Gardermoen september 2016 Ressurslærersamling

Transkript

1 Gardermoen september 2016 Ressurslærersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen

2 Innhold Rammer for ressurslærersamlingene Nettverkstanken Tenkeskriving og presentasjonsskriving Skriving som grunnleggende ferdighet o fagspesifikk og fagovergripende skrivekompetanse Eksempel fra ulike fag

3 Målsetting Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer Ufarliggjøre ideen om skriving som grf Det handler om å oppfylle kompetansemålene - skriving som grf er et naturlig redskap ikke noe som kommer i TILLEGG

4 Snakk sammen Hvem er vi? Hvilke fag representerer vi? Hvordan er ressurslærerposten organisert? Hva satser skolen(e) på? Utfordringer og forventninger? Hva er ståa på skolen din nå? Er du som ressurslærer trukket inn i arbeidet? Er du en ressurs eller er det du som DRIVER prosessen? Hvilke forventninger har du til ressurslærersamlingene?

5 Det er viktig å: Lærende nettverk (udir., 2011) arbeide for felles forståelse og avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet. Det vil si at nettverksleder og nettverksdeltakere er klar over hva som forventes av dem knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse. Det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet mellom samlinger/nettverksmøter vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis. En del av dette handler også om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling innhente ekstern kompetanse ved behov

6 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden - For en leser eller lytter - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

7 «Stikkord eller setningsfragment kan faktisk utelukke oss fra å få tilgang til tanker som vi kunne ha fått dersom vi hadde formulert setningen fullt ut.» Dysthe, Hertzberg, Hoel (2010, s. 62)

8 Tenkeskriving om Fra ditt ståsted: Din rolle som skrivelærer

9 Tenkeskriving Utforsker og prøver ut tanker For å skrive seg inn på et tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å oppsummere et tema

10 Tenkeskriving Å la elevene skrive om sitt forhold til skriving

11 Jeg ser en mann som har kjærlighetssorg. Det vises på utsiden at det gjør vondt på innsiden.

12 Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var Kristian som fikk Oda til slutt. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for. Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame

13 Når jeg ser på bildet er det nesten som en forelskelse som bare fyker rundt Madonna.

14

15 Jeg er døende, ingen riktig vet hvem, hva eller hvor jeg er. Mange ser meg, ser fargene mine, føler at jeg uttrykker noe, mange har gjetta, men har de rett? Har egentlig noen rett? Har alle rett? Rett til å dømme meg uten å kjenne meg eller min bakgrunn. Kanskje er det meningen at andres meninger skal få lov til å bestemme hvem jeg er. Alt jeg vet er at jeg er et kunstverk. Noe som setter tanker i bevegelse. Er jeg i live? Har jeg en sjel? Noe er jeg, men ingen blir helt enig i hva, gir det meg rett til å bestemme selv? Martin Lassemo (19) om «Uten tittel I», Adressa 30. oktober 2014.

16 Skriving som grunnleggende ferdighet

17 Ferdighetene skal utvikles gjennom hele skoleløpet

18 Grunnleggende ferdigheter og Kunnskapsløftet som Literacy-reform «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket [ ]» (Berge, 2005, s. 163)

19

20 Hvorfor er skriving så viktig? Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

21 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

22 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Graham & Perin, 2007

23 SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

24 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

25 Grunnleggende ferdigheter og Kunnskapsløftet som Literacy-reform «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket [ ] [ ] fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet.» (Berge, 2005, s. 163)

26 Skriving består av flere deldimensjoner Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Bruk av skriftmediet

27 Fagovergripende og fagspesifikk lese- og skrivekompetanse Content area literacy (CAL) «the ability to use reading and writing effectivily as tools for thinking about learning from texts across different school subjects» Disciplinary literacy (DL) «the ability to engage in social, semiotic, and cognitive practices consistent with those of content experts» (Bean, Readence & Baldwin, 2008; Vacca, Vacca & Mraz, 2011, sitert etter Fang, 2012, s. 19) (Fang, 2012, s.19)

28 «Som litteraturviter synes jeg det er vanskelig å uttale meg om hva skriving er i matematikk og naturfag. Jeg kan i praksis kun snakke med utgangspunkt i norskfaget.» (Veileder fra UH i UiU)

29 Dato: Disseksjon av kalveøye! Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Utstyr: Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre del. Fremgangsmåte: Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon. Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener. Til nettressurs:

30 Realfaglig arbeid er også språkarbeid

31 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

32 Skriving som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

33

34 Instruksjon med selvtest Elevene arbeider to og to Elevene skriver konstruksjonsinstruksjoner til hverandre Læringspartneren utfører konstruksjonen etter oppskriften Erfarer betydningen av presis språkbruk, fagbegreper, tydelig instruksjon

35

36 Hvor tidlig kan vi begynne?

37 Skolepraksisene får i økende grad mer faglig karakter Disciplinary Literacy Fagspesifikk skriving Intermediate Literacy Basic Literacy (The Increasing Specialization of Literacy Development, Shanahan & Shanahan, 2008)

38 Hvilket tall skal ut?

39 Skriving i matematikk Fremmer matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer de bruker kunnskapen og reflekterer over det de vet og tror (Pugalee). Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt.

40 Oppgaver i matematikk Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmillimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3)

41 «Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK06). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasserom

42 Fagspesifikk skriving Elevene skal lære seg å uttrykke seg faglig relevant ved hjelp av det språket og i de sjangrene som er gyldige innenfor de enkelte fagene. Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser. Den enkelte faglæreren kjenner sitt fags tekster og skrivemåter best.

43 Skal elevene skrive i praktiske og estetiske fag?

44 Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Uformell skriving Formell skriving Oppstart av nytt tema skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening forklare et fagbegrep Presentasjoner Rapporter og logg Dokumentasjon av arbeidsprosess Instruksjoner Blogg Viktig del av elevenes forståelse for faget! Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

45 Hva sier kunnskapsløftet om skriving i kroppsøving? Å kunne skrive i kroppsøving: Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg (LK06). Læreplanmål: Kompetansemål, årssteg: Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute

46 Multimodale tekster 6,6 6,325 6,05 5,775 5,5 5,225 6,33 6,00 Snittempo (min) 5,67 5,42 4,95 1. runde 2. runde 3. runde 4. runde

47 Skriving i Mat og helse Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. ( ) Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar (LK-06).

48 Til nettressurs: ret.no/ressurser/beskri ve-arbeidsprosess-imat-og-helse/ Laget av Tommy, Annika og Pippi

49

50

51

52

53 Vurdering av arbeidet mitt: Det var faktisk litt vanskelig å lage hvit saus. Første gangen jeg prøvde, brente jeg nemlig meljevningen og da smakte det ikke så godt av sausen og den fikk en brunlig farge. På andre forsøk gikk det mye bedre, men jeg oppdaget raskt at jeg måtte røre hele tiden for at sausen ikke skulle brenne seg. Det var også viktig å passe på å tilsette væsken litt etter litt for at sausen ikke skulle klumpe seg. Sausen jeg laget skulle brukes til fiskeboller, så derfor tilsatte jeg kraften fra fiskebollepakken i tillegg til melka.

54 Vurdering av arbeidet mitt: Det var faktisk litt vanskelig å lage hvit saus. Første gangen jeg prøvde, brente jeg nemlig meljevningen og da smakte det ikke så godt av sausen og den fikk en brunlig farge. På andre forsøk gikk det mye bedre, men jeg oppdaget raskt at jeg måtte røre hele tiden for at sausen ikke skulle brenne seg. Det var også viktig å passe på å tilsette væsken litt etter litt for at sausen ikke skulle klumpe seg. Sausen jeg laget skulle brukes til fiskeboller, så derfor tilsatte jeg kraften fra fiskebollepakken i tillegg til melka.

55 Bruk av modelltekst i kunst og håndverk LK06: dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

56 Dag 2

57

58 «studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring» (Læreres læring, May Britt Postholm)

59 Erfaringsutveksling på neste samling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag Tenkeskriving Læreplanforståelse og aktiv bruk av læreplanen Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser Lærende nettverk for hverandre Dialog mellom samlingene i Facebookgruppa Vi skal være Samleside for ressurslærergruppa på skrivesenteret.no

60 Mellomarbeid Erfaringsdeling på neste samling (fra egen praksis og veilederrolle) Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om aktiv deltakelse

61

62