Samling for dysleksivennlige skoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samling for dysleksivennlige skoler"

Transkript

1 Lillestrøm 19. september 2016 Samling for dysleksivennlige skoler Maria Hole-Forsmo

2 Kunnskap om hva skriving som grunnleggende ferdighet er, og hva som kjennetegner god skriveopplæring Konkrete tips til hvordan en kan lede gode dysleksivennlige skriveprosesser i ulike fag

3 Night walker Inspirasjon fra bilde

4 Travel the picture with your eyes What does the picture tell us? I can see Free write for 2 minutes Share with your neighbour Share with the whole group

5 Travel the picture with your ears What does the picture tell us? I can hear Free write for 2 minutes Share with your neighbour Share with the whole group

6 Travel the picture with your nose What does the picture tell us? I can smell Free write for 2 minutes Share with your neighbour Share with the whole group

7 Building content Who is he? What is he doing? Where has he come from? Where is he going? Free write for 2 minutes Share with your neighbour Share with the whole group

8 Tenkeskriving og presentasjonsskriving

9 Bøker for tenkeskriving

10

11 1. Dagens ord skrives på tavla 2. De får vite hvor mange minutter de skal skrive. 3. Tilfeldige elever trekkes til å lese (samme antall som minutter). 4. Andre elever som vil lese får muligheten til det.

12 I pausen kan du tenke på hvordan kan du bruke tenkeskriving i dine fag?

13 Skriving som grunnleggende ferdighet

14 Fagskriving Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag og matematikk. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

15 Faglig relevant? Innholdet i teksten var egentlig litt vanskelig å skjønne. Jeg leste det så godt jeg kunne, men følte at jeg datt av litt noen plasser. Men ellers så var det bra, ikke så oversiktlig kanskje. Fordi at det var mange ord der som han sa som jeg ikke skjønte så mye av. Og jeg følte også at når jeg leste det, så vart det sånn at jeg så for meg det, men så plutselig så bytter de til en annen plass med en gang, helt random. Det var som om jeg leste det at det var på en café, også plutselig så var det liksom på en annen plass. Og da vart jeg litt forverret, men kanskje det bare var meg som ikke skjønte meg på teksten. Eksamensbesvarelse vg3 Fra hverdagsspråket (primærdiskurs) til et mer faglig presist språk (sekundærdiskurs)

16 Tenkeskriving om skriving Hva er viktig? Hva er morsomt? Hva er vanskelig? Hva gjør gode skrivere?

17 St.meld nr.30( ) Innevarsler de grunnleggende ferdighetene

18 Læreplanrevisjonen Læreplanene i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag har blitt revidert med en målsetting om å tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

19 Hvorfor er skriving så viktig? Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

20 Det finnes ikke ett tiltak som er svaret på god skriveopplæring, det er mange elementer som må virke sammen!

21 Fem prinsipper for god skriveopplæring En beskrivelse av god praksis

22 Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke Vurdering for læring form å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving

23 Skrivestrategier 1. «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» 2. «de valgene skriveren tar ved utformingen av selve teksten» (Hertzberg, 2006)

24 Strategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten? Å skrive er hardt arbeid Elevene trenger mye veiledning og støtte i alle deler av en skriveprosess Skriveopplæringa må tas tilbake til klasserommet!

25 For eksempel: Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons modellere skriveprosessen

26 Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Samtale modelltekster som utgangspunkt for skriving Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

27 Skriverammer Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

28 Learners should be collected from where they are (Gunther Kress) kan

29

30 Tenkeskriving: Hva betyr det å være snill? Hva er det motsatte av snill? Les fram til side 3 Skriveoppgave: Lag et sideoppslag mellom s. 2 og s. 3. Hva skjer? Fokus på språkbruk, ordvalg og virkemidler. Lese resten av boka med lesestopp underveis. Samtale om budskapet i boka. Lussi er så snill og stille at hun blir usynlig.

31 Hva skjer mellom side 2 og 3?

32 Fagspesifikk skriving Elevene skal lære seg å uttrykke seg faglig relevant ved hjelp av det språket og i de sjangrene som er gyldige innenfor de enkelte fagene. Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser. Den enkelte faglæreren kjenner sitt fags tekster og skrivemåter best.

33 Skriving i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

34 Forskeroppgaver engasjerer K06: gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger

35 Skriving knyttet til praktisk aktivitet

36

37 Disseksjon av kalveøye! Dato: Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Utstyr: Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre del. Fremgangsmåte: Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon. Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener.

38

39

40 Å jobbe med begreper på ulike nivå Ordbank med oversikt over sentrale ord til et tema Ordliste med forklaringer Begrepskart Tankekart

41 Ordpuslespill - kull berglag gasskraftverk fossilt brensel energikilde forurense fordampe karbondioksid Veldig gamle planterester En farge- og luktløs, ikke brennbar gass Når noe går fra væske til gass (damp) Lag/lommer under jorda Materiale eller naturfenomen som kan omvandles til nyttige energiformer som varme og elektrisitet Kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av gasskraft Utslipp av skadestoffer

42 Valg av fokusord i en tekst Ordene bør være knyttet til et tema Ord kan deles i tre nivå: 1) Vanlige ord (gutt, sol, bil, glad) 2) Generelle akademiske ord som går på tvers av fag (redusere, omtrent, enorm) 3) Fagord som er knyttet til et spesifikt fag

43

44 Ta frem mobilen din Gå inn på ei tekstmelding som er ca ei uke gammel. Skriv et ord fra den meldinga på første linje Gå ut av tekstmeldinga og bla videre til påfølgende melding. Skriv et ord eller to fra den meldinga. Kanskje deler av ei setning. Gå ut av tekstmeldinga og bla videre til påfølgende melding Skriv et ord eller to fra den meldinga. Kanskje deler av ei setning. Gå ut av tekstmeldinga og bla videre til påfølgende melding Skriv et ord eller to fra den meldinga. Kanskje deler av ei setning. Gå ut av tekstmeldinga og bla videre til påfølgende melding Skriv et ord eller to fra den meldinga. Kanskje deler av ei setning. Gå ut av tekstmeldinga og bla videre til påfølgende melding Skriv et ord eller to fra den meldinga. Kanskje deler av ei setning. Gå ut av tekstmeldinga og bla videre til påfølgende melding Skriv et ord fra setninga og avslutt med utropstegn!

45 Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Uformell skriving Formell skriving Oppstart av nytt tema skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening forklare et fagbegrep Presentasjoner Rapporter og logg Dokumentasjon av arbeidsprosess Instruksjoner Blogg Viktig del av elevenes forståelse for faget! Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

46 Hva sier kunnskapsløftet om skriving i kroppsøving? Å kunne skrive i kroppsøving: Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg (LK06). Læreplanmål: Kompetansemål, årssteg: Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute

47 skrive logg og gi en vurdering av hvordan gjennomføringen av egentreningsperioden stod i samsvar med planleggingen

48 Skriving i Mat og helse Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. ( ) Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar (LK-06).

49 Laget av Tommy, Annika og Pippi

50 Fagrelevant skriving på Skrivesenteret Barnetrinn Ungdomstrinn

51 Fagrelevant skriving på Skrivesenteret Videregående skole

52 Takk for meg Lik oss på Facebook ;)

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving

Detaljer

Å lede gode skriveprosesser

Å lede gode skriveprosesser Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og

Detaljer

Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan. Foto: Carl-Erik Eriksson

Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan. Foto: Carl-Erik Eriksson Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim, 2.mars 2016 Hvorfor skal vi ha en skriveplan? Kunnskap om hva skriving som grunnleggende ferdighet er, og hva som kjennetegner

Detaljer

3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt

3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt 1. Å presentere kunnskap skriftlig, digitalt, muntlig 2. Språk, begrep og sjangere korrekte fagbegrep 3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt Du er resepsjonist

Detaljer

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Hva kjennetegner god skriveopplæring?

Hva kjennetegner god skriveopplæring? Stavanger 2016 Hva kjennetegner god skriveopplæring? Iris Hansson Myran Innhold for økta Tenkeskriving Skriveutvikling Å skrive på fagets premisser Modelltekster som inspirasjon for skriving Praktiske

Detaljer

Gardermoen september 2016 Ressurslærersamling

Gardermoen september 2016 Ressurslærersamling Gardermoen september 2016 Ressurslærersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen Innhold Rammer for ressurslærersamlingene Nettverkstanken Tenkeskriving og presentasjonsskriving Skriving som grunnleggende

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

Skriving i alle fag. Opplæringskonferansen i Bodø 26. og 27. januar 2016

Skriving i alle fag. Opplæringskonferansen i Bodø 26. og 27. januar 2016 Skriving i alle fag Opplæringskonferansen i Bodø 26. og 27. januar 2016 Skriving i alle fag Alle lærere er skrivelærere jfr. grunnleggende ferdigheter i læreplanen Skriving på faget sine premisser Skrive

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, høst 2015 Iris Hansson Myran Marthe Lønnum Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet er Synliggjøre sammenhengen

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Skrivestrategier. Arendal

Skrivestrategier. Arendal Skrivestrategier Arendal Skrivestrategier? «Prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006) I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Tidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser

Tidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser Program 4.oktober Erfaringsdeling Ulike tilnærminger til skriving Skriving på fagenes premisser Å planlegge for læring/ baklengs planlegging TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

Meningsfylt skriveopplæring

Meningsfylt skriveopplæring Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier Hvorfor

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran Skriving som grunnleggende ferdighet Ny GIV 10.02.2014 v/ Iris Hansson Myran Program 10.02.2014 Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november God skriveopplæring. Peter Mørk

Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november God skriveopplæring. Peter Mørk Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november 2016 God skriveopplæring Peter Mørk 12.45 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Fem prinsipper for god skriveopplæring Plan for økta 14.00 Pause 14.15 Skriving

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 1. februar 2017 Barnetrinn Tenkeskriving 1. Skriv ned tanker etter dagens hovedforedrag 2. Velg deg ett eller flere spørsmål. Skriv dine tanker rundt dem: Hva

Detaljer

Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi

Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi Skriving i samfunnsfagene Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi Peter Mørk Plan for dagen Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfagene Skrive for å lære i samfunnsfag Å lære

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Tidlig innsats i skriving

Tidlig innsats i skriving Tidlig innsats i skriving Hva er det? Og hvordan gjør vi det? Iris Hansson Myran Innhold Hva kjennetegner god skriveopplæring? Skriveutvikling Bokstavinnlæring. Hvilken progresjon velger vi? Hva er intensiv

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8. SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og

Detaljer

Digital kompetanse Hvilken grad av digital kompetanse har egentlig elevene? Lærer er en viktig ressurs. Kreative og praktiske øvingsoppgaver kan motivere til svært god læring. Digital fortelling Multimodal

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen Kongsbakken videregående skole 1 Studiespesialisering: 6 paralleller Musikk, dans og

Detaljer

Sorter gjerne innspillene i kolonnene årstider og høytider på tavlen.

Sorter gjerne innspillene i kolonnene årstider og høytider på tavlen. Seasons and Holidays Mål fra Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Detaljer

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Fem prinsipper for god skriveopplæring Trondheim, 6. februar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fem prinsipper for god skriveopplæring Peter Mørk 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle elevenes skriveferdigheter er en sentral del av opplæringa i matematikk og naturfag

Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle elevenes skriveferdigheter er en sentral del av opplæringa i matematikk og naturfag Hvordan arbeide med skriving i matematikk og naturfag Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle elevenes skriveferdigheter er en sentral del av opplæringa i matematikk og naturfag ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C 2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til

Detaljer

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Funksjonell respons på elevtekster

Funksjonell respons på elevtekster Gardermoen 31. mars 2014 Funksjonell respons på elevtekster Vibeke Lorentzen Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2011) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018. Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018. Knut Herland og Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 10, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-36 Kapittel 1 Arv og Miljø. Omhandler: Å lage nye celler. Formering. Mendels

Detaljer

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018 TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir

Detaljer

Skriving i matematikk og naturfag

Skriving i matematikk og naturfag Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Skriving i matematikk og naturfag

Skriving i matematikk og naturfag Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for

Detaljer

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas

Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Program for dagen 10.00 10.30 innledning 10.30-11.00 å beskrive/å

Detaljer

Hva sier forskningen?

Hva sier forskningen? Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående

Detaljer

Kjersti Rognes Solbu Skriveopplæring og eksamensforberedelse

Kjersti Rognes Solbu Skriveopplæring og eksamensforberedelse Kjersti Rognes Solbu kjersti@skrivesenteret.no Skriveopplæring og eksamensforberedelse 1. 2. Hva har disse ressursene med karakterforsøket å gjøre? Dybdelæring er at elevene utvikler forståelse av begreper

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta: Skisse over innholdet i pakken: Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Formål med økta: - Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det

Detaljer

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler SEP OKT ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Cumulus Faglærer: Elin Blikra MANGFOLD I NATUREN Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Detaljer

Hvorfor satse på skriving? Schæffergården april 2013 Ingrid Metliaas og Trygve Kvithyld

Hvorfor satse på skriving? Schæffergården april 2013 Ingrid Metliaas og Trygve Kvithyld Hvorfor satse på skriving? Schæffergården april 2013 Ingrid Metliaas og Trygve Kvithyld Hvorfor satse på skriving? Eksempel 1: New Dorp High School Paradokset Det er et paradoks at det mediet elever bruker

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Tromsø 05.11 2013. Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Tromsø 05.11 2013. Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Tromsø 05.11 2013 Ny GIV Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Program dag 1 Innledning og presentasjon Grunnleggende ferdigheter og læreplanrevisjonen 5 prinsipper for god skriveopplæring

Detaljer

Fake it till you make it. - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk. Trygve Kvithyld

Fake it till you make it. - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk. Trygve Kvithyld Fake it till you make it - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk Trygve Kvithyld Mål for økta Vise at læring er språklæring Vise at begrepet scaffolding også er knyttet til

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer Sandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2018-2019 Faglærere: SVERRE D. BANG, TRINE LISE KJELLEVOLD OG HANNE REIDUN STORSTEIN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder

Detaljer

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret DH og norsk Å forstå og skape sammensatte tekster Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret Sammensatte tekster - eller multimodale tekster - en tekst der flere modaliteter benyttes for å

Detaljer