Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Transkript

1 Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Trude Kringstad Oslo

2 Skrivesenteret Skrivesenteret er et nasjonalt ressurssenter som arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving. Skrivesenteret arbeider for å styrke skriveopplæringen i ulike fag, og fra barnehage til videregående opplæring.

3 Hvorfor argumenterende skriving? I et demokrati er det viktig både å kunne fremme sin egne argumenter og å tåle motpartens argumenter. Å argumentere skriftlig er en måte å organisere og strukturere tankene på. Når vi utvikler argumenter, utforsker vi kunnskapen vi har. Forståelsen blir flyttet på, tankene linkes til tidligere kunnskap osv. Det å argumentere skriftlig er en ferdighet som må læres «Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster.» (Gunther Kress)

4 Argumenterende skriving Naturfag trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i samfunnsfag: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

5 Argumenterende skriving Kompetansemål for nivå B2 Skrive B2: Kan skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn på en sak. Kan sammenfatte og vurdere informasjon fra ulike kilder, formidle og underbygge egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner.

6 Hefte om argumenterende skriving

7

8

9 Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Utprøving Modellering

10

11 Arbeid med førforståelse Kunnskap om emnet Kunnskap om norsk kultur Begrepsforståelse «For en flerspråklig elev som er i en norskinnlæringsfase, er arbeidet som gjøres i førskrivingsfasen nøkkelen til suksess» (NAFO)

12

13 Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.

14

15

16 Innledning Mål for opplæringen i samfunnskunnskap Emne 6. Arbeidsliv Kunne samtale om arbeidslivets kompetansebehov, om hvordan man får og beholder jobb, og om fagorganisering, medbestemmelse og arbeidsmiljø Hoveddel Avslutning

17

18 Temasetning Kommentarsetninger Konkluderende eller oppsummerende setning

19

20 Setningsbindere

21

22 Retoriske grep: Ekspertargument

23 Dette sammen med pålegg om lange arbeidsdager og mer overtid vil gå utover helsa, det viser all forskning.

24 Retoriske grep: Flertallsargument

25 Høyre og FRP mener at arbeidstakerorganisasjonen har for mye makt. Mange hevder at Alle som har vært arbeidstakere har kjent på at

26 Retoriske grep: Fornuftsargument

27 Man trenger ikke være genierklært for å forstå at det er vanskelig for den enkelte å stå i mot arbeidsgivers press om lengre arbeidstid.

28 Retoriske grep: Parallellargument

29 Land det er naturlig å sammenligne seg med i denne sammenhengen

30 Retoriske grep: Fakta-argument Flertallsargument Fornuftsargument Parallellargument

31

32 Retoriske appellformer Logos

33 Når man er avhengig av en lønn å leve av, er man også avhengig av arbeidsgiver. Det er derfor vi har en arbeidsmiljølov.

34 Retoriske appellformer Etos

35 Men i HK kjenner vi godt til maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Når arbeidsgivers styringsrett retten til å lede og fordele arbeidet styrkes, blir det ikke lenger to likeverdige parter som forhandler.

36 Retoriske appellformer Patos

37 Usikre framtidsutsikter for fast ansettelse gir ingen trygghet for deg eller din families økonomi. Du får ikke lån til bolig, videreutdanning på jobben, eller opptjening av tjenestepensjon til et verdig liv.

38 Retoriske appellformer Patos Etos Logos Oppgave: Finner dere flere eksempler på bruk av etos, patos og logos? Diskuter med sidemannen

39 Sammenheng ved leksikalske referentkjeder

40 Naturfag Elevtekst som modelltekst

41

42 Skriv sammen med klassen! Læreren er med all sannsynlighet den beste skriveren i rommet. Læreren synes med all sannsynlighet at det er svært komplisert og frustrerende å skrive. Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene dukker opp på arket på en magisk måte. Skriving er et håndverk som krever mye arbeid. Et førsteutkast er aldri fantastisk!

43

44

45 Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at I media har det den siste tiden vært diskutert Første argument Andre argument Tredje argument Fjerde argument Konklusjon Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et viktig argument i diskusjonen er Først vil jeg trekke fram argumentet om Det første argumentet jeg vil trekke fram er Et annet viktig argument er Det andre argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et annet viktig argument er Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Et annet viktig argument er Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Konklusjonen er På bakgrunn av argumentene framsatt i denne denne teksten vil jeg konkludere med

46 Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

47 Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

48 Skriveramme brukt i underveisvurdering

49