Skriving som grunnleggende ferdighet

Transkript

1 Del 1

2 Skriving som grunnleggende ferdighet Haugesund 21. september 2015 v/maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø

3 Innhold ( ) Tenkeskriving og presentasjonsskriving Sentrale prinsipper for god skriveopplæring Skriving i de ulike fagene Begynneropplæring Læringsfremmende respons lunsj

4 Kortsiktig mål: Få kunnskap om hva som kjennetegner god skriveopplæring og noen tips på hvordan en systematisk kan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet. En «klapp på skulderen» og bekreftelse på det arbeidet dere allerede er i gang med. Langsiktig mål: Systematisk og målretta arbeid med å utvikle elevenes lese- og skrivekompetanse.

5 Normprosjektet Normprosjektet er det største forskningsprosjektet om skriveopplæring som noen gang er gjort i norsk skole. Over 3000 elever og 500 lærere har deltatt. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvilke skriveferdigheter en kan forvente av elever på ulike trinn. Klare normer for hva som er god skriving, mye og variert skriving i alle fag og tydelige tilbakemeldinger til elevene er kjernen. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang.

6

7 Fremtidens skole (NOU 2015:8) Fornyelse av fag og kompetanser Ludvigsen-utvalget anbefaler fire kompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære (metakognisjon og selvregulering) Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta (lesing, skriving og muntlig kompetanse) Kompetanse i å utforske og skape (kreativitet og innovasjon og kritisk tenkning og problemløsning) Kompetanseoppnåelse forutsetter dybdelæring!

8 Tenkeskriving

9 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell. Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Som forberedelse til muntlig aktivitet Kan alle mestre - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden Behov for mye støtte

10 Hva er tenkeskriving? Gjennom tenkeskriving får elevene mulighet til å forske og prøve ut tanker. I tenkeskriving er alt lov. Her trenger en ikke å tenke på rettskriving og form. Tenkeskriving: Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 2-3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

11 Tenkeskriving skravlekopp

12 Bøker for tenkeskriving

13 1. Dagens ord skrives på tavla 2. De får vite hvor mange minutter de skal skrive. 3. Tilfeldige elever trekkes til å lese (samme antall som minutter). 4. Andre elever som vil lese får muligheten til det.

14 Hva vet du om elevenes skriveferdigheter? Hvordan legger du til rette for skriving i ditt klasserom?

15 Fem prinsipper for god skriveopplæring

16 Meningsfylt skriveopplæring

17 Å planlegge skrivesituasjoner Hva må jeg som lærer gjøre for at elevene skal ha noe meningsfylt å skrive om? Hvem skal lese tekstene? Skal de publiseres? Hvordan må jeg legge undervisninga til rette for at elevene skal få utrykke seg på en formålstjenlig måte?

18 BESKRIVENDE oppskrift bruksanvisning veibeskrivelse INFORMERENDE fagtekst bussrute nyhetsartikkel leksikonartikkel ARGUMENTERENDE leserinnlegg reklame filmanmeldelse bokanmeldelse FORTELLENDE dagbok postkort rapport nyhetsartikkel

19 Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Det som kjennetegner klasserommet til gode skrivelærere, er at det foregår en kontinuerlig klasseromssamtale om skriving og om tekster. Det handler om å skape en kultur for skriving i klasserommet.

20 Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Bruke modelltekster som utgangspunkt for samtaler om tekst Benytte dialog som støtte for skriving (VFL) Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

21 Skriverammer Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. Ulike skjema Startsetninger Ordsamlinger Skriverammen er ikke ment som en utfyllingsoppgave. Den bør ende som en helhetlig tekst! Skriverammen må tilpasses formålet med oppgaven!

22 Hvorfor bruke skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst

23 La elevene skrive sammen Samskriving er når elevene jobber sammen om å skrive en tekst. I samskrivinga foregår det viktige samtaler om tekst og skriving.

24 Å undervise i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes tekster (Graham & Perin, 2007) Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006)

25 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefasen Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?

26

27 Skriving i naturfag

28 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Teksttyper som har status i faget Skriveprosessen Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.

29 Tema: KROPPEN

30 Grublis

31 Faglig forklaring Hvordan kommer blodet til hodet? Etter som hodet er plassert over hjertet, må hjertet være i stand til å pumpe blodet oppover, mot tyngdekrafta. Da skulle man kanskje tro at blodet også ville fortsette å strømme til føttene dersom man står på hodet. Det er lengre å pumpe blod opp til føttene når vi står på hodet enn når vi står på beina enn til hodet når vi står på beina. Derfor må hjertet arbeide hardere. På samme måte kommer ikke blodet like lett tilbake fra hodet som når vi står oppreist.

32

33 Aktiviteter i klasserommet Muntlige Leseaktivitet Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Samtale i stor gruppe/plenum Felleslesning Fellesskriving Felles Gruppe/ parsamtaler Gruppelesing Gruppe/ parskriving Gruppe/par Elev-presentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell Tegning

34 Språkbasert undervisning Ordet legg Form: Fire bokstaver, én stavelse, dobbel konsonant, flertall Bruk: (lag en setning): Legg er en kroppsdel som sitter rett under kneet. Vi har to legger. Innhold: (lage sammensatte ord) Leggbein

35 Hva betyr ordet Lag en setning med ordet Skriv ordet Tegn ordet Synonym: Antonym:

36 Tegn deg selv og skriv navn på kroppsdelene (begrepsvegg brukes som støtte)

37 Hva gir mest læring?

38

39

40

41 Begreper og førforståelse Tekststruktur og sjangertrekk Bygge kunnskap Idemyldre og diskutere emnet som elevene skal skrive om Arbeide med begreper Innhente informasjon/ emnehjelp Vurdering for læring- lærer observerer elevdeltagelse og gir eksplisitt tilbakemelding Dekonstruere modelltekst Undersøke en modelltekst for å identifisere tekststruktur og språklige kjennetegn Plukke teksten fra hverandre i mindre deler for å se på innhold og språk Vurdering for læring- lærer og elever utarbeider kriterier for skriveoppgaven Skrive individuelt Tenke over hva teksten skal handle om og hvordan den skal publiseres med utgangspunkt i tidligere modelleringer Elevene skriver selv eller samskriver med en medelev Konstruere tekst i fellesskap Lærer og elever skriver en tekst eller deler av en tekst i fellesskap Gjennom samtalen om teksten synliggjør læreren skriveprosessen Vurdering for læring- læreren gir tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele skriveprosessen Vurdering for læring- læreren og elevene vurderer i fellesskap om teksten er i tråd med kriteriene Utprøving Modellering (Sirkelen for læring og undervisning)

42 Bygge kunnskap Idemyldring: hva vet vi om bjørnen? Emnehjelp: Barnas dyreleksikon Film om bjørnen Dekonstruere modelltekst Lese og samtale om modellteksten om bjørnen Hva er en fagtekst? Lete etter ekspertord/nøkkelord i teksten om bjørnen. Samskrive ordene i et klassifiseringsskjema (bosted, utseende, atferd, familie, noe spesielt med dyret) Konstruere tekst i fellesskap Med utgangspunkt i klassifiseringsskjemaet skrev klassen en felles tekst om bjørnen. Hver rubrikk ble et avsnitt. Teksten ble brukt som modelltekst. Utprøving Samskriving (klassifiseringsskjema og en felles tekst) Ferdigstilling (hver sin tekst)

43 Fagord i teksten Modelltekst Emnehjelp Klassifiseringsskjema Samskriving av felles tekst

44 Bosted Atferd Utseende Familie Noe spesielt

45

46 Fagtekst om fugler Lærer modellerer Elevene plukker ut ekspertord/fagbegreper Fagbegrepene kategoriseres Elevene lager setninger basert på kategoriseringsskjemaet (oransje lapper) Elevene skriver en sammenhengende fagtekst om fugler

47 Skriving i samfunnsfag

48 Fagtekst om Kristoffer Columbus 7.trinn

49 Lærer og elever ble sammen enige om seks avsnitt og innholdet i hvert avsnitt.

50 Hva er et tematisk avsnitt? En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. En kommentarsetning kommer etter temasetningen og den støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen gir fakta, eksempler og detaljer. En avsluttende setning er den siste setningen i avsnittet. Den oppsummerer hva avsnittet handlet om. Den kan også skape en overgang til neste avsnitt. Kristoffer Columbus ble født i den italienske byen Genova i Columbus var sønn av en vever. Han hadde tre yngre brødre, samt en yngre søster. I1470 flyttet han til Spania. Han bestemte seg i tidlig alder for å bli sjømann. Da han var ung dro han ut på lange reiser. Han hadde lite formell utdanning, men var en lesehest (overgang til neste avsnitt). (Avsnitt om Columbus sin bakgrunn, elevtekst 7. trinn)

51 Emnehjelp

52 Etter responsarbeid samarbeider elevene om å strukturere avsnittene i en skriveramme

53 Elevene skrev teksten i «Book Creator»

54 samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosysyem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast

55 LK06: Diskuterer formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet Hvordan bruker vi kilder?

56 Totalt 47 sider Blir elevene bedre skrivere av et slikt stort prosjekt? Hva med de som ikke får hjelp hjemme? Når elevene kompetansemålene? Er dette i tråd med fem prinsipper og læringssirkelen? Hvordan gi funksjonell respons på dette arbeidet?

57 Skriving i matematikk

58 Skriving i matematikk Fremmer matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer de bruker kunnskapen og reflekterer over det de vet og tror (Pugalee) Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt Matematikk er kanskje det faget som det skrives mest i

59 Hvilket tall skal ut? Minste tallet Har 1 på tierplassen 4 9 Kvadrattall Oddetall Største tallet

60 Hvilket tall skal ut?

61 Hvilket tall skal ut?

62

63 Skriving i engelsk

64 Å lære å skrive er en av de viktigste ferdighetene elevene tilegner seg når de lærer et fremmedspråk. Sandvik, L. V., (2012)

65 Hva det kan bety for deg som skrivelærer i engelskfaget på barnetrinnet? Kompetansemål etter 2. trinn: eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser Kompetansemål etter 4. trinn: skrive korte tekster som uttrykker meninger og interesser, og som beskriver, forteller og spør

66 My pet Title K-06: forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner Name and breed Looks Food Equipment Care Ressurs på hjemmesiden: His name is Sweety

67

68 Læreren som leder læringsprosessen

69 Tenkeskriving om: Skravlekopp

70 Kompetansemål etter 7.årstrinn: trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer

71 Lesebestillinger Les over det du streker under. 1. Sett en rød strek i teksten hvor du finner opplysninger om hva bakterier er 2. Sett en blå strek i teksten der du finner informasjon om hva en biofilm er 3. Sett en grønn strek i teksten som forklarer hva som skjer i en biofilm 4. Sett en rosa strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor det er tryggere for bakterier i munnen 5. Sett en lilla strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor bakterier snakker sammen 6. Sett en oransje strek i teksten hvor du finner ut noe om hvordan bakterier snakker sammen 7. Sett en turkis strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor forskere vil stoppe praten til bakteriene

72 Finn noen som kan Finn noen som kan Bevis/Forklaring Signatur Forklare hva bakterier er Si noe om hva en biofilm er Forklare hva som skjer i en biofilm Forklare hvorfor det er tryggere for bakterier i munnen Forklare hvorfor bakterier snakker sammen Beskrive hvordan bakterier snakker sammen Si noe om hvorfor forskere vil stoppe praten Finn 7 forskjellige personer som kan gi deg informasjon om.. Skriv ned informasjonen Husk signatur

73 Hva kan denne oppgaven brukes til? Å skrive sammendrag av en tekst bidrar til at elevene utvikler seg både som lesere og skrivere. «Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger.» (Dysthe mfl., 2010)

74 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Graham & Perin, 2007

75 Sammendrag 1. Skriv nøkkelord på «gule» lapper 2. Skriv sammendrag på eget ark. Prøv å bruke egne ord. Legg bort boka

76 Fortellingens røde tråd

77 Kompetansemål i engelsk etter 7.årstrinn: Skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser og uttrykker egne meninger

78 Skriving i norsk

79 Argumenterende skriving

80

81 Argumenterende skriving I et demokrati er det viktig å både kunne fremme sin egen argumentasjon og å tåle motpartens argumentasjon. Å argumentere er en ferdighet som må læres! G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster. «Argument is one of the most powerful genres» Gunther Kress

82 Formål og mottaker bestemmer de språklige valgene du tar som skriver Formål- Hva vil jeg oppnå med teksten min? (overbevise) Mottaker- Hvem skriver jeg til? (lærer, rektor, foreldre, lesere av lokalavisen ) Skriveposisjon- Hvem skriver jeg som? (elev, en som synlig støtter saken, forsker ) Holdning- Hvilke følelser vil jeg vekke hos leseren? (interessert, provosert, bekymret )

83 Argumenterende skriving på 2.trinn (1.trinn) Hva er bra med utebukser? Hva er ikke bra med utebukser? Jeg har en innledning som forklarer hva teksten handler om med minst to argumenter for bruk av utebukse med minst et argumenter mot bruk av utebukse en avslutning der jeg sier hva jeg mener om bruk av utebukse

84 Å bygge bakgrunnskunnskap

85

86

87 Hvordan kan elevene overbevise politikerne? Oppgave: Skriv en argumenterende tekst med tematiske avsnitt Formål: Overbevise politikerne om at det bør bygges en idrettshall i Sjetnemarka Tema: Idrettshall i nærområdet Mottaker: Rektor og politikerne i kommunen

88 Temasetninger og kommentarsetninger Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor det skal bygges idrettshall Skriv på lapper Sett lappene på plakaten Felles gjennomgang av argumentene

89 Skriveramme som støtte Elevene velger ut tre argumenter: Innledning: Temasetning 1: Temasetning 2: Temasetning 3: Kommentarer Kommentarer Kommentarer Konklusjon:

90

91

92 Hvordan motivere elevene?

93 «TYVEN» Mens klassen har undervisning om adjektiv kommer det inn en tyv som stjeler gitaren til læreren.

94 Tankekart Hvordan så tyven ut? Hva gjorde han?

95 Etterlysningsplakat Elevene får i oppgave å skrive en plakat for å etterlyse tyven. De må bruke mange adjektiv for å beskrive hvordan tyven ser ut. De vet at plakaten skal henges opp på skolen slik at tyven kan etterlyses.

96

97 Kjære alle elever i 2.klasse! Dette er et brev fra tyven som stjal gitaren til læreren deres, Stine. Jeg skriver dette brevet til dere fordi jeg er så lei meg for at jeg stjal gitaren. På tirsdag gikk jeg rundt på Høybråten og tittet inn i alle basene. Da så jeg at dere i 2.klasse hadde det så koselig sammen. Da jeg stod ute og tittet inn på dere, ble jeg helt rar i magen. Dere smilte, lo og hadde det så gøy. Etter en stund kjente jeg at jeg ble litt lei meg... Jeg synes det så koselig ut å sitte sammen og synge og ha det gøy. Jeg var helt alene ute og hadde ingen å synge og spille sammen med. Jo mer jeg tenkte på det så ble jeg faktisk litt sint og bestemte meg for å stjele gitaren til læreren deres. De siste dagene har jeg har sett at dere har laget mange etterlysninger etter meg. Dere er jammen gode til å tegne og skrive. Jeg har heldigvis ikke blitt funnet for jeg gjemmer meg godt. Og det har også skjedd en annen ting. Jeg har nesten ikke fått sove på natten. Det er fordi jeg har hatt kjempedårlig samvittighet! Jeg har tenkt på at dere kanskje ble redde for at Stine ikke ville få tilbake gitaren sin. Kanskje ble noen av dere redde da dere så meg? Dere skrek jo ganske mye! Så jeg angrer! Jeg angrer så fælt! Huffa meg! Jeg vil egentlig bare være snill. Jeg kunne ønske at jeg aldri hadde gjort det. Dessuten så var det ikke noe gøy å spille gitar helt alene... Jeg har levert tilbake gitaren og håper at dere kan tilgi meg. Kan dere tilgi meg for at jeg stjal gitaren? Og kan dere hjelpe meg med å finne noen venner? Alt jeg ønsker meg her i verden er en god venn. Vennlig hilsen tyven