Praksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap"

Transkript

1 Praksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap ARTIKKEL SIST ENDRET: Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. Skal elevene skrive gode fagtekster, må vi jobbe godt med faget i forkant av selve skrivingen. Vi må sikre at elevene har noe å skrive om gjennom å gi elevene god emnehjelp (Mehlum, 1994). Et undervisningsopplegg som tar emnehjelp på alvor gir elevene mulighet til å jobbe med temaet på mange ulike måter; det kan være en felles opplevelse eller en observasjon, de kan lese litteratur om temaet, samtale med medelever og lærer, arbeide med nøkkelord, oppsøke eksperter på området osv. Beskrivelsen av dette undervisningsopplegget starter derfor lenge før elevene får selve skriveoppgaven. Side 1 av 9

2 Gjennom varierte aktiviteter tilegner elevene seg kunnskap som de senere kan bruke i skrivingen sin. Elevene på 9. trinn skal jobbe med 2. verdenskrig som tema i samfunnsfag. Mange elever på 9. trinn kan en del om emnet fra før, og det er viktig å mobilisere elevenes forkunnskaper. Lærere viser et bilde fra oppstanden i Warszawa-gettoen på Smartboard. Her ser en skrekkslagne jødiske kvinner og barn som drives framover av bevæpnede tyske soldater. Hun ber elevene tenkeskrive om det de ser i bildet i tre minutter. Å tenkeskrive vil si at elevene får skrive ned alle tankene sine uten å være opptatt rettskriving, tegnsetting eller struktur. Å bruke tenkeskrivingsaktiviteter i oppstart av et nytt emne, er god måte å pense elevene inn på temaet og mobilisere elevenes forkunnskaper på fordi dette er en oppgave som alle mestrer. Her kan elevene hente frem kunnskap de har fra før eller skrive om det de faktisk ser i bildet. De kan skrive ned tanker og assosiasjoner, og det er ingen korrekte eller gale svar. Elevene deler det de har skrevet med sidemannen før de tar en felles oppsummering i klassen. I samtalen etterpå kommer elevene inn på flere sentrale tema når det gjelder 2. verdenskrig. De fleste har skrevet noe om jødeforfølgelsen og konsentrasjonsleirene. Dette er kunnskaper og erfaringer det er viktig å løfte frem før en går videre med å arbeide med temaet. For å vekke elevenes interesse og skape ytterligere nysgjerrighet for temaet, har læreren også utformet noen utsagn som hun ber elevene avgjøre om er fleip eller fakta. Læreren leser opp utsagnene og ber de elevene som mener utsagnet er fakta, reise seg, mens de som mener det må være fleip, blir sittende på stolene sine. Denne aktiviteten forbereder elevene på teksten de snart skal lese i læreboka. PÅSTAND FLEIP FAKTA Hitler var født i Tyskland Hitler ønsket å bli kunstmaler Norge ønsket å være nøytrale under krigen Polen var det første landet Tyskland angrep Før elevene går i gang med å lese teksten i læreboka, får elevene beskjed om å bruke BISON-blikket. BISON-blikket er en huskeregel for å forberede seg på innholdet i teksten. Elevene jobber sammen i par. Gjennom å se på bilder (B), lese innledning (I) og sammendrag (S), se på overskrifter (O) og NB-ord (N) det vil si viktige ord i teksten danner elevene seg et inntrykk av hva teksten handler om før de nærleser teksten. I selve gjennomlesingen av fagstoffet i læreboka, jobber de på ulike måter: de leser noen avsnitt i grupper med ulikt lesefokus, for eksempel ved å lese med utgangspunkt i ulike spørreord som hva, hvem, når og hvordan, de leser sammen i par der en elev leser og den andre gjenforteller, og de skriver små Side 2 av 9

3 sammendrag av tekstene underveis. Læreren synes det er viktig at elevene jobber med ulike måter å oppsummere, lagre og reorganisere fagstoffet på. Hun ber dem bruke boksskjemaet denne gangen. Elevene skriver ned stikkord, begrepsforklaringer, tegninger og figurer i skjemaet. Dette skjemaet er fint å bruke som repetisjon og som utgangspunkt for å skrive en fagtekst om temaet senere. Læreren vil gjøre undervisningen så variert som mulig. Derfor har hun laget et spill med navn og begreper som hun synes det er viktig at elevene kan. Aktiviteter som har et element av konkurranse i seg er motiverende for mange elever. To og to elever spiller mot hverandre. Den ene spilleren på det første laget trekker en lapp med et begrep og skal gi en forklaring uten å benevne selve begrepet. Medspilleren skal komme frem til riktig navn/begrep. Det er om å gjøre å klare flest mulig på ett minutt. Eksempel på begreper/navn til ordspill: ADOLF HITLER JOSEF STALIN BENITO MUSSOLINI WINSTON CHURCHILL Nazisme Kommunisme Fascisme Mein Kamp Krystallnatten Münchenavtalen Vidkun Quisling Blücher Radar Stalingrad Milorg D-dagen Videre får noen elever i oppgave å lage ulike påstander til et veggspill. Elevene lager påstander der svaret er enten Tyskland, Storbritannia, USA, Frankrike, Japan eller Sovjetunionen. Plakater med flaggene til de ulike landene henges på veggen, og elevene som spiller har hver sin fluesmekker. Når spørsmålet leses opp, er det om å gjøre å slå først på den riktige plakaten. Eksempel på påstander til veggspill. Svaralternativer: Tyskland, Storbritannia, USA, Sovjetunionen, Japan, Frankrike Side 3 av 9

4 PÅSTAND Landets leder het Adolf Hitler Landet angrep USA under 2 VK Landet ble raskt tatt av Tyskland Landet er en stor sjøfartsnasjon Landets president het Roosevelt Landets statsminister het Winston Churchill Landet ble delt i fire okkupasjonssoner etter krigen Landet skiftet alliert fra den ene til den andre siden i løpet av krigen Landet forfulgte jøder Landet trente opp de norske motstandsfolkene LAND Tyskland Japan Frankrike Storbritannia USA Storbritannia Tyskland Sovjetunionen Tyskland Storbritannia Variert undervisning skaper motivasjon og er et viktig verktøy når det gjelder tilpasset opplæring. Aktiviteter som har et preg av konkurranse eller fysisk aktivitet er spesielt motiverende for enkelte elever. I dette opplegget deltar elevene seg både med å utføre aktivitetene og med å lage materiell til konkurransen. Gjennom å lage sitt eget undervisningsmateriell, får elevene «eierskap» til aktivitetene de utfører, samtidig som de reorganiserer stoffet fra læreboka. Når elevene har jobbet med temaet gjennom ulike aktiviteter og med strategier både før de leser, mens de leser og etter gjennomlesning av læreboka, har elevene fått tilstrekkelig emnekunnskap og er klare til å få skriveoppgaven. Under finner du eksempler på skriveoppgaver knyttet til 2. verdenskrig. Oppgavene tar utgangspunkt i kompetansemålene i samfunnsfag etter 10. trinn. Skriveoppgaver til temaet 2. verdenskrig Kompetansemål i samfunnsfag etter 10. trinn: finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Formål: Du skal skrive et bidrag til et hefte om 2. verdenskrig. Dette er et hefte som andre elever kan låne på Side 4 av 9

5 biblioteket. Du må ta hensyn til at leserne av heftet er elever som ikke kan så mye om emnet fra før. Du skal velge en av disse oppgavene: 1. Sterk leder eller en av verdens grusomste menn? Tenk deg at Hitler hadde dødd våren Ville verden ha sett på han som en stor leder eller en stor despot? Diskuter dette spørsmålet i en fagartikkel. Husk at du må begrunne påstandene dine med eksempler fra det du har lært. Til slutt må du komme med dine tanker og meninger rundt dette. 2. Norsk motstandskamp Velg ut et tema innen norsk motstandskamp og skriv en fagartikkel. 3. Nazisme og fascisme Skriv en fagartikkel der du redegjør for hvordan ideologier som nazisme og fascisme virket inn på det som skjedde under 2. verdenskrig. 4. Atombombens rolle under 2. verdenskrig Skriv en fagartikkel. Diskuter hvorfor USA ønsket å slippe atombomber over japanske byer og hvilke følger dette fikk. Skriverammen er laget for å gi elevene støtte når de skal skrive Skriveramme som kan hjelpe eleven å strukturere teksten sin: Innledning Hoveddel Avslutning I innledningen må du si noe om hva teksten skal handle om. Presentasjon av tema. Eksempel: "I denne teksten/artikkelen skal jeg..." Hoveddelen kan du organisere i undertema. Du kan du ha mellomoverskrifter for hvert undertema. Det er viktig at du holder deg til temaet under hver mellomoverskrift. Du bør ha minst tre undertema i teksten. Hvert undertema kan bestå av et eller flere avsnitt. "Jeg har i denne teksten..." "Vi har sett at..." (kort avslutning der du oppsummerer det viktigste i artikkelen/nevner hovedpoenget ditt.) Sjekkboksen er nyttig for å få elevene til å reflektere over egen skriveprosess og kan brukes som et ledd i å utvikle elevenes evne til å reflektere over egen læringsprosess Side 5 av 9

6 SJEKKLISTE OG EGENVURDERING JA NEI Jeg planla innholdet før jeg begynte å skrive (tenkeskriving, tankekart). Jeg har brukt skriverammen som støtte. Jeg har brukt bilder og illustrasjoner som passer til teksten min. Jeg har vist mine egne meninger og refleksjoner der det er naturlig. Jeg har fått en medelev til å gi meg respons på teksten min. Jeg har holdt meg til formålet med oppgaven og tatt hensyn til mottakerne av teksten. Jeg har lest over og revidert teksten underveis i skriveprosessen. Jeg har lest over den ferdige teksten. Jeg har skrevet leseinstruks til læreren. Jeg har revidert teksten etter at jeg mottok respons fra lærer. Jeg har brukt flere kilder og ført kildene opp i en nøyaktig kildeliste. Elevrespons Når elevene jobber med elevrespons, er det lurt å etablere noen regler for både responsgiver og den som mottar respons. Dette er viktig for å skape trygghet rundt responssituasjonen. Den som har skrevet teksten (skriver): Fortell hva du ønsker tilbakemelding på. Lytt til de tilbakemeldingene du får (ikke gå i forsvar). Det er du som eier teksten, og du velger selv hvilke av tipsene du vil bruke. Den som skal gi respons (leser): Ha fokus på det som skriveren har ønsket respons på. Still spørsmål til teksten slik at skriveren får hjelp til å bygge ut teksten sin. Vær positiv. Vær konkret. Leseinstruks En leseinstruks fra elev til lærer vil gi læreren en forståelse for hva eleven ønsker respons på. Leseinstruksen sier også noe om hva som har vært krevende og hva som har vært lett. Bruk av leseinstruksen er fin måte å komme elevperspektivet i møte, og vil gjøre det lettere for læreren å gi Side 6 av 9

7 konkret og selektiv respons. Leseinstruks fra elev til lærer: Dette syntes jeg at jeg fikk til... Dette jobbet jeg mye med å få til... Dette syntes jeg var vanskelig... Kan du spesielt se på... Slik er prinsippene for god skriveopplæring ivaretatt i dette undervisningsopplegget 1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Beskrivelsen av dette opplegget handler først og fremst om hvordan vi kan jobbe med varierte aktiviteter i kunnskapstilegnelsen før elevene får selve skriveoppgaven. Dette er viktig både med hensyn til å gi elevene god emnehjelp i førskrivefasen og for å få til tilpasset opplæring. Elevene bruker både den uformelle og den formelle skrivingen. Skriving er et redskap for læring, refleksjon og kunnskapsutvikling, og i arbeidet med fagstoffet bruker elevene skrivingen på ulike måter: De tenkeskriver, de skriver sammendrag og de reorganiserer fagstoffet i boksskjema. Men elevene jobber også med å skrive en presentasjonstekst. Et fag har sine egne faguttrykk, sine egne tekster og sine egne skrivemåter. Å skrive fagartikkel i samfunnsfag krever at elevene har noe å skrive om, altså et relevant faginnhold. I tillegg kreves det at faginnholdet blir presentert i en teksttype som har annerkjennelse innenfor faget. Skriverammene hjelper eleven å få en relevant struktur på teksten sin, og skriverammene vil være en støtte når teksten skal revideres. 2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling Et sentralt prinsipp for Vurdering for læring er at elevene vet hvor de skal og hva hensikten med oppgaven er. I autentiske skrivesituasjoner utenfor skolen har skrivingen alltid et formål. Vi skriver fordi vi vil oppnå noe. God skriveopplæring tar hensyn til dette aspektet og iscenesetter skrivesituasjoner som etterlikner autentiske skrivesituasjoner. Det er viktig at formålet for skriveoppgavene er tydelig kommunisert til elevene. Dette innebærer å avgrense skriveoppgaven, tydeliggjøre hensikten og forestille seg mottakere for teksten. Disse skriveoppgavene har et tydelig definert formål: Elevene skal skrive et bidrag til et hefte om 2. verdenskrig. Dette er et hefte som andre elever kan låne på biblioteket, og de må ta hensyn til at leserne av heftet er elever som ikke kan så mye om temaet fra før. I denne beskrivelsen av praksis er det ikke utarbeidet konkrete vurderingskriterier for skriveoppgaven, men flere av punktene i sjekklista for egenvurdering kan gjøres om til vurderingskriterier for teksten. En slik sjekkliste for egenvurdering er i tillegg nyttig for å oppøve elevenes evne til reflektere over egen læringsprosess, det vi ofte kaller metakognisjon. Metakognisjon handler om å kunne reflektere over egen læring og stoppe opp i læringsarbeidet og tenke over hvor man er i læringsprosessen. Hva har jeg gjort? Hva har jeg fått til? Hvor er jeg i forhold til målet? Og hva må jeg gjøre for å komme dit? Gjennom å utvikle Side 7 av 9

8 elevenes metakognisjon, kan vi utvikle selvregulerte elever, som er en sentral målsetting innenfor Vurdering for læring. Denne beskrivelsen tar oss ikke gjennom hele opplegget, men vi ser at det her er tenkt inn både lærerrespons og elevrespons. Dette gir elevene mulighet for å få tilbakemeldinger underveis i skrivearbeidet. Det å bruke en leseinstruks fra elev til lærer om hva eleven ønsker tilbakemelding på, støtter læreren i responsarbeidet, og det blir lettere å gå i dialog med eleven om teksten. Dette kan være en måte å sikre at responsen blir forståelig for elevene, bare da kan den være læringsfremmende! Det at elevene hjelper hverandre og gir hverandre respons, er med på styrke dem som skrivere (Black & Wiliam, 1998). Å jobbe med elevrespons er også en måte å jobbe med å utvikle elevenes metakognisjon. Arbeid i responsgrupper utvikler ikke bare den enkeltes tekst, men elevenes generelle kunnskap om tekst og det å skrive. 3. Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Å lære elevene at skriving er en prosess i flere deler og gi dem strategier de kan ta i bruk i de ulike delene av skriveprosessen, er noe av det viktigste vi kan gjøre i skriveopplæringen (Graham & Perin, 2007; Hertzberg, 2006). I denne beskrivelsen av praksis, er bevissthet rundt formål og mottaker for teksten en viktig strategi i tekstskapingen. Gjennom arbeid i responsgrupper og gjennom tilbakemeldinger fra lærer, lærer elevene i tillegg at det å skrive er en prosess i flere deler. Strategier for revisjon utvikles gjennom at elevene får tilbakemeldinger på tekstene sin underveis mens de fremdeles har mulighet til å utføre basale forandringer i teksten. Det at teksten skal publiseres fører til at elevene øver på strategier de kan ta i bruk for å ferdigstille tekstene sine med tanke på rettskriving, overskriftet, layout osv. 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving I dette undervisningsopplegget fungerer skriverammen som en oppskrift for teksten, og den gir god støtte for elevenes egen skriving. Den bryter teksten ned i ulike deler samtidig som den hjelper elevene med å få en oversikt over hvordan teksten skal se ut til slutt. Skriverammen er en støtte for elevenes arbeid med å strukturere innholdet i teksten. 5. Skape et klasserom der det diskuteres tekst og skriving Denne beskrivelsen av praksis tar først og fremst for seg det som foregår i førskrivingsfasen. Men også her fokuseres det på tekst og skriving. Gjennom forskjellige aktiviteter lærer elevene at skrivingen kan brukes til ulike formål: Det kan være for å reflektere gjennom tenkeskrivingen, lagre kunnskap gjennom å skrive sammendrag, reorganisere kunnskapen gjennom bruk av boksskjema og kommunisere med en leser gjennom fagartikkelen. Det er viktig at læreren også er bevisst de ulike formålene for skrivingen og at hun kommuniserer dette tydelig til elevene. Slik vil elevene styrke sine kunnskaper om tekst og det å skrive. Du kan lese mer om varierte aktiviteter i arbeidet med lesing og skriving i tipsheftet I skrivende stund. Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier (Smedbråten & Kvithyld, 2011). Filmen Aktiv Side 8 av 9

9 læring illustrerer mange av de aktivitetene som er beskrevet i heftet. Aktiv læring- Skrivesenteret mfunnsfag/praksiseksempel---emnehjelp-for-skriving-i-samfunnskunnskap/ Side 9 av 9

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn 2018-19 FAG: Samfunnsfag Arbeidsmåter, læremidler og vurdering fraog med uke 40 er forslag og kan endres. Det som står oppført i dette emnet vil også gjelde for

Detaljer

Å lede gode skriveprosesser

Å lede gode skriveprosesser Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Hva sier forskningen?

Hva sier forskningen? Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018 TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir

Detaljer

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer

Detaljer

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2017-18 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva) 34-36 -gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling (og samanlikne

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: 2017 2018 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Veke Heile Året Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -formulere

Detaljer

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran Skriving som grunnleggende ferdighet Ny GIV 10.02.2014 v/ Iris Hansson Myran Program 10.02.2014 Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving

Detaljer

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10 Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10 Klasse/steg: 10A Skuleår: 2018 2019 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Elena Zerbst Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10(2014 utgåva)

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff. Bruk av lærebok, samtale, smartboard. Arbeide på datamaskin/ipad Kan anvende og beskytte eget brukernavn og passord

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff. Bruk av lærebok, samtale, smartboard. Arbeide på datamaskin/ipad Kan anvende og beskytte eget brukernavn og passord Unneberg skole ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 2. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei bruke grunnleggjande nettvett

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

Samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter I samfunnsfag

Samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter I samfunnsfag Samfunnsfag Grunnleggende ferdigheter I samfunnsfag Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I samfunnsfag forstås grunnleggende

Detaljer

Skriving som kunnskapstilegnelse og skriving for å synliggjøre kunnskap

Skriving som kunnskapstilegnelse og skriving for å synliggjøre kunnskap Skriving som kunnskapstilegnelse og skriving for å synliggjøre kunnskap I innledningsteksten til læreplanen i samfunnsfag kommer det fram at formålet med faget blant annet er at elevene skal lære å tenke

Detaljer

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2016-2017 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-39 - drøfte årsaker til og verknader av sentrale - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt,

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund Årsplan: Samfunnsfag 2019 2020 Årstrinn: 8 Lærer: Kristian og Åsmund Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap Gje

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Oppstart i uke 35, og prosjektet

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom

Detaljer

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Lisbeth Flatraaker, universitetslektor Vesterålen, Ungdomsskolenettverk et Februar 2019 1 Hva er det fagfornyelsen er ment

Detaljer

Lokal læreplan 10. Trinn

Lokal læreplan 10. Trinn Lokal læreplan 10. Trinn Lærebok: Matrix Antall uker 3 Befolkning To-veis dialog, diskusjoner s. 4-25 Toklonne med nye begreper Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling,

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden! Lær mer effektivt! Et felles løft for studieteknikk ved Ole Vig vgs. Hvordan skal du som faglærer forholde deg til plakaten? I alle klasserom på Ole Vig henger det en plakat som setter fokus på viktigheten

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

TV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?

TV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? TV-aksjonen 2017 Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? Inntektene fra årets tv-aksjon skal gå til å gi barn i Colombia, Mali,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike

Detaljer

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB Fag: Samfunnsfag Faglærere: GHA og VP Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggen de ferdigheter 1. Teknologi og ressurser + Utforskeren undersøkje korleis menneske gjer seg nytte

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre? Frakkagjerd ungdomsskole 10.trinn 2018-19 FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm); Grip 3 Historie (Fagbokforlaget) Faglærer: Jørund Hageberg (fra uke 42) Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte

Detaljer

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB Fag: Samfunnsfag Faglærere: GHA og VP Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggen de ferdigheter 1. Teknologi og ressurser + Utforskeren undersøkje korleis menneske gjer seg nytte

Detaljer

Funksjonell respons på elevtekster

Funksjonell respons på elevtekster Gardermoen 31. mars 2014 Funksjonell respons på elevtekster Vibeke Lorentzen Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2011) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv

Detaljer

Tiltak ved Namsos Opplæringssenter

Tiltak ved Namsos Opplæringssenter Tiltak ved Ca. 180 elever To bygg 4 km fra hverandre. 1 Geilin: elever med god skolebakgrunn(spor 2/3) 2 Olav Duun: elever med liten eller ingen skolegang fra hjemland (spor 1) + grunnskole for voksne.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samf.fag Tema: Fascisme og nazisme Trinn:9 Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål

Detaljer

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte

Detaljer

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 5 Zeppelin lesebok 5 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 5 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 5 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter

Detaljer

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Fem prinsipper for god skriveopplæring Trondheim, 6. februar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fem prinsipper for god skriveopplæring Peter Mørk 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm) Frakkagjerd ungdomsskole 10.trinn 2018-19 FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm) Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-40 gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta,

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Detaljer

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Å skrive brev Oppgave 10 og I mål-oppgave i kapittel 1 «Send en hilsen» Å skrive kort og brev Skrive sted, tid, åpningshilsen og underskrift Skrive en innledning, en hoveddel og en avslutning Jeg greier

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm Årsplan: Samfunnsfag 2018 2018 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 1. februar 2017 Barnetrinn Tenkeskriving 1. Skriv ned tanker etter dagens hovedforedrag 2. Velg deg ett eller flere spørsmål. Skriv dine tanker rundt dem: Hva

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON forstå noe svensk og dansk tale samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon bruke et egnet ordforråd til å samtale

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan: Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Kristian Stensgård og Ole André Ljosland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti

Detaljer

Årsplan i norsk 4. trinn,

Årsplan i norsk 4. trinn, Årsplan i norsk 4. trinn, 2018-2019 Eidsvåg skole * Planen er todelt; først kommer en oversikt over hvordan man arbeider gjennom hele året med kompetansemålene innenfor de tre hovedområdene Muntlig kommunikasjon,

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over

Detaljer

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer