Fem prinsipper for god skriveopplæring
|
|
- Edith Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trondheim, 6. februar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fem prinsipper for god skriveopplæring Peter Mørk
2
3
4 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.
5 «Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.»
6 «Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier.»
7 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling
8 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
9
10 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
11 Den tradisjonelle skriveprosessen i skolen Bygge kunnskap Respons Skrive individuelt
12 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Skrive individuelt Vurdering Modelltekst og skriveramme Konstruere tekst i fellesskap
13 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Vurdering
14 Avkode oppgaven Oppgave B4 Ta utgangspunkt i opplysninger du finner i den grafiske framstillingen nedenfor, og skriv en tekst der du reflekterer over hvorfor mange ungdommer ikke fullfører skolegangen sin. Skriv også ned noen tanker om hvilke utfordringer dette kan skape for elevene og samfunnet. Teksten skal publiseres i en tekstsamling for niendeklassinger. Lag en overskrift som passer.
15 Formål: Ikke egentlig oppgitt? Mottaker: Niendeklassinger Innhold: Informasjon: gjengi opplysninger fra den sammensatte teksten Refleksjon: hvorfor fullfører mange ungd. ikke skolegangen sin? hvilke utfordringer kan dette skape for eleven? hvilke utfordringer kan dette skape for samfunnet? Form: Tekst som vil passe i en «tekstsamling for niendeklassinger»
16
17 Bygge kunnskap om emnet Aktivere forkunnskap - tenkeskrive Bygge kunnskap - ulike kilder - ordbank Ordbank: gjennomstrømning, normert tid, grunnkurs, gjennomføre, NAV, bestått, fagprøve, voksenopplæring, frafall, droppe ut, vitnemål, oppfølgingstjenesten, opplæringsloven, fylkeskommunal, lærlingetid, dagpenger, motivasjon
18 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Vurdering Modelltekst og skriveramme
19 INNLEDNING Her skal du fortelle hva du skal skrive om, og du skal fange leserens interesse. Du kan for eksempel presentere informasjon fra den grafiske framstillingen fra SSB og stille spørsmål om hva dette fører til for enkeltpersoner og samfunnet. HOVEDDEL Her skal du vise at du kan bruke informasjon fra teksten til å reflektere selvstendig. Du kan for eksempel starte med en setning som gjør at leseren får lyst til å lese videre: «I denne teksten skal jeg ta for meg hva som skjer når ungdom dropper ut av videregående.» eller «Hvorfor ramler så mange av lasset i videregående?» Du skal reflektere rundt hvorfor mange ungdommer ikke fullfører videregående. Du skal også reflektere over hvilke utfordringer dette kan skape for individet. I slutten av hoveddelen skal du reflektere rundt hvilke utfordringer samfunnet får når mange ungdommer ikke fullfører videregående. AVSLUTNING/KONKLUSJON Her bør du bruke litt av informasjonen fra innledningen og hoveddelen til å oppsummere teksten. Det er viktig at leseren føler at teksten blir godt avrundet.
20 Hvorfor skriverammer?
21 Lag en morsom tegneserie på to bilder som forteller om noen som tester ut noe som ikke går så bra.
22
23
24
25
26 Lag et dikt uten rim som advarer mot noe og beskriver litt usannsynlige konsekvenser hvis rådet ikke følges.
27 Hal Sirowitz Deformert finger Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk.
28 Hal Sirowitz Deformert finger Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk.
29 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling
30 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens
31 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens
32 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens, Ubehagelig og overdreven løsning
33 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon
34 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon Ubehagelige og sørgelige følger
35 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon Ubehagelige og sørgelige følger Lag en passende tittel
36 Dele
37
38
39 Progresjon i skrivestrategiopplæringa
40
41 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Vurdering Modelltekst og skriveramme Konstruere tekst i fellesskap
42 Alternative overskrifter Derfor dropper mange elever ut av videregående Dropout i VGS Refleksjonstekst om frafallet blant unge elever i videregående Frafallet i videregående skole Slik unngår du å ramle av lasset i videregående Videregående kan være vanskelig for mange Milliarder av kroner rett ut av vinduet! Alle valg har konsekvenser Mer enn bare statistikk Hva kan grunnen være til det høye frafallet i videregående skole? Fortellingen om en NAVer Du vil ikke tro hvor lett det er å droppe ut av videregående! Hvordan vet jeg at ikke jeg vil få problemer? Rein latskap!
43 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Skrive individuelt Vurdering Modelltekst og skriveramme Konstruere tekst i fellesskap
44
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerVaksenopplæringa i Hordaland, 11. november God skriveopplæring. Peter Mørk
Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november 2016 God skriveopplæring Peter Mørk 12.45 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Fem prinsipper for god skriveopplæring Plan for økta 14.00 Pause 14.15 Skriving
DetaljerPraksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
Detaljer3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt
1. Å presentere kunnskap skriftlig, digitalt, muntlig 2. Språk, begrep og sjangere korrekte fagbegrep 3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt Du er resepsjonist
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel.
Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel kjersti@skrivesenteret.no Norsklæreren som martyr Husk å lage en god Husk å lagepåen god Husk å lagepåen god avsnittene Huskdine! å lagepåen god avsnittene
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerPraksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
DetaljerTrondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad
Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerNorsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas
Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Program for dagen 10.00 10.30 innledning 10.30-11.00 å beskrive/å
DetaljerForsøkslæreplan i norsk for språklige minoriteter for forberedende voksenopplæring (FVO)
FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i norsk for språklige minoriteter for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I NORSK
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerNORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL
NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerRevidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerÅrsplan i norsk, 2. trinn
Årsplan i norsk, 2. trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Aktiviteter og konkretisering 35 Alfabetuke -repetere alle bokstavene Elev skal kunne lese store og små trykte bokstaver.
DetaljerÅrsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer
Periode Hovedområde - uke 34-39 Forberedelse til nasjonale prøver Argumentasjon og retorikk Nynorsk: språkhistorie Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Jeg kan bruke lesestrategier for å finne og tolke
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerTo karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.
To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS. Samspill mellom muntlig og skriftlig - nye muligheter CATHRINE ZANDJANI, AVDELINGSLEDER: ARBEID MED VURDERING I NORSKFAGET TONJE KROGDAHL, NORSKLEKTOR:
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerSamling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:
Skisse over innholdet i pakken: Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Formål med økta: - Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted
DetaljerMadeToGrow. Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett
Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett MadeToGrow sissel@humanpotential.no I www.humanpotential.no I Tlf: +47 922 90902 Mange føler de ikke mestrer
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerVENNSKAP OG FORELSKELSE KAPITTEL HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter.
KAPITTEL 18 VENNSKAP OG FORELSKELSE 1 HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter. Fortell om en god venn. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerSorter gjerne innspillene i kolonnene årstider og høytider på tavlen.
Seasons and Holidays Mål fra Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn 2016/17 Vardåsen. Side 1 av 8Vardåsen skole. Vurdering og kartlegging, måloppnåelse. Uk e
Uk e Tema Kompetansemål Læringsmål for trinnet Aktivitet, Læremidler og Lærebøker, lokalt lærestoff 1 - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i riktig i bokstavhuset. samtaler Jeg kan fortelle
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerEmne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte
PERIODE 1: Skulestart til haustferien - Bokstav og lyd innlæring - Lære seg desse store og små - Rim, rytme og lytteleikar bokstavane: i,s, v,e,l,a,m - Sjangerlære: Ellingar og eventyr. - Kunne gjennkjenna,
DetaljerNORSK 1.periode Ukene 34-40
NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerFor økt elevengasjement i norsk 8 10
For økt elevengasjement i norsk 8 10 GRATIS AONNEMENT okmål For økt elevengasjement i norsk 8 10 8 2018 Fortellerstafett Formål: ruke ulike øvelser for å komme i gang med egen skriving ruke noen vanlige
Detaljer3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave
DetaljerDH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret
DH og norsk Å forstå og skape sammensatte tekster Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret Sammensatte tekster - eller multimodale tekster - en tekst der flere modaliteter benyttes for å
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerKortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine
Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerNORSK ÅRSPLAN 1.TRINN
NORSK ÅRSPLAN 1.TRINN FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i
DetaljerÅrsplan Norsk 3.trinn, Salto.
Årsplan Norsk 3.trinn, Salto. Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Læringsmål/Kriterier fra Sfj.kom. (eleven skal kunne...) 35 36 37 Ny Start Side 4 23 Stor forbokstav Setninger Jeg-fortelling Tonefall
DetaljerLÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter
DetaljerVedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerÅrsplan i norsk 4.klasse 2019/2020
Overordnet plan for fagene Fag: Norsk Trinn: 4. trinn Skole: Årnes Lærer: Svein Bernhard Aas År: 2019-2020 Lærestoff: Zeppelin språkbok 4 m/arb.bok, Zeppelin lesebok 4 m/arb.bok, Zeppelin skriftforming
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit
DetaljerFAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Elverhøy skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Elverhøy skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes
DetaljerGjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet
Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerFagplan i norsk 1. trinn 2015-2016
Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn
ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk 5.-7.trinn fra høst 2018
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk 5.-7.trinn fra høst 2018 Følgende mål dekkes gjennom tverrfaglige opplegg (disse må legges inn på årsplanene i de ulike fagene, for eksempel naturfag, KRLE
DetaljerHva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
Detaljer