Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Transkript

1 Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Innledning bakgrunn Oppland fylkeskommune viser til høring «NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser». Oppland fylkeskommune støtter alle forslagene som Ludvigsenutvalget har kommet med i sin utredning, se tabell lenger ned. Samtidig har vi valgt å løfte frem de forslagene vi mener er sentrale for fremtidens skole basert på Oppland fylkeskommune sine erfaringer fra videregående opplæring og øvrige virksomhetsområder. Arbeidsmetode Oppland fylkeskommune har organisert sin høringsuttalelse i tråd med utvalgets forslag til struktur beskrevet i høringsbrevet. Høringsuttalelsen er utformet administrativt og behandlet politisk i fylkesutvalget den 6. oktober I utarbeidelse av besvarelsen har administrasjonen mottatt innspill fra en av de videregående skolene i Oppland og fra Ungt Entreprenørskap i Oppland. Innspillene er innarbeidet i Oppland fylkeskommune sitt endelige svar på høringen. Oppland fylkeskommunes vurderinger: 1. Kompetanser i fremtidens skole Utvalgets forslag 1. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole: a. fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse) b. å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) c. å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse) d. å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) Uttalelser fra Oppland fylkeskommune Med bakgrunn i våre erfaringer fra videregående opplæring mener Oppland fylkeskommune at det er viktig med en videreutvikling og en ny forståelse av de grunnleggende ferdighetene. Forskning har funnet manglende sammenheng mellom den generelle del av læreplanen og fagplaner. Det er behov for å styrke sammenhengen mellom de ulike delene i læreplanverket. Det må tydeliggjøres hvordan skolene kan jobbe med sammenhengen mellom kompetansemål i fagene og andre sider ved skolens oppdrag, som for eksempel samarbeid, relasjonell kompetanse, medbestemmelse og medansvar. Som nevnt i utredningen har Oppland fylkeskommune jobbet med metoden «Kreativt 1

2 partnerskap» de siste 2 årene. Erfaringene så langt fra videregående opplæring er at dette er en effektiv metode for å implementere kreativitet i skolen. I skoleåret 2015/2016 gjennomføres det også en pilot i grunnskolen i Oppland. Ungt Entreprenørskap (UE) representerer også kjente metoder og verktøy for skolene i Oppland. UE legger stor vekt på å øke kompetansen innen kompetanseområdene kommunisere, samhandle og delta, samt utforske og skape. Det at elevene skal ha fagovergripende kompetanser gjennom de ulike fagene på skolen vil kunne bidra til at prinsippet om tilpasset opplæring blir ivaretatt. Begrepet tilpasset opplæring vies liten oppmerksomhet i utredningen, men vi tolker det slik at begrepene dybdelæring og progresjon skal ivareta prinsippet. Elevene vil kunne tilegne seg verktøy for å kunne ha ulike tilnærmingsmetoder ved problemstillinger uansett fag. Lærere vil i tillegg kunne få flere verktøy for å ivareta mangfoldet og nivåforskjeller i klassene. Kanskje på en bedre måte enn i dag, da rammene for opplæringen og læreplanmålene av mange kan oppleves som rigide. Metodikken i klasserommet vil kunne bli mer variert, elevene får større utbytte, føler mestring og får økt motivasjon for opplæringen. Begrepet tilpasset opplæring vil ikke bare bli et begrep, men vil kunne få et virkelig innhold som en naturlig del av den daglige opplæringen. 2. Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres a. Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant b. Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene c. Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag Oppland fylkeskommune mener det er viktig at utviklingen av grunnleggende «operasjonelle» digitale ferdigheter knyttes til bestemte fag. Dette er i liten grad tilfellet i dag, og derfor gir skolene i svært varierende grad slik opplæring. Vi opplever ofte at elevene mangler grunnleggende digital kompetanse når de starter i videregående opplæring. Elevene bør få en strukturert opplæring i digitale ferdigheter allerede i grunnskolen, i samsvar med læreplanene der. Elevene må tidlig lære å beherske bl.a. kontorprogrammer, nettlesere, søk på internett og kildekritikk. For å kunne oppnå alt dette må lærerne ha tilstrekkelig digital kompetanse og pedagogisk IKT-kompetanse. Så langt har imidlertid de fleste lærerutdanningene i alt for liten grad fokusert på dette. 2

3 I dagens og fremtidens digitale verden blir store deler av de yrkesmessige og private aktivitetene styrt av dataprogrammer. Det er derfor viktig at alle kjenner til prinsippene bak programmering ("koding"), og hvordan datasystemer virker. Slik kunnskap reduserer fremmedgjøring mht. teknologien, og bidrar til at man kan utvikle et bevisst og kritisk forhold til dataprogrammer samt utnytte datasystemenes muligheter bedre. I sløyden lærer elevene å beherske noen grunnleggende elementer i den fysiske verden ved hjelp av hammer, spiker og sag, mens innenfor informasjonsteknologien er det dataprogrammer som er de sentrale byggeklossene. En undersøkelse av 20 europeiske land (European Schoolnet, 2014) viste nylig at Norge var det eneste landet som ikke hadde konkrete planer om å introdusere informatikk i skolen. Den frivillige bevegelsen Lær Kidsa Koding! jobber for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. 2. Fagfornyelse og læreplanmodell Utvalgets forslag 1. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen. 2. For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: a. matematikk, naturfag og teknologi b. språk c. samfunnsfag og etikkfag d. praktiske og estetiske fag Uttalelser fra Oppland fylkeskommune Mange elever sliter med matematikkfaget. De ikke ser noen nytte i faget, og motivasjonen er følgelig svært lav. Dersom man gjennom praktiske eksempler viser at matematikk er et nyttig og nødvendig verktøy i de enkelte fagområdene, kan elevenes motivasjon og forståelse for faget heves. Vi støtter derfor utvalgets forslag om at det utarbeides læreplaner i fellesfagene som er innrettet mot de ulike utdanningsprogrammene. Eksempelvis kunne det etableres et «kjernepensum» som gjelder for alle utdanningsprogram, og et "fagspesifikt pensum" med nyttige verktøy/teknikker for - og relevante praktiske eksempler fra - det aktuelle utdanningsprogrammet. Tilsvarende modell kunne også utvikles i andre fag. 3

4 3. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. På grunn av stofftrengselen i fagene er det vanskelig å finne tid til dybdelæring. I forbindelse med fagfornyelsen bør det vurderes om kompetansemål med begrenset praktisk anvendelse kan fjernes fra - eller tones ned i - pensum, for å gi rom for dybdelæring knyttet til kompetansemål som gir ferdigheter med høy nytteverdi for de fleste elevene. En slik revisjon er særlig viktig i matematikkfaget. 4. Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 5. Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene. Oppland har tro på at en større fleksibilitet og relevans i fag vil bidra til økt læringsutbytte og økt gjennomføring for den enkelte. Oppland fylkeskommune har god erfaring i bruk av vekslingsmodellen, som legger til rette for fleksibilitet i opplæring mellom skole og bedrift. Dette bidrar også til å realisere skolens samfunnsoppdrag. Forslaget støttes, men det må vurderes hvor inngående et nytt fremmedspråk skal introduseres i barneskolen. Det kan stilles spørsmål ved hvordan en skal finne plass/tid til dette, da det også kan ta tid fra dybdelæring på grunnleggende ferdigheter. En del elever har store utfordringer med å lære både norsk og 1. fremmed språk. Selv om 2. fremmed språk skulle ha en "lekeaktig" tilnærmingsmåte kan det bli utfordrende for en stor elevgruppe. For noen elever kan det være tilstrekkelig å få tilbud om et 2. fremmedspråk på ungdomsskoletrinnet, da de trenger mer tid til dybdelæring i grunnleggende ferdigheter bla. i norsk. Innlæring av nytt språk er bedre jo tidligere en starter, men kan for en del elever bli svært utfordrende da de har nok med sitt morsmål og 1. fremmedspråk. Mange elever i Norge i dag er to-språklige og har store vansker med norsk. 4

5 6. Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte. 7. Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene. Oppland fylkeskommune mener det er viktig med fagfornyelse i fellesfagene som har gjennomgående læreplaner. På denne måten vil det bli en bedre progresjon gjennom det 13-årige løpet. I tillegg er det viktig å «dreie» læreplanene i fellesfagene slik at de på en bedre måte kan virke sammen med yrkesfagene. Her viser vi til viktigheten av FYR - Fellesfag - yrkesretting - relevans. 8. Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering. Oppland fylkeskommune mener at det må tydeliggjøres at alle elever har krav på å få delta i tverrfaglige entreprenørskapsprosjekter som gjør opplæringen relevant og virkelighetsnær. Ved å gå bort fra fag og grunnleggende ferdigheter til en inndeling i fire kompetanseområder åpnes det opp for å inkludere entreprenørskap, innovasjon og kreativitet gjennom strukturelle grep i læreplanen. Skolen bør i større grad trekke veksler på nærmiljøet til skolen som læringsarena og elevene skal få god kunnskap om arbeidslivet i løpet av skolegangen. Kreativitet og innovasjon er en sentral kompetanse som bør integreres i alle fag. Kompetansen må knytes til entreprenørskap og gründerskap, å kunne omsette en ide til handling og læringsorienterte metoder for ideutvikling og risikovurdering. 5

6 9. Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. 3. Undervisning og vurdering Utvalgets forslag 1. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. Uttalelser fra Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune mener utviklingsarbeid står svært sentralt og bør være en integrert del av læreryrket i helhetlige lokale planer. I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene bør det derfor legges til rette for at lærere i videregående skole i løpet av en avtalt tidsperiode gjennomfører et utviklingsarbeid innen eget praksisfelt, gjerne etter samme opplegg som praktiseres i høgskolesystemet. Igjen vil vi henvise til Oppland fylkeskommune sitt arbeid med UE og Kreativt partnerskap, hvor lærerne nettopp får tilgang til gode metoder og verktøy innenfor de fire kompetanseområdene. Gjennom å jobbe med UE og Kreativt partnerskap utfordres den tradisjonelle undervisningsmetodikken fordi læreren i større grad må innta en veilederrolle og overlate mye ansvar til elevene selv. Skal man lykkes med å innføre nye læringsmetoder i skolen, må det også skje en grunnleggende endring av lærerutdanningen. Opplæring i kreative verktøy og entreprenørielle metoder må bli en naturlig og sentral del av utdanningsløpet. 2. Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene. Oppland fylkeskommune støtter utvalget i at læreres undervisnings- og vurderingspraksis må videreutvikles. Her blir det viktig å ta med seg erfaringer som er gjort i den store nasjonale satsingen Vurdering for læring. Erfaringene tilsier at denne tilnærmingen bør integreres i 6

7 selve læringsarbeidet, ikke være noe som kommer i tillegg. En slik forståelse må etableres allerede i lærerutdanningen, med fokus på dybdelæring og elevenes progresjon. Kollegasamarbeid, gode framover- og tilbakemeldinger, egenvurdering og «hverandrevurdering» er viktige stikkord. Lærernes profesjonelle handlingsrom må innebære ansvar for å gjøre velbegrunnede og forskningsbaserte valg av metoder i undervisningen. Fastsatte kriterier i vurderingsarbeidet vil også gjøre behandlingen av eventuelle klager på sluttvurdering enklere. 3. Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen. Oppland fylkeskommune mener at det er for stort eksamensfokus i videregående opplæring, og støtter at eksamensordningen sees på. Vi ønsker færre eksamener og større vekt på underveisvurdering og standpunktvurdering. Dette vil spesielt være hensiktsmessig når fagovergripende kompetanseområder skal vurderes. I fellesfag på yrkesfag bør undervisningen være knyttet til programområdene, men vi ønsker ikke særskilte eksamener i fellesfag for hvert programområde. "Digital eksamen" er ikke nevnt eksplisitt i utredningen. I forbindelse med oppgaveløsning i undervisningen benytter elevene i videregående skole i stor grad internett og datamaskin til å innhente og bearbeide informasjon. Under eksamen er det imidlertid ikke tillatt å bruke internett fritt. Arbeidsformene under eksamen bør i større grad harmoniseres med hvordan elevene løser oppgaver i det daglige skolearbeidet. 4. Implementering Utvalgets forslag 1. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og Uttalelser fra Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune understreker viktigheten av å legge vekt på implementeringsfasen. 7

8 lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet. Det er viktig at utredningen følges opp med handling og vi mener et av de viktige grepene som må gjøres for å sikre en god implementering er å gå veien via lærerplanene. Lærerplanen gir struktur og styring for undervisningen i klasserommet og ikke minst veien frem til og gjennomføring av eksamen. 2. Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. Andre innspill som ikke er dekket av stikkordene over Klima og miljø: o Kunnskap er et nødvendig verktøy for god forvaltning, informert beslutningstaking og demokrati. Utdanning for bærekraftig utvikling har tre hovedområder som må ses i sammenheng; sosialt miljø, naturmiljø og økonomi. Gjennom utdanning for bærekraftig utvikling styrkes evnen til enkeltpersoner, grupper, lokalsamfunn, organisasjoner og nasjoner til å ta beslutninger om bærekraftig utvikling og slik hjelpe til med å realisere visjonen om en bærekraftig utvikling. Utdanningen har som mål å gjøre verden mer rettferdig og bærekraftig, bidra til kritisk refleksjon og økt bevissthet og gi den nødvendige kunnskapen for at nye metoder og verktøy kan utvikles. Lærerutdanning: o Når det skjer endringer i skolen har lærerutdanningene en tendens til å bli hengende etter i utviklingen. Dette har vi blant annet sett i forbindelse med den digitale revolusjonen i opplæringen. Når fremtidens skole skal implementeres er det svært viktig at lærerutdanningene sørger for å forberede de kommende lærerne på skolens nye innhold og metoder. For å lykkes med dette tror vi det er nødvendig at det stilles klare krav til lærerutdanningene. Kreativt partnerskap: 8

9 o Oppland fylkeskommune har, som utredningen viser til, jobbet med kreativt partnerskap i de videregående skolene i Oppland de siste to årene. Programmet skal gjennom arbeid med en kreativ agent på skolene finne frem til mer varierte undervisningsmetoder i skolen og utvikle kreativiteten hos elever og lærere. Programmet legger også stor vekt på gode relasjoner mellom lærer og elev for å skape trivsel som grunnlag for god læring. OFK er positive til innfallsvinkelen til kreativitet som er brukt i utredningen. Definisjonen av kreativitet, og modellen med de fem kreative egenskapene (Figur 2.5) som er brukt i utredningen er den samme som brukes i kreativt partnerskap. Denne modellen av kreativitet er spesielt nyttig fordi den inkluderer en vurderingsmodell som legger opp til læringsfremmende vurderinger innenfor kreativitetsbegrepet. Modellen er operasjonalisert gjennom de fem kreative egenskapene og gir lærerne konkrete verktøy for å utvikle alle de kreative egenskapene hos elevene. Tilbakemeldingene fra lærerne er positive og viser at det er en sammenheng mellom utviklingen av elevenes kreative egenskaper og prestasjoner i fagene. Ungt Entreprenørskap Oppland: o Ungt Entreprenørskap (UE) har i snart 20 år jobbet med kreativitet, idéutvikling og entreprenørskap i skolen. Gjennom UEs programmer får elever opplæring og trening i det å se muligheter og gjøre noe med dem. UE legger til rette for at elevene aktivt deltar i egne læreprosesser, og at de får gjentatte erfaringer med entreprenørskapsaktiviteter gjennom skoleløpet. Over tid utvikles dermed elevens forståelse og evnen til å være skapende og løsningsorientert. Flere av Ungt Entreprenørskaps programmer, og spesielt bedriftsprogrammene er godt tilrettelagt for å gå i dybden på problemstillinger. Å stimulere kreativitet og nytenkning er gjennomgående i alle UEs programmer. Det samme gjelder samarbeidet med arbeids- og næringsliv, noe som også gjør kreative oppgaver til noe mer enn teoretiske øvelser. Denne samhandlingen mellom skolen og arbeidslivet er viktig for å gjøre læringen virkelighetsnær og skolen relevant. I Oppland når UE ut til ca. 20 % av elevene i videregående opplæring gjennom programmet Ungdomsbedrift. Det betyr at det er et betydelig potensiale for at enda flere får ta del i denne læringsmetoden. Oppland fylkeskommune ønsker at alle elever skal delta i entreprenørskapsprogrammer. 9