Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Transkript

1 Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

2 Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul 1: Registerbasert studie Modul 2: Et arbeidsgiverperspektiv på praksisplass Modul 3: Saksbehandlerperspektiver på tiltak og arbeidsmetoder Modul 4: Det gode AMO-kurset fra et brukerperspektiv

3 Metode modul 4 To gode AMO-kurs valgt ut i samarbeid m NAV Tiltak Kvalitative intervjuer med deltakere, kursarrangører, NAV-ansatte og arbeidsgivere ( i alt 48 intervjuer) 10 deltakere fulgt over tid intervjuet tre ganger (7 av 10 på alle tre)

4 Fokus i deltakerintervjuene Følte deltakerne seg styrket til å få jobb? Hvilke deler av kurset vektla de som relevante opplæringsdel, praksisdel, endring i egen motivasjon, selvtillit eller annet Intervjulengde minutter

5 Kafè og kantine m praksis Skal gi deltakerne grunnleggende teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter i disse fagområdene Målsetting at deltakerne kommer i jobb innen disse bransjene Skal gi deltakerne trening i å søke relevante jobber og økt kompetanse om arbeidsmarkedet. ingen spesielle opptakskrav, utover at minoritetsspråklige må ha tilstrekkelige norskspråklige ferdigheter til å kunne følge undervisningen. Kursene varer i 18 uker, fordelt på 11 uker teori og 7 uker praksis.

6 Pleie og omsorg for minoritetsspråklige Målgruppe: arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn som ønsker å arbeide innen pleie og omsorg.målsettingen for kurset er å gi arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn økte kunnskaper og ferdigheter for å arbeide innen pleie- og omsorg. Kurset varer 24 uker,hvorav 8 uker er i praksis. Deltakerne får 30 timer per uke i de 16 ukene som utgjør undervisningsdelen. «en vesentlig del av kursdeltakerne forventes å være i ordinært arbeid ved kursets avslutning».

7 Hva kjennetegner de gode kursene? Retter seg mot et behov på arbeidsmarkedet Bransjerelatert fagopplæring av høy kvalitet Lærere med evne til kommunikasjon, gi tilbakemeldinger, vise respekt Trivsel i klassen Arbeidsgivere likevel delte i oppfatningene av betydningen deltakerne fikk på kurs villighet til å lære på arbeidsplassen stor betydning

8 Forts. Opplæring i jobbsøking, støtte i å finne praksisplass Oppfølging og opplæring i praksistiden Samarbeid kursleverandør-arbeidsgiver, før og under praksistiden, opplæring av praksisplassdeltaker i hva som faktisk kreves på en arbeidsplass Siling av praksisplasser er dette en arbeidsgiver som er interessert i å rekruttere/drive opplæring

9 Deltaker: «Jeg var på kantinepraksis. Og fant ut at det var en norsk dame som jobbet på praksis. Da jeg kom, slutta hun etter en uke. Da begynte jeg på praksis for NAV. Da jeg slutta, en uke før, kom det en annen fra NAV, som skal jobbe tre måneder praksis. Så arbeidsgiver vil ikke gi jobb fordi NAV hele tiden sender nye som kommer på praksis. De sa til meg: «Hvorfor skal vi betale deg, når vi får andre som kan jobbe gratis?» Men jeg sa: «Jeg har familie, jeg har husleie, jeg trenger å leve.»»

10 Resultater kafè og kantine I hht leverandør: 55 prosent av deltakerne i perioden ble formidlet ut i jobb, hvor ut i jobb betyr minimum 50 prosent stilling, både vikariat og fast jobb. NAV: tolv uker etter kursslutt er 20 prosent av deltakerne registrert å ha fått fast jobb, 19 prosent er i vikariater med mer enn tre måneders varighet. 5 prosent er gått videre til nytt AMO-kurs, mens 13 prosent er registrert arbeidsledige. 8 prosent har avsluttet kurset på grunn av sykdom, ytterligere 10 prosent av andre årsaker. 13 prosent ukjent

11 Våre informanter En informant droppet ut av kurset En fikk 70% jobb En fikk tilbud om å bli ringevikar men takket nei fordi hun ønsket fulltidsjobb på dagtid En fikk tilbud om jobb men arbeidsgiver trakk tilbudet da NAV nektet lønnstilskudd En fikk ingen jobbtilbud

12 Resultater, pleie og omsorg Kursleverandøren: rundt 60 prosent av deltakerne jobb etter avsluttet kurs NAV: tolv uker etter kursslutt er 4 prosent i jobb, 35 prosent i vikariater på lenger enn tre måneder. 3 prosent er registrert å være i vikariater på mindre enn tre måneder, og 3 prosent er registrert å jobbe deltid i mindre enn 50 prosent stilling. 1 prosent er registrert å være i nytt AMO-kurs, 9 prosent er registrert som fortsatt arbeidsledige. 9 prosent har sluttet som følge av sykdom, mens 25 prosent har sluttet av andre årsaker.

13 Våre informanter En kunne ikke møte til intervju pga sykdom i familien En oppnådde vi ikke kontakt med En hadde tilknytning som ringevikar og arbeidet tilnærmet fulltid v intervjutidspunkt To hadde tilknytning som ringevikar og arbeidet prosent

14 Justering av problemstillinger underveis Resultatene selv på disse spesielt utvalgte gode kursene er ikke utelukkende positive Av de som får jobb får de fleste deltidsstillinger som ringevikarer Hvorfor virker ikke disse gode kursene bedre?

15 FORMELLE HINDRE

16 Formelle krav for ansettelse i pleie og omsorgsetaten i Oslo kommune Helsefagarbeiderutdanning Norskprøve tre muntlig og skriftlig Selv ansettelse som ekstravakt krever skriftlig dispensasjon fra kravet om fagutdanning

17 MATCHING AV DELTAKER OG KURS

18 Gjør saksbehandlerne i NAV en god jobb med å matche deltakere til kurs? 18

19 Saksbehandlere i NAV: Hvor lett eller vanskelig er det å finne AMO-kurs som matcher brukernes behov? 19

20 I hvilken grad er følgende forhold et hinder for å levere bedre tjenester til brukere med ikke-vestlig bakgrunn? Ansatte i NAV 20

21 Andel saksbehandlere i NAV som rutinemessig følger opp på praksisplass, etter hvor mange brukere de er saksbehandler for 21

22 ARBEIDSGIVERHOLDNINGER

23 I hvilken grad er følgende forhold et hinder for å levere bedre tjenester til brukere med ikke-vestlig bakgrunn? Kursleverandører 23

24 INDIVIDUALISERING AV STRUKTURELLE BARRIERER

25 Fortellinger om motivasjon Betydningen av deltakernes motivasjon tillegges stor vekt Ulike forståelser av hva som ligger i motivasjon Lite nyansering av årsakene til at deltakere kan være mer eller mindre motiverte. Deltakerne selv beskriver sin motivasjon på ulike måter, ofte handler fortellingene om hva de ønsker å oppnå (lønn, deltakelse), og om hvor langt de er villige til å strekke seg (hvilken som helst jobb)

26 Kursleverandør: «Markedet for jobb innen kantine, hotell, kjøkken, kafé og restaurant er enormt stort. Har deltakerne vilje, de riktige holdninger samt noe kunnskap, er det tilnærmet en jobbgaranti etter endt kurs. De som ikke lykkes, er det grunnet manglende vilje eller motivasjon, rus, psykiatri, adferdsvansker, tempo og tilgjengelighet. Det forekommer at språket, det vil si manglende norskkunnskaper, er et hinder, men i mindre grad enn de andre faktorer som er nevnt.»

27 Saksbehandler i NAV: «Ja, altså fra AMO-kurs ja, det [er] jo mye vi har gode erfaringer med, og det meste er jo vi merker det på de som ikke har vært i arbeidslivet før, at de får en all right start, tilvenning til arbeidslivet, og det er jo veldig tilrettelagt. Så hvis man skal hjelpe folk ut i jobb, da, eller kvalifisering i yrkeslivet kursene hjelper jo mange til å bli motivert. De fleste er veldig motivert etter kurs selv om det ikke har ført til jobb.»

28 Deltaker: «Jeg går på kurs og kommer tilbake, kurs og kommer tilbake. Og jeg har ikke jobb. Og jeg går på praksis for folk trenger meg til å jobbe gratis. Så når arbeidsgivere får gratis jobb, vil de ikke ansette, for de kan få folk som kommer og jobber gratis for seg. Og jeg tenker mye, for jeg har, hva skjedde meg? Jeg har ikke jobb, får ikke planlegge, ikke ferie, være sosial, hvorfor vil jeg leve? Jeg tenker mye. Hver dag kommer jeg på biblioteket, gå på data, gå rundt i byen og går hjem.»

29 FRAGMENTERING

30 Vilkår for at kurs skal føre til arbeid Å havne på riktig kurs Arbeidsgiver må være villig til å ansette Kurset må fylle gapet mellom hva deltakeren kunne ved kursstart og den kompetansen som kreves i arbeidsmarkedet Krav til helhet, samarbeid, oppfølging. Arbeidsdelingen medfører at saksbehandlere i NAV ofte har liten kunnskap om kurstilbudet og liten tid til oppfølging av den enkelte deltaker

31 På hvilket område har NAV sitt største forbedringspotensiale? 31

32 Hva avgjør om ikke-vestlige innvandrere formidles til praksisplass? 32

33 Kilder til kompetanse 33

34 Utfordringer:matching Praksisplass misbrukes av arbeidsgivere som ønsker gratis arbeidskraft AMO-kurs med praksis brukes overfor brukere det ikke er realistisk å få i arbeid på kort eller mellomlang sikt(f.eks deltakere som ikke ønsker arbeid, og som norskpraksis) Arbeidssøkers egen praksis i noen tilfelle et hinder for praksisplass (f.eks klesdrakt)

35 Utfordringer - tilrettelegging Tilrettelegging for brukere med lav byråkratisk kompetanse, lite utdanning og yrkeserfaring samt svært mangelfulle norskferdigheter er tidkrevende Tilleggsproblematikk, psykiske vansker, demotiverte brukere Saksbehandlerne i NAV har altfor mange brukere til å kunne følge opp den enkelte bruker Mangelfull opplæring og oppfølging

36 Utfordringer - resultat Tiltaket sluser en del deltakere inn i deler av arbeidslivet der de ikke kan få fast arbeid Betydningen av motivasjon overdrives stenger for strukturelle endringer Diskriminering Tiltaket utilstrekkelig for å fylle gapet mellom deltakerens kompetanse ved kursstart og den kompetansen som kreves for å få arbeid