HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

Transkript

1 DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen fra Uppsala. Henrik har nylig fått tilbud om engasjement i en liten kommune langt nord i Sverige langt unna sivilisasjonen. Etter mye motstand har Anna gått med på å bli med opp for å se på stedet hvor han ønsker å få utøve sin prestegjerning. INT. KIRKE DAG Henrik og Anna kommer inn i den forlatte kirken. Kirken er nedstøvet og tydeligvis ikke brukt på mange år. De går rundt og ser seg om løfter på pressenningene som ligger over alteret og orgelet. Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus Anna nikker. De fortsetter å se seg om. Orgelet må visst også repareres. Anna? Jeg vil at vi Hva vil du? Når vi gifter oss, kan vi ikke la gamle Gransjø vie oss? Jo visst, om du vil det. Her 1

2 Her? Jeg forstår ikke? Mener du at vi skal gifte oss her? Ja Bare du og jeg, gamle Gransjø og to vitner. Kan vi ikke gjøre det? Men vi skulle jo gifte oss i Uppsala Domkirke? Vi skal jo ha et ordentlig bryllup, med brudepiker og Det Akademiske Kor og masse familie og venner til middag. Dette har vi jo blitt enige om, dette kan vi jo ikke forandre. Dette har vi diskutert. Du er blitt enig om det, mener du. Men du ville jo at Det Akademiske Kor skulle synge. Du og Ernst har jo laget programmet. Det har du vel ikke glemt? Men om jeg foreslår å forandre på det er det så umulig? Ja, det er det. Hvorfor er det umulig? Fordi jeg vil ha et ordentlig bryllup. Jeg vil ha en stor og påkostet fest. Jeg vil feire, jeg vil være glad. Jeg vil ha et dundrende bryllup! Og det jeg foreslår? 2

3 Nå slutter vi med denne dumme diskusjonen, ellers begynner vi bare å krangle. Jeg krangler ikke. Nei, men jeg gjør. Kan du ikke tenke på det, Anna? Jeg har tenkt. Vi har allerede bestemt dette. Du sa at vi skulle ha et bryllup som var like stort som vår lykke. Da skulle du ha sagt fra den gangen, men du var kanskje for feig? Henrik, slutt nå med disse dumhetene. Men vi skal jo leve her. Det er her vi skal leve, forstår du ikke? Da er det viktig at vi begynner vårt nye liv her. I denne kirken. Viktig for deg, men ikke for meg. Forstår du i hvert fall hva jeg mener? Jeg vil ikke forstå. Om du elsket meg så ville du forstå. Nå er du ikke riktig klok. Da kan jeg like gjerne si at dersom du elsket meg ville du la meg få ha min fest. 3

4 Din bortskjemthet kjenner ingen grenser. Forstår du ikke at jeg mener alvor? Jeg skal fortelle deg akkurat hva jeg forstår. Du liker ikke min familie. Du vil ydmyke mamma så godt du kan. Du vil hevne deg på en sårende og raffinert måte. Sånn er det Henrik, bare innrøm det! Merkelig hvordan du kan mistolke. Ondskapsfullt og merkelig. Men, det er jo selvfølgelig bra. Så får jeg det klart for meg at du står på din families side mot meg. Du er jo ikke klok. Jeg har jo nesten tatt livet av moren min bare for å være sammen med deg. Og så spør jeg deg kun om en dum liten oppofring. Vet du hva Henrik? Noen ganger slår det meg hvor plagsomt underklasse du er. Du har en måte å gjøre deg selv mindre på. Du spiller teater på en måte som slett ikke passer deg. Du koketterer med din fattigdom, og din stakkars barndom, og din stakkars gamle mamma. Og jeg husker da du spurte om Fridas yrke og jeg svarte at hun var serveringsdame. Jeg husker tonen din, jeg husker reaksjonen din. 4

5 Det er ikke nødvendig og gå med møkkete skjorte, hull på strømpene og med møkkete negler. Du holder deg ikke alltid like ren, og noen ganger lukter du av svette. Nå har du gått for langt. Ja selvfølgelig. For pastoren tåler vel ikke sannheten. Jeg tåler ikke at du er ondskapsfull. Men dette er bra. Jeg er glad vi fikk frem sannheten før bryllupet. Ja, det var vel utmerket. Så vet vi hvor vi har hverandre. Så slapp vi å gjøre en stor feiltakelse. Pause. Åh Gud, tilgi meg Henrik? Tilgi meg, jeg har sagt noen forferdelige ting. Du? Kan du tilgi meg? Henrik? Du må tilgi meg? Henrik? Anna går bort Henrik og legger hånden på kinnet hans. Stryker ham over kinnet. Da slår han henne. Hun rygger, trekker seg bort. Forsvin herfra. Jeg vil ikke se deg mer. Forsvin sa jeg. Forsvinn for helvete. Nå begynner jeg å forstå hvorfor mamma var så redd deg. Nå begynner jeg å forstå. 5

6 Det var da enda bra. Du og din mor kan falle i hverandres armer og takke Gud for at dere har sluppet unna med bare skrekken. Og en ramponert uskyld. Fy faen så rå du er. Fy faen, du er en løgner, den aller verste sorten som ikke en gang selv vet når han lyver. Vet du hva, jeg synes du skal søke opp den serveringsdamen, Frida Strand, hun kan bli en utmerket prestefrue. Hold kjeft! Anna går og setter seg. Pause. Pause. Pause. Nå begynner jeg å kjenne igjen livet mitt. Nå kommer det endelig tilbake. Jeg drømte. Men nå er jeg våken. Og vi som skulle ha barn. Tre barn skulle vi ha. Hvordan skal vi kunne leve etter dette? Jeg vet ikke. Vi hadde en kapital av kjærlighet. Og den kapitalen har vi sløst bort på noe trivielt. Det er sant. 6

7 Jeg bryr meg ikke om den der vielsen. Den kan være hvor som helst. Jeg bryr meg heller ikke. Det spiller ingen rolle. Vi lar heller vær å gifte oss. Jeg kan være din husholderske. Henrik? Jeg er så trøtt, Anna. Jeg er også trøtt. Hvordan skal vi komme oss videre? Kom og sett deg her ved siden av meg Kom. Du kommer ikke til å slå meg? Anna går bort og setter seg ved siden av ham. Du er iskald. Fryser du? Tror du vi har blitt klokere av dette? Forsiktigere, kanskje. Vi må passe bedre på det vi har fått. SLUTT 7