Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo

Transkript

1 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo

2

3 Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser Kompetanser Fagfornyelse Oppfølging av utvalgsarbeidet Hva er tatt videre Videre prosess

4 Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

5 Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

6 Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

7 Hvorfor fornye skolens innhold? Utviklingstrekk i samfunnet Forskningsgrunnlaget Formålsparagrafen

8 Kunnskapsoverføring mellom generasjoner

9 Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

10 Fire kompetanseområder Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Å kunne lære metakognisjon og selvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og delta lese- og skrivekompetanse og muntlig kompetanse samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse Å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning

11 Fagfornyelse Fire kompetanseområder Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer i fagene Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene Behov for økt systematikk

12 Hva betyr tid per tema? Problem: Spredning på emner og relasjon mellom emner Mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

13 Design M. Linn et al Bredde og dybde 13 uker/10 uker/8 uker/6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvarsoppgaver og kunnskapsintegrasjon Emne: Thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

14 Bredde og dybde

15 Dybde versus bredde varme og temperatur

16 Dybde versus bredde varme transport Non-normative 1 Mixed Normative Nuanced Interview 1 Interview 2 Interview 3 Interview 4 Interview 5

17 Oppsummering - bredde og dybde For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker - helst mer «Thermodynamics» pst av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene i løpet av 12 ukers arbeid Reduseres tiden med 50 pst reduseres utbytte med 50 pst og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med pst Elevens mønstre kan fortsette videre

18 Deep and surface learning Learning knowledge deeply (from the learning sciences) Traditional knowledge practices (studies of the last 30 years across cultures) Deep learning requires that learners relate new ideas and concepts to previous knowledge and experience Deep learning requires that learners integrate their knowledge into conceptual systems Deep learning requires that learners look for patterns and underlying principles Learners treat course material unrelated to what they already know Learners treat course material as disconnected bits of knowledge Learners memorize facts out of procedures without understanding how and why Deep learning requires that learners evaluate new ideas, and relate them to conclusions Deep learning requires that learners understand the process of dialogue through which knowledge is created, and they examine the logic of an argument critically Deep learning requires that learners reflect on their understanding and their own processes of learning Learners have difficulty making sense of new ideas that are different from what encountered in the textbook Learners treat facts and procedures as static knowledge, handed down from an all-knowing authority Learners memorize without reflecting on the purpose of their own learning strategies

19 Elementer som skaper faglig utvikling Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag? Brøk deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles Representative utvalg fra USA og England

20 Elevers prestasjoner i ulike områder innen matematikk Trinn 8 i TIMSS 2011, Norge, Sverige og Finland

21 Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster Planlegge, gjennomføre og evaluere (metakognisjon + selvregulering + samarbeid) Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Tid og læringsforløp Ref. Murphy, P. et al Ed. Psychology (en meta-analyse)

22 Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning Dialogiske Undersøkende Gir eleven plass Varierte og tilpassede metoder Elevene må trene på å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig

23 Økt vekt på dybdelæring og progresjon Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid Læringsforløp ulike forløp variasjon Hva etterspørres faglig og kulturelt Forutsetter at det er en kombinasjon av fag og elevenes læring

24 Læreplaner for fag Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene: matematikk, naturfag og teknologi Språk, kultur og identitet samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

25 Byggesteiner i fagene Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel Økt vekt på byggesteiner i fagene Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger

26 Læreplaner for fag Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner Læreplaner med kompetansemål Fornyelse av fagene Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser Foreligge samtidig Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

27 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Innholdet i endringene Integrasjon av læringsprinsipper og praksis (forskningsgrunnlag) Elevenes læring Vurdering av elevenes kunnskap hensikt forbedring Kontinuerlig forbedring Forståelse av teori som prinsipper og verktøy forståelse av hvordan man undersøker elevenes læring prosesser og resultater Kunnskapssystemene i og om skolen

28 Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Journalist Sigve Indregard, Oslo Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik Leder av sekretariatet: Hege Nilssen

29 blogg.regjeringen.no/fremtidensskole

30 En fornyelse av Kunnskapsløftet

31 Fagfornyelse Formål: Styrke elevenes dybdelæring og forståelse Tydeligere prioriteringer skal gi mer tid til fordypning -> fagenes kjerneelementer Bedre sammenheng mellom fag Lære å anvende det de lærer på nye områder Grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier og refleksjon over egen læring Elevene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (opplæringsloven 1 1) Kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende et fag. Dybdelæring vs. overflatelæring Tid til fordypning, varig forståelse (..), å kunne bruke det de har lært (Meld. St. nr. 28)

32 Tre tverrgående temaer skal prioriteres i fagfornyelsen Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring

33 Videre fremdrift i arbeidet

34 Takk for oppmerksomheten!