NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser"

Transkript

1 NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

2

3 Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

4 Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

5 Antagelse empirisk grunnlag Analyser av et system vil mangle nødvendig detaljer om praksis, mens detaljerte studier vil mangle klare koblinger til større deler av et system Et utdanningssystem vil konstitueres av komponenter som er løst koblet. Implikasjonen er vi må velge premisser for hvordan vi kan integrere ulike typer av forskning Spørsmål: hvordan bygger vi bevis for policy, hvordan vi konfigurere resultater slik at de kan brukes for å forbedre systemets prestasjoner? Og hvordan kan vi fornye faglig innhold?

6 Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

7 Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

8 Hvorfor fornye skolens innhold? Utviklingstrekk i samfunnet Forskningsgrunnlaget Formålsparagrafen

9 Utdypning av kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Å kunne lære metakognisjon og selvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og delta lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse Digital kompetanse Å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning

10 Fagfornyelse

11 Fire kompetanseområder Dybdelæring og progresjon Byggesteiner i fagene Fagfornyelse Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene Behov for økt systematikk

12 Økt vekt på dybdelæring og progresjon Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid

13 Dybdelæring Elever utvikler gradvis sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde Elever relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse En motsetning er overflatelæring der kunnskap i liten grad settes i en sammenheng Hva etterspørres faglig og kulturelt /kognisjon og kultur?

14 Simulering

15 Byggesteiner i fagene Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel Økt vekt på byggesteiner i fagene Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger

16 Naturfag Flyt av materie og energi mellom ekosystemer En enkel behov-basert forklaring (hva levende objekter trenger får å leve En forklaring basert på materialer (vann og mater for dyr, planter En forklaring basert på substanser (levende objekter bruker sukker for vekst En anatomisk basert forklaring (elementer f.eks karbon som gir muligheter for vekst og funksjon) Læringsprogresjon årstrinn

17 Læreplaner for fag Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene: matematikk, naturfag og teknologi språkfag samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

18 Eksempel - Elementer som skaper faglig utvikling Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag? Representative utvalg fra USA og England Brøk deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles Early Predictors of High School Mathematics Achievement: Robert S. Siegler et al. Psychological Science, 23, , 2012; 2013

19 Elevers prestasjoner i ulike områder innen matematikk Trinn 8 i TIMSS 2011, Norge, Sverige og Finland

20 Læreres rapportering av matematiske områder Presentert i prosent av totalt antall emner innen hver område på trinn 8.

21 Progresjon Læringsprogresjon def i henhold til læreplaner Læringsprogresjon verktøy for formativ vurdering relativ fremgang - endringer i forståelse og forklaring av innhold, metoder og framing

22 Hva betyr tid per tema? Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..) Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

23 Design (M. Linn et al) Bredde og dybde 13 uker 10 uker 8 uker 6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

24 Emne: thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

25 Bredde og dybde

26 Dybde versus bredde varme og temperatur

27 Dybde versus bredde varme transport

28 Oppsummering Bredde og dybde Studie av en enkelt elevsutvikling 12 ukers arbeid Thermodynamics 70-90% av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60% For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker..helst mer Elevens mønstre kan fortsette videre

29 Skolen - skolesystem som løst koblet og med ulike kulturer Kunnskapsdep. Utforming av politikk Implementering av politikk Utvikling av skoler Kommuner Endring i systemet Endringsaktører Utdanningsdirektoratet Implementering Kompetansemål og læringsutbytte Elever og foreldre Lærere Lærerkompetanse Nasjonale resultater

30 Skoler skolesystem som løst koblet subsystemer og ulike kulturer Rektor Utviklingsleder Utviklingsgrupper Lærere Utviklingsgrupper lærere Ledergruppe Klassen Lærere Fag/tema /domer Grupper - lærere Grupper av elever Elever

31 Styringsinformasjon og utvikling av praksis Vertikal utvikling instrumenter Horisontal utvikling instrumenter Sammenkobling av løst koblede subsystemer- styrke? Læreplaner og kompetansemål Analyser av praksis og funn

32 Eksempel - Lesing av komplekse tekster Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster Planlegge, gjennomføre og evaluere Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Ref. Murphy, P. et al Ed. Psychology. (en meta-analyse)

33 Eksempel - Lesing av komplekse tekster Elevene må trene på å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning Dialogiske Undersøkende Gir eleven plass Varierte og tilpassede metoder

34 Læreplaner for fag Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner Læreplaner med kompetansemål Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser Foreligge samtidig Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

35 Undervisnings- og vurderingspraksis Langsiktig satsing på lærernes kompetanse Samarbeid og profesjonsutvikling i kollegiene Forskningsbasert praksis Vurdering som fremmer læring

36 Hvordan skape endring? Helhetlig implementeringsstrategi Økt vekt på arbeidet med læreplaner og utviklingsarbeid på skoleeier- og skolenivå Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Kunnskap som grunnlag for videreutvikling

37 Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Journalist Sigve Indregard, Oslo Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

38 blogg.regjeringen.no/fremtidensskole

39 The Evidence Base

40 Læreres utvikling og syklus for kunnskapsutvikling (Timperley, 2014) Hva er elevenes utbytte av de tiltak som er prøvd ut? Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene? Engasjere elevene i nye læringserfaringer Hvilke kunnskaper og ferdigheter har vi og hva trenger vi som lærere? Dypere profesjonell kunnskap og nye ferdigheter

41 Modell for utvikling av undervisning og læring indviduelle og kollektive dimensjoner STABILIZATION, hvordan skape stabile vilkår for videreutvikling? 6. REFLECTING ON THE PROCESS 7. CONSOLIDATING AND GENERALIZING THE NEW PRACTICE 1. QUESTIONING NEED STATE, hva virker, virker ikke, elevene, data? RESISTANCE, Hvis endring skal skaleres? 5. IMPLEMENTING THE NEW MODEL 2. ANALYSIS DOUBLE BIND, Hva kan gjøres gjøres, lærernes strategier ADJUSTMENT, ENRICHMENT, Uttesting, praksisobervasjon, r evidering etc 4. EXAMINING AND TESTING THE NEW MODEL 3. MODELING THE NEW SOLUTION BREAKTHROUGH, ideer, forslag, observasjon, mulig sekvensering, etc Source: Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: An activity-theoretical approach to developmental research. Helsinki: Orienta-Konsultit. (available online at:

42 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Hva virker?: Skoleledere som Ny praksis i klasserommet Læringskultur eksplorerende Visjoner om elevenes utbytte og hvordan disse nås, vurdering Distribuert ledelse

43 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Innholdet i intervensjonene Integrasjon av læringsprinsipper og praksis (forskningsgrunnlag) Elevenes læring Vurdering av elevenes kunnskap hensikt forbedring Kontinuerlig forbedring forståelse av teori som prinsipper og verktøy forståelse av hvordan man undersøker læring prosesser og resultater elevenes

44 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Aktiviteter som skaper læring koherens mellom mål og aktiviteter variasjon mellom aktiviteter sekvensering av innhold observasjon, prøve, prøve igjen..over tid utfordre eksisterende teorier om undervisning

45 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Læringsprosesser og lærernes respons Grunnleggende endringer krever mye tid og innsats Ny informasjon om elevene bidrar til nye ferdigheter Ny forståelse i konflikt med tidligere praksis Nye ferdigheter må introduseres systematisk og trenes og settes som prosedyrer og standarder

46 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Hva betyr dette for dybdelæring og progresjon? Tid fokus og kvalitet - mer spesialiserte lærere med mer enn XX studiepoeng - innhold - systematisk oppfølgning prosedyrer for nye lærere - mer asymmetri i skolen (kunnskap er også i standarder og verktøy) - mer kritisk vurdering av kolleger - problematisering - formell/uformell dokumentasjon av elevenes læring - systematisk oppfølgning av lærernes arbeid i klasserommet - økt bruk av kolleger og reelle eksperter etc.

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole Sten Ludvigsen UiO Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Kreativitet gjennom utdanningsløpet

Kreativitet gjennom utdanningsløpet Kreativitet gjennom utdanningsløpet korleis legge grunnlaget for kandidatar som skal møte morgondagens arbeidsliv? Felles samling for NTNU sine Råd for samarbeid med næringslivet, 26.04.17 Kjersti Kleven,

Detaljer

Hva er elevene opptatt av?

Hva er elevene opptatt av? Hva er elevene opptatt av? Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og

Detaljer

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Malmö 15. november Daniel Sundberg Professor Linnéuniversitetet Nordisk expert i Skolkommissionen Innehåll i presentationen Slutsatser från

Detaljer

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Utfordringer i skolen Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Kunnskapsløftet Problem: Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Kompetanse Endringskapasitet Kunnskapsløftet

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Saksnr.: 2015/14107 Løpenr.: 70221/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 14.09.2015 Fylkestinget

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K.

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K. ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Møtested: Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: 17:00 Følgende medlemmer møtte: Fagkomite 2: Oppvekst Møteprotokoll Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet - KD Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 13/01619-14 Arkivkode: Saksbehandler: A00

Detaljer

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Endring i en sektor. Endring i systemene Styringslinjen Skoleeier og skoler Endring i praksis Sektoren er løst koblet Endringer

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO Hva ønskes det svar på? Utgangspunkt: Er reformen rett tenkt? Rett gjennomført?

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato 03.09.14 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler Knut G. Andersen/Pia Elverhøi/Hedda B. Huse NOTAT 6-1 COVERNOTAT OM OPPFØLGING

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

Koding i skolen? Hvorfor?

Koding i skolen? Hvorfor? Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer

Detaljer

(Wiliam, 2007, s. 187)

(Wiliam, 2007, s. 187) Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring

Detaljer

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver Anne-Gunn Svorkmo Novemberkonferansen 2016 Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU. Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015: 8. Fornyelse av fag og kompetanser NOU Norges offentlige utredninger 2015: 8 Fornyelse av fag og kompetanser Norges offentlige utredninger 2015 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Koding i skolen? Hvorfor?

Koding i skolen? Hvorfor? Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Innledning bakgrunn Oppland fylkeskommune viser til høring «NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser». Oppland fylkeskommune

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Notat Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Vox Vår dato: 15.10.2015 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vox viser til høring av NOU 2015: 8 Fremtidens skole fornyelse av

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/818-3 / IINI 15.10.2015 Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Språkrådet viser

Detaljer

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018 Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer

Detaljer

Språk og skriveferdigheter

Språk og skriveferdigheter Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Fagovergripende kompetanser

Fagovergripende kompetanser Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og Deres ref: 15/3114 Vår ref: 207.01/ØBE Dato: 29.10.15 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Vi viser til brev fra departementet 17.06.15 om høring - NOU 2015: 8 Fremtidens

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer