Skriving i revidert læreplan i norsk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skriving i revidert læreplan i norsk"

Transkript

1 Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist 5.mars. Allerede i august 2013 starter den krevende oppgaven med å undervise etter de reviderte planene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor det er satt i gang en læreplanrevisjon, og vi skal spesifikt se på hvordan skriving som grunnleggende ferdighet er tenkt inn i det «nye» norskfaget. INGRID METLIAAS OG TRYGVE KVITHYLD Allerede før forslagene til nye læreplaner ble lagt ut til høring, har det vært mye debatt om revisjonen: Debatten har rast om antall karakterer i faget, om forholdet mellom hovedmål og sidemål, om hovedområdet sammensatte tekster skal bort og om det moderne prosjektet skal erstattes av realistisk litteratur. At norskfaget debatteres er bra. Det er et bevis på at faget vi underviser i er viktig. Men de sterke meningene og de til dels steile holdningene kan skygge for det som egentlig er mandatet for læreplanrevisjonen: nemlig en tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsdepartementet har gitt en klar bestilling for revisjonen, og informasjonen på Utdanningsdirektoratets nettside er ikke til å misforstå: «Endringene i de gjennomgående fagene handler i all hovedsak om å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene» (Udir.no). Målet med justeringene er læreplaner som i større grad legger til rette for systematisk arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter. Med andre ord handler revisjonen om å få fram hvordan grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Lærere som bortprioriterer arbeidet med grunnleggende ferdigheter fordi de har så mange kompetansemål de må komme gjennom, har derfor ikke skjønt hovedprinsippet i læreplanen. En oppfatning som dette er ikke så sjelden som en skulle tro. Alle evalueringer av Kunnskapsløftet har slått fast at intensjonen med grunnleggende ferdigheter ikke er forstått og ikke har ført til endring av praksis (se for eksempel Kunnskapsløftet: tung bør å bære? og På vei, men i svært ulikt tempo). Retorisk kan man spørre: Hvorfor er det så maktpåliggende å foreta denne revisjonen? Kunne vi ikke bare ha nøyd oss med å fikse på åpenbare problemområder, som f. eks. ambisjonsnivået, innholdstrengselen eller antall kompetansemål? Kunnskapsløftet er av mange blitt beskrevet som en literacy-reform (f. eks Berge 2005). Dette betyr at LK06 bryter radikalt med tidligere læreplaner, ikke på grunn av de nye innholdselementene som ble innført (sammensatte tekster, forestillinger om det norske, det moderne prosjektet), men fordi innføringen av de fem grunnleggende ferdighetene sier at det er elevenes evne til å bruke språk, regning og digitale ferdigheter som er opplæringens mål. At Kunnskapsløft et 22 Norsklæreren 1 I 13

2 Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com er en literacy-reform vil si at fagenes språkkultur er løftet planene? Er progresjonen i kompetansemålene slik utformet fram og står i fokus: «For første gang i norsk skolehistorie var at de sikrer en mer helhetlig utvikling av de grunnleggende det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses ferdighetene? uavhengig av det å skape mening med språket ( ) i faget» (Berge, 2005:163). Dette synet på læring er vi ikke alene om RAMMEVERKET FOR GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER i Norge. Prinsippene i Kunnskapsløftet er inspirert av OECDs Ulike gjennomganger av de gamle læreplanene har vist at forsøk på å definere såkalte nøkkelkompetanser som er vik- de grunnleggende ferdighetene ikke har vært godt nok inte- tige for personlig, faglig og sosial utvikling hos mennesker i grert og harmonisert på tvers av de ulike fagene. For eksem- det moderne informasjonssamfunnet (DeSeCo). pel har naturfag et kompetansemål etter 4. trinn der elevene Innføringen av grunnleggende ferdigheter er ikke bare en skal argumentere, mens argumentasjon er nevnt først etter fiks idé i Kunnskapsløftet, men innebærer et nutt læringssyn 10. trinn i norskfaget. For å sikre en mer tydelig og lik progre- og en ny forståelse av hva læring er. Det fordrer en ny peda- sjon i de grunnleggende ferdighetene i revisjonen, initierte godikk og metodikk for å nå disse målene. Dette læringssynet Kunnskapsdepartementet arbeidet med et Rammeverk for er dessuten forankret i styringsdokumentet som ligger til grunnleggende ferdigheter. I dette rammeverket er hver grunn for Kunnskapsløftet: Stortingsmelding 30/2004, Kul- ferdighet definert, og det er utarbeidet en matrise som viser tur for læring. For å få en undervisningspraksis som er i pakt progresjon i hver av de fem ferdighetene. For eksempel vekt- med disse styringssignalene er det nødvendig med et tydelig legger matrisen for skriving hvordan skriving er en prosess læreplanverk. I høringsarbeidet må vi ha dette perspektivet der elevene må mestre stadig mer komplekse utfordringer for øye. Får vi et bedre redskap for å drive systematisk arbeid avhengig av hvor de er i skriveprosessen, den vektlegger at med elevenes grunnleggende ferdigheter i de reviderte lære- elevene må utvikle stadig mer avanserte skrivestrategier Norsklæreren 1 I 13 23

3 Vi ser at både definisjonene av skriving som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene og progresjonen i skriveutviklinga er harmonisert på tvers av fag. avhengig av hvilke tekster de skal skrive, og den vektlegger at eleven må kunne lese og revidere tekstene sine altså opparbeide det som på fagspråk kalles revisjonskompetanse. Poenget med rammeverket er altså å sikre at det blir en bedre progresjon og en mer omforent oppfatning av hva de grunnleggende ferdighetene er på tvers av fag. Elevene skal lære at skriving er en prosess, de skal lære å bruke skrivestrategier, og de skal lese over og revidere tekstene sine i alle fag ikke bare i norskfaget. Det er rett og slett slik kompetente skrivere skriver. I utkastene til reviderte læreplaner har læreplangruppene for norsk og naturfag definert skriving som en prosess der planlegging, utforming og bearbeiding av tekster er sentrale elementer. Denne definisjonen har de støtte for i rammeverket. Hvis vi ser på kompetansemålene for naturfag, ser vi også spor etter rammeverket. Etter 10. trinn i hovedområdet «Forskerspiren» skal elevene kunne «skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvalitet ved egne og andres tekster». Tilsvarende er «å skrive argumenterende tekster med begrunnede synspunkter» beholdt som kompetansemål i norskplanen etter 10. trinn. Vi ser at både definisjonene av skriving som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene og progresjonen i skriveutviklinga er harmonisert på tvers av fag. LÆREPLANEN I NORSK; STYRKING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG LÆRINGSSTRATEGIER Læreplanen i norsk skal gjennomgå mer omfattende endring er enn planene i de andre fagene. Planen skal få «et mer realistisk ambisjonsnivå» (Høringsbrev om endringer i læreplaner), forholdet mellom hoved og sidemål diskuteres, og ikke minst legger høringsforslaget opp til en diskusjon om vurderings ordningene i faget og antall karakterer. Hovedområdene har fått nye betegnelser og dels nytt innhold, og kompetansemål er endret. Læreplanen i norskfaget er viktig. En gjennomgående morsmålsplan for alle elever i det 13-årige skoleløpet har betydning for samfunnsutvikling, demokrati og arbeidsliv. Norskfaget bidrar særlig til å utvikle elevenes grunnleggende språklige ferdigheter i takt med at de arbeider med stadig mer komplekse problemstillinger og oppgaver. Denne forståelsen av grunnleggende ferdigheter gjør at det er meningsløst å skille mellom kulturaspektet i norskfaget og de grunnleggende ferdighetene. Lesing, skriving, lytting og muntlige ferdigheter er en nødvendig og selvsagt del av kompetansen på alle nivå og i alle deler av faget. I forslaget til ny tekst om formålet for faget er det uttrykt slik: «Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst, og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.» (Forslag til revidert læreplan) Ordet strategier går igjen i de innledende tekstene om lesing, skriving og muntlige ferdigheter (dette er også vektlagt i Rammeverket for grunnleggende ferdigheter). Det blir presisert at elevene skal lære strategier for å bli gode lesere og skrivere. Her ligger en stor forpliktelse for lærere på alle nivå i opplæringen. Vi skal bidra til å gi ungdommene de redskapene som er nødvendige for å fortsette å lære, og derfor er ordet tilgangskompetanse blitt brukt som en betegnelse på de grunnleggende ferdighetene. Fakta- og bakgrunnskunnskap er viktig, også for å tilegne seg ny lærdom, men i skolen kan vi ikke ha bare det i fokus. Vi må rette vår oppmerksomhet mot lese-, skrive- og læringsstrategier når vi høsten 2013 skal ta den reviderte læreplanen i bruk. Ungdommene skal ut i et samfunn der kunnskap utvikler seg raskt, og tilgangskompetansen er avgjørende for at de både skal kunne tilpasse seg og bidra til endring. SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I NORSKFAGET Av de fem grunnleggende ferdighetene er det skriving som har fått spesielt stor oppmerksomhet i revisjonsarbeidet. Dette gjelder også for læreplanen i norsk. Grunnen til dette, 24 Norsklæreren 1 I 13

4 er at skriving som grunnleggende ferdighet viser seg å ha fått spesielt lite gjennomslag etter innføringen av LK06. I rapporten «Underveis, men i svært ulikt tempo», skriver Frøydis Hertzberg: «Skriving er en aktivitet som elevene er jevnlig opptatt med, enten ved at de løser oppgaver eller noterer fra tavla. Noe særlig fokus på skriving som ferdighet finner vi imidlertid lite av» (Underveis, men i svært ulikt tempo, delrapport 3). I følgebrevet fra Utdanningsdirektoratet blir det sagt tydelig: «Eit av dei viktigaste måla med revisjonsarbeidet er å styrkje skrivekompetansen i hovudmålet for alle elevane. Både i formålsteksten, dei innleiande tekstane og kompetansemåla foreslår vi endringar som tydeleggjer dette.» Både i følgebrevet og læreplanutkastet blir styrket skrivekompetanse i særlig grad koblet til elevenes hovedmål. Hoved- og sidemålsproblematikken får mye oppmerksomhet, men behovet for å styrke elevenes generelle skriveferdigheter er like presserende og viktig uansett, og det må ikke forsvinne i diskusjonen rundt hovedmål og sidemål. Forslaget til revidert læreplan i norsk pålegger lærerne en stor forpliktelse til å ta skriveopplæringa på alvor og til å ta skriving i bruk som redskap for læring i faget. Kompetansemålene under hovedområdet «Skriftlige tekster» sier noe om hvilke skrivestrategier og hvilke skrivehandlinger det skal legges vekt på på de enkelte trinnene. Gjennom høringsrundene har vi mulighet til å påvirke og justere mål og ambisjonsnivå for skriveopplæringa. Gir, for eksempel, skrivemålene på yrkesfaglige programområder mulighet for å drive målrettet og god skriveopplæring? Og gir målformuleringene mulighet for å lage gode og valide eksamensoppgaver i skriftlig norsk? SKRIVING I KOMPETANSEMÅLENE Teksten som definerer skriving som grunnleggende ferdighet i norsk, har gjennomgått en stor forandring i forslaget til revidert læreplan. De første setningene handler om skriving som kommunikasjon og skriving som redskap for å lære, og videre står det at «Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget innebærer å arbeide systematisk med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier for å bli i stand til å skrive stadig mer komplekse tekster.» I kompetansemålene finner vi igjen både det systematiske arbeidet med å synliggjøre en progresjon i formelle skriveferdigheter, ulike skrivestrategier og evnen til å skrive stadig mer komplekse tekster. Etter 7. trinn skal elevene kunne «mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting». Etter Vg1 på videregående skole (Vg2 på yrkesfag), skal de kunne «mestre språklige formkrav og uttrykksmåter på hovedmålet og «mestre sentrale formkrav og uttrykksmåter på sidemålet». Spørsmål et norsklærere i høringsrunden kan stille seg, er om denne progresjonen i formelle skriveferdigheter er tydelig nok? Et skrivemål etter 7. trinn er å «gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger». Når elevene er ferdig med Vg1, skal de kunne «vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier». Begge disse kompetansemålene understreker at en skal lære elevene å arbeide med skriving som en prosess. Den gode skriveren veksler mellom lesing og skriving og får respons fra andre mens tekstene stadig revideres og forbedres og meningene uttrykkes tydeligere. I forslaget finner en ikke igjen dette målet på Vg2 og Vg3. Skal en ikke forvente en bedre revisjonskompetanse av elevene på Vg3 enn på Vg1? Elevene som er ferdig med to år på yrkesfaglige utdanningsprogram (eller første år på studiespesialiserende), skal kunne «skrive kreative tekster med bruk av ulike språklige virkemidler», og de skal være i stand til å «gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster». Etter Vg2 skal de kunne «skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon» og «skrive kreative tekster, litterære tolkninger og resonnerende tekster, med utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie». Først på Vg3 skal de kunne «skrive essay og retoriske analyser», og disse komplekse og krevende teksttypene skal de bare kunne skrive på hovedmålet sitt. Her er det altså gjort tydelige forsøk på å skape en progresjon i opplæringa, og på de to øverste trinnene skiller en mellom kravene til både formelle ferdigheter og kompleksitet i henholdsvis hovedmål og sidemål. HOVEDMÅL OG SIDEMÅL OG VURDERING I SKRIFTLIG NORSK Dette skillet mellom hovedmål og sidemål, som ikke fins i gjeldende læreplan, finner vi også i følgebrevet fra Utdanningsdirektoratet. «Forslaga har som mål å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene i norskfaget, styrkje skrivekompetansen i hovudmålet, sikre godt samsvar mellom vurderingsordningane og kompetansemåla, og skape ein meir realistisk og handterbar læreplan ut frå dei rammene faget har.» (Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk). I høringsforslaget fins det tre forskjellige modeller for eksamens -og vurderingsordning i sidemålet. Obligatorisk Norsklæreren 1 I 13 25

5 eksamen i norsk skriftlig hovedmål for alle etter Vg3 står fast. I de tre ulike modellene som er grunnlag for høringa, varierer antallet standpunktkarakter i norsk fra tre forskjellige karakterer som nå, til én samlet karakter i faget. Argumenter for en felles standpunktkarakter kan være at det vil fremme det helhetlige arbeidet med kompetansemålene i faget, og kanskje bidra til å flytte fokus fra dokumentasjon til undervisning. Dette vil være et radikalt brudd med tradisjonen. Spørsmålet vi må stille oss, er om det vil det kunne fornye og modernisere undervisninga i faget? Mellomløsninga som er foreslått, er å ha to standpunktkarakterer; en i skriftlig og en i muntlig. Det er tre forslag til vurderingsordninger, men vær oppmerksom på at du i det elektroniske høringsskjemaet kan gi respons på hvert punkt innen hver av modellene. Det betyr at man ikke nødvendigvis må lande på en modell, men at det er mulig å sette sammen en egen modell. De forskjellige alternativene er grundig drøftet i vedlegget til høringsnotat. Der blir det også pekt på at en obligatorisk eksamen i sidemål etter Vg2 kan gi bedre progresjon i skriveopplæringa. En kan ha håp om at en skriftlig eksamen allerede etter Vg2 vil føre til mer eksplisitt skriveopplæring. I og med at elevene da må skrive om kompetansemål som hører dette trinnet til, kan en dessuten i beste fall tro at norskfaget får mer oppmerksomhet hos elever på Vg2. Hvis en slik ordning skal bli vellykket, forutsetter det at en greier å finne en eksamensform som er mindre kompleks enn de oppgavene som blir gitt til eksamen i norsk skriftlig nå. Det må komme tydeligere fram at det er en progresjon i skriveopplæringa. Elevene kan skrive kortere tekster, og bredden i eksamenssjangere kan reduseres. Det siste blir det også lagt opp til i læreplanen, der det er foreslått at elevene kan skrive essay og retoriske analyser bare på hovedmålet sitt. Hvis det blir et gjennomslag for denne ordningen, skulle det være unødvendig å ha lavere ambisjoner for de formelle språkferdighetene i sidemålet. Formuleringa «mestre sentrale formkrav på sidemålet» er uheldig fordi den åpner for forskjellige tolkninger fra lærer til lærer og fra skole til skole. Hva er i tilfelle de mest sentrale formkravene på nynorsk sidemål? Og hvilke sentrale formkrav skal elever med bokmål som sidemål beherske? Det å forfølge en slik tankegang er nærmest absurd. Sannsynligvis vil tydelige krav til formelle ferdigheter i sidemålet på Vg2 også være en fordel for arbeidet med korrekt og variert hovedmål, og ikke en ulempe. IMPLEMENTERING OG ENDRING AV PRAKSIS En omfattende læreplanrevisjon forplikter. Alle ledd i utdanningssystemet må ta endringene på alvor, sørge for at lærere får nødvendig etterutdanning, og at endringer i læreplanen fører til endringer i praksis. Og som vi har forsøk å få fram i dette innlegget: det er gode grunner til å forandre læreplanverket slik at de dyptgripende intensjonene i Kunnskapsløftet kommer bedre fram. Målet er å sørge for at de grunnleggende ferdighetene tydeliggjøres som integrert i kompetansemålene, og at de dermed blir et felles ansvar for lærere i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er redskap alle trenger for å tilegne seg ny kunnskap, for å kunne studere, for å kunne lykkes i arbeidslivet, og for å kunne bli aktive deltakere og medborgere i et demokrati. Som vi har påpekt ovenfor, er målet med revisjonen å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene. Når høringsnotatet uttrykker «at den reviderte læreplanen skal ha ein god balanse mellom språklæring og kultur-/kunnskapsinnhald» (Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk), er dette etter vår mening en unødvendig bekymring. Det er umulig å lære kultur- og kunnskapsinnholdet i norskfaget uten å ha et språk for å uttrykke denne kunnskapen. Norske skolelever må bli gode lesere som skjønner hva de leser, og de må beherske både skriving og muntlige ferdigheter så godt at de kan forklare, presentere og bruke kunnskapen i stadig mer avanserte faglige sammenhenger. Det er derfor ingen motsetning mellom norskfaget som kultur- og kunnskapsfag og en undervisning som legger vekt på grunnleggende ferdigheter. Litteraturliste Utdanningsdirektoratet : Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk. Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og vidaregåande opplæring Læreplan i norsk høringsutkast Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. In A. J. Aasen & S. Nome (Eds.), Det Nye norskfaget (pp ). Bergen: Fagbokforlaget. Møller, Jorunn, Tine S Prøitz og Petter Aasen. (2009): Kunnskapsløftet tung bør å bære. Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) (2010): Underveis, men i svært ulikt tempo. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform. St.meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring 26 Norsklæreren 1 I 13

6 Gyldendals norskverk etter revidert læreplan FOR NORSK YF Nytt norskverk: Tett på Tett på er norskverket for yrkesfageleven som ønsker tett oppfølging i skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Elevene følges steg for steg og gjennom deltrening og større kurs utvikles de grunnleggende ferdighetene. Se gyldendal.no/tett-paa NY REVIDERT 2013 Dialog Dialog er norskverket for yrkesfagseleven som ønsker en grundig gjennomgang av fagstoffet. I tillegg tilbyr Dialog en rekke praktiske oppgaver som øver eleven i de grunnleggende ferdighetene i faget. Se gyldendal.no/dialog FOR NORSK SF REVIDERT 2013 Panorama Panorama er et læreverk i norsk for studieforberedende utdanningsprogram. Panorama er læreverket for den som ønsker et godt og grundig læreverk kombinert med en rekke øvelser som styrker elevens ferdigheter i faget. Se gyldendal.no/panorama MELD DEG PÅ VÅRENS TEMADAGER I NORSK Temadager i norsk YF Stavanger 9. april Bergen 11. april Oslo 26. april Trondheim 3. mai Temadager i norsk SF Stavanger 15. april Bergen 16. april Oslo 18. april Trondheim 8. mai LES MER OG MELD DEG PÅ: gyldendal.no/kurs Les mer om vårens nyheter for VGS på gyldendal.no/vgs Norsklæreren 1 I 13 27

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE

FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE Program onsdag 23.01.: 10.00 11.00: Læreplanrevisjonen. Gjennomgang ved Ingrid 11.15 12.00: Henning Fjørtoft: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2 Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-1-2010-individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaendeopplaring/ Standpunktkarakteren I femte

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Disposisjon Utdanningsdirektoratets nettsted, www.udir.no Underveisvurdering og sluttvurdering Karakterstatistikk

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Å lede gode skriveprosesser

Å lede gode skriveprosesser Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive Revidert læreplan for grunnskolen What s in it for us? Do we find the answer in Hell? To områder for endring 1 Innhold Hovedområde Verdensrommet tas ut og kompetansemålene flyttes. Sum: Fag noe redusert

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Bredt som et hav, dypt som et badekar.

Bredt som et hav, dypt som et badekar. Bredt som et hav, dypt som et badekar. Læreplan og vurdering i norskfaget Henning Fjørtoft @hennif Førsteamanuensis i norskdidaktikk/postdoktor i skoleutvikling Program for lærerutdanning, NTNU Blir elever

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Disposisjon bakgrunn for revisjonen formålsteksten hovedområder grunnleggende ferdigheter kompetansemål -lytting -hovedmål/sidemål-bokmål/nynorsk -skriving

Detaljer

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Reviderte læreplaner Udir.no (oransje fane) Læreplaner: http://www.udir.no/ Norsk: http://www.udir.no/kl06/nor1-05/, med veiledninger og veiledende kjennetegn

Detaljer

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Læreplanen ble midlertidig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 05.07.2013 for skoleåret 2013-2014. 23.06.2015

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Kontaktinformasjon. Hva slags høringsinstans. Navn på høringsinstans * Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Kontaktinformasjon. Hva slags høringsinstans. Navn på høringsinstans * Foreldreutvalget for grunnopplæringen Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Norsk for døve og sterkt tunghørte Norsk tegnspråk Frist for å sende inn høringsuttalelse er 15.04.2013 Kontaktinformasjon Navn på høringsinstans

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Mål for økta: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter»

Detaljer

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Jorunn Spord Borgen 11.02.2011 Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Tine S. Prøitz og Jorunn Spord Borgen NIFU STEP

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Læreplan i samisk som andrespråk

Læreplan i samisk som andrespråk Læreplan i samisk som andrespråk Fastsatt som forskrift av Sametinget 25.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/sas1-04 Formål Samene er ett folk som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland,

Detaljer

Funksjonell respons på elevtekster

Funksjonell respons på elevtekster Gardermoen 31. mars 2014 Funksjonell respons på elevtekster Vibeke Lorentzen Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2011) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv

Detaljer

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015 FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/201 Utdanningsprogram for studiespesialisering Innhold Side Frister fagvalg 2 Krav for å få vitnemål 3 Fag og standpunktkarakter på vitnemål etter vg1, vg2 og vg3 4 Eksamen

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag Trygve Kvithyld Mål for presentasjonen: Vise hvorfor LK06 kan karakteriseres som en literacyreform Si noe om hvorfor

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere Studieplan Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere 30 studiepoeng FS-kode: K2GLSM Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 10.06.14 A. Overordnet beskrivelse av

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk

Læreplan i samisk som førstespråk Læreplan i samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Sametinget 25.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/sfs1-04 Formål Samene er ett folk som bor i Norge, Sverige, Finland og

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Høringssvar 9.mars 2009

Høringssvar 9.mars 2009 Høringssvar 9.mars 2009 Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Innledning Endring av vurderingsdelen av forskriften til opplæringsloven

Detaljer

REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013

REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013 REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013 Plan for dagen: Bakgrunn hvorfor, hva og av hvem? Grep gjort for å styrke og tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter Grep gjort for å bedre progresjon Endringer verdt å

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com Rådgiverkonferanse Valgmuligheter og regelverk 14 des 2011 i Bodø Foto: Crestock.com En rettelse etter 14 des Jeg kom antakelig i skade for å si at minoritetsspråklige på studieforberedende kunne omdisponere

Detaljer