METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring"

Transkript

1 METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmålstøttet leseopplæring

2 METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmålstøttet leseopplæring 3 Bakgrunn 3 Prosjektet 4 Leseassistentkurs 4 Praksis i klassene 5 Lesekurs med morsmålslærer 5 Deltakernes erfaringer med morsmålsstøttet leseopplæring 6 Tilbakemeldinger fra deltakerne 7 Norsklærernes erfaringer med morsmålsstøttet leseopplæring 8 ISBN Vox, 2013

3 METODISK VEILEDNING 3 Morsmålstøttet leseopplæring Ingrid Alnes Buanes og Kathrine Lehne, lærere ved Nygård skole i Bergen Bakgrunn Morsmålsstøttet leseopplæring var et prosjekt på Nygård skole skoleåret 2011/12. Vi vil her gi en kort beskrivelse av prosjektet og komme med eksempler på våre og deltakernes erfaringer. Vi bygger også artikkelen på et intervju som ble gjort med noen av deltakerne. case Fatimas historie «Fatima» var den første som tente på idéen om å lære å lese somalisk da norsklæreren nevnte muligheten. Hun begynte på vanlig norskkurs høsten Der jobbet hun fra starten av nøyaktig og med stor innsats både på skolen og hjemme. Hun lærte alle bokstavene fra begynnelsen av, knekket lesekoden, og norsklæreren var veldig fornøyd med progresjonen hennes. Men Fatima var mye frustrert. «Mitt første år på norskkurs, med undervisning bare på norsk, var en hodepine. Det er mye lettere med morsmålsstøtte», sier hun to og et halvt år seinere. Norsklæreren fant etter hvert noen somaliske barnebøker som Fatima kunne prøve å lese, men hun syntes det var vanskelig å lese somalisk aleine siden hun aldri hadde lært det. På norsk hadde det også stoppet litt opp nå. Hun avkodet ganske godt, men det var så mange ord i tekstene hun ikke forsto helt, og leseforståelsen ble deretter. Det var kanskje blitt en vane for henne å forstå teksten halvveis. Høsten 2010 hadde klassen hennes somaliske assistenter to timer i uken. Assistentene var viderekomne norskkursdeltakere på spor 2. Selv med et så begrenset tilbud om morsmålsstøtte var motivasjonen og læringsiveren større enn læreren noen gang hadde opplevd på norskkurs. Mange av deltakerne var spesielt interessert i å kunne bruke ordbok til hjelp i norskinnlæringen. Høsten 2011 begynte Fatima på somalisk lesekurs seks timer per uke, der fire av timene var med morsmålslærer. Fatima er kjempefornøyd: «Jeg skulle helst hatt dette tilbudet fem dager i uken!» Noe hun trekker frem som positivt, er at hun på lesekurset får samme oppgave først på somali, og så på norsk. «Da forstår vi», sier hun. Hun føler at hun har lært mye som hun trenger i hverdagen: «Da jeg var i språkpraksis, var det en del ord jeg ikke forsto. Jeg prøvde å skrive dem ned, slo opp i ordbok og fant svaret!», sa hun da vi intervjuet henne.

4 METODISK VEILEDNING 4 Prosjektet Dette skoleåret har vi, i tillegg til å bruke morsmålslærer i leseopplæringen for spor 1-deltakere, prøvd ut en modell der vi inkluderer både spor 1- og spor 2-deltakere. Tanken bak denne modellen er at deltakere som kan mer norsk, og som har mer skolebakgrunn enn spor 1-deltakere, skal støtte spor 1-deltakerne i lese- og skriveopplæringen ved å bruke morsmålet i timene. Vi valgte å avgrense prosjektet til bare to språk i startfasen somali og arabisk siden vi hadde anledning til å samarbeide med somali- og arabisktalende lærere. Vår første oppgave ble derfor å rekruttere somali- og arabisktalende morsmålsassistenter. Vi startet med å henvende oss til norsklærere med aktuelle deltakere, samt integreringskonsulenter for å få anbefalt egnede kandidater. Deretter holdt vi et informasjonsmøte for spor 2-deltakerne, og vi snakket med de som var interesserte. De viktigste kriteriene våre var norskferdigheter på minimum A1-nivå, relativt god skolebakgrunn, god samarbeidsevne og pedagogisk interesse. For at morsmålsassistentene skulle kunne gi en best mulig veiledning til spor 1-deltakerne, ønsket vi å ha et kurs for dem slik at de fikk en faglig bakgrunn for arbeidet. De ble invitert til kurs seks timer per uke, fire timer med teori og to timer praksis, der de sammen med norsklæreren skulle veilede deltakerne på spor 1. Dette kurset kaller vi leseassistentkurs, og vi tar opp nye leseassistenter hvert semester. Leseassistentkurs På dette kurset får assistentene undervisning i leseteori og -metodikk fire timer per uke i ett semester. De to timene med praksis går parallelt med teoritimene gjennom hele semesteret. Vi fokuserer på teksttyper som deltakerne møter i hverdagen, men de får også bakgrunnskunnskaper om tekstene for å kunne undervise spor 1-deltakerne i disse. Vi jobber også med enkelte skjønnlitterære tekster for å fremme leseglede og stimulere til at deltakerne leser mer på egen hånd. Assistentene lærer litt om norsk skriftkultur og hensikten og bruken av de ulike tekstene. I tillegg underviser vi noe om språklige og metodiske emner som kontrastiv fonologi, stavelser og oversettelse samt leseopplæringsmetodikk, forforståelse, læringsstrategier og ulike former for tilbakemelding. I disse timene produserer vi også tospråklig undervisningsmateriell til leseopplæringen for deltakerne på spor 1. Vi oversetter hverdagssjangre, lager enkle ord bilde-oppgaver og oversikt over språklydene på de to ulike språkene. Leseassistentene forberedes også på praksisen de skal ha sammen med spor 1-deltakerne ved å øve på å introdusere og forklare sjangrene og oppgavene. Vi jobber mye med å bevisstgjøre assistentene på at forforståelsen av tekstene er svært viktig for at deltakerne skal forstå både innhold, form og hensikt med tekstene. Ved leseassistentkursets slutt får leseassistentene en attest fra oss som beskriver innholdet i kurset og arbeidet de har utført i klassene. Vi har kommet frem til at leseassistentkursene skal ha en varighet på et halvt år. Vi skulle gjerne hatt deltakerne et helt år, men de fleste av spor 2-deltakerne som går i introduksjonsprogrammet, har også mange andre kurs de må delta på.

5 METODISK VEILEDNING 5 Innhold i leseassistentkurset fokus på språklig bevissthet og grunnleggende leseopplæring arbeid med likheter og ulikheter i språkene; fonologisk, grammatisk og pragmatisk arbeid med ulike tekster og hverdagssjangere (for eksempel innkalling, bussrute, faktura og invitasjon til barneselskap) skriftspråksosialisering arbeid med teksters skriftspråklige og kulturelle kontekst lese- og læringsstrategier refleksjon rundt språk, tekst, leseopplæring og metodikk evaluering av praksis Praksis i klassene Praksisen foregår i to klasserom ett til hvert språk. Spor 1-deltakerne sitter i nivådelte smågrupper sammen med morsmålsassistentene. Assistentene veileder dem gjennom tekster og oppgaver som de har forberedt sammen med norsklæreren. Norsklærerens funksjon blir mer en veileder som har tilsyn med begge klasserommene. Lesekurs med morsmålslærer Som nevnt samarbeider vi også med morsmålslærere om leseopplæringen på spor 1. Mens norsklæreren med assistentene konsentrerer seg om enkeltsjangre og oppgaver, kan en morsmålslærer ivareta en mer helhetlig lese- og skriveopplæring. På vår skole har vi ansatt en arabisk- og somalitalende morsmålslærer fire timer i uken. Morsmålslæreren gir den første lese- og skriveopplæringen til nybegynnerne, han kan ta imot innspill fra deltakerne som da kan være med på å forme sin egen læringssituasjon, og han arbeider kontrastivt både fonologisk, grammatisk og kulturelt. Spor 1-deltakerne får altså morsmålsstøttet leseopplæring seks timer i uken til sammen. Både lesekurset og leseassistentkurset gis i tillegg til ca. 20 timer norskundervisning i uken. Mange av leseassistentene og spor 1-deltakerne har kursene som en del av introduksjonsprogrammet.

6 METODISK VEILEDNING 6 Deltakernes erfaringer med morsmålsstøttet leseopplæring case Tar kontroll over egen læring En gruppe somaliske damer arbeidet med å lære seg bokstavene og knekke lesekoden. De arbeidet fokusert og målrettet med noen få bokstaver helt til de fikk en oppgave som var for vanskelig for deres lesenivå. Ved hjelp av leseassistent fikk de forklart at dette var for vanskelig. De ville kun arbeide med de bokstavene de for tiden holdt på med, og ikke starte på noe nytt før disse var automatiserte. De ville heller ikke ha oppgaver med bilder, kun øve på å kombinere disse få bokstavene. Det fikk de lov til, og de fortsatte med høy intensitet. Noen måneder senere hadde de knekket lesekoden og lært seg hele det somaliske og norske alfabetet. Da ga de beskjed om at oppgavene de fikk, var for lite utfordrende. De ønsket nå oppgaver der de oversatte fra somali til norsk. Disse damene tok kontroll over sin egen læring. De vurderte seg selv og formidlet ved hjelp av morsmålsstøtten sin nærmeste utviklingssone. For oss som lærere var dette avgjørende for å kunne gi tilpasset opplæring med utgangspunkt i deltakernes nivå, erfaringsbakgrunn og forventninger. Det ga også mindre ekstraarbeid for læreren, siden deltakerne selv, i samarbeid med leseassistentene, utarbeidet egne arbeidsmåter. case «Hodan» skriver brev Der «Hodan» vokste opp, var det ikke skole, og det var bare guttene i familien som fikk lese- og skriveopplæring. Så hun lærte å lese første gang på norsk. Under et intervju ble de somaliske spor 1-deltakerne spurt om man ikke lærer mindre norsk når det blir brukt tid på somali. Fra gruppen får vi et unisont og rungende nei: «Morsmålet er veien til norsk!» Og Hodan legger til: «De som har mer skolegang fra hjemlandet, lærer fortere norsk. Jeg har lagt merke til at personer som er flinke i norsk, også er flinke i morsmålet sitt. For sånne [uten skolegang] som meg, trenger vi forklaringer på morsmålet. Da jeg kom hit, kunne jeg ikke skrive navnet mitt på somali. Nå kan jeg skrive brev på somali. Jeg har lært mye norsk også, men når jeg skriver brev til moren min skal jeg da skrive på norsk?» case «Mama» leser «Mama» er en gammel dame fra Somalia. For et drøyt år siden var hun helt nybegynner i norsk, og hun kunne heller ikke lese en bokstav da hun skulle begynne på norskkurs. Mama begynte i en vanlig norskklasse ved et av landets største læresteder. Der fikk hun begynne i en rein spor 1-nybegynnerklasse med en erfaren spor 1-lærer. Mama skulle nå få all (tilpasset) norskopplæring, leseopplæring og veiledning i læringsstrategier av en norsk lærer på norsk.

7 METODISK VEILEDNING 7 Mama var ivrig og sta. Dette ville hun lære! Men det gikk trått. Noen dager husket hun en del bokstaver, andre dager hadde hun glemt de fleste. Hun hadde ingen skolegang fra Somalia. Over 60 år med mange livserfaringer strakk ikke til i en norsk undervisningssituasjon. Hun ble forbigått av alle i klassen, og etter et halvt år begynte hun igjen i nybegynnerklasse, med en enda mer erfaren spor 1-lærer. Etter kort tid hang hun etter i denne klassen også. Heldigvis viste de andre deltakerne i klassen henne likevel respekt det var de som ga henne ærestittelen «Mama» da hun var den eldste i klassen. Vi lærere begynte å tvile på om Mama kunne greie å knekke lesekoden. Mama begynte etter noen måneder på somalisk lesekurs i tillegg til norskkurset. Endelig fikk Mama kommunisert skikkelig med læreren, og hun fortalte at hun gledet seg til å lære å skrive navnet sitt. «Det kan du jo lære med én gang», sa læreren, og Mama lærte seg det. Nå kunne hun endelig skrive signaturen sin den skriftlige versjonen av egen identitet, så å si på viktige papirer. Man signerer ikke med fingeravtrykk i Norge. Eget navn er viktig! Av den somaliske morsmålslæreren fikk Mama alle forklaringer på morsmålet sitt. Hun lærte bokstavene i det somaliske alfabetet, og hun lærte å lydere. Etter et halvt år med somalisk lesekurs fire timer per uke, skulle hun en dag lese høyt i norskklassen sin. Til norsklærerens overraskelse leste hun en hel side med enstavelsesord. «IS SI TE TA». Læreren lurte på om hun klarte neste side også. «LESE DAME KAKE MALE», leste hun. Så ble det helt stille i klassen, før en deltaker utbrøt: «Mama leser!» Den spontane applausen som fulgte, ga Mama den anerkjennelsen hun fortjente. Hun viste at hun har de ressursene som trengs for å lære å lese. Morsmålet var nettopp det verktøyet hun trengte for å bruke ressursene sine. Tilbakemeldinger fra deltakerne Vel to måneder ut i andre semester ble de somaliske spor 1-deltakerne intervjuet om sine tanker og erfaringer med opplæring på morsmålet. Vi vil dele noen av tankene deres. Noe de fleste nevner, er at de har hatt veldig stor nytte av å få forklart det de ikke forstår med én gang. «Oversettelse av ordene fra norsk til morsmål er det viktigste», uttaler en av dem. «Forklaringer som jeg forstår, er viktig», bekrefter en annen. «Ordene som jeg lærer både på morsmål og norsk, de glemmer jeg ikke», sier en tredje. På norskkurset er det ikke bare mangel på forståelse de har savnet, men også mulighet til å spørre om det de lurer på. «Jeg vil gjerne spørre om ting, men greier ikke å formulere spørsmål», sier en somalisk dame. De nevner også at morsmålslærerens forklaring av grammatiske strukturer har vært til stor hjelp. Alle poengterer at å lære norsk er det viktigste målet. Men de har oppdaget at leseteknikken er lik på begge språk, og at gode leseferdigheter kan overføres fra morsmålet til norsk. Vi lærere får også et lite innblikk i deres læringsstrategier og egenvurdering: «Jeg synes vi må repetere mer, ikke begynne med noe nytt så ofte, det går litt fort. Jeg må gjøre alt mange ganger for å lære.» De fikk også spørsmål om hva de vil lese når de nå har lært det. Det første de nevnte, var historie og litteratur, eventyr og poesi «fordi det er en så viktig del av det muntlige og skriftlige språket i Somalia», forklarer en av deltakerne. En av dem påpeker at dette er viktig for identiteten. De nevner også at de vil lese «rosa romaner» (kjærlighetsromaner) og skrive kjærlighetsbrev. Noen vil også lese for barna og hjelpe dem med lekser og andre ting. Til slutt kommer de på at de selvfølgelig også har stort behov for å lese brev og regninger og annet som kommer i posten.

8 METODISK VEILEDNING 8 Også fra den arabisktalende gruppen har vi fått tilbakemeldinger. De arabisktalende leseassistentene blir ofte takket av deltakerne på slutten av timene. Mange av deltakerne sier at de gjør om på avtaler for å kunne komme på det arabiske lesekurset. Norsklærernes erfaringer med morsmålsstøttet leseopplæring I løpet av et knapt skoleår har vi gjort flere erfaringer som vi mener kan være nyttig for andre som ønsker å sette i gang lignende prosjekter. Organisering Vi har erfart at det å orientere godt om prosjektet til alle man ønsker å samarbeide med, er veldig viktig. Først da vi tok oss tid til å holde en muntlig presentasjon både for kolleger og introduksjonskonsulenter, fikk vi entusiastiske samarbeidspartnere. Det at noen fra skolens ledelse fikk innblikk i undervisningen, har også vært verdifullt. Skolens ledelse må være med på idéen for at den skal kunne gjennomføres i praksis, da det kreves mye organisering av rom, klasser, språkgrupper og lærernes timeplaner. Da vi startet, var det mange tanker som ikke var kommet helt på plass. Det var godt å få litt nedsatt undervisningstid til å formulere innhold og metoder i de nye kursene. Etter hvert har vi innsett at vi må begrense det vi ønsker å gjøre, til den faktiske tiden vi har til rådighet, og at dette bør avklares med skolens ledelse før man setter i gang. Det har vært godt å dele prosjektet med flere kolleger, både for å utvikle idéer og å finne ut av de utfordringene man møter underveis. Blant annet har det vært nyttig å kunne være vikar for hverandre siden lærerne som ikke er involvert, ikke vet nok om hva vi driver med, til å steppe inn. Vi er spesielt glade for at en morsmålslærer har vært med på å utvikle prosjektet hos oss, selv om han har hatt en mindre stilling enn ønskelig. Leseassistentkurset Når ikke-vestlige spor 2-deltakere møter norske pedagoger, møtes samtidig to ulike skoletradisjoner. De kommer fra en «puggetradisjon» der riktige svar er viktig. Vi jobber i en forståelsestradisjon der innlæreren selv skal være aktiv i sin egen læring. Her møter vi to hovedutfordringer. Den ene er å respektere deltakernes syn på læring. Den andre er at leseassistentene må få føle seg sikre i den jobben vi setter dem til å gjøre. Når de skal være «lærere» i en veldig ulik skoletradisjon fra den de er vant til, kan de trenge ganske nøyaktige instrukser om hva de skal gjøre. Oppgavene de skal hjelpe spor 1-deltakerne med, er derfor ganske detaljert forklart. De kan for eksempel begynne med konkrete spørsmål som de kan stille til deltakerne på spor 1 for å få frem deres bakgrunnskunnskaper og erfaringer om et tema eller en tekst. Vi kan også minne assistentene på å kontrollere at deltakerne har forstått hva de skal gjøre i de ulike oppgavene før de går videre. Oppgavene blir gjennomgått på assistentkurset på forhånd, og etter klasseromsøkten med spor 1-deltakerne evaluerer vi alltid hvordan undervisningen fungerte, hva som var vanskelig å forklare, og hvordan de løste det. I første semester av prosjektet benyttet vi somaliske leseassistenter med 8 15 års skolebakgrunn fra hjemlandet, mens de vi endte opp med i andre semester, hadde mindre skolebakgrunn. De arabisktalende leseassistentene har hele tiden hatt minst 12 års skolebakgrunn. Våre erfaringer viser tydelige forskjeller.

9 METODISK VEILEDNING 9 Leseassistentene med lengre skolebakgrunn viser god evne til refleksjon og metatenking rundt språket. Dette videreformidler de til deltakerne. De er flinke til å stille spørsmål og å få deltakerne til å reflektere. De bruker også god tid på oppgavene og har fokus på forståelse. Leseassistentene med kortere skolebakgrunn har ikke vist evne til å se språket utenfra; de tar ikke metaperspektivet så godt. De er i større grad opptatt av å gi deltakerne riktige svar på oppgavene og bli fort ferdig med dem uten å legge så stor vekt på refleksjonen og læringsprosessen frem til gode svar. Dermed har de hatt behov for mer detaljerte forklaringer om hvordan de skal hjelpe spor 1-deltakerne med oppgavene. Det å holde leseassistentkurs for deltakere med ulik skolebakgrunn har også vært utfordrende. Vi har brukt mye tid på å gi nødvendig begrepsforståelse og bakgrunnskunnskaper til assistentene med mindre skolebakgrunn for å heve kompetansen deres til samme nivå som de andres. Mens assistentene med minst skolebakgrunn strever med faglige utfordringer, har de andre overskudd til refleksjon over de samme temaene. Dette har gjort noe med dynamikken på kurset, da det har vanskeliggjort det å diskutere og reflektere i fellesskap. Derfor vil vi om mulig ta mer hensyn til skolebakgrunn når vi velger ut de neste leseassistentene, for å sette sammen en mer homogen gruppe. Leseassistentene får litt teoretisk undervisning, blant annet om fonologi, leseutvikling og enkel sjangerlære. Vi har erfart at dette må konkretiseres mye og knyttes til praksis. Det har fungert best å ta utgangspunkt i en oppgave og knytte teori til den i etterkant, heller enn omvendt. Leseassistentene har brukt en del tid på å lage skriftlige oversettelser av oppgaver og undervisningsmateriell, så spor 1-deltakerne kan lese teksten både på morsmålet og på norsk. Dette ser ut til å ha gitt assistentene stort språklig utbytte, og deltakerne har satt stor pris på det, men det har vært krevende å gjennomføre. Blant annet krever det både mye tid og spesiell kompetanse å skrive den arabiske oversettelsen inn i et Word-dokument og å få tekstene kvalitetssikret av morsmålslæreren. Vi vil trolig gjøre dette i mindre grad fremover fordi det er så tidkrevende. Vi har brukt en del tid på å skrive arabisk med latinske bokstaver. Erfaringen er at det er nyttig å latinisere enkelte ord, for eksempel for å sammenligne norsk og arabisk lydsystem. Det er også greit for arabisktalende deltakere som ikke skal lære det arabiske alfabetet, men som trenger arabiske ord til å knekke lesekoden, og som vil skrive norsk arabisk ordliste for å huske. Å latinisere hele tekster har vi mindre gode erfaringer med, da det er svært tidkrevende, og de latiniserte tekstene har vært mindre brukt enn ventet. Lesekursene for spor 1-deltakerne På det somaliske lesekurset har leseassistentene avsluttet hver økt med å lese høyt fra en somalisk kjærlighetsroman, ca. 10 minutter hver gang. Det har stimulert til mye leseglede og litteraturinteresse. Vi kan anbefale høytlesning av litteratur som deltakerne på spor 1 ennå ikke har gode nok leseferdigheter til å lese selv. Det er et stort sprik når det gjelder spor 1-deltakernes leseferdigheter. Det har ført til at vi har delt det somaliske lesekurset inn i tre grupper. Gruppe 1 jobber med å knekke lesekoden og lære hele alfabetet med somalisk uttale. Her blander vi inn veldig lite norsk. Det norske og det somaliske alfabetet samsvarer for det meste, men noen bokstaver uttales forskjellig. Gruppe 2 jobber både med det norske og det somaliske alfabetet og kan lese ord og enkle setninger på begge språk. Gruppe 3 jobber med forskjellige tekster på både somalisk og norsk, og de jobber med kontrastiv grammatikk. Da klassen er blitt stor, har vi valgt å gi gruppe 1 undervisning en dag mer med morsmålslærer enn de to andre gruppene, som undervises sammen. Dette er for at de som er mest nybegynnere, skal få det grunnlaget de trenger for videre leseutvikling. Denne beslutningen er vi fornøyd med.

10 METODISK VEILEDNING 10 Bruken av leseassistenter har vært svært nyttig for spor 1-deltakere som har knekket lesekoden. Men vi har erfart at det er for omfattende for oss å ha den grunnleggende leseopplæringen sammen med assistentene. Denne undervisningen mener vi egner seg bedre for en utdannet morsmålslærer. For oss norsklærere går det greit å lage oppgaver til tekstarbeid som assistentene kan bruke sammen med spor 1-deltakerne. Det er vanskeligere og mer krevende for oss som ikke kan språket, å lede utvikling av materiell tilrettelagt for deltakere som bare har lært noen få bokstaver, og som ikke har knekket lesekoden. «Det viktigste er å forstå!» Deltakerne har behov for å forstå hva som skjer rundt dem. Mange har aldri gått på skole, eller har erfaringer fra en skolekultur som er helt annerledes enn den norske. Leseassistentene kan forklare deltakerne hvordan skolehverdagen organiseres, og hvorfor og hvordan vi arbeider med de ulike temaene og tekstene. Under intervjuet med spor 1-deltakerne oppdaget vi at de var bevisste på at lese- og læringsstrategier ble overført både fra spor 2- til spor 1-deltakere, og at de selv overførte lesestrategier fra somali til norsk. Deltakerne forklarte hvordan leseassistentene hadde hjulpet dem med å dele ord opp i stavelser. Dette hadde de benyttet seg av når de senere skulle lese lange og vanskelige ord. Teknikken med å lese stavelser er den samme på somali og norsk, hadde de oppdaget. Mange av dem hadde også lært å bruke ordbok og å streke under ord de ikke forsto. Flere av deltakerne bruker mye energi på å lage hypoteser om språket og å lure på om de forstår det læreren sier. Mange blir ikke helt sikre på om de har forstått riktig, men venner seg til å være usikre på det meste. Ved bruk av morsmålsstøtte får de umiddelbart bekreftet om antagelsene er riktige eller ikke. Har de behov for å justere hypotesene sine, får de en veiledning de forstår. Når denne veiledningen finner sted, oppstår det også samtaler og refleksjon rundt morsmålet og norsk. Her forklares innhold i ord og begreper og grammatiske strukturer i en situasjon der innlærer har behov for å lære det. Vi vet fra voksenpedagogikken at voksne ønsker å lære noe de har bruk for her og nå. Ut ifra de erfaringene vi har gjort til nå, tror vi at samtalene og refleksjonene rundt språk som hele tiden foregår, har stor betydning for spor 1-deltakernes generelle språkforståelse. Når deltakerne har et språk de kan kommunisere med læreren på, er det som nevnt også lettere for dem å ta ansvar for egne læringsprosesser. Når de får sette ord på sine hypoteser om lærestoffet, vil det lettere bli klart hva de forstår og ikke forstår. De får på denne måten trening i å evaluere seg selv, og blir bevisste hva de har behov for å lære. Det er godt for voksne mennesker å få bruke et nyansert, voksent språk. Vi har også fått bekreftet teorien om at motivasjonen hos voksne øker når de blir hørt og får ta del i egne læringsprosesser. De blir sett på som mennesker som kan, og de får mulighet til å dra nytte av sine bakgrunnskunnskaper og kan bygge på dem. Et eksempel på dette er arbeidet med forforståelse før nye temaer introduseres. Her samtaler leseassistentene med spor 1-deltakerne om hva de vet om temaet fra før, hva de har behov for å lære, og om konteksten lærestoffet er en del av. Mye av leseopplæringen til spor 1-deltakerne har vært fokusert på tekster som de møter i dagliglivet, eller hverdagssjangere. Dette har vi sett at spor 2-deltakerne også har hatt nytte av å arbeide med. Flere av teksttypene er nye for dem også. Videre får de bevissthet om at leseopplæring ikke bare er å lære bokstavene, men også å kunne orientere seg i et skriftsamfunn såkalt skriftsosialisering. Deltakerne trenger kunnskaper om hvilke sammenhenger lesingen eller skrivingen er en del av. De trenger for eksempel å vite hva som er hensikten med ulike invitasjoner, fakturaer, kølapper, skilt og oppslag. Å finne riktig gate på en flyplass krever ofte

11 METODISK VEILEDNING 11 større kjennskap til skriftkulturen enn tekniske leseferdigheter. Parallelt med leseøvelser arbeider vi derfor med at norskkursdeltakerne sosialiseres inn i vårt skriftsamfunn. Etter vår erfaring er arbeidet med denne delen av leseopplæringen vanskelig i begynneropplæringen uten å kunne støtte seg på morsmålet. Utbytte også for leseassistentene Før vi startet leseassistentkurset, stilte vi oss spørsmålet om leseassistentene bare kom til å hjelpe andre uten å få noe utbytte selv. Ved å arbeide med språkene kontrastivt og lære hvordan dette kan formidles til andre, tror vi de har fått både ny innsikt i norsk og sitt eget morsmål, samt praktiske erfaringer de kan dra nytte av i egen læring senere. En av leseassistentene uttalte: «Det føles godt å kunne gi, og ikke bare ta imot hele tiden.» Vi mener at språkdiskusjonene sammen med spor 1-deltakerne også har vært til nytte for leseassistentene. Man oppdager best om man virkelig forstår noe når man forklarer det til andre. Noen ganger har de ikke løsningen selv, og må spørre oss norsklærere. Kulturelle og språklig kontrastive spørsmål som har kommet opp under praksis på lesekursene, har de også tatt opp under evalueringen på leseassistentkurset og diskutert videre. Noen ganger er det bare en eller to av assistentene som har forstått fullt ut. Da kan de diskutere på morsmålet slik at alle forstår. Assistentene sier selv at de opplever evalueringen av praksisdelen av kurset spesielt nyttig. Vi har også inntrykk av at de får bedre innsikt i sin egen læringsprosess. Under evalueringen på leseassistentkurset får de reflektert over teorien de har lært, og sett den i sammenheng med egen praksis. Å dra nytte av de ressursene som finnes Ved starten av prosjektet tenkte vi at det var viktig å formidle til leseassistentene at vi så på dem som ressurser. Vi har også erfart at de er viktige for oss i arbeidet med å veilede deltakere med samme morsmål. På leseassistentkurset synes vi at vi har oppnådd ønsket om et litt mer likeverdig forhold mellom norsklærer og leseassistenter, der vi drar nytte av hverandres kunnskap og erfaringer. For eksempel har en innføring i den somaliske måten å lese klokken på, gitt oss større forståelse for hva som er vanskelig når de skal lære klokken på norsk. En annen positiv erfaring vi har gjort, er at vi kan bygge på det beste i den somaliske og arabiske kulturen. Dette er vi-kulturer, der det viktigste ikke er at jeg lærer, men at vi lærer. De er opptatt av å hjelpe hverandre og sørge for at alle forstår. På denne måten blir alle deltakende og bidrar til et stimulerende læringsmiljø. Som lærere med bred erfaring i vanlige klasser med flere språk har vi aldri sett et slikt læringstrykk i timene som i den morsmålsstøttede opplæringen. «Vi blir til det som omverdenen definerer oss som. Og når du da forteller folk: «Du er en ressurs», så blir de en ressurs. Det er egentlig utrolig enkelt.» Ole Hamre Leseassistentene har spilt en enda viktigere rolle enn vi på forhånd hadde sett for oss. Men vi ser dessverre at de assistentene vi er mest fornøyd med, gjerne forsvinner fordi de får seg jobb. Selv om de får en verdifull sluttattest hos oss, kan vi ikke konkurrere med betalte jobber. En tanke for å videreutvikle prosjektet, samt å ta i bruk ubrukte ressurser, kan være å samarbeide med andre instanser som for eksempel Nav. Dersom vi kunne holde kurs i Nav-regi og lønne morsmålsassistenter, kunne vi hatt et lengre perspektiv og gitt en enda bedre opplæring. Et annet gode ville være at vi også kunne ta i bruk flere ubrukte ressurser. Opplæringsstedene trenger flere lærere og assistenter med ulike morsmål, og mange minoritetsspråklige på vei inn i arbeidsmarkedet har behov for en lønnet jobb.

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs Lene Antonsen ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs En litt redigert utgave av oppgave skrevet i forbindelse med Praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Tromsø. Redigering ble gjort i 2012.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Autentisk materiale og mestring

Autentisk materiale og mestring Autentisk materiale og mestring (Vox) Hva er autentisk materiale? For å forberede deltakerne på den norsken de møter utenfor klasserommet, er det viktig at de tidlig venner seg til å håndtere autentisk

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Glade og flinke innvandrere Behov Tiltak og plan Resultater Evalueringer og tilbakemeldinger Praksis De andre og vi - og demokrati Ønske og vilje Visjon og verktøy Mange innvandrergrupper uten rettigheter

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Oppsummering av refleksjonsgruppenes arbeid

Oppsummering av refleksjonsgruppenes arbeid Oppsummering av refleksjonsgruppenes arbeid Alfabetiseringskonferanse i Sandefjord 2013 11.-13.09.13 Dag 1 - oppgave 1 Analfabet -begrepet Det var mye diskusjon rundt begrepet analfabet i gruppene. Det

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser FAGAVDELING BARNEHAGE OG SKOLE Nøstegaten 58A, 5011 Bergen Postboks 7700, 500 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 5 fagavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Til Innføringsskoler Deres

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune

Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Særskilt språkopplæring morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Begynneropplæring for nyankomne elever i innføringsklasser

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer