FRA SJANGER- FORMALISME TIL SJANGERANARKI?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA SJANGER- FORMALISME TIL SJANGERANARKI?"

Transkript

1 47 FRA SJANGER- FORMALISME TIL SJANGERANARKI? En av de største endringene i eksamensoppgavene tilpasset den reviderte læreplanen i norsk er at sjangrene er borte. Foto: flickr.com/celes MARTE BLIKSTAD-BALAS Postdoktor på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO FRØYDIS HERTZBERG Nylig avgått som professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

2 48 N0RSKLÆREREN Det står ikke lenger at eleven skal skrive en diktanalyse eller et kåseri. Det står ikke engang at de skal skrive en «sakpreget tekst», som for mange var en sekkebetegnelse for sjangrer som artikkel, essay og debattinnlegg. Nå skal elevene forholde seg til teksttyper kreative, argumenterende, reflekterende eller informerende tekster. Det stilles ingen eksplisitte krav til sjangrer i oppgavene; det er formålet med teksten som skal være det avgjørende for alle valg eleven tar i skrivingen sin. Det høres i og for seg bra ut, men hva det egentlig innebærer i praksis, er ikke helt åpenbart. For hva betyr det egentlig at sjangrer ikke lenger er en eksplisitt del av norskeksamen? Hva skjer med forventningene om sjanger nå som sjangerkravene viskes ut fra oppgavesettet? Og kanskje enda viktigere: Skal norsklærere droppe alt som har med sjanger å gjøre også i undervisningen? FORMÅLSRETTET VERSUS SJANGERRETTET SKRIVING EN FALSK DIKOTOMI? I boka Norske stiler av Lars Saabye Christensen kan vi lese en rekke oppgaveformuleringer til den gamle skolestilen, som «Fortell om en helt vanlig dag», «Selvtillit, en fordel eller en ulempe?» og «Grei ut om FN». Her blir vi konfrontert med en elev som skriver til dels absurde tekster, og en lærer som skriver like absurde kommentarer tilbake alt i Saabye Christensens ånd. Boka kan leses som en svært underholdende kritikk av gymnastradisjonens skriveopplæring. Selv om Saabye Christensens eksempler antakelig er konstruerte, vil enhver leser gjenkjenne problemet med de kontekstløse oppgavene uten noe tydelig formål. At akkurat dette også gjelder dagens skole, blir godt dokumentert gjennom SKRIV-prosjektet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det dreier seg om en omfattende studie av skrivepraksiser i norsk og andre fag, og et av hovedfunnene er nettopp fragmenteringen. Elevene bruker mye tid på å produsere korte tekster, for eksempel svar på forskjellige oppgaver, som sjelden blir lest av noen, og formålet med ulike skriveaktiviteter er uklart og underkommunisert. Lærerne kan nok ha en formening om hva skriveoppgavenes formål er, men det viser seg at elevene sjelden kan sies å dele denne formeningen. SKRIV-prosjektets konklusjon er at elevene må vite både hvorfor de skal skrive, hvem som er mottakeren av teksten de skriver, og hva teksten skal brukes til. Formålet med skrivingen bør altså være eksplisitt (Smidt, 2010). Det er antakelig på denne bakgrunnen vi må se overgangen fra sjangerorienterte til formålsorienterte oppgaver. I informasjonen om de nye eksamensoppgavene sier Utdanningsdirektoratet at oppgavene nå skal benytte begrepene og instruksjonsverbene fra læreplanen, og framhever særlig tre instruksjonsverb som direkte viser formålet med teksten: Elevene kan bli bedt om å informere (ved å presentere, forklare eller gjøre rede for et faglig emne), å argumentere (ved å grunngi og forsvare synspunkter og meninger) og å resonnere (ved å drøfte ulike sider ved en sak for å kunne ta stilling, eller reflektere over et emne eller en problemstilling) (Udir, 2014). Og siden sjangrene endrer seg over tid «og kan variere mye», blir ikke elevene bedt om å svare i en bestemt sjanger (Udir, 2014). Så langt, alt godt det å styrke formålet med skrivingen virker åpenbart fornuftig, og at sjangrene ikke er statiske, er helt klart. Vårt spørsmål er likevel: Er det av den grunn nødvendig å fjerne sjangrene fra eksamensoppgavene? Da sjangrene kom inn i norskfaget på tallet, var det jo nettopp for å gjøre skrivingen mer formålsrettet. Nedenfor vil vi resonnere litt rundt hva vi vinner og hva vi taper ved å nedtone sjangerbegrepet. «Hva skjer med forventningene om sjanger nå som sjangerkravene viskes ut fra oppgavesettet? Og kanskje enda viktigere: Skal norsklærere droppe alt som har med sjanger å gjøre også i undervisningen?» En gevinst er at de nye oppgavetypene på sitt beste vel å merke kan tvinge fram en større bevissthet rundt skrivingens formål. Både Kunnskapsløftet (LK06), Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (UDIR, 2012) og Skrivehjulet (Skrivesenteret, 2013) legger til grunn at skrivekompetanse handler om å kunne bruke skrift til å ytre seg på en forståelig og hensiktsmessig måte, tilpasset ulike situasjoner og formål (Evensen, 2010, vår utheving). Istedenfor å gjemme seg bak en sjanger må en altså her tenke igjennom hva som virkelig tjener den situasjonen og det formålet som tegnes opp. Den største gevinsten er likevel at risikoen for sjangerformalisme blir mindre. Flere av lærebøkene i norsk har «oppskrifter» på alt du bør ha med dersom du skal skrive for eksempel et essay. Dette styrer undervisningen, og det styrer sensureringen. Resultatet kan bli at for noen elever har det å treffe sjangeren vært det eneste formålet med teksten de skriver. Da er sjanger et mål heller enn et middel. En annen sak er at oppskriftene så å si etter sin natur må være forenklinger, slik at

3 49 de ikke gir rom for den variasjonen som faktisk finnes. Den viktigste grunnen til at man tyr til konstruerte modelltekster, er jo nettopp at profesjonelle tekster har en tendens til å avvike fra mønstrene vi vil presentere for elevene. Mønstrene på sin side har en tendens til å stivne og leve sitt eget liv, uavhengig av reell språkbruk. Ta den gamle regelen om at man aldri må begynne en setning med «og», til tross for at det finnes tallrike eksempler på nettopp det i gode tekster (blant annet i Bibelen). På samme måte er det ikke vanskelig å finne gode noveller som verken har høydepunkt eller overraskende avslutning. Kritikken mot eksplisitt undervisning i sjangrenes form er jo nettopp dette. Men hva taper vi? La oss se på en av oppgavene fra 10. trinn i vår, «Det gode liv i Norge». Forberedelsesmaterialet består av tre tekster, der en av tekstene inneholder et sitat fra en person som ikke ønsker seg noe fordi han har alt han trenger. Selve oppgaveinstruksen er slik: «Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et blad eller et nettmagasin der tittelen skal være Det gode liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde leseren.» Så kommer i parentes: «Tidligere har du kanskje blitt spurt om å skrive fortelling, novelle, kåseri eller andre mer kreative, sakpregede tekster. Oppgaven åpner opp for flere typer tekster. Det viktige er at du svarer på det oppgaven spør om». Denne parentesen står etter alle oppgaveinstruksene i heftet. Her kan altså eleven i teorien gjøre «hva som helst» så lenge formålet, å underholde leseren, blir oppfylt. Det kan nesten virke som et sjangeranarki: Eleven kan skrive både dikt, fortelling, essay, uspesifisert tekst etter innfallsmetoden eller en spontan blanding av alle de nevnte. Alt er lov! Spørsmålet er da om alle veier til formålet er like gode. Selv om alt er lov, betyr det vel ikke at alt er like lurt? Vår påstand at er at en elev som kjenner til ulike sjangrer, alltid vil være bedre rustet til å oppfylle et formål (i dette tilfelle å underholde) enn elever som ikke vet forskjellen på en novelle og en rapport, eller har tenkt på hvilke sjangrer som er best egnet til å oppfylle ulike formål. Det å underholde kan gjøres på nær sagt uendelig mange måter. Som svar på oppgaven «Det gode liv i Norge» har nok mange elever valgt kåseri, men det er også muligheter for et underholdende essay, en fortelling med relevante morsomheter, en sketsj eller til og med et dikt men neppe en rapport. Oppgaven forutsetter altså at eleven tar noen valg. Hva slags tekstnormer eller rammer en vil skrive innenfor, er noe alle skrivere må forholde seg til. På samme måte som sjanger kan være hemmende for kreativitet og skriveglede dersom en blir for instrumentell i tilnærmingen, kan fullstendig fravær av rammer gjøre det vanskelig å skrive. Nå er det selvsagt ikke slik at nedtoning av sjangerbegreper gjør elevene til sjangeranarkister. Elevene har uansett en implisitt sjangerkompetanse, bygd opp gjennom tidligere lesing. Det at moderne sjangerteori «Vår påstand at er at en elev som kjenner til ulike sjangrer, alltid vil være bedre rustet til å oppfylle et formål (i dette tilfelle å underholde) enn elever som ikke vet forskjellen på en novelle og en rapport, eller har tenkt på hvilke sjangrer som er best egnet til å oppfylle ulike formål.» ikke lenger definerer sjangrene ut fra form, betyr heller ikke at formen er uvesentlig. Formaspektet kommer inn, men da først og fremst som forventninger til form (Ledin & Berge, 2001). Tekster som bryter med forventningen, for eksempel søknader som skrives i en ekspressiv stil, eller artikler som skrives som personlige fortelleringer, risikerer å bli avvist av leseren. Eleven har en pliktleser nemlig læreren eller sensor og da blir det denne leseren som kopler inn sine forventninger til form. Og la det bli sagt med en gang: Tekster som er fri for form, er ikke tekster. Det vi faktisk snakker om, er ikke om elevene skal forholde seg til sjangrer; det gjør de uansett. Spørsmålet dreier seg om det som på og 90-tallet var opphav til en stor kontrovers i internasjonal skrivepedagogikk: om vi skal drive med eksplisitt sjangerundervisning eller ikke. Opphavet til diskusjonen var den raskt framvoksende prosesskrivingen i USA, som på den tiden baserte seg på en teori om skriving som identitetsprosjekt og med stor vekt på elevens personal voice. I denne pedagogikken ble formfokusering sett på dels som unødvendig, dels som hemmende. De skarpeste kritikerne av dette synet fant vi både internt i USA (Hillocks, 1984) og innenfor den såkalte australiaskolen eller sjangerpedagogikken. I sjangerpedagogikken blir ikke fokus på form sett på som et hinder, men som en hjelp. Undervisning i sjangrer gir elevene et grunnlag til å delta i en skriftkultur der det kreves et repertoar av stilnivåer og teksttyper, og definitivt noe mer enn subjektiv skriving. Dette er et grunnleggende premiss i

4 50 N0RSKLÆREREN australiaskolen, og det innebærer blant annet fokus på form (Cope & Kalantzis, 1993). I dag er denne striden langt på vei historie. Prosesskrivingen har endret seg, og eksplisitt sjangerundervisning har sin plass sammen med andre strategier. Australiaskolen har for øvrig aldri vært motstander av prosess, men den skulle styres av læreren i alle trinn, og elevrespons ble ikke prioritert (Helstad & Hertzberg, 2013; Hertzberg & Dysthe, 2012). Når vi nå står der vi står i Norge, er det ingen grunn til å argumentere for eller i mot de ulike retningene, snarere mener vi at det beste fra prosessorientert skriving med hell kan kombineres med det beste fra sjangerpedagogikken. DU MÅ VITE HVOR DU SKAL MEN OGSÅ HVORDAN DU KOMMER DEG DIT Forskning om vurdering forteller oss at elever som ikke forstår hvorfor de skal gjøre ulike læringsaktiviteter, har et dårligere utgangspunkt for læring enn elever som kjenner til det overordnede formålet med det de holder på med (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Wiliam, 2011). Dette er sunn fornuft, og vi er sympatisk innstilt til at formål bør spille en større rolle i elevenes skriving. Samtidig tviler vi på at det å opplyse om formål alene er tilstrekkelig. Hvis du har gått deg bort i Jotunheimen, hjelper det fint lite å vite at formålet med turen din er å komme seg til Glitterheim hvis du ikke aner hvordan du skal gå frem for å komme deg dit. Formål alene gir for svak hjelp. Formålstankegangen må kombineres med det vi allerede vet om god skriveopplæring for at elevene skal bli bedre skrivere. Her mener vi sjangerundervisning kan spille en avgjørende rolle, fordi det vil gjøre elevene bedre i stand til å oppfylle de ulike formålene de møter både på eksamen og senere. Det å gi elever støtte i form av faste mønstre og eksplisitt vise hva som er typisk i en sjanger, er god gammeldags scaffolding eller stillasering. Det handler om å synliggjøre hvordan man kan lykkes med en tekst, og å få frem de valgene man som skriver alltid har. La oss også erkjenne at formålsrettede skriveoppgaver har et problem som det er vanskelig å komme utenom, nemlig at formålene så å si alltid er simulerte. Dette vet elevene. Tiendeklassingene som skrev om «Det gode liv i Norge», visste utmerket godt at de ikke skrev til en reell redaktør av et nettmagasin som skulle sjekke om teksten deres var underholdende nok til faktisk å komme på trykk. De visste at de skrev for sensorene. Mange elever forholdt seg antakeligvis til formålet i oppgaven samtidig som de hadde et personlig formål om for eksempel å skrive godt nok til en femmer i norsk. Det vil derfor være naivt å tro at oppgaver med formål i seg selv er mer «ekte» skriveoppgaver, bare fordi vi har diktet opp en situasjon elevene skal se for seg når de skriver. Hvis ikke fokuset på formål kombineres med fokus på sjanger, havner vi lett i det som australiaskolen kritiserte: at alt blir overlatt til elevenes implisitte sjangerkompetanse. Og den er som vi vet, avhengig av elevenes hjemmebakgrunn og lesererfaringer. Mens vi er inne på formålsproblematikken, har vi lyst til å kommentere den siste eksamenstypen, «kreative tekster». I informasjonsskrivet om eksamen i «At sjanger ikke nevnes eksplisitt i oppgaven, betyr ikke at sjanger er uviktig. Sjanger er kanskje viktigere enn noensinne.» norsk våren 2014 kan vi lese at de kreative oppgavene «er mer åpne for individuelle løsninger enn de tidligere essay-, novelle- og kåserioppgavene». Men hva betyr egentlig det? Kanskje er det slik at «kreative tekster» tilsvarer creative writing på amerikansk, altså en samlebetegnelse for all skjønnlitterær skriving eller sakprosaskriving som anvender skjønnlitterære virkemidler? Det er i så fall noe vi må gjette oss til. Siden det legges opp til et skille mellom informative, argumenterende og resonnerende tekster på den ene siden og kreative tekster på den andre, sidestilles usammenlignbare teksttyper. Hvis formålet er å informere, kan det gjøres svært kreativt bare tenk på hvordan tekstforfattere arbeider med informasjonskampanjer, på samme måte som det kreves høy grad av kreativitet for å argumentere overbevisende for et upopulært standpunkt. Uansett kan vi ikke skjønne annet enn at dette er et brudd med tankegangen om at formålet skal være avgjørende med mindre formålet med oppgaven er kreativitet i seg selv. Er det da slik at fokus på form fortrenger betydningen av skrivingens identitetsbyggende funksjon? Vi ser det ikke slik. Det er riktignok viktig med temaer som appellerer til ungdom, men hvis eleven mangler kunnskap om hvordan teksten skal skrives, hjelper det lite med engasjement. Freedman og Pringles (1988) store studie viser dette tydelig: Dersom vi gir elevene oppgaver som er nært knyttet til deres egen ungdomskultur, uten samtidig å gi dem mønstre for hvordan de skal skrive, vil de være overlatt til ungdomskulturens språk også i sin egen tekst. Om eleven ikke mestrer selve skrivingen, hjelper det altså lite med stort subjektivt engasjement. En elev kan godt være veldig opptatt av Justin

5 51 Bieber, uten dermed å ha lyst til å drøfte Biebers kvaliteter som forbilde skriftlig! Det mest avgjørende for å lykkes med skriving er ikke interesse for emnet, men hvor mye eleven kan om dette emnet (Boscolo, 2009) og om de tekstgrepene som skal til. Vårt poeng er altså at det er det viktig å se på hva slags skriving oppgavene krever og hvordan vi kan hjelpe elevene å bli bedre skrivere. Uavhengig av hva slags oppgave eleven velger, vil dette alltid være et spørsmål om både formål og sjanger. ER DET NOEN VITS? I innledningen antydet vi en tvil om poenget med sjangerundervisning når sjangrene er borte fra eksamensoppgavene. Er det noen vits i å lære elever å skrive for eksempel en artikkel eller en novelle, når vi vet at de garantert ikke får en eksamensoppgave som krever novelle eller artikkel? På bakgrunn av argumentasjonen ovenfor mener vi svaret er et soleklart JA. At sjanger ikke nevnes eksplisitt i oppgaven, betyr ikke at sjanger er uviktig. Sjanger er kanskje viktigere enn noensinne. Når eleven nå blir bedt om å gjøre skrivehandlinger som oppfyller ulike formål, er vår påstand at de er helt avhengige av å kjenne til tekstnormer og ha noen sjangrer å velge mellom for å oppfylle det gitte formålet. Dette lar seg med hell kombinere med både fokus på de ulike delene en skriveprosess består av, og med å bruke elever som responsgivere på hverandres tekst. Hva så med faren for sjangerformalisme? Ingen ønsker jo det. Derfor synes vi det er verdt å peke på at læreren ved å undervise i sjangrer har mulighet til nettopp å unngå sjangerformalisme. Læreren kan vise eksempler på ulike måter å realisere én og samme sjanger på, og læreren kan vise effekten av sjangerbrudd. Framfor alt kan læreren fritt bruke modelltekster og sjangermønstre på en måte som han eller hun kan stå inne for selv. I et forskningsprosjekt der erfarne lærere i videregående skole tok i bruk eksplisitte oppskrifter på skriving, så man nettopp det: Lærerne tilpasset mønstrene slik det var naturlig for dem, og oppskriftene førte ikke til slavisk etterligning fra elevenes side (Helstad & Hertzberg, 2013). Heller enn å frykte sjangerformalisme vil vi oppfordre lærere til aktivt å koble sjangrer med formål i undervisningen sin. Å vise elevene hvilke sjangrer som på ulike måter kan brukes til å oppfylle ulike formål, og hvordan en kan skrive innenfor disse sjangrene, vil være god forberedelse på eksamen og på videre skolegang. REFERANSER Black, P. & Wiliam, D. (1998). Inside the black box: Raising standards through classroom assessment. Granada Learning. Boscolo, P. (2009). Engaging and motivating children to write. I R. Beard et al. (red.), The Sage handbook of writing development (s ). Los Angeles: SAGE. Cope, B. & Kalantzis, M. (red.) (1993). The powers of literacy: A genre approach to teaching writing. Pittsburgh, PA: University of Pittsburg Press. Evensen, L.S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I J. Smidt, I. Folkvord & A.J. Aasen (red.), Rammer for skriving: om skriveutvikling i skole og yrkesliv (s. s.13-31). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Freedman, A. & Pringle, I. (1988). Why Students Can't Write Arguments. I N. Mercer (red.), Language and Literacy from an Educational Perspective (Vol. II, s ). Milton Keynes: Open University Press. Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of educational research 77(1), Helstad, K. & Hertzberg, F. (2013). Faste mønstre som læringsstøtte i skriveundervisningen. I Skjelbred, D. & Veum, A (red.), Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Hertzberg, F. & Dysthe, O. (2012). Prosesskriving hvor står vi i dag? I S. Matre, D.K. Sjøhelle & R. Solheim (red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Hillocks, G. (1984). What works in teaching composition: A meta-analysis of experimental treatment studies. American Journal of Education 93(1), s Ledin, P. & Berge, K.L. (2001). Perspektiv på genre. Rhetorica Scandinavia. Tidsskrift for skandinavisk retorikforskning 18, s Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra udir.no/upload/larerplaner/lareplangrupper/ RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no Skrivesenteret (2013): Skrivehjulet. Hentet fra: Utdanningsdirektoratet. (2014) Informasjon om eksamen i norsk våren Hentet fra ashx?pid=64421&epslanguage=no Wiliam, D. (2011). Embedded formative assessment. Bloomington, IN: Solution Tree Press.

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Hva sier forskningen?

Hva sier forskningen? Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser

Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser Marion Elisenberg og Camilla Häbler Avdeling for lærerutdanning 09.11.2015 1 Bakgrunn for

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene. Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10.

Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene. Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10. Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10. mars 2009 BRUER OG VEIER Norskfagets tekstnormer Berge 1988 og Johnsen 1993,

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen

PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1 Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Disposisjon Utdanningsdirektoratets nettsted, www.udir.no Underveisvurdering og sluttvurdering Karakterstatistikk

Detaljer

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne «SKRIVE» Individuelt: Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 Argumenterende tekster i videregående skole Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 analysere greie ut overbevise resonnere diskutere argumentere drøfte tolke ta stilling til overtale sammenlikne

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

KVA ER FAGSKRIVING I NORSKFAGET?

KVA ER FAGSKRIVING I NORSKFAGET? #4 2013 31 KVA ER FAGSKRIVING I NORSKFAGET? Det å skrive kåseri, noveller og forteljingar har vore viktige skriveøvingar i norskfaget på ungdomsskolen. Med innføringa av skriving som grunnleggjande ferdigheit

Detaljer

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN

Detaljer

Å skrive i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet. Anne Kristine Øgreid, HiO Anne-Kristine.Ogreid@lui.hio.no NOLE 02.02.

Å skrive i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet. Anne Kristine Øgreid, HiO Anne-Kristine.Ogreid@lui.hio.no NOLE 02.02. Å skrive i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet Anne Kristine Øgreid, HiO Anne-Kristine.Ogreid@lui.hio.no NOLE 02.02.10 Målet med prosjektet ---- - Hvordan arbeides det med skriving

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Skriveprøven Generell veiledning

Skriveprøven Generell veiledning Skriveprøven 2016 Generell veiledning Innhold Hva er Skriveprøven?...4 Hvordan gjennomføre Skriveprøven?...5 Standardmetoden...5 Bergensmetoden...6 Skrivekompetanse og skrivehandlinger...7 Definisjon av

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Skriftlig hjemmeksamen med videocase.

Skriftlig hjemmeksamen med videocase. UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Skriftlig hjemmeksamen med videocase. Dagsseminar om papirløs eksamen Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo UiO Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Skriving i alle fag. Linnéuniversitetet 05.09.2014. Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no

Skriving i alle fag. Linnéuniversitetet 05.09.2014. Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag Linnéuniversitetet 05.09.2014 Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no I Norge: Etter 2006 skal fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle

Detaljer

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Utdanningskonferansen 2014, NFR, Oslo Synnøve Matre og Randi Solheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Skrivekulturar på tvers

Skrivekulturar på tvers Skrivekulturar på tvers Om møtet mellom skrivekulturane i norsk og samfunnsfag Pernille Fiskerstrand Institutt for språk og litteratur Høgskulen i Volda Kva skjer i møtet mellom skrivekulturane i norsk

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

«Det må jo være et mål med det her også»

«Det må jo være et mål med det her også» Institutt for lærerutdanning og pedagogikk «Det må jo være et mål med det her også» Læreres syn på formål, sjanger og mottaker for norskfaglige skriveoppgaver Gunnlaug Bø Masteroppgave i Lærerutdanning

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom

Detaljer

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Fem prinsipper for god skriveopplæring Trondheim, 6. februar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fem prinsipper for god skriveopplæring Peter Mørk 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for

Detaljer

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen

Detaljer

Modelltekster en bro mellom lesing og skriving?

Modelltekster en bro mellom lesing og skriving? Frøydis Hertzberg Modelltekster en bro mellom lesing og skriving? Schæffergården 2.-4. april 2013 Modellering av sjangerstruktur, argumenterende tekst Frøydis Hertzberg Først: Skriving som vei til lesing

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og

Detaljer

for at elevene skal lære

for at elevene skal lære Kilder: Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, https://www.measuredprogress.org/documents/10157/15653/insideblac kbox.pdf Bråten, I. (2002):

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Bruk av prosessorienterte arbeidsformer i flere fag

Bruk av prosessorienterte arbeidsformer i flere fag Bruk av prosessorienterte arbeidsformer i flere fag En kvalitativ studie av et utvalg læreres skriveundervisning Sigrid Kjelland Olsen Masteroppgave i Master i lesing og skriving i skolen Institutt for

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elever og privatister

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING?

GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING? 30 N0RSKLÆRAREN TEMA: KREATIVITET I NORSKFAGET GÅTEN KREATIV TEKST: HVORDAN KAN VI FREMME ELEVENES KREATIVE SKRIVING? I den nye eksamensformen er alle eksplisitte krav til sjangere utelatt. I stedet for

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet!

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Torill Strand, HiO 2011 Prosjektet Sakprosaskriving i ungdomsskolen. En

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen

PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen Denne PP-presentasjonen inneholder generell informasjon om skriftlig eksamen i norsk. 1 Skriftlig eksamen i norsk Eksamen i norsk hovedmål er obligatorisk

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING. Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010

SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING. Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010 SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010 Spørsmålet Hvordan kan forskningsresultater fra læring i alle fag utvikle norsk

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes

Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes Respons: Fellesbetegnelse for alle former for tilbakemelding på tekstarbeid Vanlige synonymer: retting, kommentering, vurdering Frøydis Hertzberg UiO

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Detaljer

Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot

Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot Ressurs Bøker og artikler Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot Kunnskapsløftet: begrunnelser, løsninger og utfordringer. (s 228-250). Oslo:

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo Bakgrunnen: DeSeCo: Definition and Selection of Competencies - et OECD-prosjekt som tar

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer