NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Transkript

1 NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

2

3 Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

4 Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

5 Antagelse empirisk grunnlag Analyser av et system vil mangle nødvendig detaljer om praksis, mens detaljerte studier vil mangle klare koblinger til større deler av et system Et utdanningssystem vil konstitueres av komponenter som er løst koblet. Implikasjonen er vi må velge premisser for hvordan vi kan integrere ulike typer av forskning Spørsmål: hvordan bygger vi bevis for policy, hvordan vi konfigurere resultater slik at de kan brukes for å forbedre systemets prestasjoner? Og hvordan kan vi fornye faglig innhold?

6 Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet Møter og innspill fra organisasjoner Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

7 Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

8 Hvorfor fornye skolens innhold? Utviklingstrekk i samfunnet Forskningsgrunnlaget Formålsparagrafen

9 Utdypning av kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Å kunne lære metakognisjon og selvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og delta lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse Digital kompetanse Å kunne utforske og skape kreativitet og innovasjon kritisk tenkning og problemløsning

10 Fagfornyelse

11 Fire kompetanseområder Dybdelæring og progresjon Byggesteiner i fagene Fagfornyelse Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene Behov for økt systematikk

12 Økt vekt på dybdelæring og progresjon Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid

13 Dybdelæring Elever utvikler gradvis sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde Elever relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse En motsetning er overflatelæring der kunnskap i liten grad settes i en sammenheng Hva etterspørres faglig og kulturelt /kognisjon og kultur?

14 Simulering

15 Byggesteiner i fagene Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel Økt vekt på byggesteiner i fagene Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger

16 Naturfag Flyt av materie og energi mellom ekosystemer En enkel behov-basert forklaring (hva levende objekter trenger får å leve En forklaring basert på materialer (vann og mater for dyr, planter En forklaring basert på substanser (levende objekter bruker sukker for vekst En anatomisk basert forklaring (elementer f.eks karbon som gir muligheter for vekst og funksjon) Læringsprogresjon årstrinn

17 Læreplaner for fag Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene: matematikk, naturfag og teknologi språkfag samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

18 Eksempel - Elementer som skaper faglig utvikling Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag? Representative utvalg fra USA og England Brøk deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles Early Predictors of High School Mathematics Achievement: Robert S. Siegler et al. Psychological Science, 23, , 2012; 2013

19 Elevers prestasjoner i ulike områder innen matematikk Trinn 8 i TIMSS 2011, Norge, Sverige og Finland

20 Læreres rapportering av matematiske områder Presentert i prosent av totalt antall emner innen hver område på trinn 8.

21 Progresjon Læringsprogresjon def i henhold til læreplaner Læringsprogresjon verktøy for formativ vurdering relativ fremgang - endringer i forståelse og forklaring av innhold, metoder og framing

22 Hva betyr tid per tema? Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..) Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

23 Design (M. Linn et al) Bredde og dybde 13 uker 10 uker 8 uker 6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

24 Emne: thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

25 Bredde og dybde

26 Dybde versus bredde varme og temperatur

27 Dybde versus bredde varme transport

28 Oppsummering Bredde og dybde Studie av en enkelt elevsutvikling 12 ukers arbeid Thermodynamics 70-90% av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60% For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker..helst mer Elevens mønstre kan fortsette videre

29 Skolen - skolesystem som løst koblet og med ulike kulturer Kunnskapsdep. Utforming av politikk Implementering av politikk Utvikling av skoler Kommuner Endring i systemet Endringsaktører Utdanningsdirektoratet Implementering Kompetansemål og læringsutbytte Elever og foreldre Lærere Lærerkompetanse Nasjonale resultater

30 Skoler skolesystem som løst koblet subsystemer og ulike kulturer Rektor Utviklingsleder Utviklingsgrupper Lærere Utviklingsgrupper lærere Ledergruppe Klassen Lærere Fag/tema /domer Grupper - lærere Grupper av elever Elever

31 Styringsinformasjon og utvikling av praksis Vertikal utvikling instrumenter Horisontal utvikling instrumenter Sammenkobling av løst koblede subsystemer- styrke? Læreplaner og kompetansemål Analyser av praksis og funn

32 Eksempel - Lesing av komplekse tekster Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse sammensatte tekster Planlegge, gjennomføre og evaluere Tolkninger av elementer Kritisk vurdering Problematisere Sette sammen ulike tekstelementer Dyp forståelse av innholdet Ref. Murphy, P. et al Ed. Psychology. (en meta-analyse)

33 Eksempel - Lesing av komplekse tekster Elevene må trene på å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning Dialogiske Undersøkende Gir eleven plass Varierte og tilpassede metoder

34 Læreplaner for fag Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner Læreplaner med kompetansemål Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser Foreligge samtidig Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

35 Undervisnings- og vurderingspraksis Langsiktig satsing på lærernes kompetanse Samarbeid og profesjonsutvikling i kollegiene Forskningsbasert praksis Vurdering som fremmer læring

36 Hvordan skape endring? Helhetlig implementeringsstrategi Økt vekt på arbeidet med læreplaner og utviklingsarbeid på skoleeier- og skolenivå Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Kunnskap som grunnlag for videreutvikling

37 Utvalgets sammensetning Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Journalist Sigve Indregard, Oslo Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

38 blogg.regjeringen.no/fremtidensskole

39 The Evidence Base

40 Læreres utvikling og syklus for kunnskapsutvikling (Timperley, 2014) Hva er elevenes utbytte av de tiltak som er prøvd ut? Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene? Engasjere elevene i nye læringserfaringer Hvilke kunnskaper og ferdigheter har vi og hva trenger vi som lærere? Dypere profesjonell kunnskap og nye ferdigheter

41 Modell for utvikling av undervisning og læring indviduelle og kollektive dimensjoner STABILIZATION, hvordan skape stabile vilkår for videreutvikling? 6. REFLECTING ON THE PROCESS 7. CONSOLIDATING AND GENERALIZING THE NEW PRACTICE 1. QUESTIONING NEED STATE, hva virker, virker ikke, elevene, data? RESISTANCE, Hvis endring skal skaleres? 5. IMPLEMENTING THE NEW MODEL 2. ANALYSIS DOUBLE BIND, Hva kan gjøres gjøres, lærernes strategier ADJUSTMENT, ENRICHMENT, Uttesting, praksisobervasjon, r evidering etc 4. EXAMINING AND TESTING THE NEW MODEL 3. MODELING THE NEW SOLUTION BREAKTHROUGH, ideer, forslag, observasjon, mulig sekvensering, etc Source: Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: An activity-theoretical approach to developmental research. Helsinki: Orienta-Konsultit. (available online at:

42 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Hva virker?: Skoleledere som Ny praksis i klasserommet Læringskultur eksplorerende Visjoner om elevenes utbytte og hvordan disse nås, vurdering Distribuert ledelse

43 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Innholdet i intervensjonene Integrasjon av læringsprinsipper og praksis (forskningsgrunnlag) Elevenes læring Vurdering av elevenes kunnskap hensikt forbedring Kontinuerlig forbedring forståelse av teori som prinsipper og verktøy forståelse av hvordan man undersøker læring prosesser og resultater elevenes

44 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Aktiviteter som skaper læring koherens mellom mål og aktiviteter variasjon mellom aktiviteter sekvensering av innhold observasjon, prøve, prøve igjen..over tid utfordre eksisterende teorier om undervisning

45 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Læringsprosesser og lærernes respons Grunnleggende endringer krever mye tid og innsats Ny informasjon om elevene bidrar til nye ferdigheter Ny forståelse i konflikt med tidligere praksis Nye ferdigheter må introduseres systematisk og trenes og settes som prosedyrer og standarder

46 Dybde, progresjon og lærerkompetanse Hva betyr dette for dybdelæring og progresjon? Tid fokus og kvalitet - mer spesialiserte lærere med mer enn XX studiepoeng - innhold - systematisk oppfølgning prosedyrer for nye lærere - mer asymmetri i skolen (kunnskap er også i standarder og verktøy) - mer kritisk vurdering av kolleger - problematisering - formell/uformell dokumentasjon av elevenes læring - systematisk oppfølgning av lærernes arbeid i klasserommet - økt bruk av kolleger og reelle eksperter etc.