SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

Transkript

1 SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 1. februar 2017 Barnetrinn

2 Tenkeskriving 1. Skriv ned tanker etter dagens hovedforedrag 2. Velg deg ett eller flere spørsmål. Skriv dine tanker rundt dem: Hva gjør vi som er bra og hva kan vi ev. bli bedre på i møte med flerspråklige elever? Har vi ei ressursorientering eller ei problemorientering? På hvilken måte? Hva tenker dere at dette skyldes? Tilpasser vi oss elevgruppa, eller må elevene tilpasse seg skolens eksisterende praksis? Synliggjør og anerkjenner vi den flerspråklige kompetansen til elevene? 3. Snakk med gruppa. Velg ut tre hovedmoment eller sentrale spørsmål som dere skriver på gule lapper

3 Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget.

4 Eksplisitt lese- og skriveopplæring Lese- og skriveopplæringa foregår i klasserommet. Elevene trenger veiledning, støtte, modellering, rammer Lærer må legge til rette for et flerstemmig klasserom Lærer leder elevene gjennom ulike læringsprosesser

5 (NAFO)

6 Hverdagsspråk Spesialisert språk Å lære seg fagenes språk og uttrykksmåter er nødvendig for å kunne tilegne seg et fag.

7

8 Argumenterende skriving i LK06 Å kunne skrive i samfunnsfag: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Naturfag etter 4. trinn: Beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen

9 Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Individuell skriving (med støtte) Felles skriving (modellering)

10 Bygge kunnskap - begrepsforståelse Kunnskap om sjanger Jobbe med begreper knyttet til drøftende og argumenterende skriving Hva er et argument? Hva skiller et godt og et dårlig argument? Begrep knyttet til argumentasjon Gjøre rede for Drøft Emnehjelp Aktivere bakgrunnskunnskap og bli kjent med emnet en skal jobbe med. Jobbe med begreper knyttet til temaet for skriveoppgaven.

11 Dekonstruere modelltekst Skal vi ha leksefri skole? Hvordan er teksten strukturert?: I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Innledning Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Hoveddel Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Avslutning

12 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

13 Dekonstruere modelltekst Hvilket utbytte kan dekonstruksjon av modelltekst gi elevene? «Plukke teksten fra hverandre»

14 Skrive en felles tekst Læreren inviterer elevene inn i sin skriveprosess: snakker høyt om sine vurderinger, synliggjør hvilke valg hun tar og legger ekstra vekt på begrep. Elevene kommer med forslag til innhold og formuleringer. Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene magisk dukker opp på arket. Skriving er et håndverk som krever mye arbeid og riktig valg av ord og strategier til riktig tid. Et førsteutkast er aldri fantastisk.

15 Individuell skriving Elevene skriver individuelt Elevene samskriver en tekst med en medelev

16 En beskrivende fagtekst i naturfag Hovedområdet: Mangfold i naturen: Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kompetansemål: årstrinn: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper årstrinn: beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk

17 Begreper og førforståelse Bygge kunnskap Dekonstruere modelltekst Tekststruktur og sjangertrekk Hva vet vi om bjørnen? Emnehjelp: dyreleksikon for barn Sentrale begreper Samtaler om og undersøker en modelltekst om bjørnen Finner fagbegreper i teksten Skrive individuelt Elevene velger seg et nytt dyr. Sammen med en medelev finner de fagbegreper som de skriver ned Sorterer fagbegrepene i et klassifiseringsskjema. Elevene samskriver en tekst med modellteksten og klassifiseringsskjemaet som støtte. Konstruere tekst i fellesskap Lærer og elever setter fagbegrepene inn i et klassifiseringsskjema (bosted, utseende, atferd, familie, føde, noe spesielt med dyret) Skriver en felles tekst med utgangspunkt i klassifiseringsskjemaet Utprøving (med støtte) Felles skriving (modellering) (Sirkelen for undervisning og læring)

18 Fagord i teksten Modelltekst Emnehjelp Klassifiseringsskjema Samskriving av felles tekst

19 Bosted Utseende Familie Atferd Føde Noe spesielt med dyret

20

21 Kirken økte sin makt og rikdom gjennom hele middelalderen. Det fikk ikke bare vanlige mennesker føle, men også konger og keisere. Det var stadig konflikter mellom paven og kongene i middelalderen. Paven ville ha mest makt, og det ville ikke kongene finne seg i.

22 Kirken økte sin makt og rikdom gjennom hele middelalderen. Det fikk ikke bare vanlige mennesker føle, men også konger og keisere. Det var stadig konflikter mellom paven og kongene i middelalderen. Paven ville ha mest makt, og det ville ikke kongene finne seg i. Finn: Generelle akademiske ord (marker med 1) Fagord (marker med 2) Uttrykk (marker med 3) Nivå 1: «Vanlige ord» (glad, snill og gutt) Nivå 2: «Generelle akademiske ord» er ord som går på tvers av fag (fremmed, redusere og antakelig). Nivå 3: «Fagord» er ord som er knyttet til et spesifikt fag (fotosyntese, demokrati og koordinatsystem) Uttrykk som for eksempel «det ligger i lufta»

23

24

25 Lesing, skriving og samtale påvirker hverandre gjensidig positivt (Lesedidaktikk av Astrid Roe)

26 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er engasjerte Utvikler lesere med god tekstkompetanse Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere

27

28 Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke Vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving

29 Noen ressurser

30

31

32

33 Språkverksted 2 ganger i året 2 ord per uke i seks uker = 24 ord i året Hvordan jobbe med de akademiske ordene: Idemyldring med læringspartner Felles tankekart Definere ordet med læringspartneren Felles definisjon Jobbe med ordets form, innhold og bruk (skjema) Etterarbeid: lese- og skriveaktiviteter Stort fokus på muntlig aktivitet Inkluderer alle elever og bidrar til god språkutvikling for alle uavhengig av morsmål Snakk sammen om filmen.

34

35 Norsk som andrespråk på facebook

36

37 Lykke til!