Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017"

Transkript

1 Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

2 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende arbeidsmåter Språk og begreper Literacy

3 Fremtidens skole Progresjon Dybde

4 Dybdelæring Ferdigheter og kompetanser relatert til: Kritisk tenkning Problemløsning Selvregulering Dybdelæring tar tid! Inkluderer innholdskunnskap og prosedyrekunnskap; hva, hvordan og når man skal anvende kunnskapen til å finne svar på spørsmål og løse problemer Se sammenhenger, overføre og anvende kunnskap i nye situasjoner (NRC, 2012)

5 Tenk-par-del Hvordan utvikles naturvitenskaplig kunnskap? Tenk i ett minutt Diskuter med naboen i 1 minutt Del i plenum

6 Anno 2017 Google «forsker» «scientist» Stereotyp oppfatning

7

8 Diskutere og argumentere Skrive og publisere vitenskapelige artikler Argumentere for egne tolkninger Lese og sette seg inn i hva andre har skrevet The nature of science Vitenskapelig kontrovers Diskutere ulike tolkninger av samme data Kommunisere forskningsresultater skriftlig og muntlig til ulike målgrupper Hvilken gruppe primater er hun mest i slekt med? Hvilken gren i slektstreet skal hun plasseres på? Plassere på tidslinje Tolke og analysere observasjoner i lys av teori og forkunnskaper Analysere og beskrive fossil Observere nøye Forskere med ulike kompetanser jobber i team

9 LK06/13 Forskerspiren Forskerspiren Ikke dybdelæring i I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen naturfag uten som et produkt som viser den kunnskapen dette! vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, Det handler om å stille spørsmål, sette seg inn i et tema og skaffe seg kunnskap gjennom å innhente og sortere ulike typer informasjon, lese kritisk, trekke ut og bearbeide viktig informasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger, registrere, bearbeide og tolke data, sammenligne med andres resultater, argumentere for gyldigheten av resultater, diskutere egne resultater i lys av teori, samt skriftlig og muntlig formidling av resultater. eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene.

10 Sentrale prinsipper 1. Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles Læringsforløp over flere uker gir robust læring (Barber et al. 2009) (Ødegaard, Haug, Mork & Sørvik 2016)

11 Tema/ Observasjon Stille et spørsmål Stille et nytt spørsmål Lage en hypotese Utforskende aktiviteter Planlegge og gjennomføre et eksperiment Kommunisere resultater Notere og organisere data Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultater Model from Seeds/Roots, Barber (2009)

12 Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Forskerføtter og leserøtter Aktivere forkunnskaper Samle data Diskutere ulike tolkninger Kommunisere resultater muntlig Videostudie 6 klasser, 1.-5.trinn Undring Formulere forskbare spørsmål Registrere data Analysere data Koble teori og empiri Trekke slutninger Kommunisere resultater skriftlig Vurdering av eget og medelevers arbeid Utforskende aktiviteter + GRF også kodet for GRF Lage prediksjoner Diskutere implikasjoner Lage hypoteser Planlegge gjennomføring av en utforskning

13 Utforskningsfasene varierte aktiviteter min Konsolideringsfasene lite tid I disse fasene synliggjøres det hva elevene kan og ikke kan Do it Write it Read it Talk it Preparation Data Discussion Communication Ødegaard, M., Haug, B., Mork, S. M., & Sørvik, G. O. (2014)

14 Diskusjons- og kommunikasjonsfasen Hvordan utnytte potensialet bedre? Eierskap til data - drivkraft for elevenes engasjement Fokus på GRF kan støtte diskusjoner av data Elevene må bruke begreper aktivt Hjelpe elevene til å lage koblinger mellom Kjente og ukjente begreper Egen utforskning og teori

15 Elever må bruke språket! Klasseromsdialog med spørsmål og diskusjoner læreren snakker 70-80% av tiden læreren stiller spørsmål pr dag 60% huske fakta, 20% prosedyre, 5% diskusjon av ideer 70% av svarene varer mindre enn 5 sek (3 ord) Elevene må snakke og bruke fagord i hele setninger i ulike sammenhenger Hvordan kan vi vite at elevene har lært noe når lærer snakker så mye? (J. Hattie 2012 )

16 Hva er gjennomsnittlig «waite time»? Ca 1 sekund! (over 300 videoopptak) Hvis elevene ikke responderte innen et sekund, gjentok læreren spørsmålet, omformulerte, stilte et nytt spørsmål eller spurte en annen elev. Når en elev svarte, responderte læreren eller stilte et nytt spørsmål etter gjennomsnittlig 0,9 sekunder. (Mary Budd Rowe, 1974)

17 Når «waite time» økes til 3-5 sek Lengden på elevresponser økte Færre tilfeller der elever ikke greide å svare Flere elever deltok, mer variert aktivitet i form av: utforskende (hypotetiske) responser elever sammenlignet egne resultater med medelevers elever trakk slutninger basert på bevis elevinitierte og relevante spørsmål responser fra elever som lærerne anså som svake Bruk «Tenk-pardel» (Mary Budd Rowe, 1974: analyse av 900 videoopptak)

18

19 Leseoppgave

20 The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers med because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" avkoding! But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) Why did Moopy poat one of Gimp s frapers? 3) Why did Gimp sworch Moopy? Ikke nok Også forståelse! Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

21 Analyse av oppgaver i kjemi oppgaveenheter fra kjemi 2-bøker 42 % kjemiske rutineoppgaver (navn, formler, likninger og beregninger) 25 % gi eller anvende definisjoner 14 % resonnere, bruke et argument Oppgavene legger opp til å lete etter informasjon i boken anvende og trene matematiske rutiner teste kunnskap med lav kompleksitet Andre kategorier som gikk på naturvitenskapelige tenkemåter var nesten fraværende (Stadler 2014)

22 Opplagt at elevene må lære begreper av typen planet, bane og elipse. Men det er noen andre begreper som går på tvers av tema og som er helt sentrale for forståelsen av naturfag

23 Logiske koblinger Brukes f.eks. ved sammenligninger rekkefølge oppramsing begrunnelser årsak-virkning Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

24 Forskerspirebegreper Utforske Observasjon/observere Forklaring/forklare Måleinstrument Data Systematisere Resultater Rapport Beskrivelse/beskrive Informasjon Kilder Formulere spørsmål Undersøkelse Hypotese Variabel Måleusikkerhet Foreslå mulige forklaringer Teste Forsøk Registrere Relevant for de fleste naturfaglige tema. Nøkkelbegreper for å forstå naturfag. Viktig å begynne tidlig! Formulere testbare hypoteser Feltarbeid Eksperimentelt arbeid Sammenligne Diskutere Argumentere Revidere Årsak-virkning Argumenter Påstander Vurdere kritisk Kvalitet på metoder Tolkning

25 Begreper Utvikles over tid Avgjørende for læring!

26 Fra ord til begrep Jf diskusjonsfasen som synliggjør hva elevene har lært kan bruke «fra ord til begrep» til å tolke elevutsagn og se hvor langt de har kommer i begrepsforståelsen og handle deretter Observasjon/ Observere Se Lukte Føle Høre Observasjon Begrep Forklaring Bevis/ Evidens Slutning Jeg observerte at blandingen ble varm når jeg kjente på den. Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Lav Passiv Aktiv Pearson et al. 2011; Haug og Mork, 2015 Observasjon: Å bruke sansene til å samle informasjon om noe. En observasjon er å høre at noe bruser. En observasjon er at epler faller nedover. Vi kobler observasjoner med det vi vet fra før og trekker en slutning.

27 Observere Se Høre Lukte Føle Smake Bruke sansene til å samle informasjon om verden rundt oss

28 To typer observasjoner Kvalitative observasjoner Samle kvalitative data ved hjelp av sansene Beskrive hva vi observerer (farge, lyd, lukt etc.) Ingen tall involvert Kvantitative observasjoner Mengde, målinger, resultatene er målbare (tall) Bruker instrumenter (linjal, vekt, termometer, begerglass, datalogger etc.) Både kvalitative og kvantitative observasjoner kan fortelle noe om verden rundt oss (f.eks. hvor mange egg det er i et blåmeisreir og hvordan de ser ut, eller hva som skjer i et eksperiment)

29 Kvalitative + kvantitative observasjoner Observere utgangsstoffer og produkter Hvitt, harde små deler Ganske gjennomsiktig, noe løses opp 3 Hvitt, grovt pulver Jevn, flytende løsning som bruser 0 Hvitt, mykt, luftig, lett å blåse av gårde Klebrig, tøyelig, sitter fast i skjeen 8 Lyst, hvitt, knirkende pulver Hvitt og tyktflytende, samtidig hardt 1

30 Lyst å lese mer? Mai : Utforskende arbeidsmåter og GRF i naturfag 2: Forskerføttermodellen 3: Å forberede en utforskning 4: Data som grunnlag for utforskning 5: Å diskutere som del av utforskende arbeid 6: Å kommunisere resultater fra en utforskning 7: Begrepsforståelse og vurdering underveis i en utforskning 1: Hvorfor er språk viktig i naturfag? 2: Lesing i naturfag 3: Skriving i naturfag 4: Argumentasjon og debatt i naturfag 5: Digital kompetanse i naturfag 6: Nyttige nettsteder i naturfag

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling

Detaljer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Hvorfor skrive i historie?

Hvorfor skrive i historie? Peter Mørk Hvorfor skrive i historie? Læreplanen i historie Fellesfag: Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn The Ackles Broch quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and

Detaljer

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013 Lesing i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013 Naturfagsenteret Viktige formidlingskanaler Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og

Detaljer

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Å fremme begrepsforståelse i naturfag

Å fremme begrepsforståelse i naturfag Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan

Detaljer

Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug

Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Ressurser naturfagsenteret.no Tidsskrifter Naturfagkonferansen og Forskerfrøkonferansen Bestill

Detaljer

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV Lesing i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 05.12.2013 Oversikt Innledning Hvorfor er naturfaglige tekster u8ordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra >l bedre

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets

Detaljer

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Revidert læreplan og GRF i naturfag Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser

Detaljer

Tekstkulturer og skriving i naturfag

Tekstkulturer og skriving i naturfag Nettverkssamling for Norm-prosjektet, 31. Mai 2013 Tekstkulturer og skriving i naturfag Gard Ove Sørvik Institutt for lærerutdanning og skoleforskning g.o.sorvik@ils.uio.no Tekstkulturer og skriving i

Detaljer

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016 Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016 Kurs i nettverk Vise eksempel på hvordan kurs kan gjennomføres og eventuelt sette i gang videre arbeid i et nettverk Tenk par - del Hvilke type

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV

Lesing som grunnleggende ferdighet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV Lesing som grunnleggende ferdighet Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 04.12.2014 Oversikt Innledning Hvorfor er faglige tekster utfordrende? Hvordan skape engasjement? Hvordan kan fokus på tekster bidra

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet

Detaljer

Lesing i HO er å jobbe med faget

Lesing i HO er å jobbe med faget Lesing i HO er å jobbe med faget 24.10.2016 lesesenteret.no Innhald Å lese fagtekst Ordavkoding forkunnskapar motivasjon Leseprosessen-døme på metodar Erfaringsdeling 2 Mål for økta: Vurdering: Få nokre

Detaljer

Forskning tilbake til klasserommet

Forskning tilbake til klasserommet Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute,

Detaljer

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

Lesing i Service og samferdsel er å jobbe med faget

Lesing i Service og samferdsel er å jobbe med faget Lesing i Service og samferdsel er å jobbe med faget 06.12.2016 lesesenteret.no Innhald Baklengs planlegging Ordavkoding forkunnskapar motivasjon Leseprosessen å lese fagtekst Før-, under- og etterlesing

Detaljer

SMART knyttet til kompetansemål i fag

SMART knyttet til kompetansemål i fag SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom

Detaljer

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning

Detaljer

Hvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten?

Hvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten? Hvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten? I fokusuka i IT skal vi jobbe praktisk, nærmere bestemt ved å bruke naturvitenskaplig metode for å løse en oppgave. Denne metoden er sentral i naturfag og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 16.10.2014 Oversikt Innledning Hvorfor er faglige tekster utfordrende? Hvordan skape engasjement? Hvordan

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper

Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper Naturfagkonferansen 2013 Sesjon B1.2 Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper Gard Ove Sørvik, Mattis Eika og Sonja M. Mork B1.2 Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper I denne sesjonen

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Fagseminar om regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Naturfag

Fagseminar om regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Naturfag Fagseminar om regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Naturfag Gardermoen 28. oktober 2014 Øystein Guttersrud, Naturfagsenteret Merk: Det skal ikke refereres til dette dokumentet, og oppgavene skal

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

Innhold. Forord Innledning... 11

Innhold. Forord Innledning... 11 Innhold 5 Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvorfor er språk viktig i naturfag?... 17 Naturvitenskapenes egenart... 17 Naturfaglig allmenndannelse... 20 Lesing, skriving og muntlig kompetanse en

Detaljer

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen 8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi

Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi Skriving i samfunnsfagene Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi Peter Mørk Plan for dagen Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfagene Skrive for å lære i samfunnsfag Å lære

Detaljer

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C 2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Framtidas naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret NOLES 02.10.2014

Framtidas naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret NOLES 02.10.2014 Framtidas naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret NOLES 02.10.2014 Spådom? Drømmer? Ønsker? Håp? Framtidas naturfag Allmenndannende, relevant og engasjerende vann Hvorfor naturfag? mat klima energi helse

Detaljer