Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran

Transkript

1 Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran

2 Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring

3 Tenkeskriving

4 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - U$orske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving - lære å skrive - For en leser eller ly;er - Formidle tanker - Form og re;skriving er vik<g - Orden Kan alle mestre Behov for mye stø7e

5 Ø Ø Ø Hva er tenkeskriving? (skrive for å lære) Utforske og prøve ut tanker Alt er lov: for meg selv, uorden Få fram ideer Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

6 Skriv ned alle tanker:

7 Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema/ sammendrag Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å bearbeide tanker og følelser For å få til hyppige skriveaktiviteter Læringslogg I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

8 Skriving som grunnleggende ferdighet og revidert læreplan

9

10 Learners should be collected from where they are - Gunther Kress Comfort zone Learning zone Panic zone Kan Vygotsky Nærmeste utviklingssone

11 Evalueringer av LK06 viser: q q q at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen til

12 Læreplanrevisjonen q q Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk Målsetting: - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene StorFngsmelding 30 Kultur for læring

13 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

14 SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

15 Meningsfylt skriveopplæring Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes? (Jon Smidt)

16 Gjør elevene 4l strategiske skrivere

17 MetastudienWriting Next viser at undervisning i skrivestrategier er det mest effektive vi kan gjøre for å utvikle lavt presterende skriveres skrivekompetanse. (Graham & Perin, 2007)

18 Vik4ge elementer i effek4v skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. UWorskende akfviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Det er flere gode undervisningsmåter som ikke blir inkludert i slike effektstudier. Graham & Perin, 2007

19 Skrivestrategier «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg, 2006)

20 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefasen Revisjonsfase Slu?øringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar Fl? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigsflle teksten?

21

22 Hva bruker vi skriving til i skolen? q Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag q Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

23 Skrive mye på fagenes premisser

24 Fagskriving q q q Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag og matematikk. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

25 Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger (Dysthe mfl., 2000)

26 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere Fl å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammensflle informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging 4l bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler 4lpasset formål og mofaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle ufrykksformer 4l gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. DeFe innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kri4sk og variert kildebruk 4lpasset formål og mofaker. (s.50) Teks;yper som har status i faget Skriveprosessen Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.

27 Naturfagsrapport på 1. trinn

28 Skriving som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. (s.37)

29 q Skriving i matematikk Fremmer matematisk resonnering q Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt.

30 Hvem skal ut?

31 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne u7rykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skricleg. Det inneber òg å samanlikne og drøce årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skricleg. Evne Fl å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne Fl å kunne gje a7 og oppsummere tekstar, Fl å kunne formulere problemsfllingar og strukturere drøcande tekst med bruk av kjeldeflvisingar. Oppøving i kri4sk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og sfgande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. (s.70)

32 Nytt hovedområde i samfunnsfag Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. (s.70)

33 Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. (Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred)

34 Kunnskapsløftet Finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid. (s.72) Skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Når vi disse målene?

35 Å utvikle seg som skriver To og to elever samarbeider om et område Språk Arkitektur Demokrati An4kken (demokra4) 2014 (demokra4) Sport Skole - LK06: Finne informasjon om greske og romerske samfunn i an<kken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga 9d. - Skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Hvert tema settes sammen til en helhetlig klassetekst.

36 Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

37 Sett skriving på dagsorden! q q q Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og lesing til en integrert del av undervisninga Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket: ü ü ü Hvordan innledes teksten? Hvordan skapes struktur og sammenheng? Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?

38 Bruk forma4v vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling

39

40 Sentrale prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no)

41 Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

42 Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

43 Film om revisjonsfasen Hentet fra filmen om skrivesrategier

44 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE! Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

45 Gi rammer som støfe for elevenes skriving Praksiseksempel

46 Argumenterende skriving i læreplanen Naturfag årstrinn: beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen Naturfag årstrinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

47 Hva trenger elevene å vite om argumenterende skriving? Elevene trenger kunnskap om: Emnet Tekststruktur Hvordan språkbruk og oppbygging av teksten bidrar til å overbevise leseren At de språklige valgene bestemmes av formål og mottaker

48 Formål og mottaker bestemmer de språklige valgene du tar som skriver Formål- Hva vil jeg oppnå med teksten min? (overbevise) Mottaker- Hvem skriver jeg til? (lærer, rektor, foreldre, lesere av lokalavisen ) Skriverposisjon- Hvem skriver jeg som? (elev, en som synlig støtter saken, forsker ) Holdning- Hvilke følelser vil jeg vekke hos leseren? (interessert, provosert, bekymret )

49 Argumenterende skriving med et klart formål og eksplisi7 skriveopplæring (temafske avsni7)

50 Oppgave: Skriv en argumenterende tekst med tematiske avsnitt Tema: Idrettshall i nærområdet Mottaker: Ordfører og politikerne i kommunen

51 Læringsmål Elevene skal kunne bruke temasetninger og kommentarsetninger i en argumenterende tekst. Elevene skal finne argumentene til sin tekst. Elevene skal skrive innledning og konklusjon i skriverammen sin. Elevene skal skrive en tydelig disponert tekst med innledning, hoveddel og konklusjon.

52 Mål for timene 1. time: Elevene skal kunne bruke temasetninger og kommentarsetninger i en argumenterende tekst. 2. time: Elevene skal finne argumentene til sin tekst. 3. time: Elevene skal finne kommentarer til temasetningene. 4. time: Elevene skal skrive innledning og konklusjon i skriverammen sin 5. time: Elevene skal skrive en tydelig disponert tekst med innledning, hoveddel og konklusjon og med pen håndskrift

53 Underveisvurdering Er argumentet relevant for temaet? Er det sammenheng mellom temasetning og kommentarsetning?

54 Hva er en temasetning? En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedideen i avsnittet. Den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. Hva er en kommentarsetning? En kommentarsetning kommer etter temasetningen. Den støtter og underbygger temasetningen. Den gir fakta, eksempler og detaljer.

55 Tenkeskriving (3 min) Trenger vi idrettshall i Sjetnemarka? Del to og to: Bli enige om hvilke argumenter som er viktig Del høyt i klassen

56 Modelltekst (elevtekst): Mine grunner til å få ukelønn Jeg vil ha ukelønn! Her får dere noen grunner til hvorfor jeg kan få ukelønn. Jeg håper dere kommer til og synes at det er interessant. Jeg hjelper til hjemme. Jeg går tur med hunden, rydder og støvsuger. Vasker tallerkener, rydder stuen og rommet mitt, henter posten osv. Fordi jeg gjør dette slipper dere og gjøre det selv, og kan gjøre noe annet i stede for. Pappa kan jobbe, eller sove hvis han er sliten. Mamma kan ordne det hun vil, uten og bekymre seg for og rydde så mye. Og da får vi også mere tid sammen. Jeg lærer meg og håndtere penger. Jeg lærer meg hvordan jeg kan fordele penger, bruke dem til fornuftige ting og spare. Dette er bra dersom jeg en dag må håndtere økonomi selv. Og hvis jeg får ukelønn får jeg litt øving i hvordan å håndtere det. Jeg lærer me å jobbe bra for og få det, og det kan være nyttig når jeg selv skal begynne å jobbe selv. Jeg arbeider hardt på skolen. Hjemme jobber jeg godt med alle leksene mine. Dette vil gi god uttelling til å få meg en bra utdanning. Jeg jobber også godt på skolen, der jeg får godte karakterer. Ettersom du jobber bra på skolen får du med deg mere og da lærer du mere også. Samarbeid er jeg også flink til. Nå er jeg ferdig, og dere har hørt mine grunner til ukelønn. Jeg håper dere ihvertfall kan tenke over det! (Gode skrivestrategier, Kvithyld, Kringstad og Melby)

57 Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor det skal bygges idrettshall Skriv på lapper Sett lappene på plakaten Felles gjennomgang av argumentene

58 Skriveramme som støtte Innledning: Elevene velger ut tre argumenter Temasetning 1: Temasetning 2: Temasetning 3: Kommentarer Kommentarer Kommentarer Konklusjon:

59 Innledning Modellering: Innledning og konklusjon Elevene kom med forslag til innledning ut i fra skriverammen sin. Læreren skrev forslagene på tavla.

60