Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø,

Transkript

1 Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys Marianne Lindheim, KS Tromsø,

2

3 Hovedfunn fra medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer 5. Teknologi som premiss og mulighet

4

5 Hvorfor nå? Arbeidsmarkedet endres Teknologiutviklingen legger både premisser og gir muligheter Barn og unge har allerede en digital hverdag (oppvekst) Større mangfold blant brukerne av barnehagen og skolen Viktigheten av life skills i lys av den økte endringstakten

6 Hvorfor nå? Utdanningssystemet må kunne håndtere det 21. århundrets utfordringer Utdanningssystemet skal gi motivasjon for læring. Oppleving av mestring. Imøtegå frafallsproblematikken. Samfunnet digitaliseres

7

8

9 OECD: Analytical framework for Education 2030

10 Nye læreplaner er på vei Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet og Stortingets Innst. 19 S ( ) angir målene og rammene for fornyelsen av læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hovedprinsippene fra Kunnskapsløftet skal ligge fast. Læreplanene skal fortsatt ha kompetansemål, og elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal fremdeles stå sentralt i opplæringen. Samtidig skal fagfornyelsen gi gode skolefag med relevant innhold, og progresjonen i opplæringsløpet og sammenhengen mellom fag skal forbedres.

11 Ny generell del Ny generell del skal legge et godt grunnlag for å gi en bedre sammenheng i læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk. Den nye delen skal utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen. Både de grunnleggende ferdighetene, de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal omtales.

12 Strategien for fagfornyelsen skisserer følgende tidsplan for arbeidet. Fase 1 ( ): I den første fasen skal det blant annet avgjøres hvordan verdigrunnlaget fra ny generell del skal integreres i fagene. De tverrfaglige temaene skal utvikles, de grunnleggende ferdighetene videreutvikles, og det skal besluttes hvordan disse skal integreres i fagene. I denne fasen skal det lages retningslinjer som beskriver de sentrale prinsippene for utformingen av de nye læreplanene. Fase 2 ( ): Nasjonale myndigheter oppnevner læreplangrupper for de enkelte fagene, som er sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre fagpersoner med faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk kompetanse. De skal utarbeide utkast til læreplaner. Disse utkastene skal referansegruppen kommentere på, før de blir sendt på offentlig høring. Fase 3 ( ): I denne fasen skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene få tid og mulighet til å forberede seg på å ta læreplanene i bruk.

13 Stortingsbehandlingen av Meld. St. 28 Vedtak 7 Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. Vedtak 9 Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Vedtak 10 Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen. Vedtak 12 Stortinget ber regjeringen sørge for at innovasjons- og entreprenørskapskompetanse vektlegges og inkluderes i fornyelsen av fag og læreplanarbeidet.

14 Det som etterspørres tar oppmerksomheten hva fanger vi opp i styringssystemene?

15 Entreprenørskapets pedagogiske aspekter Aktivitet og interaksjon Samarbeid med lokalsamfunnet Prosjektorganisert, tverrfagl., flerfagl. Erfaringsbasert og problemsbasert Medbestemmelse Resultatorientert

16 Ny rammeplan

17

18

19

20 KS Høringsuttalelse KS støtter i hovedsak det nye utkastet til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. KS mener at dokumentet har fått tydeligere status som forskrift gjennom at teksten har blitt kortere og mer presis. Dokumentet stiller tydeligere krav til det ansatte og styrker gjennom det barnehagens mandat og status. Rammeplanen har status som forskrift og må ses i sammenheng med barnehageloven. KS har i flere anledninger etterlyst en helthetlig gjennomgang av barnehageloven, og beklager derfor at rammeplanen ikke blir revidert på bakgrunn av en ferdig barnehagelov. KS er imidlertid kritiske til beskrivelsen av ansvar og roller og mener utkastet går for langt i å beskrive hvordan den enkelte barnehage skal organiseres.

21 OECD og barnehagepolitikken OECD har kartlagt barnehagepolitikken i 20 land og framhever at de nordiske landene har høy kvalitet på tilbudene, også for barn under tre år. De nordiske barnehagene kombinerer pedagogikk og omsorg, og barn med særskilte behov integreres i virksomhetene. Barnehagens betydning, oppdrag og mandat har i løpet av de seneste årene fått en langt større oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. (Starting Strong I og II, OECD)

22 OECD beskriver den kompetansen barn og unge vil ha behov for i et globalt samfunn på følgende måte: Global kompetanse er kapasiteten til å analysere globale og interkulturelle forhold kritisk og fra ulike perspektiver for å forstå hvordan forskjeller påvirker oppfatninger, bedømmelser og ideer om seg selv og andre. Global kompetanse handler også om å engasjere seg i åpne, passende og effektive interaksjoner med andre fra ulike bakgrunner basert på en felles respekt for menneskets verdighet.

23

24

25

26 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

27 Profesjonsfellesskap Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

28 Ekspertutvalget om lærerrollen - Lærerne er en stor og viktig arbeidstakergruppe i kommunal sektor. Det er positivt at utvalget peker på at det er en viktig balanse mellom det som omtales som profesjonalisering ovenfra og profesjonalisering innenfra i lærerrollen, sier direktør for utdanning i KS Erling Lien Barlindhaug, som også har sittet i utvalgets referansegruppe. Rapporten "Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag" peker på betydningen av å styrke profesjonsfellesskapet, ikke bare internt på skolen, men også lokalt og regionalt. Det vises til faglige og pedagogiske ledere som har et ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap.

29 Utdanningsforbundet og KS spør: Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren, og understreker profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god undervisning. Spørsmål til debatt: Hvordan kan formålsparagrafen og generell del av læreplanen integreres bedre i skolehverdagen? Kan lærernes samfunnsmandat, læreplanverket, uttrykkes i få, gode og omforente mål for skolesektoren, i så fall hvordan? Hvordan ivareta det lokaldemokratiske behovet og lærernes profesjonelle handlingsrom i det lokale målarbeidet? Hvordan legge til rette for at lærerprofesjonen, inklusive skolelederne, får innflytelse i utviklingen av nye læreplaner og i det lokale arbeidet med læreplanene?

30 Felles ansvar for profesjonsutvikling! «Når skule og barnehage i større grad skal leggje vekt på m.a. metodeforståing, problemløysing, kreativitet, sjølvrefleksjon og verdival, vil det krevje ei utvida forståing av rollene som pedagogar og leiarar. Kunnskapsminister Røe Isaksen har varsla ei ny stortingsmelding om styring og utvikling av utdanningssektoren i løpet av Han ønskjer å etablere eit nytt system der skulane og kommunane/ fylkeskommunane får større ansvar for eiga utvikling... Samspelet mellom profesjonen, leiang og politikk får nye moglegheiter.» Knut Roald

31 ABSOLUTT-programmet ( Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring- Utvikling- Trivsel - Tilhørighet) Kompetansemål etter gjennomført program: Økt rolleforståelse for hva som ligger i de folkevalgtes ansvar og myndighet for å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår og et helhetlig utdanningsløp. Økt innsikt i hva som virker inn på barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet. Større handlingskapasitet gjennom styringsdokumenter som utvikles i lærende prosesser med medarbeidere, barn og unge, foreldre og andre aktuelle aktører. Økt forståelse for de ulike aktørers muligheter og roller i et helhetlig oppvekstmiljø.

32 ABSOLUTT- programmets innhold

33 Metode og arbeidsform

34 Det som skapar funksjonalitet: Relasjonane Takt