene i fagene kan gjøres mer forpliktende gjennom konkretisering av hvordan alle fag bidrar til å utvikle elevens samlete kompetanse i tråd med utvalgets kompetansebeskrivelse. Utvalget påpeker selv dette perspektivet jfr. s. 9: «Et bredt kompetansebegrep som involverer både kognitive og praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring, reflekteres i alle de fire kompetanseområdene. Skal disse sidene ved elevenes læring prioriteres i skolehverdagen, må de være en del av målene i fagene.» Denne erkjennelsen bør gi den viktigste føringen for forholdet mellom kompetanseforståelse og fagmål. Sammendrag: Bergen kommune mener at de fire kompetanseområdene må konkretiseres på en slik måte at grunnleggende ferdigheter ivaretas gjennom kompetansebeskrivelsen. Kompetanseområdene må derfor nedfelles som kompetansemål i fagene slik at de blir forpliktende for læring i fagene og kan inngå som grunnlag for individuell vurdering i fag. 3. Fagfornyelse og læreplanmodell 3.1. Fag som organiserende prinsipp I forarbeidet til og utviklingen av læreplaner har det tidligere vært påpekt viktige kompetanseområder som er overordnete og har blitt regnet som en nyorientering i forhold til eksisterende planer jfr. «Generell del» og «Grunnleggende ferdigheter». En har tidligere valgt å legge disse viktige områdene utenom planene for de enkelte fag. Erfaringene med denne strategien har vært at de nyorienterende elementene i den ferdige læreplanen har blitt svekket og ikke fått den ønskete gjennomslagskraft i praksis. Bakgrunnen for den siste revisjonen av kompetansemålene i LK06, var nettopp denne erkjennelsen. Ved revisjonen av LK06 ønsket en å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene på en bedre måte enn før ved å beskrive ferdighetene innenfor de faglige kompetansemålene. Det er grunn til å anta at grunnleggende ferdigheter er styrket med denne strategien. For å ivareta de fire viktige kompetanseområdene som legges til grunn i «Fremtidens skole», må disse konkretiseres på en av to mulige måter: - Det kan etableres tydelige individuelle læringsmål for hvert av kompetanseområdene, slik at den enkelte elev kan ha mål for sin læring, og slik at eleven selv og den enkelte lærer kan vurdere måloppnåelse. En slik løsning bør sikres gjennom forpliktende rammer. 6

7 - Kompetanseområdene kan beskrives som individuelle kompetansemål innenfor hver enkelt fagplan. Denne løsningen vil kreve at planarbeidet koordineres, og at alle kompetanseområdene blir ivaretatt i alle fag på forpliktende måter. Bergen kommune anbefaler at løsningen med forpliktende kompetansemål i hvert enkelt fag blir valgt. En forutsetning er at kompetansemålene i fag klargjør fagets forpliktelser til å ivareta elevens helhetlige kompetanse i tråd med utvalgets kompetansebeskrivelse Fagfornyelse og fagområder Fornyelse av fagene i bør ikke starte med et utvalg av noen separate fagområder slik utvalget foreslår. Isteden bør fagfornyelsen starte med en gjennomgang av hvordan et bredt kompetansebegrep kan forstås og konkretiseres innenfor alle fag. Læreplanutviklingen kan dermed ikke overlates til faggrupper enkeltvis, men helhet, sammenheng og fagenes felles forpliktelser må sikres gjennom prosesser på tvers av faggrupper for enkeltfag. Åpne prosesser i dette utviklingsarbeidet vil kunne få fram hvilke veiledningsbehov som må dekkes, og hvordan veiledningsressurser kan utvikles og tilrettelegges Dybdelæring Når utvalget i så stor grad løfter fram «kompetanse i å lære», understreker dette at utdanningens største utfordring er å plassere eleven sentralt som «subjekt i egen læring» som utvalgets viktigste prioritering. I dette perspektivet blir det uheldig at utredningens kapittel 5 er blitt hetende «Undervisning og vurdering». En mulig alternativ kapitteloverskrift kunne være «Læring og vurdering». Dette alternativet egner seg godt for å drøfte vurderingens betydning for læring og ikke minst for å få fram at elevens involvering i læringsmål, læringsstrategier og læringsresultater innebærer å vurdere læring. Undervisningen må rettes inn mot å aktivisere denne involveringen fremme dybdelæring. I arbeidet med implementering og kompetanseutvikling vil nettopp forståelsen av den enkelte elevs involvering i egen læring dybdelæring være det sentrale, og representere den viktigste nyorienteringen for skoletradisjoner og for mange lærere. Beskrivelse av læringsmiljøet må legge et sosialkonstruktivistisk læringssyn til grunn. Dette innebærer erkjennelse av at den enkeltes læring foregår i et samspill der omgivelser lærere, medelever, sosialt nettverk bidrar til den enkeltes læring. Bergen kommune støtter utvalgets påpeking av at elevenes faglige, sosiale og emosjonelle kompetanse utvikles i et sosialt samspill. Dette samspillet må bygges systematisk, og det må konkretiseres hva et godt læringsmiljø innebærer og hvordan det kan utvikles. Også i denne sammenhengen må det vises til læringsbegrep og til kompetanseforståelsen Fag- og timefordeling Se under punkt Andre fremmedspråk Bergen kommune støtter introdusering av andre fremmedspråk tidlig i elevenes læringsløp Flerfaglige temaer Sentrale læreplaner bør ikke i vesentlig grad legges opp til felles forpliktende flerfaglige temaer. Slike flerfaglige temaer må tuftes på lokale forhold og aktualitet, og kan med fordel overlates til lokale initiativ og temporære behov. Det framstår som viktigere å sikre utdanning i tråd med en grunnleggende og helhetlig kompetanseforståelse, enn å fastlegge tverrfaglige emner eller rigide tidsrammer for hvert enkelt fag. Sammendrag: Betydningen av de fire kompetanseområdene styrkes gjennom kompetansemål nedfelt i alle fag. 7

8 Utvikling av nye fagplaner bør starte med å etablere en felles forpliktende beskrivelse av hva de fire kompetanseområdene innebærer. Dybdelæring må knyttes til elevens metakognitive læring som grunnlag for kompetansemål innenfor området «kompetanse i å lære». Et godt læringsmiljø innebærer tilrettelegging for læring i sosialt samspill med et mangfold av læringsressurser. Læreplanen bør ikke gi ikke pålegg om navngitte flerfaglige temaer. 4. Undervisning og vurdering 4.1. Kompetanseutvikling Begrepsbruk og forståelse henger nøye sammen: Dersom begrepet «Undervisning» blir hyppig brukt, rettes oppmerksomhet bevisst eller ubevisst mot lærerens rolle og virksomhet i skolen. Dersom begrepet «Læring» står sentralt, vil oppmerksomhet rettes mot elevens virksomhet og opplevelse i skolen. Tilrettelegging for læring med de fire kompetanseområdene som gjennomgripende målsetting, krever prosesser der alle lærere blir utfordret til å utvikle sider ved lærerrollen. Implementering blir dermed ikke bare et spørsmål om å gjøre vedtak om nye læreplaner, men er i større grad et spørsmål om å lykkes med involverende prosesser som motiverer lærere, skoleledere, skoleeiere og kompetansemiljøer til å utvikle norsk skole i en retning som utredningen påpeker at det er behov for Vurdering Korrekt satte standpunktkarakterer blir i denne sammenhengen en alt for smal problemstilling som i realiteten omhandler et kjernepunkt av stor betydning. Viktigere enn å fortsette arbeidet med å harmonisere standpunktkarakterene, vil det være å utvikle nye vurderingsformer som bidrar til å involvere elevene i vurdering av egne læringsprosesser og læringsresultater. Det er allerede et stort behov for å avklare elevenes egenvurdering ut fra dagens læreplan. Med en større vektlegging av de 4 kompetanseområder i utdanningen, slik utvalget legger til grunn, vil det bli mer nødvendig enn noen gang å involvere elevene i vurderingen av egne læringsmål, av egne læringsstrategier, av lærerens tilrettelegging for læringen og av egne læringsresultater. I dette perspektivet kan vurdering ikke være en «enegang» for lærer eller for elev, men må bli en fellesarena for refleksjon rundt læring Eksamen Erfaringer fra tidligere utdanningsreformer har vist at uavklart problematikk rundt vurderingsformene lett kan overstyre mer grunnleggende intensjoner og idealer. Eksamen er innarbeidet i skoleverket og har både høy prestisje og oppleves som viktig. Det er viktig å reise diskusjonen rundt form og innhold for eksamen. Det bør tilstrebes å utvikle eksamensformer som støtter nyorienteringen i retning av bred og helhetlig kompetanse slik at eksamen kan være en brekkstang for endring i skoleverket. En helhetlig eksamensform i tråd med utvalgets kompetanseforståelse må innebære at eleven får vist bredde i sin kompetanse i fag under den forutsetning av kompetansemålene i faget peker mot helhetlig kompetanse og ikke bare er bygget rundt enkeltfaglige kunnskaper og ferdigheter. Bergen kommune støtter utredningens ønske om et utvalg for å se på utvikling av eksamensformene. Et slikt utvalg bør være bredt sammensatt og legge et avklart kompetanse- og fagsyn til grunn for sitt arbeid. Sammendrag: Videreføring av utredningen Stortingsmelding, læreplanutvikling, forskriftsendring, rundskriv må legge begrepet «læring» og ikke «undervisning» til grunn. Vurderingsformene må legge til rette for individuell vurdering av elevenes helhetlige kompetanse bygget på de fire kompetanseområdene. Det må utvikles både formative og summative vurderingsformer. Det må utredes og utprøves nye eksamensformer i tråd med kompetanseforståelsen. 8

9 4. Implementering 4.1. Strategi Det finnes mange eksempler på at utdanningsreformer har blitt svekket på veien «fra plan til praksis». Dersom utvalgets ambisjoner spesielt i utredningens første kapitler skal beholde sin troverdighet og få betydning for praksis, kreves det at en må gå den lange veien som omfatter ny forståelse og nødvendige konsekvenser av ny forståelse. Denne utfordringen er tydelig allerede i utvalgets helhetlige framstilling der det kan synes som om gode intensjoner i synet på kompetansebehov og læring blir gradvis svekket når utvalget kommer til spørsmål omkring skolefagenes plass, vurdering, lærerutdanning skoleutvikling og samfunnsmessige konsekvenser. For å lykkes med implementering er det nødvendig å ta hensyn til alle aktørers behov. Det viser seg ofte vanskelig å ta alle avgjørelser i «lukkede rom» for så å starte implementering etter de premisser som er vedtatt. Dette utvalget har valgt en svært åpen prosessform fram mot avlevering av utvalgets innstilling. Dette har gitt stort engasjement i problemstillinger og begreper. I fortsettelsen i det videre arbeidet mot nye læreplaner og forskrifter, er det viktig å opprettholde de åpne linjene, og klargjøre de problemstillingene som ligger i bunnen for avgjørelser som skal tas Kvalitetsvurderingssystem Bergen kommune er enig i at det er behov for en ny gjennomgang av premisser og redskaper og ansvar for et kvalitetsvurderingssystem. Gjennomgangen bør omfatte klargjøring av begrepet «skolekvalitet», inneholde en beskrivelse av dokumentasjonsformer som benyttes, og gi premisser for ansvar og roller. Begrunnelsen for et kvalitetssystem må være å bidra til kvalitetsutvikling. Sammendrag: Implementeringsprosessene må holdes åpne og problemstillingene må gjøres kjente for alle som er involvert i utforming av utdanning i Norge. Det må legges inn betydelig oppmerksomhet og tilstrekkelige ressurser for å involvere alle parter i skolereformen. Kvalitetsvurderingssystemet må ha utviklingsperspektivet som begrunnelse. De overordnete prinsippene i utredningen «fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold» jfr. s.8 må etterleves i videreføringen. 5. Andre innspill Opplevelsesdimensjonen er lite omtalt i utvalgets omtale av kompetanse og læringsprosesser. Skolen må ivareta også denne dimensjonen, selv om det ikke alltid er like enkelt å vise til sammenhenger mellom opplevelser av estetisk og verdimessig karakter, og dokumenterte resultater. For den enkelte er likevel de sosiale, emosjonelle og estetiske aspektene av stor verdi og er for de fleste av avgjørende betydning for læring og utvikling. En skolereform må balansere hensynet til målrettet læring ut fra samfunnets behov opp mot den enkelte elevs opplevelse av å være ivaretatt. Kompetanseområdet «kompetanse i å utforske og skape» må ikke kunne tolkes kun i teknologisk retning, men må inneholde en kreativ dimensjon som også omfatter estetiske og kunstneriske verdier. Videreføring av utredningen må ta høyde for at opplevelsesdimensjonen, for eksempel representert ved de praktisk estetiske fagene, ikke blir nedtonet og taper i forhold til målrettet faglig læring. 9

1. Kompetanser i fremtidens skole.

1. Kompetanser i fremtidens skole. 1. Kompetanser i fremtidens skole. 1.1 Kompetanseområder Utvalget har gjort en grundig og god analyse av de kompetanseområder som fremtidig samfunns- og yrkesliv vil etterspørre og som samtidig er sentrale

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Saksnr.: 2015/14107 Løpenr.: 70221/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 14.09.2015 Fylkestinget

Detaljer

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst

Detaljer

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet - KD Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 13/01619-14 Arkivkode: Saksbehandler: A00

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Notat Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Vox Vår dato: 15.10.2015 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vox viser til høring av NOU 2015: 8 Fremtidens skole fornyelse av

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Innledning bakgrunn Oppland fylkeskommune viser til høring «NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser». Oppland fylkeskommune

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial Byrådssak 357/16 Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial LIGA ESARK-03-201600938-63 Hva saken gjelder: Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole -

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 15.10. 2015 Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanse. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps-

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Byrådens sak Byrådens sak nr.: 33/2015 Vår ref. (saksnr.): 201503004-5 Vedtaksdato: 08.10.2015 Arkivkode: 499 HØRINGSSVAR NOU 2015: 8 FREMTIDENS SKOLE

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K.

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K. ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Møtested: Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: 17:00 Følgende medlemmer møtte: Fagkomite 2: Oppvekst Møteprotokoll Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken Barnehage og skole Utdanningsdirektør Dag Løken Meld St 28 Dag Løken 8.12.16 Fagfornyelse Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/818-3 / IINI 15.10.2015 Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Språkrådet viser

Detaljer

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,

Detaljer

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE Saksframlegg Dokumentnr.: 13/01619-12 Saksbehandler: Marianne Lindheim Dato: 20.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 09.09.2015 Hovedstyret 18.09.2015 KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning

Detaljer

Svar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser

Svar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/35-8 17.11.2015 Svar på høring - NOU 2015 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt

Detaljer

Høyring NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser

Høyring NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/6236-6 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 10.11.2015 Fylkesutvalet 18.11.2015 Høyring NOU 2015:8

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Fagovergripende kompetanser

Fagovergripende kompetanser Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Høringsuttalelse om plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid

Høringsuttalelse om plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Byrådssak 270/17 Høringsuttalelse om plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid ASKI ESARK-03-201600938-148 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte den 14.6.2017 på

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole Dato: 16. februar 2012 Byrådssak 1084/12-1 Byrådet Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole ASKI SARK-03-201100106-39 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Høring -NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høring -NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 10 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring.

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 24/2015 Dato: 21. oktober 2015 Saksnr.: 201500011-24 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til skoler med mellomtrinn Skriftlig

Detaljer

Byrådssak 107/16. Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra ESARK

Byrådssak 107/16. Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra ESARK Byrådssak 107/16 Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra LIGA ESARK-03-201600938-9 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret NARVIK KOMMUNE Fag- og forvaltningsenheten ENH Saksframlegg Arkivsak: 17/1057 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2 - B13 Saksbeh: Morgan, Michael James Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg,

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Til Akademikerne Vår ref: RB Oslo 1. oktober 2015 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Vi viser til høringsbrev av 17.6.2015 der høringsinstansene inviteres til å gi sine vurderinger av forslagene i

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato 03.09.14 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler Knut G. Andersen/Pia Elverhøi/Hedda B. Huse NOTAT 6-1 COVERNOTAT OM OPPFØLGING

Detaljer

Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 14.06.2017 Sak: 39/17 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/1313-5 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar til ny generell del av læreplanverket Formannskapets

Detaljer

Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20

Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20 Byrådssak 318/16 Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/17-2019/20 HENA ESARK-2237-201624902-1 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: 17.09.2015 Fra: Byråden for kunnskap og utdanning Vår ref (saksnr): 201503004-2

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

Forslag til ny generell del består av tre deler. Opplæringens verdigrunnlag, prinsipper for læring og utvikling og prinsipper for skolens praksis.

Forslag til ny generell del består av tre deler. Opplæringens verdigrunnlag, prinsipper for læring og utvikling og prinsipper for skolens praksis. Byrådssak 156/17 Høringsuttalelse om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen LIGA ESARK-03-201600938-115

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

1. Kompetanser i fremtidens skole

1. Kompetanser i fremtidens skole I Mediepedagogene som er en interesseorganisasjon for medielærere, arbeider vi for å styrke medieundervisningen på alle opplæringstrinn fra barnehage til høgskoleog universitetsnivå. Hovedsakene våre i

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA DRAMA- OG TEATERPEDAGOGENE: NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

HØRINGSUTTALELSE FRA DRAMA- OG TEATERPEDAGOGENE: NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser HØRINGSUTTALELSE FRA DRAMA- OG TEATERPEDAGOGENE: NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Drama- og teaterpedagogene (DTP) er en landsdekkende interesseorganisasjon som arbeider fagpolitisk

Detaljer

Byrådssak 1124 /13. Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer - lokalt gitt muntlig eksamen ESARK

Byrådssak 1124 /13. Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer - lokalt gitt muntlig eksamen ESARK Byrådssak 1124 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer - lokalt gitt muntlig eksamen IFOS ESARK-03-201300286-30 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte 10.01.2013 ut invitasjon

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet 1S Fornying av Kunnskapsløftet Evaluering av Kunnskapsløftet Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet Uklare kompetansemål i læreplanene Fornying av Kunnskapsløftet

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og Deres ref: 15/3114 Vår ref: 207.01/ØBE Dato: 29.10.15 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Vi viser til brev fra departementet 17.06.15 om høring - NOU 2015: 8 Fremtidens

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Geri Fosby Postboks 8119 DEP 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/4992-9-93676/2017-RAGDAH B00 09.05.2017 Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene

Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer