Pulje 2. oktober Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad"

Transkript

1 Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

2 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

3 Plan for økta Skrive med utgangspunkt i modelltekst Erfaringsdeling Rammer som støtte for skriving Argumenterende skriving Skriveprøven Film som inspirasjon

4 Refleksjonsrunde Hva har du prøvd ut siden sist, og hvordan har det fungert for deg?

5 Gi rammer som støtte for elevenes skriving

6 Argumenterende skriving Naturfag trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i samfunnsfag: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

7

8

9

10 Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Utprøving Modellering

11 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Innledning Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Hoveddel Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Avslutning

12 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

13 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

14 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

15 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

16

17

18 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

19

20 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

21 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

22

23

24

25 Skriv sammen med elevene! Læreren er med all sannsynlighet den beste skriveren i rommet. Læreren synes med all sannsynlighet at det er svært komplisert og frustrerende å skrive. Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene magisk dukker opp på arket. Skriving er et håndverk som krever mye arbeid og riktig valg av ord og strategier til riktig tid. Et førsteutkast er aldri fantastisk.

26

27

28

29 Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at I media har det den siste tiden vært diskutert Første argument Andre argument Tredje argument Fjerde argument Konklusjon Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et viktig argument i diskusjonen er Først vil jeg trekke fram argumentet om Det første argumentet jeg vil trekke fram er Et annet viktig argument er Det andre argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et annet viktig argument er Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Et annet viktig argument er Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Konklusjonen er På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med

30 Skriverammer Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

31 Lese over teksten Å lese bakfra bryter vanen Lese høyt - Leserøret Få andre til å lese teksten

32 Skrive- og lesestøttende verktøy Stavekontroll tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres Ordkort over Falske venner Programvare som leser opp teksten Noen nyttige nettressurser: Textpilot CD-ord

33

34 God grafisk utforming Valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner gjør teksten presentabel for leseren Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig!

35 Språkbasert undervisning https://www.youtube.com/watch?v=l2k1b87bpzm&feature=share&list=uupziam3_9wm9r2g-aix3xqg&index=5

36 Språket bär kunnskapen

37

38 Hva er skriveprøven? Læringsstøttende prøve Tema og vurderingskriteriene i skriveprøven er utviklet for å speile kompetansemålene etter fire og sju års opplæring. Skriveprøven passer derfor spesielt bra for lærere som underviser på femte eller åttende trinn.

39 Skriveprøvemateriellet Lærerveiledning og oppgaveark Mestringsnivå- beskrivelser Vurderingsveiledning Skjema for registrering av resultater Generell veiledning

40 Skrivehandlinger Ulike skriveoppgaver inviterer til ulike skrivehandlinger, og i skriveprøvene er oppgavene formulert slik at én utvalgt skrivehandling er særlig fremhevet. Skriveprøvene kan ha skriveoppgaver innenfor følgende fem skrivehandlinger: å reflektere å beskrive å utforske å forestille seg å overbevise

41 Skrivehandlingen: å overbevise På naboskolen deltar alle elevene på 8. trinn i et prosjekt der de får utdelt egne bærbare datamaskiner. Målet med prosjektet er at elevene skal bli flinkere til å skrive i alle fag. Nå ønsker også dere å delta i prosjektet. Skriv til rektor for å overbevise ham eller henne om at også skolen din skal starte et prosjekt der elevene får utlevert egne bærbare datamaskiner.

42 Skrivehandlingen: å forestille seg Forestill deg at du har vært med på en ekspedisjon der du opplever en stor utfordring. Skriv en tekst til klassen din der du forteller om denne opplevelsen.

43 Vurderingsområdene Vi vurderer tekster på seks vurderingsområder Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting

44

45 Eksempel på en mestringsprofil 5 4,5 4 3,5 3 2,5 Tommy Klass 8B Nasjonal nivå 2 1,5 1 Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting

46 Hvordan jobbe skolebasert med Skriveprøven? 1. Anonymiser tekstene 2. Jobb i vurderingspar 3. Les teksten høyt for hverandre 4. Gi først en individuell bedømmelse, diskuter deretter med vurderingspartneren 5. Argumenter for din vurdering gjennom å lete etter bevis i teksten 6. Diskuter parvurderingen med et annet par 7. Felles gjennomgang av tekster i plenum Det handler om å opparbeide et felles tolkningsfellesskap

47 Film som inspirasjon for skriving

48

49 Lykke til med videre arbeid!

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Trude Kringstad Oslo 28.04.2015 Skrivesenteret Skrivesenteret er et nasjonalt ressurssenter som arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten

Detaljer

Pulje 2, samling 3, oktober Ressurslærersamling. Tema 1 og tema 2. Vibeke Lorentzen Marthe Lønnum Trude Kringstad

Pulje 2, samling 3, oktober Ressurslærersamling. Tema 1 og tema 2. Vibeke Lorentzen Marthe Lønnum Trude Kringstad Pulje 2, samling 3, oktober 2015 Ressurslærersamling Tema 1 og tema 2 Vibeke Lorentzen Marthe Lønnum Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 1. februar 2017 Barnetrinn Tenkeskriving 1. Skriv ned tanker etter dagens hovedforedrag 2. Velg deg ett eller flere spørsmål. Skriv dine tanker rundt dem: Hva

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel.

Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel. Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel kjersti@skrivesenteret.no Norsklæreren som martyr Husk å lage en god Husk å lagepåen god Husk å lagepåen god avsnittene Huskdine! å lagepåen god avsnittene

Detaljer

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer

Detaljer

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving

Detaljer

Gardermoen 23.04-24.04 Rammer for skriving

Gardermoen 23.04-24.04 Rammer for skriving Gardermoen 23.04-24.04 Rammer for skriving Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Fem prinsipper for god skriveopplæring En beskrivelse av god praksis 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving

Detaljer

Lese- og skriveopplæring med særlig vekt på minoritetsspråklige elever. Stine Aarønes Angvik og Marthe Lønnum

Lese- og skriveopplæring med særlig vekt på minoritetsspråklige elever. Stine Aarønes Angvik og Marthe Lønnum Lese- og skriveopplæring med særlig vekt på minoritetsspråklige elever Stine Aarønes Angvik og Marthe Lønnum Notèr underveis: Tanker som dukker opp Spørsmål Ideer Plan for økta Regelverk, ansvar og kartlegging

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Ressurshefte om argumenterende skriving

Ressurshefte om argumenterende skriving Ressurshefte om argumenterende skriving Ressursheftet er ment som en veiledning til lærere for å videreutvikle undervisningen i argumenterende skriving. Her finnes også oppgaver som lærerne kan ta med

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Argumenterende skriving. Et ressurshefte om

Argumenterende skriving. Et ressurshefte om Å utvikle seg faglig handler om å uttrykke seg på en språklig relevant måte innenfor de ulike fagene. I Kunnskapsløftet er skriving definert som én av fem grunnleggende ferdigheter som er nødvendige forutsetninger

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Meningsfylt skriveopplæring

Meningsfylt skriveopplæring Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier Hvorfor

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Skriveprøven Generell veiledning

Skriveprøven Generell veiledning Skriveprøven 2016 Generell veiledning Innhold Hva er Skriveprøven?...4 Hvordan gjennomføre Skriveprøven?...5 Standardmetoden...5 Bergensmetoden...6 Skrivekompetanse og skrivehandlinger...7 Definisjon av

Detaljer

Harstad 12. november Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet

Harstad 12. november Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet Harstad 12. november Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran og Vibeke Lorentzen Plan for dag 2 Når lesinga og skrivinga blir vanskelig Lesing som grunnleggende ferdighet Lesestrategier

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Argumenterende skriving. Et ressurshefte om

Argumenterende skriving. Et ressurshefte om og samfunnsliv (LK06, 2014). forstå hvordan tekstene er bygd opp og hvordan de selv kan konstruere disse tekstene. et språk til å samtale om tekster. skriveutviklingen at ikke lenger trenger denne formen

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Erfaringsutveksling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Reviderte læreplaner Udir.no (oransje fane) Læreplaner: http://www.udir.no/ Norsk: http://www.udir.no/kl06/nor1-05/, med veiledninger og veiledende kjennetegn

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom

Detaljer

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten

Detaljer

Hva kjennetegner god skriveopplæring?

Hva kjennetegner god skriveopplæring? Stavanger 2016 Hva kjennetegner god skriveopplæring? Iris Hansson Myran Innhold for økta Tenkeskriving Skriveutvikling Å skrive på fagets premisser Modelltekster som inspirasjon for skriving Praktiske

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole?

Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole? Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole? Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP i Rissa-skolen Vedtatt av HOK 19.11.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 2 Lekser og leksehjelp... 3 3 Retningslinjer for lekser...

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan i norsk 8.klasse 2013-2014

Årsplan i norsk 8.klasse 2013-2014 Årsplan i norsk 8.klasse 2013-2014 34-36 - integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar Studieteknikk Kap. 1: Korleis lærer du best? Pararbeid og gruppearbeid Individuell oppgåve:

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Lokal læreplan for Norsk, 7.kl. Vartdal skule

Lokal læreplan for Norsk, 7.kl. Vartdal skule 34-36 lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres mening drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider 37-38 lese og uttrykkje forståing

Detaljer

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn Side 2 av 16 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema Uk e Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema Grammatikk og språk Arbeidsmåte Vurdering 34 -Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Lyrikk og poetisk språk Nynorsk grammatikk; substantiv og pronomen. Nynorsk grammatikk. Uke 34-37 [3] Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Årsplan Norsk Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan Norsk Årstrinn: 7. årstrinn Årsplan Norsk 2016 2017 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Hanna Guldhaug, Ulla Heli og Julie Strøm Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Lærer, medlærere og assistenter. 2 Argumenterende tekst, med vekt på ekspert-, følelses- og flertallsargumenter

Lærer, medlærere og assistenter. 2 Argumenterende tekst, med vekt på ekspert-, følelses- og flertallsargumenter HALVÅRSPLAN VÅREN 2016 TRINN: 6 FAG: Norsk Bruker en time i uka til grammatikken UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1 Argumenter og påstander 2 Argumenterende tekst, med vekt på

Detaljer

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 Lese og læringsstrategier Jeg behersker ulike lesemetoder og endrer lesemåte ved behov. Jeg mestrer ulike

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret DH og norsk Å forstå og skape sammensatte tekster Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret Sammensatte tekster - eller multimodale tekster - en tekst der flere modaliteter benyttes for å

Detaljer

Tema: argumentasjon og debatt

Tema: argumentasjon og debatt Fag: Norsk Faglærere: SAS og SB Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Finn din strategi 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser Tema: argumentasjon og

Detaljer

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Utdanningskonferansen 2014, NFR, Oslo Synnøve Matre og Randi Solheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Norsk 2016 2017 Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen Kongsbakken videregående skole 1 Studiespesialisering: 6 paralleller Musikk, dans og

Detaljer