Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi

Transkript

1 Skriving i samfunnsfagene Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi

2 Peter Mørk

3

4 Plan for dagen Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfagene Skrive for å lære i samfunnsfag Å lære å skrive samfunnsfaglig Sirkelen for undervisning og læring Respons på skriving

5 Tenkeskrivingsoppgave Når det snakkes om skriving i [ett av mine fag], tenker jeg...

6

7 Tenkeskriving om skriving Hva er viktig? Hva er morsomt? Hva er vanskelig? Hva gjør gode skrivere?

8 Lese- og skrivekompetanse handler om mer enn å kunne skrive rett

9 Lese- og skrivekompetanse handler om mer enn å kunne skrive rett

10 Selv om rettskriving også kan være greit

11 Grunnleggende ferdigheter K06 revisjon 2013 Fortsatt usikkerhet rund hva det innebærer i fagene

12 Regning i samfunnsfag? Trafikktrøbbel Turid bor i Benidorm og skal kjøre til Valencia for å overlevere en nøkkel, men har ikke nok rekkevidde på elbilen til hele turen. Anita bor i Valencia og avtaler med Turid at hun kan kjøre mot Benidorm i sin nye, dieselsdrevne SUV. Elbilen holder en gjennomsnittsfart på 65 km/t, mens SUVen kjører i 72 km/t. Hvor vil Turid og Anita møtes, hvis Anita stopper i ti minutter for å ta seg en røyk på veien?

13 Grunnleggende ferdigheter Ferdigheter i lesing, skriving, muntlighet, regning og digitale verktøy som er relevante og som fremmer faglighet.

14 Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn

15 The Ackles Broch quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers 1) What were Gimp and Moopy? 2) What did Gimp pow? 3) Who deperted into slep?

16 Å skrive på fagenes premisser Sitt to og to. Velg ett av fagene dere underviser i. Bla opp i det utdelte heftet og les læreplanbeskrivelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i faget dere har valgt. Hva sier læreplanen om skriving i faget? Hva er fagets tekster? Diskuter i hvilken grad dere er enige i at denne formen for skriving er viktig for å beherske faget. Hvilke erfaringer har dere med å arbeide med skriving i faget. Hvor mye tid bruker dere? Er det mulig å få plass til skriving uten at det går ut over andre deler av faget?

17 Bidrar oppgavene i læreboka til at elevene utvikler seg som skrivere? Tema: De store oppdagelsesreisene (Midgard) 17 sider 60 oppgaver! Travelt?

18 Tenkeskriving Presentasjonsskriving Utforske og prøve ut tanker og ideer Alt er lov, ikke formelle krav For seg selv Presentere egne og andres tanker og vise kunnskap Formelle krav til innhold, sjanger og språk For en leser eller lytter Alle kan mestre denne formen for skriving Elevene trenger støtte i form av skrivestrategier og modellering Skrive for å lære i samfunnsfag Lære å skrive samfunnsfaglig

19 Skrive for å lære i samfunnsfag

20 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. Fem prinsipper for god skriveopplæring

21 Skrive for å lære i samfunnsfag Hvordan bruke skriving uten å generere enorme mengder vurderingsarbeid?

22 Tenkeskriving For å utforske og prøve ut tanker For å skrive seg inn på et tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Forklar det du har lært med egne ord Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å oppsummere et tema

23 Hvorfor er skriving viktig?

24 Grubletegninger Hente opp og bevisstgjøre eleven på forkunnskaper Utfordre og utvikle elevenes forestillinger og forståelse Fremme språkutvikling og forståelse Stimulere til argumentasjon og diskusjoner

25 Grubletegninger Velg den påstanden du mener er mest riktig Tenkeskriv fram argumentene dine Diskutér to og to Bli enige om en argumentasjonsrekke Plenum Link: Flere grubletegninger i naturfag

26 Geografi Jeg tror at to land med omtrent like stor befolkning og befolkningstetthet sannsynligvis er ganske like. Jeg tror det etter hvert kommer til å bli et større problem i mange land at det blir veldig mange gamle i forhold til unge! Jeg tror befolkningsutviklingen i et land kan fortelle oss mye om levekårene i landet. Jeg tror det kommer til å bli vanligere å få mange barn i framtiden. Jeg tror verdens befolkning kommer til å øke fortere og fortere til det ikke er plass til flere mennesker på kloden

27 Hvorfor feirer vi egentlig 17. mai i Norge? Jeg tror vi feirer 17. mai på grunn av unionsoppløsningen med Sverige Jeg tror Norge ble et fritt land den 17. mai 1814 Jeg tror Norge gikk fra å være dansk til å være svensk i 1814 Jeg tror egentlig vi feirer 17. mai fordi det var datoen da Grunnloven ble underskrevet.

28 Grubletegning i samfunnskunnskap Jeg mener det er viktig at fengselsstraffer blir hardere så kriminelle ikke bryter loven igjen. Det viktigste er at man får behandling og muligheter til utdanning i fengsel. Jeg tror det viktig at man har en jobb å gå til etter å ha sittet i fengsel. Damer og menn bør sitte i samme fengsel.

29 Bør religiøse hodeplagg og symboler tillates på skolen og i alle jobber? Jeg mener at vi bør forby alle religiøse klær og symboler på offentlige steder. Jeg mener folk må få gå med det de selv ønsker. Jeg mener folk stort sett må få gå med det de vil, men det er noen få unntak. Jeg mener det er noen religiøse symboler som bør forbys.

30 KRLE/REL Jeg tror at det å misjonere ikke er like viktig i hinduismen som i kristendommen eller islam. Jeg tror at det er vanlig for mange hinduer å gå i moskeen flere ganger i uken. Jeg tror meningen med livet for en buddhist er å bli født på nytt. Dette kalles reinkarnasjon. Jeg tror at hinduer og jøder mener at de har samme stamfar, men likevel har de forskjellige hellige hus og tekster.

31 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere Fem prinsipper for god skriveopplæring 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

32 Å lære å skrive samfunnsfaglig

33 Å lede gode skriveprosesser Undervise om skriving Eksplisitt skriveopplæring

34

35 Viktige element i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære Ulike strategier i ulike faser, med ulike formål bruk profesjonelt skjønn! Graham & Perin, 2007

36 Skriveopplæringa må foregå på skolen Det er læreren som har kompetanse til å undervise om skriving Det er læreren som må veilede elevene gjennom skriveprosessen

37

38 Strategier i skriveprosessen Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessig å gjøre før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å ferdigstille teksten?

39 Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjone n respons modellere skriveprosessen

40 Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen ved å skrive «live» foran elevene fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjone n respons modellere skriveprosessen

41

42

43 Å planlegge en skriveprosess Fag: Samfunnsfag Tema: Kriminalitet Vurdering: Drøftende fagtekst Kompetansemål: formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast

44 Å avkode oppgaveteksten Drøftende fagartikkel Skriv en fagartikkel der du tar for deg én form for kriminalitet. Gjør rede for omfanget av denne typen kriminalitet, og drøft ulike Gjør rede forebyggingstiltak. omfanget av denne typen kriminalitet, og drøft ulike forebyggingstiltak. Formål: Lære mer om temaet kriminalitet Lære å skrive drøftende fagartikkel Innhold: Presentere én type kriminalitet Gjøre rede for omfang Formål Drøfte forebyggingstiltak Form: Fagartikkel Innhold Form

45 Å bygge kunnskap Avkode oppgaveteksten Aktivere forkunnskap Lese ulike kilder Skrive sammendrag Tenkeskrive seg inn i temaet Gjenfortelle Jobbe med fagbegrep

46

47 Kirken økte sin makt og rikdom gjennom hele middelalderen. Det fikk ikke bare vanlige mennesker føle, men også konger og keisere. Det var stadig konflikter mellom paven og kongene i middelalderen. Paven ville ha mest makt, og det ville ikke kongene finne seg i. (Aarre et. Al., 2010, s. 77) Generelle akademiske ord: Fagord: Uttrykk:..

48

49

50

51 Å avkode oppgaveteksten Drøftende fagartikkel Skriv en fagartikkel der du tar for deg én form for kriminalitet. Gjør rede for omfanget av denne typen kriminalitet, og drøft ulike Gjør rede forebyggingstiltak. omfanget av denne typen kriminalitet, og drøft ulike forebyggingstiltak. Formål: Lære mer om temaet kriminalitet Lære å skrive drøftende fagartikkel Innhold: Presentere én type kriminalitet Gjøre rede for omfang Formål Drøfte forebyggingstiltak Form: Fagartikkel Innhold Form

52

53

54 Overskrift Innledning Hoveddel

55 Hoveddel Avslutning

56 Temasetning Kommentarsetninger

57 Fagbegreper

58 Tekstbindere

59

60 «Det blir liksom ikke en hel tekst før jeg tar i bruk tekstbinderne mine»

61 Oppgaver til modelltekstene - Innhold, struktur, språk - Ring rundt faguttrykk - Finn disposisjonen - Strek under definisjoner - Pek på argumenter - Finn eksempel på kildebruk - Lag vurderingsskriterier: hva kjennetegner en god tekst av denne typen?

62

63 Å konstruere tekst i fellesskap

64 Å konstruere tekst i fellesskap Læreren inviterer elevene inn i sin skriveprosess: vurderinger og valg fagbegrep tekstbinding og struktur elevene foreslår innhold og formuleringer

65 Revidering i fellesskap Elevene får en skriveoppgave Elevene skriver forslag til innledning sammen i par Innledningene deles og redigeres live på prosjektor Innledningene deles på læringsplattform og kan fritt benyttes

66 INNLEDNING Her skal du presentere lovbruddet du skal skrive om Du bør beskrive ulike grader av lovbruddet og kan i tillegg for eksempel komme med statistisk informasjon om hvor vanlig lovbruddet er, hvor det er mest utbredt og hvilke aldersgrupper som oftest begår lovbruddet. HOVEDDEL 1) Her skal du diskutere mulige årsaker til og følger av lovbruddet du har presentert i innledningen. Avsnitt 1: Diskuter årsaker til lovbruddet. Avsnitt 2: Diskuter følger av lovbruddet 2) Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten Avsnitt 3 (og 4 og 5): Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten Norge AVSLUTNING/KONKLUSJON Her bør du bruke litt av informasjonen fra innledningen og hoveddelen til å oppsummere teksten. Du kan gjerne skissere noen mulige løsninger på problemet Det er viktig at leseren føler at teksten blir godt avrundet.

67 INNLEDNING Her skal du presentere lovbruddet du skal skrive om Du bør beskrive ulike grader av lovbruddet og kan i tillegg for eksempel komme med statistisk informasjon om hvor vanlig lovbruddet er, hvor det er mest utbredt og hvilke aldersgrupper som oftest begår lovbruddet. HOVEDDEL 1) Her skal du diskutere mulige årsaker til og følger av lovbruddet du har presentert i innledningen. Avsnitt 1: Diskuter årsaker til lovbruddet. Avsnitt 2: Diskuter følger av lovbruddet 2) Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten Avsnitt 3 (og 4 og 5): Forklar hvordan lovbruddet blir behandlet i rettsstaten Norge Et av de vanligste lovbruddene i Norge er tyveri. I denne artikkelen vil jeg Tyveri kan deles inn i. Hvert år er det. tyveri som begås i Norge. Over halvparten av disse tyveriene begås av En av årsakene til at tyveri begås er. En annen årsak til at folk stjeler er Slike lovbrudd får konsekvenser for den som utsettes for det og for samfunnet. Lovbruddet tyveri behandles ulikt i rettsstaten alt etter alvorlighetsgraden. Dersom det er AVSLUTNING/KONKLUSJON Her bør du bruke litt av informasjonen fra innledningen og hoveddelen til å oppsummere teksten. Du kan gjerne skissere noen mulige løsninger på problemet Det er viktig at leseren føler at teksten blir godt avrundet. Som nevnt i innledningen begås det mange tyveri hvert år. Dersom vi skal få redusert antallet tyveri pr. år, er det viktig å. Avslutningsvis er det verdt å nevne at

68 Idemyldring i fellesskap: Alternative overskrifter Slik behandles et lovbrudd i Norge De kriminelle er noen kjeltringer Råkjøring Tyven, tyven skal du hete Ikke alle lovbrudd er like alvorlige Fra forenklet forelegg til ubetinget fengsel Årsaker til at noen bryter loven Så lenge du slipper unna med det, er det ikke et lovbrudd Norges lover Trenger vi egentlig rettsstaten? Et eksempel på et lovbrudd i Norge Du vil ikke tro hva som skjedde da hun brøt denne loven!

69

70 Samskriving

71 Når skrivinga skjer på skolen, kan vi samarbeide om skriving og revisjon

72 God grafisk utforming Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig!

73 Progresjon i skrivestrategiopplæringa

74

75 Refleksjonsspørsmål Hva er fordelene med å jobbe på denne måten?

76 Respons

77 Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)

78 1. Respons må gis underveis

79 Fellesrespons

80 Elevrespons

81 Elevrespons

82 2. Respons må være selektiv

83 3. Respons må være en dialog

84 4. Respons må motivere for revidering

85 5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende

86 Case: Hvor gode er lærerstudenter til å skrive? Gjør greie for følgende begrep og forholdet mellom dem: statsbygging og nasjonsbygging «Nasjonbyggingen med en egen nasjonaldag kan knyttes opp mot statsbyggingen der vi feirer grunnloven til staten Norge. Statsbyggingen har påvirket nasjonsbyggingen ved at Norge er en selvstendig og rike. Hvis Norge har fortsatt og vært en del av Danmark, ville Norge som nasjon sett annerledes ut enn det vi gjør i dag. Det kan begrunnes med at Norge ikke ville hatt en selvstendig historie som nasjon og stat.»

87 Hvordan lære studenter å skrive? Første forsøk

88 Gruppeoppgaver med responsrunde Positive erfaringer, men svært ulikt hvor mye studentene egentlig hadde bidratt i prosessen.

89 Andre forsøk

90 Individuelle skriveoppgaver på 5 sider Emnehjelp og avkoding av oppgaven Felles utarbeidelse av disposisjon for oppgaven

91

92

93

94

95 Tema/del av oppgaven Antall sider Skrivehandli ng Innledning, presenterer oppgaven og avklarer fagbegrep 0,5 Informere Redegjøre for tankene i opplysningstida som førte til de første menneskerettighetene. Mennesket. Individet. Rettigheter for enkeltindividet. Redegjøre for FNs menneskerettigheter av Finne andre/samme tanker som ledet opp til dem. Sammenligne prinsipper i de to menneskerettighetserklæringene 0,5 Redegjøre/ greie ut 0,5 Redegjøre/ greie ut 1 Sammenlign e/ drøfte Presentere læreplanen i samfunnsfag 0,5 Redegjøre Drøfte prinsipper i formålsdelen av læreplanen i samfunnsfag som kan minne om/ha sitt opphav i de to menneskerettighetserklæringene Oppsummering/konklusjon Sentralt: Vernet av enkeltmennesket 1,5 Drøfte 0,3 Konkludere

96

97 Øving på respons - 1. tekstnivå Kunnskap for en bedre verden

98 Øving på respons - 2. Problemstilling og aktualisering Kunnskap for en bedre verden

99 Øving på respons - 3. Struktur Les første og siste setning i hvert av avsnittene i resten av teksten. Vurder: Gir disse setningene alene god oversikt over hva avsnittene handler om? Gir de sammenheng i teksten? Er det at avsnittene følger hverandre i en logisk rekke for å besvare problemstillingen? Avsluttes et tema før et nytt åpnes, eller går teksten litt fram og tilbake mellom de ulike temaene? Forslag til endringer? Kunnskap for en bedre verden

100 Øving på respons - 4. Konklusjon Kunnskap for en bedre verden

101 Øving på respons - 5. Kildebruk Kunnskap for en bedre verden

102 Individuelle skriveoppgaver på 5 sider Emnehjelp og avkoding av oppgaven Felles utarbeidelse av disposisjon for oppgaven Modelltekst (?) Økt om det å gi respons Felles respons på studenttekst Medstudentrespons i veiledede grupper Endelig individuell innlevering

103 Tilbakemeldinger

104 Refleksjonsnotat «Jeg synes det var veldig lærerikt å gi og motta respons fra andre studenter. Når man leser andres oppgaver får man et mer kritisk blikk til sin egen tekst fordi man ser hvordan andre har valgt å løse sin oppgave. Man kan også hente inspirasjon og se ulike hendelser fra andre sider. Responsrunden besto av tre deler: gi respons, motta respons og høre hva de andre sa om de ulike tekstene. Man lærer av alt dette. Det var litt ubehagelig å gi respons til noen jeg aldri har møtt før, men det ble lettere da vi snakket sammen og man kunne forklare og uttrykke seg på en annen måte. Det var nyttig å høre hva de hadde å si om min tekst, for de nevnte flere ting jeg ikke har tenkt over. Det var også nyttig å høre hva de hadde å si om hverandres tekster fordi jeg fikk nye innspill på hvordan jeg kan løse min oppgave. Det var både lærerikt og utfordrende å gi god respons, i alle fall å skrive det som en tekst. Jeg synes det er bra at vi har slike responsrunder slik at vi ser hvordan vi kan drive undervisning og vurdering når vi selv blir lærere.»

105

106 Veien videre

107 Lykke til som skrivelærere i samfunnsfagene!