Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel.

Transkript

1 Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel

2 Norsklæreren som martyr Husk å lage en god Husk å lagepåen god Husk å lagepåen god avsnittene Huskdine! å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! avsnittene dine!på avsnittene dine!

3 Husk å lage en god Husk å lagepåen god Husk å lagepåen god avsnittene Huskdine! å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! Husk å lagepåen god avsnittene dine! avsnittene dine!på avsnittene dine!

4 Kan vi gjøre det på en annen måte?

5 Endre praksis: Fordi forskning viser... Retting etter at ferdig tekst er levert fungerer ikke. Flytte rettinga, det vil si skriveopplæringa, inn i klasserommet og gjøre den EKSPLISITT.

6 Endre praksis: fordi det står i lk06 skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

7 Den tradisjonelle skriveprosessen i skolen Bygge kunnskap Respons Skrive individuelt

8 Undervise om skriving Hu s drø k å fte! Eksplisitt skriveopplæring

9 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Skrive individuelt Vurdering Konstruere tekst i fellesskap Dekonstruere modelltekst og skriveramme

10 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Vurdering

11 Bygge kunnskap Å ha noe å skrive om! Skrive for å aktivere førkunnskap Skrive for å lære fagterminologi Øving på delelementer, jobbe med sjangertrekk Øve på sjanger / bruke fagspråk Mange har et ambivalent forhold til skulen. Dette ser vi i diktet... av XXX. Hovudmotivet i diktet er (teikn gjerne diktet først, beskriv teikninga). Temaet i diktet kan vere /Diktet handlar djupast sett om Dette ser vi for eksempel ved at.

12 Bygge kunnskap Beskriv personen som av mange ses på som helt Beskriv hvordan personen dyrkes Ta standpunkt og argumenter for om du er enig/uenig i at personen har fått heltestatus Lag ei overskrift som passer til innholdet

13 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Vurdering Dekonstruere modelltekst og skriveramme

14 Innledning Hoveddel Avslutning

15 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.

18

19 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

20 Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

21 Lærerens modelltekst Oppgåve Wilhelm Krag: «Der skreg en fugl», 1894 Franz Kafka: «Dropp det!», 1922 Pablo Picasso: «Guernica», 1937 Gunvor Hofmo: «Det er ingen hverdag mer», 1946 Vel tre av vedlegga og skriv ein resonnerande tekst om modernismen, der du bruker eksempel frå tekstane for å vise korleis dei er uttrykk for sider ved den modernistiske tradisjonen mellom I kva grad meiner du desse tekstane framleis er aktuelle? Oppgaver til modelltekstene: - Ring rundt faguttrykk - Finn disposisjonen - Strek under definisjoner - Pek på argumenter - Finn eksempel på bruk av kilder - Lage vurderingsskriterier: hva kjennetegner en god tekst av denne typen? Innhold, språk, struktur. - OSV OSV

22 Skrive kreativt med modelltekst? Substantiv på D: duene, drømmerne, dukkene, dioksin, dagene, døden, diktene Duene finnes; drømmerne, dukkene Pauser: komma, semikolon, linjeskift dreperne finnes; duene, duene; dis, dioksin og dagene; dagene finnes; dagene døden; og diktene finnes; diktene, dagene, døden Gjentakelser Verbet finnes Brudd?

23 Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hvordan er setningene bygd opp? Hvor mange deler består teksten av? Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene? Finner dere et vendepunkt i teksten? Hva skjer etter kolon? Gro Dahle

24

25

26 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Vurdering Konstruere tekst i fellesskap Modelltekst og skriveramme

27 Konstruere tekst i fellesskap Læreren inviterer elevene inn i sin skriveprosess: snakker høyt om sine vurderinger, synliggjør hvilke valg hun tar og legger ekstra vekt på begrep. Elevene kommer med forslag til innhold og formuleringer.

28 Konstruere tekst i fellesskap Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene magisk dukker opp på arket. Skriving er et håndverk som krever mye arbeid og riktig valg av ord og strategier til riktig tid. Et førsteutkast er aldri fantastisk.

29

30 Eksempel: innledninger Elevene får en skriveoppgave 20 min: elevene skriver forslag til innledning sammen i par Innledningene deles på læringsplattform og kan fritt benyttes Innledningene deles og redigeres live på prosjektor

31 Eksempel fra norsk HO Elevene skal skrive debattinnlegg, der de skal argumentere for eller mot en selvvalgt sak. ØVESKRIVING: Politikerne har bestemt at utdanningsprogrammet du går på, skal legges ned. I par: skriv starten på et debattinnlegg der dere argumenterer mot denne avgjørelsen. Målet deres er å få politikerne til å endre syn.

32 Ulike måter å argumentere på

33 Ikke legg ned HO! Vis det skjer, så mister vi tusenvis av gode arbeidere. Vi har bare gått noen noen måneder på HO, men har allerede lært masse nye ting. Hva skjer hvis ingen utdanner helsearbeidere lenger? HO er en linje som ikke er så teoritung. Det er viktig med slike tilbud, for da vil færre droppe ut av vgs.

34 Ikke legg ned HO! Vis det skjer, så mister vi tusenvis av gode arbeidere.eksempel? Vi har bare gått noen noen måneder på HO, men har allerede lært masse nye ting. Hva skjer hvis ingen utdanner helsearbeidere lenger? HO er en linje som ikke er så teoritung. Det er viktig med slike tilbud, for da vil færre droppe ut av vgs.

35 Ikke legg ned HO! Vis det skjer, så mister vi tusenvis av gode arbeidere.eksempel? Vi har bare gått noen noen måneder på HO, men har allerede lært masse nye ting. Hva skjer hvis ingen utdanner helsearbeidere lenger? HO er en linje som ikke er så teoritung. Det er viktig med slike tilbud, for da vil færre droppe ut av vgs.

36 Ikke legg ned HO! Vis det skjer, så mister vi tusenvis av gode arbeidere.eksempel? Vi har bare gått noen noen måneder på HO, men har allerede lært masse nye ting. Hva skjer hvis ingen utdanner helsearbeidere lenger? Nytt tema, nytt avsnitt: HO er en linje som ikke er så teoritung. Det er viktig med slike tilbud, for da vil færre droppe ut av vgs.

37 Ikke legg ned HO! Vis det skjer, så mister vi tusenvis av gode arbeidere.eksempel? Vi har bare gått noen noen måneder på HO, men har allerede lært masse nye ting. Hva skjer hvis ingen utdanner helsearbeidere lenger? Nytt tema, nytt avsnitt: HO er en linje som ikke er så teoritung. Det er viktig med slike tilbud, for da vil færre droppe ut av vgs.

38 Ikke legg ned HO! Viss det skjer, mister vi tusenvis av gode arbeidere som for eksempel apotekteknikere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Verden trenger flere av dem. Så langt i år har vi lært mye om kommunikasjon, om det å gi omsorg og service. Vi har også lært om helse og livsstil. Vi har lært å redde liv! Hva skjer hvis ingen utdanner helsearbeidere lenger? HO er en linje som ikke er så teoritung. Det er viktig med slike tilbud, for da vil færre droppe ut av vgs.

39

40 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Skrive individuelt Vurdering Konstruere tekst i fellesskap Dekonstruere modelltekst og skriveramme

41 Dersom skrivinga skjer på skolen, kan vi fortsatt gjøre mye sammen...

42 4 skrivefaser Førskrivingsfase Hvilke strategier er hensiktsmessig å bruke før skrivinga tar til? Skrivefase Hvilke strategier er hensiktsmessig å bruke for å komme i gang med skrivinga? Revisjonsfase Sluttføringsfase Hvilke strategier er hensiktsmessig å bruke for å revidere teksten? Hvilke strategier er hensiktsmessig å bruke for å ferdigstille teksten?

43 Skrivefasen Skriverammer Presskriving

44 Revisjonsfasen Videreutvikling og forbedring av et konkret tekstutkast Øve opp elevenes revisjonskompetanse - kognitiv og kommunikativ utvikling RESPONSBESTILLING: Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren

45 Sluttføringsfasen Ctrl+h Lese bakfra Lese høyt Utforming

46 Det finnes ikke ett tiltak.. Mange elementer må virke sammen

47 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

48 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 1. Åtekst skrive og for skriving å lære i 5. Skap et klasserom der en diskuterer 2. faget Å lære å skrive fagets tekster.

49 Norskfagets tekster? skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

50 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 1. Underveis 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Selektiv I dialog Være motiverende Forståelig og læringsfremmende

51 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Hvilke strategier er det lurt å bruke når? De ulike fasene i skriveprosessen.

52 Fem prinsipper for god skriveopplæring Skriverammer 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk- skriving i - Lærerens modelltekst kunnskapstilegnelsen. - Elevtekst som modell - Autentiske tekster 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

53 Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

54

55 Nyttige lenker og filmer stad_kvithyld.pdf rne_johannes_aasen1.pdf