Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november God skriveopplæring. Peter Mørk

Transkript

1 Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november 2016 God skriveopplæring Peter Mørk

2 12.45 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Fem prinsipper for god skriveopplæring Plan for økta Pause Skriving med utgangspunkt i modelltekster Skriveopplæring for flerspråklige voksne Slutt

3 Tenkeskrivingsoppgave Da jeg begynte å jobbe på voksenopplæringa, tenkte jeg

4 For å utforske og prøve ut tanker Tenkeskriving For å skrive seg inn på et tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som utgangspunkt for samtaler Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å oppsummere et tema

5 Hvordan kan du bruke tenkeskriving i dine fag?

6

7 Tenkeskriving om skriving Hva er viktig? Hva er morsomt? Hva er vanskelig? Hva gjør gode skrivere?

8 Lese- og skrivekompetanse handler om mer enn å kunne skrive rett

9 Lese- og skrivekompetanse handler om mer enn å kunne skrive rett

10 Selv om rettskriving også kan være greit

11 Hvorfor er skriving viktig?

12 Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn

13 The Ackles Broch quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers 1) What were Gimp and Moopy? 2) What did Gimp pow? 3) Who deperted into slep?

14

15 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. Fem prinsipper for god skriveopplæring

16 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

17 Disciplinary Literacy Fagspesifikk lese- og skriveopplæring Intermediate Literacy Fagspesifikk lesing og skriving Den videre lese- og skriveopplæringen Basic Literacy Grunnleggende lese- og skriveopplæring (The Increasing Specialization of Literacy Development, Shanahan & Shanahan 2008)

18 Hvor tidlig kan vi begynne?

19 Skriving knyttet til praktisk aktivitet

20 fører til økt refleksjon og læring

21

22 Disseksjon av kalveøye! Dato: Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Utstyr: Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Fremgangsmåte: Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Synsnerven ses tydelig som et rør ut fr selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre d Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener. Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon.

23 Realfaglig arbeid er også språkarbeid

24 Hvilket tall skal ut?

25

26

27 Grubletegninger Hente opp og bevisstgjøre eleven på forkunnskaper Utfordre og utvikle elevenes forestillinger og forståelse Fremme språkutvikling og forståelse Stimulere til argumentasjon og diskusjoner

28 Grubletegninger Velg den påstanden du mener er mest riktig Tenkeskriv fram argumentene dine Diskutér to og to Bli enige om en argumentasjonsrekke Plenum Link: Flere grubletegninger i naturfag

29

30 Jeg tror at to land med omtrent like stor befolkning og befolkningstetthet sannsynligvis er ganske like. Jeg tror det etter hvert kommer til å bli et større problem i mange land at det blir veldig mange gamle i forhold til unge! Jeg tror befolkningsutviklingen i et land kan fortelle oss mye om levekårene i landet. Jeg tror det kommer til å bli vanligere å få mange barn i framtiden. Jeg tror verdens befolkning kommer til å øke fortere og fortere til det ikke er plass til flere mennesker på kloden Foto:

31 Bør religiøse hodeplagg og symboler tillates på skolen og i alle jobber? Jeg mener folk må få gå med det de selv ønsker. Jeg mener at vi bør forby alle religiøse klær og symboler på offentlige steder. Jeg mener folk stort sett må få gå med det de vil, men det er noen få unntak. Jeg mener det er noen religiøse symboler som bør forbys.

32 Du sitter med konge, dame og knekt i hjerter og konge i ruter. Du skal trekke ett ko Hvilket av utsagnene er mest riktig? Det er mest sannsynlig at jeg får to par. Det er mest sannsynlig at jeg får bare røde kort. Det er mest sannsynlig at jeg ikke får noe mer enn ett par. Det er mest sannsynlig at jeg får et ess eller en tier. Foto:

33 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling Fem prinsipper for god skriveopplæring

34 Underveisvurdering fremmer læring! Elevene må vite hvor de skal! Alle vet: Hva som skal vurderes Hvordan det skal vurderes Hvorfor det vurderes slik Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit?

35 Underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv

36 Fuglemor har skjønt det

37 Elevens mulige utviklingsnivå Komfortsone Læringssone Panikksone Eleven mestrer med støtte Eleven mestrer El alene John kan skrive enkle tekster, men trenger hjelp til å strukturere det han vil skrive. Vygotsky, 1978

38 Underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver

39 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren

40 Underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

41 Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag

42 Unngå «sjangerløs», ufokusert respons!

43

44 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

45 Undervisning i skrivestrategier er det mest effektive vi kan gjøre for å utvikle lavt presterende skriveres skrivekompetanse. (Graham & Perin, 2007)

46 Skriveopplæringa må foregå på skolen Det er læreren som har kompetanse til å undervise om skriving Det er læreren som må veilede elevene gjennom skriveprosessen

47

48 Strategier i skriveprosessen Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessig å gjøre før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å ferdigstille teksten?

49 Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons modellere skriveprosessen

50 Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen ved å skrive «live» foran elevene fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons modellere skriverammer bruke modelltekster modellere skriveprosessen

51 Avkode oppgaven Du skal skrive en artikkel for Aftenposten Junior der du skal si noe om hvem som styrer og har makt i landet vårt, hvordan makta er fordelt og hvordan valgsystemet fungerer. Du skal også drøfte fordeler og ulemper med at Norge styres på den måten du har beskrevet.

52 Avkode oppgaven Du skal skrive en artikkel for Aftenposten Junior der du skal si noe om hvem som styrer og har makt i landet vårt, hvordan makta er fordelt og hvordan valgsystemet fungerer. Du skal også drøfte fordeler og ulemper med at Norge styres på den måten du har beskrevet. Formål: Informere lesere av Aftenposten Junior om styresettet i Norge Innhold: Redegjørelse for: hvem som styrer og har makt i Norge hvordan makta er fordelt hvordan valgsystemet fungerer Drøfting av: hvilke fordeler og ulemper det norske styresettet har Form: Artikkel

53 Tekstelement Kommuniserer med mottaker Svarer på oppgaven Fagbegrep/analyseord Tekststruktur Vurderingskriterier Slik kan en god beskrivelse se ut Artikkelen henvender seg til mottaker på en relevant måte, svarer på oppgaven på en hensiktsmessig måte og utdyper fagstoffet med eksempler. Viktige begrep er definert i artikkelen og relevante fagbegreper brukes på en god måte. Artikkelen har en ryddig struktur med en overskrift som lokker leseren inn i teksten, (ingress), innledning, hoveddel med drøfting og avslutning som oppsummerer og/eller konkluderer. Tekstbinding Språk, grammatikk, syntaks, ortografi Layout Bruk av kilder Det er god tekstbinding mellom de enkelte setningene og avsnittene i artikkelen. Artikkelen er skrevet i et presist, variert og relevant språk. Teksten har god ortografi. Artikkelen har et ryddig sideoppsett og hensiktsmessig bruk av ulike teksttyper og illustrasjoner som støtter innholdet i artikkelen Kilder blir brukt på en selvstendig og kritisk måte i artikkelen, og kildene oppgis korrekt.

54 Bygge kunnskap om emnet Aktivere forkunnskap - tenkeskrive Bygge kunnskap - ulike kilder - ordbank Ordbank: Stemmerett, myndig, valg, valgprogram, valgkamp, representant, representativt demokrati, folkevalgt, kongedømme, politikk, valgløfte, Montesquieus maktfordelingsprinsipp, den fjerde statsmakt, ytringsfrihet.

55 Hva så?

56 Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen ved å skrive «live» foran elevene fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons modellere skriveprosessen

57 Å la elevene skrive sammen Å la elevene skrive sammen

58 Hvorfor skriverammer?

59 INNLEDNING Her skal du fortelle hva du skal skrive om, og du skal fange leserens interesse. Du kan for eksempel skrive om hvorfor Norge er et demokratisk land gjennom å gi noen historiske fakta. HOVEDDEL Her skal du vise at du har oversikt over hvordan Norge styres. Du skal fortelle om hvem som lager lover, hvem som dømmer kriminelle og hvem som sørger for at det er nok politifolk. Du skal også forklare hvordan politikerne kommer til makta. Hva gjør de politikerne som ikke vinner valget? I slutten av hoveddelen skal du reflektere rundt fordeler og ulemper med at Norge er et demokrati og det demokratiske styresettet. AVSLUTNING/KONKLUSJON Her bør du bruke litt av informasjonen fra innledningen og hoveddelen til å oppsummere teksten. Du kan for eksempel starte med en setning som gjør at leseren får lyst til å lese videre: «I denne artikkelen skal jeg ta for meg hvordan Norge styres» «Hvem er det egentlig som styrer Norge?» For eksempel: «Norge er et demokrati. Det betyr at» «I Norge er makta delt i tre. Det er en bra måte å styre et land på fordi» «Norske statsborgere over 18 år har stemmerett ved stortingsvalget. Ved et stortingsvalg avgjøres det» «Politikerne som vinner valget får danne regjering, mens de andre partiene på Stortinget...» «Det er fint å bo i et land med demokratisk styresett, og som nevnt, er det viktig at makten» «Noen vil kanskje synes at det tar lang tid å få avgjort saker i Stortinget, og det er kanskje en ulempe ved» For eksempel: «Som en konklusjon kan man kanskje si at, men det er likevel viktig å huske på at» Det er viktig at leseren føler at teksten blir godt avrundet.

60 Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen ved å skrive «live» foran elevene fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring prøve ut alternative formuleringer revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå samskrive og revidere teksten sammen med andre sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen modellere skriverammer bruke modelltekster modellere skriveprosessen tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten respons

61 Alternative overskrifter Slik styres Norge Vet du hvordan Norge styres? Artikkel om Norge Maktfordelingsprinsippet i Norge Din stemme teller Norge er et demokrati Har du hørt om den fjerde statsmakt? Kongen befaler? Du vil ikke tro hvordan Norge styres! Norge i politikken Holder politikerne løftene sine? Fortellingen om Norge

62 Tekstbinderarkiv «Det blir liksom ikke en hel tekst før jeg tar i bruk tekstbinderne mine»

63 Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster modellere skriveprosessen tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen ved å skrive «live» foran elevene fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring prøve ut alternative formuleringer revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasj onen respons

64 God grafisk utforming Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig!

65 Progresjon i skrivestrategiopplæringa

66

67

68

69

70 Hal Sirowitz Deformert finger Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk.

71 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens

72 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens

73 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning

74 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon

75 Hal Sirowitz Deformert finger Diktets struktur Ikke stikk fingeren i ketchupflasken, sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt til å vente på at faren din skal komme hjem og dra den ut. Han kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten negl svømmende i ketchupen som han skal ha på hamburgeren sin. Han kommer til å rykke den ut så hardt at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring på den fingeren. Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor, men insisterte på å leke med ketchupflasken, og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke til å høre på meg heller, og hun vil skyve hånden din vekk. Ikke gjør en tilsynelatende ufarlig handling Konsekvens Verre, overdreven konsekvens Ubehagelig og overdreven løsning Hvordan dette skaper problemer i framtiden eller i en ny situasjon Ubehagelige og sørgelige følger Lag en passende tittel

76

77

78 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere Fem prinsipper for god skriveopplæring 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

79 «Og når jeg leste hvem som hadde skrevet den, da skjønte jeg i hvert fall at Hvordan lære det ikke var objektivt.» flerspråklige å skrive?

80 Den tradisjonelle skriveprosessen i skolen Bygge kunnskap Vurdering Skrive individuelt

81 En mer læringsfremmende skriveprosess Bygge kunnskap Skrive individuelt Respons Modelltekst og skriveramme Konstruere tekst i fellesskap

82 Sirkelen for undervisning og læring The teaching & learning cycle

83 Kortsvar (ca 200 ord) Vedlegg 2: Slik mener jeg integreringen blir bedre Ta utgangspunkt i utdraget og kommenter noen av punktene Nafies Iqbal har satt opp. Hva mener du er viktig for å bli godt integrert? Kommentar: Oppgaven er todelt. Først må du bruke punkter fra teksten. I den andre delen kan du også bruke egne erfaringer.

84 Slik mener jeg integreringen kan bli bedre Jeg, med min innvandrerbakgrunn, har lært, opplevd og utviklet meg mye i disse årene. Jeg har kommet frem til noen punkter som jeg synes er viktige på veien til integrering. Disse punktene kan også være med å hjelpe andre med utenlandsk bakgrunn: Lære språket for å få nye venner og bli kjent med det nye systemet og samfunnet. Følge lover og regler som gjelder det landet man kommer til. Vise respekt for alle uansett bakgrunn og være snill mot hverandre Være takknemlig og fornøyd for det man får. Ikke begynne å klage på ting eller kreve mye. Være åpen, sosial og bli kjent med dem du møter for å få kunnskap og kjennskap til hverandre. Invitere til hyggelig middag eller kaffe. Jeg inviterer gjerne til middag der jeg kan lage kjempegod bengalsk og norsk mat, for dem som er skeptiske å møte med ukjent mat og kultur. NAFIES IQBAL (20) Publisert: Kilde: Aftenposten

85 Bygge kunnskap Bygge kunnskap Arbeide med temaet Sentrale fagbegrep lage ordbank Avkode oppgaven

86 Avkode oppgaven Kortsvar (ca 200 ord) Vedlegg 2: Slik mener jeg integreringen blir bedre Ta utgangspunkt i utdraget og kommenter noen av punktene Nafies Iqbal har satt opp. Hva mener du er viktig for å bli godt integrert? Kommentar: Oppgaven er todelt. Først må du bruke punkter fra teksten. I den andre delen kan du også bruke egne erfaringer.

87 Avkode oppgaven Ta utgangspunkt i utdraget og kommenter noen av punktene Nafies Iqbal har satt opp. Hva mener du er viktig for å bli godt integrert? Kommentar: Oppgaven er todelt. Først må du bruke punkter fra teksten. I den andre delen kan du også bruke egne erfaringer.

88 Modelltekster og skriverammer Gjøre målet synlig Handler om å bygge stillas Særlig nyttig for mindre selvregulerte elever Modelltekster og skriverammer

89 Skriveramme med startsetninger/tekstbindere Hva skal du gjøre? Å ta utgangspunkt i noe (Hva: vedlegget) Å kommentere noe (Hva: noen av punktene) Hvordan kan du skrive dette? Et utgangspunkt - noe du starter med Mitt utgangspunkt er Som et utgangspunkt I utgangspunktet Jeg tar utgangspunkt i... Å kommentere - å si noe mer enn det som allerede står der Min kommentar til dette er Som en kommentar kan jeg si at Forfatteren skriver, men jeg er uenig. Jeg mener at Å mene noe om noe (Hva: det som er VIKTIG for å bli godt integrert) Å bruke noe (Hva: punkter fra teksten, egne Forfatteren skriver, og jeg er enig. Dessuten mener jeg at... Jeg mener at Jeg synes at Min erfaring er at Min mening er at Ut fra mitt syn er det... Forfatteren sier Jeg tenker Det viktigste poenget til forfatteren er Knytt til egne erfaringer og meninger.

90 Oppgaveinstruks Hvem har skrevet teksten? Når og hvor? Skriveramme for innhold Din tekst Innledning Hva er formålet Innledning med teksten? Hva slags tekst er dette? Tre punkt fra teksten Hoveddel - del inn i avsnitt: Kommentarer Hva er god integrering? Hoveddel - del inn i avsnitt: Dine meninger Avslutning: lag en god setning som oppsummerer ditt syn Kilder:

91 Felles konstruksjon Utarbeide vurderingskriterier sammen Utarbeide Skriveramme/disposisjoin sammen Skrive sammen Konstruere tekst i fellesskap

92 Hva vil være en god overskrift? Nafies Iqbal tar feil! Integrering er viktig Min mening om integrering Respekt er nøkkelen Integrering

93 Felles tekstkonstruksjon: Innledning Forfatteren heter Nafies Iqbal er 20 år og har innvandrerbakgrunn. Dette er et avisinnlegg. Denne teksten ble trykket i Aftenposten i Hjelpespørsmål: Hvem har skrevet teksten? Hva vet vi om forfatteren? Hva slags tekst er dette? Hvor og når er den publisert? Hvorfor skriver forfatteren teksten? Hva er formålet med den?

94 Individuell skriving Trenger støtte, bør skje mest mulig på skolen. Skrive individuelt Viktig med tilbakemeldinger underveis i arbeidet

95 Slik mener jeg inntegningen kan bli bedre. Lære språket få nye venner og bli kjent med det nye systemet og samfunnet. Når man kommer til et nytt samfunnet, viktig integrere seg til den nye samfunnet. Bli kjent med folk, lære seg språket, vise respekt. Finne på noe sammen, som fotball, volleyball gå på tur invitere til middag. Være åpent og sosial, vise respekt til dem og ikke klage på det som man ikke får, det er ikke alltid slik at det man ønsker å få. Når du integrert til et samfunnet som møter ny. Viktig å integrere seg for å lykkes videre i live, Da blir det lettere å finne seg jobb, Etter at jeg kom til Norge har lært mye, møte ny kultur ny folk og nye språket. Noen år senere jeg kom til et punkt, at det er bare meg selv, som kan fikse live mitt i den nye samfunnet. For å lære seg om et kultur og et helt annet samfunnet, som man møter opp. Viktig å bli kjent med folk, vise respekt for alle uansett bakgrunn og være snill mot hverandre. Følge lover og regler som gjelder det landet man kommer til.

96 Slik mener jeg inntegningen kan bli bedre. Innhold Lære språket få nye venner og bli kjent med det nye systemet og samfunnet. Når man kommer til et nytt samfunnet, viktig integrere seg til den nye samfunnet. Bli kjent med folk, lære seg språket, vise respekt. Finne på noe sammen, som fotball, volleyball gå på tur invitere til middag. Være åpent og sosial, vise respekt til dem og ikke klage på det som man ikke får, det er ikke alltid slik at det man ønsker å få. Når du integrert til et samfunnet som møter ny. Viktig å integrere seg for å lykkes videre i live, Da blir det lettere å finne seg jobb, Etter at jeg kom til Norge har lært mye, møte ny kultur ny folk og nye språket. Noen år senere jeg kom til et punkt, at det er bare meg selv, som kan fikse live mitt i den nye samfunnet. For å lære seg om et kultur og et helt annet samfunnet, som man møter opp. Viktig å bli kjent med folk, vise respekt for alle uansett bakgrunn og være snill mot hverandre. Følge lover og regler som gjelder det landet man kommer til.

97 Slik mener jeg inntegningen kan bli bedre. [ ] Lære språket få nye venner og bli kjent med det nye systemet og samfunnet. Når man kommer til et nytt samfunnet, viktig integrere seg til den nye samfunnet. Bli kjent med folk, lære seg språket, vise respekt. Finne på noe sammen, som fotball, volleyball gå på tur invitere til middag. Være åpent og sosial, vise respekt til dem og ikke klage på det som man ikke får, det er ikke alltid slik at det man ønsker å få. Når du integrert til et samfunnet som møter ny. Viktig å integrere seg for å lykkes videre i live, Da blir det lettere å finne seg jobb, Etter at jeg kom til Norge har lært mye, møte ny kultur ny folk og nye språket. Noen år senere jeg kom til et punkt, at det er bare meg selv, som kan fikse live mitt i den nye samfunnet. For å lære seg om et kultur og et helt annet samfunnet, som man møter opp. Viktig å bli kjent med folk, vise respekt for alle uansett bakgrunn og være snill mot hverandre. Følge lover og regler som gjelder det landet man kommer til. Struktur

98 Slik mener jeg inntegningen kan bli bedre. Språk Lære språket få nye venner og bli kjent med det nye systemet og samfunnet. Når man kommer til et nytt samfunnet, viktig integrere seg til den nye samfunnet. Bli kjent med folk, lære seg språket, vise respekt. Finne på noe sammen, som fotball, volleyball gå på tur invitere til middag. Være åpent og sosial, vise respekt til dem og ikke klage på det som man ikke får, det er ikke alltid slik at det man ønsker å få. Når du integrert til et samfunnet som møter ny. Viktig å integrere seg for å lykkes videre i live, Da blir det lettere å finne seg jobb, Etter at jeg kom til Norge har lært mye, møte ny kultur ny folk og nye språket. Noen år senere jeg kom til et punkt, at det er bare meg selv, som kan fikse live mitt i den nye samfunnet. For å lære seg om et kultur og et helt annet samfunnet, som man møter opp. Viktig å bli kjent med folk, vise respekt for alle uansett bakgrunn og være snill mot hverandre. Følge lover og regler som gjelder det landet man kommer til.

99 Læring i sentrum Bygge kunnskap Skrive individuelt VFL Modelltekst og skriveramme Konstruere tekst i fellesskap

100 Språk og begrep

101 Ordforråd/ begrepsforståelse Elever som utvikler et dårlig ordforråd står i fare for å utvikle et dårlig verktøy for sin sosiale, emosjonelle og faglige utvikling Breddevokabular: Hvor mange ord kan du? Dybdevokabular: Kunne forklare hva begrepene betyr «Hva er en konduktør?»

102 Språklige krav for eleven Språket - kognitivt krevende aktiviteter og oppgaver - et avansert tenkeredskap - et redskap for å utvikle, utdype og gjøre rede for kunnskap En eksplisitt undervisning av begrepene Uttale, syntaks og grammatikk mer utfordrende bør læres mer systematisk og kontrastivt Lærere må ha kunnskap om hvilke språklige krav elevene står overfor ved lesing og skriving av fagtekster og andre språklige aktiviteter i deres fagområde.

103 Å KUNNE ET ORD Et ord har både en formside og en innholdsside. Språkpakken

104 Samme merkelapp, men ulikt innhold Hva føler du nå?

105 Samme merkelapp, men ulikt innhold F***a er liten utenpå, men stor når man kommer inn. En daglig nytelse! Med kraft til å skape All kraft frå Tussa er fornybar. I dag eig og driv Tussa 21 vasskraftverk og 1 biobrenselanlegg. Tussa sine vasskraftverk har ein samla gjennomsnittleg produksjonskapasitet på om lag 670 GWh i året. Det er nok til å forsyne over gjennomsnittshushald med straum i eit år. Kraftverka er geografisk spreidde over heile søre Sunnmøre.

106 Å lære et begrep - mange faser «appropriation» - innebærer: tilvenning (å bli vant til, fortrolig med) overtakelse (beslaglegge, ta kontroll) tilegning (å gjøre til sitt eget, forme etter sine forutsetninger) Først må vi se/høre ordet og bli vant til det. Så starter prosessen med å ta kontroll over det, prøve og feile ved å bruke det i setninger. Her er stillaser og interaksjonen veldig viktig. Til slutt har man gjort det til sitt eget, og kan fritt ta det i bruk.

107 Å kunne et ord «Soppen og treet lever i sympati med hverandre.» Hvor mange karbonader er det i chips? noe man behersker i ulik grad og på ulike måter

108 Språklige utfordringer Kontekstfattige og komplekse tekster Verbalteksten dominerende Komplekst språk: Nominalisering gjør informasjonen tettpakket Passiv form Fagterminologi mange lange + sammensatte ord Abstrakte ikke-faglige ord (avta, påvirke, ressurs) Hverdagsbegrep ulikt faglig innhold (stråle) Metaforer/idiomer Homonyme, polyseme ord Taksonomi Manglende/ulik begrepsverden (påske, fest)

109 Sammensatte ord Stor informasjonstetthet Vanskelig å se hvor grensen går mellom forskjellige deler i en sammenheng registrerer ofte dette ved høytlesing Hovedordet kommer sist i motsetning til på f.eks o arabisk (sjarika l-zait = selskap olje) o spansk dia de descano dag til hvile - et barnehage - varelager og lagervare

110 Hvor går grensen? rektorsexpeditionen

111 Fagord lange og sammensatte, men monoseme

112 Homonymer

113 Homofone ord

114 Polyseme ord Instrument, fallskjerm, stråle, kraft

115 Metaforer og språklige bilder

116 Idiomer

117 Idiomer

118 Idiomer

119 Tekstbindere kjørte? stoppet? Til tross for at lyset ble rødt.. bilen.

120 Tekstbinding Oppfatte informasjon korrekt Uformell: forstår det ut fra kontekst Arbeide med årsak, vilkår, motsetninger og andre logiske relasjoner Årsak: «Hun er hjemme fra arbeidet fordi hun har influensa.» Vilkår: dersom/hvis «Hvis kjedet er montert på en motoraksel, kan vi bruke tyngden av motoren som spennkraft.» o

121 Utfordringer knyttet til uttale

122 Skj kj?

123 R eller L?

124 Norsk har to tonem

125

126

127 sprakloyper.uis.no