Ludvigsen - utvalget Fremtidens skole

Transkript

1 Ludvigsen - utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Hege Nilssen COVERNOTAT INNHOLDSFORTEGNELSE DELUTREDNING FREMTIDENS SKOLE 1. INNLEDNING Vedlagt følger 1. utkast til disposisjon for delutredningen. Delutredningen er foreslått strukturert i følgende hovedkapitler: 1. Oppsummering 2. Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid 3. Fremtidens samfunns- og arbeidsliv 4. Dagens norske skole innhold og kunnskapsgrunnlag 5. Elevenes læring 6. Fagene i grunnopplæringen 7. Kompetanse 8. System for læring 9. Nasjonale og internasjonale utredninger og anbefalinger knyttet til fremtidig kompetansebehov 10.Utvalgets oppsummering og vurderinger I mandatet heter det følgende om delutredningen: Utvalget skal levere en delinnstilling innen 1. september 2014 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av: den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid, grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold og utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til framtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen. Mandatet gir i utgangspunktet føringer for en deskriptiv utredning, men utvalget diskuterte dette på forrige møte og har valgt å skrive delutredningen i lys av en Side 1 Covernotat utkast til disposisjon 4. februar 2014

2 samfunnsbeskrivelse og en foreløpig drøfting av fremtidige kompetansebehov. 2. LESERVEILEDNING Dette notatet er en kort leserveiledning til utvalgets diskusjon om innholdsfortegnelsen på studieturen i Paris 14. februar Formålet med en slik første diskusjon om innholdsfortegnelsen, er å sikre at utvalget har en omforent forståelse av hvordan delutredningen svarer på mandatet og hva som defineres som en del av utredningen mht kunnskapsgrunnlag, problemstillinger og temaer. 3. KORT OVERSIKT OVER DE ULIKE KAPITLENE Nedenfor gis en kort oversikt over innholdet i hvert av kapitlene. Alle kapitler skrives med utgangspunkt i tilgjengelig og relevant kunnskapsgrunnlag for de ulike kapitlene. 1. Oppsummering Obligatorisk kapittel i NOU, utkast vil foreligge til utvalgsmøte i juni Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid Obligatorisk kapittel i NOU, utkast vil foreligge til utvalgsmøte i juni Vil også inkludere en beskrivelse av vår empiriske tilnærming og begrepsdefinisjoner. 3. Fremtidens samfunns- og arbeidsliv Tekstutkast basert på notat til utvalgets møte i desember Tekstutkastet er videreutviklet med utgangspunktet i utvalgets diskusjon og tilbakemeldinger på møtet i desember. Tekstutkast til utvalgets møte 31.mars-1.april. 4. Dagens norske skole innhold og kunnskapsgrunnlag Kapitlet skal gi leseren et innblikk i hvordan norsk skole ser ut i dag. Et viktig kapittel fordi denne beskrivelsen vil være referanse for ulike vurderinger av tema og problemstillinger der vi trekker inn historien og sammenlikninger med andre land. Tekstutkast til utvalgets møte 31.mars-1.april 5. Elevenes læring Kapitlet skal gi leseren et innblikk i hva vi i dag vet er viktige faktorer for elevenes læring. Kort oppsummering av sentrale synteser av forskning. Tekstutkast til utvalgets møte 31.mars-1.april. 6. Fagene i grunnopplæringen Kapitlet gir en oversikt over fagene, begrunnelser for fagenes plass i skolen, innhold i fag, bredde i fag, progresjon i fag mv. Historisk utvikling i Norge og Norge sammenliknet med andre land. Vesentlig kapittel ift utvalgets mandat. Tekstutkast til utvalgets møte 31.mars- 1.april. 7. Kompetanse Kapitlet skal gi oversikt over avklaring av begreper og hvordan Side 2 Covernotat utkast til disposisjon 4. februar 2014

3 læreplanverk og læreplaner beskriver kompetanse og fagovergripende og flerfaglige kompetanser (historisk i Norge og sammenliknet med andre land). Vesentlig kapittel ift utvalgets mandat og for å rydde i begreper og definisjoner som benyttes i utredningen. Tekstutkast til utvalgets møte 31.mars-1.april. 8. System for læring Kapitlet skal gi en kort oversikt over utviklingen i skolesystemet i Norge og Norge sammenliknet med andre land. På hvilken måte støtter strukturene opp under elevenes læring? Dette er temaer som vil bli relativt kort behandlet i delutredningen og mer grundig i hovedutredningen. Tekstutkast til utvalgets møte 31.mars-1.april. 9. Nasjonale og internasjonale utredninger og anbefalinger knyttet til fremtidig kompetansebehov Kapitlet vil baseres på oppsummerte innspill fra våre møter med sektoren og leveranse fra UiO om internasjonale organisasjoner og litteratur som tar i bruk begreper i tilknytning til vårt århundres kompetansebehov. Utkast vil foreligge til utvalgsmøte i juni Utvalgets oppsummering og vurderinger Obligatorisk kapittel i NOU, utkast vil foreligge til utvalgsmøte i juni SPRÅK OG OMFANG PÅ UTREDNINGEN Utvalget har vært opptatt av åpenhet om sitt arbeid og involvering og forankring i sektoren. Sekretariatet har derfor som målsetting å skrive en utredning i klart språk drakt. Få å ha en potensiell bred leserkrets er det også en ambisjon å begrense utredningens lengde til om lag manussider (NOU på om lag 70 sider). 5. TILBAKEMELDING FRA UTVALGET Det vil erfaringsmessig bli flytting av kapitler/underkapitler og tekst i et slikt arbeid. Utvalgets diskusjon av disposisjonen i Paris må derfor ta hensyn til at det vil skje slike endringer. Sekretariatet ønsker utvalgets tilbakemelding på følgende: - Er hovedstrukturen hensiktsmessig for å besvare mandatet? - Har vi prioritert riktig mht tema og problemstillinger? - Er noe vesentlig innhold utelatt? - Er det noe som eventuelt ikke bør være med? 6. KONKLUSJON Utvalget diskuterer utkast til innholdsfortegnelse til delutredningen og gir sekretariatet tilbakemeldinger som det arbeides videre med frem mot neste utvalgsmøte. Side 3 Covernotat utkast til disposisjon 4. februar 2014

4 Innholdsfortegnelse NOU Fremtidens skole 1. Oppsummering 2. Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid 2.1. Utvalgets mandat og forståelse av mandatet 2.2. Utvalgets sammensetning 2.3. Utvalgets arbeid Empirisk tilnærming Begreper og definisjoner 2.4. Utvalgets kontakt med sektoren og organisasjoner Møter Blogg 2.5. Fremover mot neste utredning 3. Fremtidens samfunns- og arbeidsliv 3.1. Samfunnsutvikling Et kunnskapsintensivt samfunn Et samfunn preget av teknologisk utvikling Et globalt samfunn Migrasjon Religiøs tilhørighet og utøvelse Endrede familiemønstre Likestilling Urbanisering Aldrende befolkning Deltakelse i samfunnet, demokratisk deltakelse og individualisering Side 1

5 3.2. Arbeidsliv Deltakelse i arbeidslivet (andel av befolkningen som deltar synker, de utenfor arbeidslivet inkl frafallsproblematikk) Ulike grupper i arbeidslivet (likestilling, inkludering) Krav til omstilling (mobilitet, krav, livslang læring) 3.3. Globale utfordringer Klima/miljø Fattigdom Makroøkonomiske endringer Konflikter (kalde og varme kriger, terror, sikkerhet) 3.4. Skolen i lys av samfunnsutviklingen Samfunnets mandat til skolen 3.5. Oppsummering og vurdering 4. Dagens norske skole innhold og kunnskapsgrunnlag 4.1. Kunnskapsløftet som styrings-, ansvars- og innholdsreform 4.2. Elevresultater (Snapshot) Læringsresultater Læringsmiljø 4.3. Læreplanverket for Kunnskapsløftet Formål og verdigrunnlag (fellesskolen, formålsparagraf, generell del, prinsipper for opplæringen) Omfanget av opplæringen (timetall, lengde av grunnskoleopplæring mm) Læreplaner for fag (dynamikk og utvikling endringer fra 2006 til 2014 tas under hvert punkt) 4.4. Nærmere om fagene Nærmere omtale av noen fag/faggrupper Formål i disse fagene Struktur og omfang i fagene 4.5. Kompetanse og ferdigheter Kompetansebaserte mål i læreplanene Grunnleggende ferdigheter Sosial og kulturell kompetanse Medvirkning og demokratiforståelse 4.6. Vurdering av elevene Underveisvurdering, bedre vurderingspraksis Side 2

6 Standpunktvurdering og eksamen 4.7. Kvalitetsvurderingssystem Formål, innhold og målgruppe 4.8. Lokalt læreplanarbeid og skoleutvikling 4.9. Evaluering og forskning Evaluering av LK06, om programmet og rapportene Synteserapportene Annen relevant forskning Spesielle funn som krever oppmerksomhet Lærerprofesjonen Utdanninger som kvalifiserer for undervisning i skolen Faglig fordypning i lærerutdanningen Pedagogikk, didaktikk og praksisopplæring Veiledning av nyutdannede lærere Kompetanseutvikling/livslang læring for lærere Videreutdanning i fag Oppsummering og vurdering 5. Elevenes læring Målet med skolens virksomhet er elevenes læring og utvikling. Derfor inngår forskningsfunn om læring og elevenes læringsmiljø i kunnskapsgrunnlaget. Empirisk tilnærming: Basert på utvalgte synteser av forskning Innledning Elevene ved skolestart (hva sier forskningen - barna kommer ikke med blanke ark) 5.2. Kunnskap om hvordan læring skjer Kapitlet er basert på en artikkel som oppsummerer ti sentrale funn fra kognitiv læringsforskning (Schneider og Stern 2010) Læring er en aktiv prosess Læring skjer ved at eleven selv konstruerer kunnskap og lager sine egne forståelser Forkunnskaper Optimal læring tar hensyn til forkunnskaper og det som er lært fra før Integrering av kunnskap Læring krever integrering av kunnskap på tvers av fag Begrepslæring, ferdigheter og metakognisjon Læring er en balanse mellom begrepslæring og utvikling av ferdigheter og metakognitiv kompetanse Side 3

7 Hierarkiske kunnskapsstrukturer Gjennom læring organiseres mindre deler av kunnskap på hierarkiske måter til komplekse kunnskapsstrukturer Organisering av kunnskapsstrukturer Læring kan med fordel utnytte strukturer i den ytre verden for å organisere kunnskapsstrukturer i bevisstheten Læringens begrensninger Læring er begrenset av det menneskelige minnet og kapasiteten for behandling av informasjon Samspill mellom følelser, motivasjon og kognisjon Læring skjer gjennom et dynamisk samspill mellom følelser, motivasjon og kognisjon 5.3. Læringsmiljøets betydning for elevenes læring Kapitlet kan baseres på en eller flere synteser av forskning, f.eks. oppsummeringspunktene i boken Utmärkt undervisning. Fremgångsfaktorer i nationell og internationell belysning (Håkansson og Sundberg 2012) Et støttende og læringsorientert læringsmiljø Opplæring som fremmer læring (Planlegging for læring, læringsdialog og formativ vurdering) 5.4. Oppsummering og vurdering 6. Fagene i grunnopplæringen 6.1. Innledning: Fagene i grunnopplæringen i dag (kort introduksjon) Gjennomgående fag / fellesfag i videregående opplæring Grunnskolefag 6.2. Begrunnelser for fagene som skolefag Fagene kan begrunnelser ut ifra: Individets egenutvikling, individet som samfunnsmedlem, kulturen og historien, sosioøkonomiske forhold, samfunnsdeltakelsesperspektiv, arbeidslivsperspektiv, vitenskapsfag, praktiske/estetisk forhold osv Formålet med fagene i LK06-planene - Norsk/morsmål - Matematikk - Språkfagene - Religion, livssyn og etikk - Naturfagene - Samfunnsfagene - Praktisk-estetiske fag - Kroppsøving - Andre fag Side 4

8 Historisk utvikling i formålet med fagene - I 90-tallsreformene: R94 og L97 - Før 90-tallsreformene Begrunnelser for fagene i andre land - Morsmålsfaget - Matematikk - Språkfagene - Naturfagene - Samfunnsfagene - Praktisk-estetiske fag - Kroppsøving - Andre fag 6.3. Innhold i fagene - Mål, hovedområder og arbeidsmåter Bredde i fagene: Hovedområder - I LK06 - I R94/L97 og evt. før - I andre land - Evalueringer og utviklingstendenser Målnivåer og mål - I LK06 - I R94/L97 og evt. før - I andre land (behandles mer utførlig i kap. 7) - Evalueringer og utviklingstendenser Arbeidsmåter - LK06 - R94/L97 og evt. før - i andre land Progresjon i læreplaner for fag - Hvordan progresjon uttrykkes i LK06-planene - Hvordan progresjon uttrykkes i R94/L97-planene og evt. tidligere - Hvordan progresjonen uttrykkes i andre lands læreplaner 6.4. Regulering av timetall I Norge I andre land Statlig styring og lokal valgfrihet 6.5. Oppsummering og vurdering - Evalueringer og utviklingstendenser: Kunnskapsgrunnlag når det gjelder inndeling i fag og hovedområder, gruppering av fagområder, arbeidsmåter i fagene, progresjon i fagene. Side 5

9 7. Kompetanse 7.1. Kompetansebegrepet Kompetansebegrepets historie Begrepets bruk og begrunnelser i norsk og internasjonal kontekst Begrepene kompetanse, kunnskaper og ferdigheter Relasjoner mellom begrepene bl.a. omfatter kompetanse å anvende kunnskaper og ferdigheter Kompetanse i læreplanene Kompetanse i LK06 Kompetanse i læreplaner for fag, bl.a. grunnleggende ferdigheter integrert i kompetansemålene. Inkl. utvikling Kompetanse i R94 og L97 Hva slags kunnskaps/kompetansebegrep ligger til grunn i læreplanene og med hvilke begrunnelser? Kompetanse i andre lands læreplaner sammenliknet med Norge - Hva slags kompetansebegrep ligger til grunn i læreplanene og med hvilke begrunnelser? - Målkategorien i læreplanene (målhierarki, detaljeringsnivå, læringsutbytte- versus prosessbeskrivelser, målbare vs. ikke målbare mål) - Relasjonen mellom mål og andre læreplankategorier (innhold, arbeidsmåter, elev- og lærerforutsetninger, vurdering, rammefaktorer) - Ulike løsninger på progresjon i læreplanene 7.3. Fagovergripende og flerfaglige kompetanser Begrepsavklaring Flerfaglige kompetanser brukes om ulike typer innhold i en læreplan; bl.a. kompetanse, ferdigheter, temaer, emner eller arbeidsmåter. I tillegg brukes begrepet fagovergripende kompetanser om kompetanser som ligger utenfor fagene, f.eks. i generelle deler av læreplanverket Flerfaglige kompetanser i læreplanene og begrunnelser for disse - I LK06 - I R94 og L97 - Før 90-tallsreformene - I andre land Kompetanser i generelle deler av læreplanverkene - Generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 - I R94 og L97 - I andre land 7.4. Oppsummering og vurdering Side 6

10 8. System for læring 8.1. Skolesystemer utvikling i Norge og sammenlikning med andre land Regelverk, ansvar og styring Kvalitetsvurderingssystemer og støttestrukturer Lærerprofesjonen Implementering 9. Nasjonale og internasjonale utredninger og anbefalinger knyttet til fremtidige kompetansebehov 9.1. Utredninger og anbefalinger Kompetanser i fag Fagovergripende og flerfaglige kompetanser 9.2. Oppsummering og vurdering 10. Utvalgets oppsummering og vurderinger Oppsummering Om hovedutredningen Side 7