ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORDFØREREN I ØVRE EIKER,"

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 12/15 t.o.m. nr. 13/15 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 06. oktober 2015 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 12/15 Referatsak RS 7/15 Justering av vedtekter for kommunale barnehager i Øvre Eiker PS 13/15 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

3 PS12/15Referatsak RS7/15JusteringavvedtekterforkommunalebarnehageriØvreEiker

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger NOU 2015:8 - Fremtidens skole Utvalget er oppnevnt for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget er ledet av Sten Ludvigsen, og denne NOU en er utvalgets hovedutredning. Den første utredningen var NOU 2014: 7, Elevenes læring i fremtidens skole. I denne utredningen presenterte utvalget nasjonale og internasjonale aktørers anbefalinger knyttet til fremtidige krav til kompetanse. Utvalget ga også en beskrivelse av den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid og noen sammenligninger med andre land. NOU 2015:8 gir et bredt kunnskapsgrunnlag for de valgene utvalget foreslår at samfunnet bør ta om kompetanser for fremtiden og fornyelse av fag. Målene for elevenes læring skal reflektere skolens verdimessige grunnlag uttrykt i formålsparagrafen, samfunnets behov og forskningsbasert kunnskap. Utvalgets anbefalinger begrunnes ut fra disse hensynene. Dette skal igjen legge grunnlaget for å skape gode liv for borgere i Norge og et produktivt samfunn som kan bidra i en global verden. Mandatet til utvalget var: Utvalget har i sitt mandat å utrede hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på år. Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene? Bakgrunn for utvalgets anbefalinger I tråd med mandatet har utvalget vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget anbefaler at det som en videreutvikling av Kunnskapsløftet, settes i gang en prosess med å fornye innholdet i fagene. Det vil være behov for at elevene utvikler kompetanse innenfor fagområdene matematikk, naturfag- og teknologi, språk, samfunnsfag og etikkfag og praktiske og estetiske fag. Utvalget viser til at dette vil gi elevene et fundament for ulike utdannings- og yrkesvalg. I fremtidens arbeidsliv vil det sannsynligvis være færre jobber for dem som verken har fagutdanning eller høyere utdanning. Utvalget mener derfor at det er avgjørende for den enkelte og samfunnet at elevene utvikler god kompetanse, motivasjon og lærelyst i skolen, og at de fullfører og består opplæringen. Utviklingstrekkene i samfunnet gir et bilde av at samfunnet fremover vil preges av raske endringer, teknologi- og kunnskapsutvikling, mangfold, kompleksitet, store 1

5 samfunnsutfordringer og utviklingsmuligheter. For å sette elevene i stand til å møte fremtiden anbefaler utvalget at et bredt kompetansebegrep og fire kompetanseområder legges til grunn for innholdet fagene. Figur 1.2 Fagfornyelse (NOU 2015:8, s. 9) Et bredt kompetansebegrepet til grunn for fremtidens skolefag Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte bruke ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng. Sosiale og emosjonelle kompetanser omfatter blant annet engasjement i og holdninger til fag og til ens egen læring i fagene, utholdenhet, forventninger til egen mestring, å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser og å kunne kommunisere og samhandle med andre. Skal disse sidene ved elevenes læring prioriteres i skolehverdagen, må de være en del av målene i fagene. De fire kompetanseområdene Skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag. Skolen skal også støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen. Utvalget har sett på sentrale trekk ved samfunnsutviklingen, relevant forskning og innholdet i formålsparagrafen. Å velge relevant innhold i skolen er knyttet til å prioritere faglig innhold og kompetanseområder som har betydning for elevenes personlige utvikling, fremtidige yrkesutøvelse og samfunnsdeltakelse. På bakgrunn av samfunnsmessige utviklingstrekk mot et samfunn med større mangfold, høy grad av kompleksitet og hurtige endringer, foreslår utvalget fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold. De fire kompetanseområdene er fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. 2

6 Utvalget skiller mellom fagspesifikk og fagovergripende kompetanser. Fagspesifikke kompetanser er knyttet til vitenskapsfag og andre fag-/kunnskapsområder som skolefagene bygger på. Fagovergripende kompetanser er relevante for mange ulike fag og kunnskapsområder. Samlet omfatter formålsparagrafen og læreplanverket mål for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Utvalget mener det er en utfordring at flere av de kompetansene som vektlegges i læreplanverket, hovedsakelig er beskrevet i Prinsipper for opplæringen, Generell del og formålsparagrafen. Mål for elevenes sosiale utvikling er eksempelvis ikke en systematisk del av skolefagene. Utvalget anbefaler derfor en fornyelse av fagene i skolen der det å kunne lære, å kunne kommunisere og samhandle og å kunne utforske og skape synliggjøres sammen med fagspesifikk kompetanse. Utvalget mener at dersom denne anbefalingen danner utgangspunktet for en fremtidig fornyelse av skolefagene, vil fagene reflektere formålsparagrafen på en bedre måte enn i dag. Fagspesifikke og fagovergripende kompetanser må integreres i fag og utgjør til sammen kompetansen i et skolefag. Utvalget viser til at det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse av kunnskap og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver. Kompetanseoppnåelse forutsetter derfor dybdelæring. Dybdelæring dreier seg om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Videre fremhever de progresjon som en læringspsykologisk side som har å gjøre med hvordan elevenes forståelse utvikles over tid. Elevers forståelse utvikler seg over tid i et læringsforløp innenfor et bestemt fagområde. Progresjon skaper utviklingsprosesser som muliggjør dybdelæring. Utvalget anbefaler derfor en tydeligere progresjon mellom hovedtrinn i læreplanene. Implementering og forventninger til de ulike aktørene i grunnopplæringen Utredningen omhandler forutsetninger for at utvalgets anbefalinger kan realiseres i skolen og foreslår at det fra nasjonalt nivå lages en overordnet, kunnskapsbasert strategi for prosessen med å fornye innholdet i skolen. Utvalget foreslår at det legges vekt på dialog og forankring mellom aktørene. De anbefaler at departementet og direktoratet er i kontinuerlig dialog med skoleeiernivået, for å sikre god informasjon og godt samarbeid. Samtidig mener utvalget det vil styrke arbeidet med implementeringen at dialogen og forankringen også skjer gjennom organisasjoner og fagmiljøer. Lærerutdanningen vil også være en sentral medspiller. Utvalget er tydelige på at skoleeier vil være avhengig av tidlig informasjon fra nasjonalt nivå, og klare forventninger og muligheter for å finne ut hvordan forventningene kan innfris, ved for eksempel å etablere nettverk med andre skoleeiere og for å starte forankringen i sine egne skoler. Utvalget understreker også viktigheten av foreldrenes rolle i implementeringsarbeidet og i skolens praksis. Forskning viser at kapasitetsbygging og kompetanseutvikling bør skje i kollektive prosesser i skolen. I tråd med dette må skoleeier oppmuntre og stimulere til bruk av læringsnettverk og kollektive kompetansehevingstiltak. Skoleeier må legge vekt på at skolelederne og lærerkollegiet vil ha behov for oppdatering om forskningsbasert kompetanse om elevenes læring og utvikling, og at de trenger god fagdidaktisk kompetanse. For å kunne planlegge og gjennomføre disse tiltakene viser utvalget til at skoleeier må utvikle sin skolefaglige kompetanse og kapasitet i samsvar med det utviklingsarbeidet de har ansvar for å gjennomføre. Det er skoleledernes ansvar å planlegge og legg til rette for utvikling av nødvendig kompetanse og kapasitet for å møte de krav som følger av de nye læreplanene. Skolelederne og skoleeierne må legge til rette for samarbeidsstrukturer slik at skolene og lærerkollegiet har tid og rom til å utvikle arbeidsmåter, som støtter de fornyede læreplanene. Det er i dag ikke presisert i lovverket at skoleeierne har ansvar for å legge til rette for prosesser og for kvalitetene på skolenes utviklingsarbeid knyttet til de nasjonale læreplanene. Utvalget foreslår derfor en slik presisering i lovverket. Utvalget viser til at skoler er forskjellige og har gjort ulike prioriteringer og vektlagt ulike områder. Det vil derfor variere i hvor stor grad skolene må forbedre sin praksis som følge av fornyede læreplaner. For lærerne handler det lokale arbeidet med 3

7 læreplaner om å tilegne seg nye læreplaner, arbeide med disse og se dette arbeidet og undervisningen og vurderingen under ett, som deler av planlegging av elevenes læringsarbeid. Utvalgets anbefalinger er strukturert i fire områder: 1. Kompetanser i fremtidens skole 1.1. Følgende fire kompetanseområder bør prioriteres i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse (beskrevet under fagfornyelse) å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skrive- og muntlig kompetanse, samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse, digital kompetanse) å kunne utforske og skape (kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing) 1.2. Dagens grunnleggende ferdigheter reformuleres Regning er del av matematisk kompetanse og inkluderes i de fagene der det er relevant Digital kompetanse integreres i de andre fagovergripende kompetansene i tillegg til at den i sterkere grad enn i dag knyttes til fagspesifikt innhold i fagene. Lesing og skriving defineres som kompetanser sammen med muntlig kompetanse og integreres i alle fag 2. Fagfornyelse og læreplanmodell 2.1. Fag som organiserende prinsipp videreføres i skolen For å få et bedre grunnlag for sammenheng i læreplanverket, starter fagfornyelsen i fagområdene: matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag 2.3. Fagenes sentrale metoder, tenkemåter, begreper og sammenhenger prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene Innenfor fagområdene foreslås fleksibilitet i fag- og timefordelingen Andre fremmedspråk introduseres på barnetrinnet. Prioriteres for å legge bedre til rette for dybdelæring i fagene Fagfornyelsen inkluderer at flerfaglige temaer som det flerkulturelle samfunnet, folkehelse og livsmestring, samt utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, tas opp i læreplaner for flere fag på en systematisk måte Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. Det utarbeides læreplaner i fellesfagene som kan virke sammen med programfagene for bedre læring for elevene Det utvikles et rammeverk for fagovergripende kompetanser som verktøy i læreplanutviklingen for å sikre en felles forståelse og en systematisk integrering Det legges vekt på god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressurser til læreplanene, og at disse utvikles parallelt. 3. Undervisning og vurdering 3.1. Det utvikles en plan for kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner Det iverksettes et utviklingsarbeid for lærernes standpunktvurdering i tråd med innholdet i fornyelsen av fagene Det nedsettes et ekspertutvalg for å se på eksamensordningen. 4

8 4. Implementering 4.1. Det utvikles en overordnet strategi for innføring av fornyet innhold i skolen som beskriver aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hva som forventes av dem, samt en fremdriftsplan som viser de ulike fasene og virkemidlene i implementeringsarbeidet Det gjøres en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet for å vurdere hvilke områder det er behov for å videreutvikle, herunder verktøy for å vurdere elevenes læring og støtte til skolebaserte vurderingsprosesser. NOU 2015:8 kan leses i sin helhet her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou /id / Fremtidens skole i Øvre Eiker NOU 2015:8 er viktig for skoleutviklingen i Norge. Høringsuttalelsen er utarbeidet etter drøftinger sammen med administrasjonen og rektorene. Det er stor enighet om at utredningen bygger på et solid kunnskapsgrunnlag for fremtidens skole og at utvalget viser en retning for fremtidens skole som Øvre Eiker kommune slutter seg til. Flere av områdene som er belyst i utredningen er i tråd med kommunens Strategi for økt læringsutbytte i Øvre Eiker og gir på den måten anerkjennelse for de grepene som er iverksatt. Utredningen legger grunnlag for fremtidens utvikling av skolen i et samfunnsperspektiv, og rådmannen ønsker videre gode prosesser og aktiv deltagelse i fra alle nivåer i kommunen, for å sikre elevenes kompetanse for fremtiden. Rådmannen vil videre i saken avgi sitt høringssvar med utgangspunkt i punktene i høringsbrevet. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune sender følgende høringsuttalelse: Innledningsvis støtter Øvre Eiker kommune den retningen utvalget har vist for fremtidens skole. En fornying av fag og kompetanser, som bygger på Kunnskapsløftet, skaper en forventning om at skolene i tillegg kan videreføre og bygge på det grunnlaget som er jobbet med fra før. For Øvre Eiker kommune betyr dette spesielt arbeidet med kommunens skolebaserte utviklingsarbeid med klasseledelse og vurdering for læring. Utredningens utvidede kompetansebegrep tar tak i hele mennesket og skaper en tettere kobling mellom dagens formålsparagraf, den generelle del og læreplanene. Rådmannen mener dette vil skape nytt liv i innholdet i den generelle læreplanen og samtidig gi våre elever en mer helhetlig utvikling som mennesker og samfunnsborgere. 1. Kompetanser i fremtidens skole 1.1. Utvalget begrunner det brede kompetansebegrepet med kompleksiteten i de utfordringene og oppgavene elevene vil møte i skolen og senere i livet, med forskning om læring og utvikling og skolens samfunnsoppdrag. Øvre Eiker kommune støtter utvalgets anbefalinger om fire kompetanseområder for fremtidens skole og mener dette er et godt rammeverk for fornyelse av skolefagene Øvre Eiker kommune støtter forslaget om at grunnleggende ferdigheter reformuleres og legges inn i kompetanser. 2. Fagfornyelse og læreplanmodell 2.2. Øvre Eiker kommune støtter forslaget om å starte fagfornyelsen i fagområder. Dette vil gjøre det enklere å se sammenhenger i læreplanene for fagene og kompetanseområdene Øvre Eiker kommune støtter tanken om byggesteiner i fag. For å få til dybdelæring og god progresjon i fagene blir det viktig at det legges et godt grunnlag for lærernes forståelse av 5

9 disse felles byggesteinene og samarbeidet mellom fag. Operasjonaliseringen av kompetansemålene gjennom lokalt arbeid med læreplaner har det vært jobbet mye med etter Kunnskapsløftet. Målet med fagfornyelse og ny læreplanmodell er, sånn vi ser det, fortsatt at lærerne skal bort fra den lærebokstyrte praksisen og i større grad forholde seg til kompetansebegrepet. Progresjonsbeskrivelser i faget skal danne grunnlaget for lærerens arbeid med å tilpasse undervisningen. Dette ser vi kan møte på utfordringer for små skoler, med få faglærere. Faren mener vi er at det kan blir store forskjeller mellom klasserom og skoler. Dette bør hensynstas i de nasjonale føringene som legges Den foreslåtte fleksibiliteten i fag og timefordelingen kan ha fordeler og ulemper. Øvre Eiker ser at fordelen blir større handlingsrom i fleksibiliteten mellom fag i fagområder og i samarbeid med andre instanser, som for eksempel næringslivet. På den andre siden vil det kreve kompetente skoleledere og lærere som er i stand til å se helhetlig på skoleutvikling, fagområder og fag. Det fordrer skoleledere som er i stand til å ta valg ut i fra gode faglige begrunnelser. Opplæring og veiledning i arbeidet med fag og timefordeling vil bli viktig for å hjelpe rektor i dette arbeidet Øvre Eiker kommune synes det er positivt at samfunnsutviklingen og realisering av skolens samfunnsoppdrag i større grad belyses og ivaretas i fremtidens skole Øvre Eiker kommune støtter utvalgets forslag om et rammeverk for fagovergripende kompetanser. Utredningen viser at en rekke studier bekrefter at gode relasjoner og tillit mellom elever og lærere er grunnleggende for å skape et læringsmiljø som bidrar til trivsel og til faglig, sosial og emosjonell læring og utvikling. Utvalget mener at ved en fremtidig fornyelse av læreplanverket bør ordningene for vurdering i fag, dialog om annen utvikling og orden og oppførsel vurderes i sammenheng. I tråd med Øvre Eiker kommunes satsning på relasjonskompetanse er vi opptatt av at karakter i orden og oppførsel må sees i sammenheng med den voksnes ansvar for relasjonen til eleven. Elevsyn mener vi derfor er sentralt i forhold til opplæringen og veiledningen av skoleledere og lærere, slik at de voksne er i stand til å skape en god dialog med og veiledning av eleven Øvre Eiker støtter utvalgets forslag om at det må være en god sammenheng mellom læreplanene og veiledningsressursene. Kommunen mener det er et godt forslag at læreplanene og veilederne er to ulike dokumenter. 3. Undervisning og vurdering 3.1. Utredningen viser til at lærernes profesjonelle handlingsrom innebærer et ansvar for å gjøre velbegrunnede og forskningsbaserte valg av metoder og tilnærminger i undervisningen. Dette fordrer profesjonelle lærere med høy fag og fagdidaktisk kompetanse, som er i stand til å ta valg tilpasset elevenes læringsbehov. Øvre Eiker kommune støtter derfor utvalgets forslag om en langsiktig satsning på kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. Øvrige kommentarer til punkt 3: Øvre Eiker kommune støtter en videreutvikling av undervisnings- og vurderingspraksisen for å ivareta det fornyede innholdet. Kommunen ser at endringer i målene i fagene, og det brede kompetansebegrepet, vil gi behov for fornyede metoder for vurdering. Øvre Eiker kommune har lagt ned mye arbeid gjennom klasseledelse og i forbindelse med satsningen Vurdering for læring. Kommunen ser det derfor som viktig at dette arbeidet integreres i det videre arbeidet med fornyet vurderingspraksis. 6

10 Kommunen støtter utvalgets forslag om at skolen skal støtte elevenes sosiale og emosjonelle utvikling i fagene, men ser også utfordringen når det kommer til vurdering av disse kompetansene. Utvalget viser selv til problematikken rundt disse faglige og etiske vurderingene. Kommunen er enig i at det er helt nødvendig at det legges opp til gode støtteog veiledningsressurser for skoleledere og lærere Øvre Eiker kommune støtter en nasjonal føring for standpunkt og sluttvurdering Kommunen ser det som en stor fordel at det nedsettes et ekspertutvalg som skal se på hvordan dagens eksamenssystem kan videreutvikles. 4. Implementering 4.1. Øvre Eiker kommune er positiv til utvalgets forslag om at implementeringen skal være dialogbasert, legge til rette for møteplasser og gis tid til å fremme god forankring. Kommunen har god erfaring med skolebasert kompetanseutvikling og vil spesielt støtte denne formen for økt kollektiv kompetanse på skolene. Kommunene vil økonomisk sett ha ulike forutsetninger for å gjennomføre tiltakene som kommer. Øvre Eiker kommune er opptatt av at alle kommuner skal ha like forutsetninger for å gjennomføre omstillingsprosessen. Dette betinger at kommunene får et økonomisk bidrag som gir gode muligheter for kompetanseheving og arbeid med lokale læreplaner. Øvre Eiker kommune jobber langsiktig med skoleutvikling. Det er derfor viktig for oss som skoleeiere at vi får mulighet til å videreføre våre kollektive satsningsområder og arbeid sammen med skolene, som vi ser gir gode resultater. Samtidig blir det viktig med lokal frihet til å tilpasse innføringen av det fornyede innholdet. Begrunnelse Rådmannen ser på NOU 2015:8 som viktig for utviklingen av elevenes kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Rådmannen mener at høringen i stor grad angir en riktig retning for fremtidens skole, samtidig som den støtter opp under det arbeidet som allerede er igangsatt i skolene i Øvre Eiker. 7

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Høyring NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser

Høyring NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/6236-6 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 10.11.2015 Fylkesutvalet 18.11.2015 Høyring NOU 2015:8

Detaljer

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE Saksframlegg Dokumentnr.: 13/01619-12 Saksbehandler: Marianne Lindheim Dato: 20.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 09.09.2015 Hovedstyret 18.09.2015 KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Til Akademikerne Vår ref: RB Oslo 1. oktober 2015 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Vi viser til høringsbrev av 17.6.2015 der høringsinstansene inviteres til å gi sine vurderinger av forslagene i

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser NOU Norges offentlige utredninger 2015: 8 Fornyelse av fag og kompetanser Norges offentlige utredninger 2015 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Detaljer

Fagovergripende kompetanser

Fagovergripende kompetanser Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/818-3 / IINI 15.10.2015 Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Språkrådet viser

Detaljer

Høring -NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høring -NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 10 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og Deres ref: 15/3114 Vår ref: 207.01/ØBE Dato: 29.10.15 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Vi viser til brev fra departementet 17.06.15 om høring - NOU 2015: 8 Fremtidens

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

3 FORNYELSE AV FAGENE I SKOLEN 1

3 FORNYELSE AV FAGENE I SKOLEN 1 Innhold 3 FORNYELSE AV FAGENE I SKOLEN 1 3.1 Systematikk i arbeidet med fagfornyelse 2 3.1.1 Begrunnelser for fornyelse av fagene 2 3.1.2 Prinsipper for fagfornyelse 7 3.1.3 Ulike følger av å bruke prinsippene

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Oslo 5.10.2015 Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Norsk Lektorlag viser til høringsbrev av 17.6.2015. Innledning Norsk Lektorlag mener utredningen

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med?

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med? Elevenes psykiske helse i framtidens skole Hva kan lærerne og forskningen bidra med? Ludvigsen-utvalgets kompetansebegrep Fire kompetanseområder: - Fagspesifikk kompetanse - Kompetanse i å lære - Kompetanse

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Høring - NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

Høring - NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Landsorganisasjonen i Norge lo@lo.no Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/1449-2 670.00/LISA 15-118tnr 17. september 2015 Høring - NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Vi viser til Landsorganisasjonens

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Koding i skolen? Hvorfor?

Koding i skolen? Hvorfor? Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning"

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning Arkivsak-dok. 14/00784-5 Saksbehandler Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksgang Kommunestyret Møtedato Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning" Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

NOU2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Møre og Romsdal

NOU2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Møre og Romsdal NOU2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Innledning Innledningsvis vil vi redegjøre for hvordan vi har håndtert Ludvigsenutvalgets

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA DRAMA- OG TEATERPEDAGOGENE: NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

HØRINGSUTTALELSE FRA DRAMA- OG TEATERPEDAGOGENE: NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser HØRINGSUTTALELSE FRA DRAMA- OG TEATERPEDAGOGENE: NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Drama- og teaterpedagogene (DTP) er en landsdekkende interesseorganisasjon som arbeider fagpolitisk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer