Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger

Transkript

1 Lesing i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger

2 Naturfagsenteret Viktige formidlingskanaler Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og miljolare.no Bestill gratis abonnement av tidskrift: Oppgi navn, adresse og hvilke tidsskrift du vil abonnere på.

3 Oversikt Innledning Lesing Leseengasjement Lesestrategier Leseoppdrag Begreper Forskerføtter og leserøtter: naturfagsenteret.no/forskerfotter naturfag.no

4 Dagens budskap Skap engasjement for lesing! Fokus på GRF gir: - variasjon i undervisningen - synergieffekter

5 Utfordring Integrere GRF som en naturlig del av faget, IKKE noe som kommer i tillegg

6 Synergieffekter Literacy and Science: Each in the Service of the Other Pearson, Moje, og Greenleaf (2010)

7 Systematisk variasjon av aktiviteter Les det: Undre over hva ting er laget av og hvorfor Gjør det: Elever lager sitt eget lim Skriv det: Elever skriver ned oppskriften Si det: Hvilket lim er det beste? naturfagsenteret.no/forskerfotter

8 Sten Ludvigsen, leder av Programstyret for Kunnskapsløftet, :

9 Oppdrag Pågående revisjon av læreplaner for å tydeliggjøre GRF: NO, MA, ENG, NA, SA Reviderte planer fastsettes i juni 2013, gjelder fra høst 2013 Rammeverk for GRF (grunnlagsdokument for læreplanrevidering)

10 Rammeverk for GRF Lesing - definisjon Hva er å kunne lese? Ferdighetsområder i å kunne lese: Forberede, utføre og bearbeide Finne Tolke og sammenholde Reflektere og vurdere Hvordan utvikles ferdigheten?

11 Matrise

12 Hva kan rammeverket brukes til? Viser progresjon av ferdighetene i faget Økt bevissthet om og forståelse av hva GRF i læreplanen faktisk er på tvers av fag og trinn Bidrar med et begrepsapparat Hjelper oss å være eksplisitt Gir grunnlag for tolkningsfelleskap

13 Lesing

14 Hvordan tenker vi på lesing? Snevert syn: Leseforståelse kan testes ved å lese en tekst og svare på spørsmål ved å finne informasjon i teksten Leseoppgave

15 The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) Why did Moopy poat one of Gimp s frapers? 3) Why did Gimp sworch Moopy? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

16 Definisjon av lesing i Rammeverk for GRF Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.

17 Lesing for bedre læring Hvordan jobbe systematisk med fagtekster? Leseengasjement Lesestrategier Modellere arbeid med tekster Leseoppdrag Begreper by anna_t

18 Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)

19 Leseengasjement Kan styrkes ved: Aktivisere forkunnskaper Spesifikke instrukser Variasjon Stillelesing Høytlesing Variert utvalg av tekster, ikke bare læreboka Diskutere og bearbeide innhold Studier har vist at et typisk trekk ved spesielt gode lærere er at de systematisk legger til rette for samtaler om tekstene elever leser og dermed kontinuerlig modellerer hvordan de snakker om tekster (Roe, 2008).

20 Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing Etter lesing Aktivere tidligere kunnskap Forberede lesingen Foregripe lesingen Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer

21 Eksempel: Krefter 5.trinn ABK: Husker dere hva vi snakket om forrige time? Krefter, skyv eller trekk, jobbet som forskere, observerte, fant bevis Læringsmål for timen Jeg kan gi flere eksempler på hvordan krefter virker mellom to objekter Jeg kan bevise mine påstander Det betyr at hvis du kommer med et eksempel, må du også kunne komme med et bevis for hvorfor det er sånn For å nå det målet skal vi lese en bok sammen på Smartboard

22 Oppsummering av eksempel ABK om faglig tema ABK om lesestrategier Knytter lesing til læringsmål for timen Påstandsark Felles lesing Diskuterer innhold i teksten, kobler til hverdagserfaringer Tolker bilder 4-5 stk i plenum Elever tolker bilder i par Felles diskusjoner Modellerer for elevene Går tilbake og sjekker nye kunnskaper mot påstandsark

23 Leseoppdrag Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere

24 Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere

25

26 Leseoppdrag Forberede lesingen: Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og fraser som handler om geologiske prosesser 2. Strek under ord og fraser som handler om datainnsamling

27 Hva slags tekster kan vi bruke? Tekster elevene møter i hverdagen fra Internett, aviser, brosjyrer etc. Nettekster tilpasset elever: nysgjerrigper.no, sarepta.no, forskning.no Tydelig tittel Ingress som beskriver innholdet Bilder bør gi merverdi til teksten, gode bildetekster Informasjon om flere tema: trekke ut info og sortere i kategorier

28 Begreper form erosjon system stoffer krefter funksjon egenskap tilpasning Det å bruke tid på forståelse av ord er å spare tid, fordi forståelsen av teksten og faget blir så mye lettere. skoleipraksis.no påstand modell observere molekyl evolusjon

29 Leseaktivitet Naturvitenskapelig tekst som sto på trykk i tidsskriftet Naturen. Oppgave: Les igjennom teksten. Noter for deg selv hva du gjør for å forstå teksten. Prøv å være så detaljert som mulig. Hvilke grep tar du for å skape mening fra teksten?

30 Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

31 Lesing av fagtekster Ikke nok med tekniske lese- og skriveferdigheter Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for læring i de ulike fagene Læring i et fag handler om å lære fagets språk

32 Ulike typer ord i naturfag Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

33 Logiske koblinger Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

34 Tabell Fotosyntese Forklaring Setninger Tegning En prosess hvor plantene omdanner vann og CO 2 til glukose og O 2 ved hjelp av energi fra sola Fotosyntesen foregår i kloroplastene. Fotosyntese er viktig for alt liv på jorda. Fotosyntese gir oksygen.

35 Sammenlign begreper

36 Venndiagram vintersøvn vinterdvale Sover, kan våkne i løpet av vinteren Nesten normal kroppstemperatur Større dyr som bjørn og grevling Reduserer ant. hjerteslag Bruker minimalt med energi Tærer på fettreserver Nesten i koma Senker kroppstemperaturen mot +2 C Bruker 1/50 av vanlig O2-mengde Inntil 7 mnd

37 Forskerspireordene hjalp elevene å komme inn i forskningens verden. Lærer, 5. klasse

38 Hva med ordliste? Kamuflasje: farge eller markering som hjelper levende organismer til å gjemme seg i omgivelsene sine Sammenligne: å legge merke til hvordan to eller flere ting er like eller forskjellige Identifisere: finne ut hvordan noe er, eller hvilken gruppe det hører til Lem: kroppsdel, for eksempel arm eller bein, som brukes til å holde noe eller forflytte seg Variasjon: forskjeller hos levende organismer

39 Definisjonskort System Definisjon: Et system består av deler som virker sammen. Fakta: Hver del i et system har en funksjon. Systemet virker ikke hvis det mangler en viktig del. Lærer lager liste over nye begreper i teksten Elevene får utdelt kort Side 1: begrepet Side 2: Definisjon av begrepet med egne ord Fakta: Stikkord eller korte setninger Sitte i par, spørre ut den andre om begrepet. Hjelpe med svaret hvis nødvendig skoleipraksis.no

40 Lag tankekart Tankekart:

41 Tankekart kan brukes til idémyldring aktivisering av forhåndskunnskaper oppsummering av en samtale i plenum oppsummering av innhold i en tekst felles kunnskapsbygging organisering av informasjon systematisering av bestemte ord i en hierarkisk struktur utgangspunkt for å lage tekster utgangspunkt for informasjonssøk presentasjon sluttvurdering

42 Begrepsinnlæring Forskerføttermodellen Utvalgte nøkkelbegreper «Å fokusere på et utvalg av nøkkelbegreper tjener som en veiviser og et verktøy i vurderingsarbeidet» «Nøkkelbegrepene gir undervisningen en klar retning slik at det er enklere å vite hva jeg skal fokusere på» Multiple modaliteter Gjør det. Si det. Les det. Skriv det. Berit Synnøve Haug (2012)

43

44 Dagens budskap Skap engasjement for lesing! Fokus på GRF gir: - variasjon i undervisningen - synergieffekter

45 Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering