ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

Transkript

1 ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. 1

2 Kompetansemål etter 4. årstrinn: Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og kultur Lage trygg mat Sette sammen og lage sunn frokost og lunsj, og velge mat og drikke som er med i et sunt kosthold Bruke mål og vekt i forbindelse med matlaging Lære og praktisere god hygiene Undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevels er Forstå enkel merking av varer Fortelle om en matvare fra produksjon til forbruk Skape trivsel rundt måltidet Dekke bord og se på måltidsskikker i ulike kulturer Planlegge og gjennomføre en fest (julemåltid) Samisk mattradisjon (sammenheng mellom natur og levevis) 2

3 August/september Tema Mål fra Kunnskapsløftet / aktivitet Bær om høsten Undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser Plukke blåbær og tyttebær, rense bærene og tilberede syltetøy og trollkrem med pannekaker/vafler/rundstykker Bruke mål og vekt i forbindelse med matlaging Enkel lunsj Sette sammen og lage sunn frokost og lunsj, og velge mat og drikke som er med i et sunt kosthold Skape trivsel rundt måltidet 3

4 Oktober - november - desember 2010 Tema Mål fra Kunnskapsløftet / aktivitet Undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser Grønnsaker om høsten Fortelle om en matvare fra produksjon til forbruk Samisk mattradisjon (sammenheng mellom natur og levevis) Samisk mattradisjon (reinsamling og slakting) Planlegge og gjennomføre en fest (julemåltid) Skape trivsel rundt måltidet Jul (juleverksted og julemåltid) 4

5 Januar - februar - mars 2011 Tema Mål fra Kunnskapsløftet / aktivitet Hygiene Lære og praktisere god hygiene Borddekking og måltidsskikker Dekke bord og se på måltidsskikker i ulike kulturer Sunt kosthold Lage trygg mat Sette sammen og lage sunn frokost og lunsj, og velge mat og drikke som er med i et sunt kosthold 5

6 April - mai - juni 2011 Tema Mål fra Kunnskapsløftet / aktivitet Enkel innføring i næringsstoff Lage trygg mat Matvaremerking Forstå enkel merking av varer Egg og eggeprodukt Bruke mål og vekt i forbindelse med matlaging Undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser Melk og melkeprodukt Fortelle om en matvare fra produksjon til forbruk Korn og kornprodukt Fortelle om en matvare fra produksjon til forbruk Mat på tur Skape trivsel rundt måltidet 6