Om å modellere sjangerferdigheter i skriving. Kathrine Wegge

Transkript

1 Om å modellere sjangerferdigheter i skriving Kathrine Wegge

2 TXT, KOZ, SNX Når vi snakker sammen fanges budskapet vårt opp via auditive stimuli. Når vi skriver mottas budskapet vi gir fra oss med gjennom visuelle stimuli. Det vi skriver er slutten på en prosess som begynte med en tanke eller en idé. Tanken er flyktig det skrevne ordet må være definert og målrettet for å bli oppfattet slik vi ønsker. Det er vanskelig å skrive dersom man ikke har en mottaker i andre enden. Man kan ikke skrive som man snakker

3 Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig for flere formål, i flere situasjoner og for flere mottakere enn tidligere I mange sammenhenger skriver man på vegne av andre for eksempel i forbindelse med saksbehandling

4 Øvelse gjør mester Når du har grunnferdighetene på piano, kan du lære mye som kan hjelpe deg til å bli en bedre pianist gjennom å lytte til andre mestre. Med andre ord: når du kjenner de grunnleggende konvensjonene, blir det lettere å eksperimentere.

5 Skriving skal ha en hensikt Utvikling av lese- og skriveferdighet går hånd i hånd Barn bør lære å lese og skrive ved å lese mange ulike typer tekst Den sikreste måte å fremme læring av lese- og skrivekompetanse er å bruke varierte metoder Barna lærer best når konteksten er tydelig for dem

6 Store sprik i barns ordforråd Barna kommer til skolen med store individuelle forskjeller i sin språklige bagasje Skriftspråkstimulering er viktig i hjem og barnehage før skolestart Forsøk har bevist at stimulering av lese- og skriveaktiviteter fører til bedre forutsetning for læring senere i skoleløpet

7 Tre viktige forutsetninger for å skrive godt God fagkunnskap. Ingen kan skrive om noe de ikke kan. Tekstkunnskap. Du må vite hva slags tekster som forventes at du skal skrive, og hvilke krav som stilles til dem. Kunnskap om skriveprosessen og om strategier du kan bruke i ulike faser av skriveprosessen.

8 Varierte undervisningsmetoder Det er ingen automatikk at man lærer knepene i for eksempel sjangeren fortelling ved å få følgende oppgave: Skriv en fortelling fra sommerferien Hvordan undervises det i skriving? Hvilke undervisningsstrategier viser seg å være best egnet for å undervise i skriving?

9 Den som skal lære å skrive må skrive! Barn lærer konstant men de har behov for veivisere De må lære å se hensikten med det de skriver og leser. Uten denne kompetansen blir det vanskelig for dem å sette egne mål for å komme videre i utviklingen Målet: å bli selvstendige meningssøkere

10 Kulturell kontekst Å skrive på skolen er å skrive for å lære dette styrer både mening og vår tolkning Barna vet dette veldig tidlig Formålet med teksten er skolekonteksten Det er meningsfullt, men annerledes og ikke autentisk Eks: Lære å skrive brev på skolen, og skrive et virkelig brev

11 Hva lærer barna av dialogen om skrivingen? Fra venstre til høyre Linjeskift Hvordan en lyd skrives Hvordan lydens tegn ser ut Noen lyder har flere tegn

12 Helhetlig lese- og skriveutvikling Metodikken må basere seg på å lære elevene språkferdigheter i en sammenheng Læreren støtter eleven i å utvikle språklig kontroll og i å utnytte den til å få kontroll over språklige detaljer Arbeidet med helhet går foran arbeidet med detaljer Tydelige mål etter seks måneder på skolen!

13 Så blekket spruter Baserer seg på et australsk verk Elevene presenteres for modelltekster i ulike sjangre Boka loser eleven gjennom fasene frem til egenprodusert tekst Elevene utvikler metakognitive strategier som støtter tankeprosessen og skriveutviklingen Til hvert kapittel er det vurderingsark for å se om eleven har nådd læringsmålet for kapittelet

14

15

16 Den gode skribenten skal forstå at alle tekster har en hensikt,- fortelle for å underholde, informere, instruere, forklare, beskrive, gi kunnskap, påvirke bli oppmerksomme på at tekstenes hensikt bestemmer hvordan den utformes, både med hensyn til ordvalg og grammatikk kjenne igjen likheter og forskjeller mellom tekster

17 Veiledet skriving Ingen elever er på samme utviklingsnivå og de lærer ikke på samme tid. Elevene må få skape en egen tekst ut fra sine egen forutsetninger. Underveis får de konkrete råd som veileder dem gjennom skriveprosessen. Skrivingen foregår i mindre grupper (gjerne sammensatt av elever som er vurdert å være på samme mestringsnivå) under veiledning av læreren, individuelt, eller parvis.

18 Skrivekompetanse Å utvikle skrivekompetanse vil si å kunne si det man vil si og ikke bare det man kan si. Eleven lærer å bedømme om informasjonen som er formidlet i en tekst er tydelig nok for mottakeren. Dette er like viktig enten det dreier seg om en skjønnlitterær tekst som om det dreier seg om en faktatekst.

19 Respons på elevtekster For å kunne øke sin vurderingsevne, er elevene avhengige av å få tilbakemelding. Den som gir respons skal berømme styrker, identifisere svakheter og gi gode forslag til hvordan forfatteren kan forbedre teksten. Kjennetegnene for god respons er: positiv, sann, spesifikk og konkret Så blekket spruter har vurdering etter hvert skriveprosjekt

20 Motivere elever til å bli gode til å skrive Bruker du muntlige fortellinger, høytlesing, bilder, musikk, rollespill, eller andre språkrelaterte aktiviteter for å skape motivasjon? Kan elevene planlegge og disponere et skriftlig arbeid effektivt?

21 Mål for skrivingen hensikt med undervisningen Kan elevene sette personlige mål for sine skriftlige arbeider? Er mål og forventninger med oppgavene helt klare for elevene?

22 Hensikt, mottaker, form Vet elevene hva som er hensikten med skriveoppgavene de får? Hvordan diskuterer du mottakerbevissthet med elevene? Kjenner de til struktur og oppbygging i den tekstformen de skriver i?

23 Skriveprosessen Får elevene jevnlig og tilfredsstillende gjennomgått og rettet opp skrivearbeidene sine? Opplever elevene at læreren demonstrerer skriving (er forfatter) for dem? Får elevene delta i fellesskriving og veiledet skriving?

24 Tilbakemelding Hvordan får elevene respons på det de skriver? Spesifiserer du hva de får til, og hva de ikke får til i de skriftlige arbeidene sine? Får elevene hjelp til å sette egne mål ut fra den feedbacken de får, og utfordres de til å tenke over hvordan de kan nå disse målene?

25 Forfatterens håndverk Når elevene vet hvordan forfatteren strukturerer tekstene sine, kan de overføre dette til egen skriving Gode lesere og skrivere vet hvordan tekststrukturen hjelper forståelsen Gode lesere kjenner ulike sjangertrekk og kan utnytte denne kunnskapen som støtte til forståelse av innhold

26 Metakognisjon Gode lesere er metakognitive og bevisste på egen tenking De har kontroll og går løs på oppgaven med å få mening ut av det de leser De prøver å finne ut forfatterens mening og deretter å få dette til å stemme med egen erfaring og kunnskap

27 Verktøy som øker tankekraften Øker refleksjon Øker evne til problemløsing Forløser kreativitet Elever trenger ulike verktøy, derfor må læreren ha en velfylt verktøykasse Alle kan lære men ikke på samme måte, eller på samme dag

28 Selvstendige læringssøkere Lærere utgjør en forskjell Læreren må la barna ta egne valg og la dem ta ansvar for egen læring De må få daglig trening i egenvurdering som trener dem i å sette egne mål På denne måten utfordres de til å tenke over hva de gjør og hva de har behov for videre

29 Utvikle skolens plan for den gode skriveundervisningen Kan vi definere hva vi verdsetter i elevenes skriveutvikling? Har vi et felles syn på hvordan barn lærer på vår skole? Hvordan kan vi utvikle elevenes skriveferdigheter i alle fag? Hvordan støtter vi best den enkelte elevens fremgang? Hvordan måler vi den enkeltes fremgang?

30 JA, takk begge deler Modelltekster trengs elevene trenger å lære håndverket Modelltekstene må være tilpasset elevenes nivå Elevene må være aktivt med i analysearbeidet Elevtekster er også et godt utgangspunkt for analyse, det skaper identifikasjon med forfatteren Elevene må skrive alle sammenhenger, arbeid med modelltekster er bare en del av helheten

31 Veiledet lesing del II Kathrine Wegge

32 Hvilke kvaliteter må til for å utvikle den gode leser? En av de store internasjonale leseundersøkelsene, PISA, definerer lesing slik: Evnen til å forstå, anvende og reflektere over skrevne tekster. Etter innføringen av gjeldende læreplan Kunnskapsløftet i 2006, er lesing en av de grunnleggende ferdighetene.

33 Et felles ansvar Alle lærere ikke bare norsklæreren, har i dag et felles ansvar for å gi god undervisning i leseforståelse.

34 Med PISAs defininsjon er vi ved det mest sentrale: Hvordan lærer barna å forstå tekstene de leser, og hvordan anvender de kunnskap i nye sammenhenger? Sist og ikke minst, hvordan lærer de å reflektere over innholdet? De samme kravene til leseferdighet stilles i de nasjonale leseprøvene, som har tre mestringsnivåer.

35 De tre mestringsnivåene Mestringsnivå 1: Eleven finner svar på oppgaver som helt tydelig står i teksten. Mestringsnivå 2: Eleven finner svaret ved å trekke slutninger ut fra informasjon eller ledetråder som er gis ett eller flere steder i teksten. Mestringsnivå 3: Elever som får riktige svar på dette nivået, drar også slutninger ved hjelp av ledetråder i teksten. Men de benytter også sine forkunnskaper og erfaringer, og resonnerer seg fram til svar ut fra dette. De kan i tillegg begrunne synspunktene sine.

36 Den andre leseopplæringen Forforståelsen bringer eleven inn i teksten og bidrar til at det de kan fra før kobles til det som skal presenteres i teksten. Organisere kunnskapen mens de leser. En dyktig leser skaffer seg raskt oversikt over teksten som skal leses, og får oversikt ved å se på overskrifter, mellomtitler, bilder, søyler, diagrammer og andre grafiske elementer som gir informasjon om innholdet i teksten. Bevisstgjøring: Sette tydelige, realistiske mål som oppfattes på samme måte av begge parter. Kontinuerlig evaluering av læreprosessen, eleven må vite hvordan hun eller han ligger an, og hva som må til for å bli endra bedre.

37 Lure leseknep For å bli en dyktig leser, må elevene tidlig i leseutviklingen lære slike strategier, eller lure leseknep. Dette handler i stor grad om bevisst sin egen læringsprosess. Lesing er å søke mening, og når eleven skal lese, må hun vite hvordan hun skal orientere seg i teksten for å finne mening på en effektiv måte.

38 Selvstendige lesere Vi ønsker å øve elevene til å bli selvstendige lesere. Mellomtrinnselever har fortsatt stort spenn i sin lesekompetanse, men de fleste er lesere teknisk sett. Det handler om erfaring som lesere: leser du mye, lærer du også mye, og det er viktig å få lesetrening i mindre grupper.

39 God studieteknikk På dette nivået blir det mer og mer viktig at elevene tilegner seg god studieteknikk. Dette trenes gjennom å arbeide systematisk med en helhetlig lese- og skriveopplæring Det legges vekt på metakognitive strategier. Elevene skal lære om hvordan de lærer.

40 Felleslesing Definer et klart læringsmål med teksten som skal gjennomgås. Det kan dreie seg om innhold eller strukturer i teksten. Alle elevene skal lære seg begrepsinnholdet i minst ett nytt ord i dagens tekst. Tenk over hvilke ord du kan komme til å måtte forklare? Hvilke læringsstrategier må du fokusere på? (Skal elevene for eksempel søkelese, eller nærlese? Oppgaven du har som lærer er å hjelpe elevene til å få et forhold til teksten, de gjennom å gjøre erfaringer og reflektere sammen med andre får øynene opp for å forstå hva teksten faktisk dreier seg om.

41 Felleslesing Før du presenterer teksten for elevene, forsøker du å finne ut hva elevene vet om dette emnet fra før. Still åpne spørsmål som aktiverer elevenes førforståelse og skaper motivasjon for lesingen. Ved å lede an en samtale om dette, vekkes elevenes leselyst.

42 Vis teksten på overhead eller smartboard Se på tittelside, snakk om forfatter, oversetter, illustratør, fotograf og forlag. Hvem er forfatteren, hva vet vi om ham/henne? Hvordan har det seg at denne forfatteren har skrevet om dette emnet? Det dreier seg altså om å se sammenhenger, elevene skal lære seg å reflektere over hvem som er sender av det skrevne budskapet og se om det er forbindelser som utvider kunnskapen som presenteres.

43 Felleslesing/Shared Reading Elever og lærer går nå gjennom teksten og de eventuelle bildene, søylene, diagrammene, ingressene. Hva ser dere? Hva betyr disse elementene? Hva forventer dere at denne teksten skal lære eller fortelle dere?

44 En god modelleser Læreren leser teksten, og er en tydelig og god modelleser. Det er nødvendig med innlevelse og riktig lesehastighet. Læreren skal stoppe opp for å markere hvordan ledetråder i teksten fører til dypere forståelse. Her modellerer læreren hvordan bilder og bildetekster understreker det som sies i brødteksten. Som modell for lesingen viser læreren hvilke strategier som tas i bruk når man for eksempel leser et ord feil, eller ikke forstår tekstens innhold.

45 Stillelesing Unik mulighet til å veilede den enkelte Elevsamtaler I vårt høyhastighetssamfunn er denne morgenstunden gull i munn. Som lærer har du tid til å lytte og overvåke hver enkelt elevs lese- og læringsutbytte. Med tanke på kartlegging og oppfølging, og det faktum at lærere opplever at det er knapt med tid til å gjennomføre elevsamtaler, har du en gyllen anledning her!

46 Lesestrategier Tenke Hva vet vi allerede? Hva er hovedpoengene til forfatteren? Lage et mentalt bilde Lese et vanskelig avsnitt sakte Konsentrere seg og prøve å visualisere mens vi leser Se etter det viktigste (hendelse eller informasjon) i avsnittet Spørre oss selv spørsmål og lete etter svarene i teksten Se om forfatteren ønsker at vi skal lese mellom linjene Er det noen ledetråder som kan hjelpe oss til å forstå forfatterens hovedpoeng?

47 Fokussamling: Introduksjon i hel klasse Kl 0900 Mål på tavlen: Vite hva skjellet er og kunne sette navn på de fem viktigste delene av skjellettet I tillegg: Trene elevene i læringsstrategier: Bruke tankekart, lotus, tokolonne etc. Det skal være klart for elevene hvilken læringsstrategi det spesielt trenes på. Dette er en del av det viktige arbeidet med metakognisjon.

48 Veiledet lesing Kl 0915 til 1030 Lærer har plassert elever i grupper ut fra lesekompetanse Noen elever trenger direkte veiledning i leseteksten, både for å kunne lese med flyt og for å kunne forstå innhold i faguttrykkene som presenteres i teksten. Andre har behov for større utfordringer og får i tillegg arbeide med å skrive en faktatekst om samme emne.

49 Stasjoner eller a-plan Veiledet lesing (lærer velger ut hvilke grupper som skal veiledes) I tillegg kan man jobbe med f.eks å skrive faktatekst om skjellet Respirok lesing (lærer velger ut hvilke grupper som arbeider resiprokt) Elevene arbeider med teksten på egenhånd: Studieteknikk. Elevene øver på å kunne gjengi tekstens innhold med egne ord Elevene arbeider i på forhånd sammensatte par, responskamerater. Disse skal gjennomgå presentasjoner, lytte til fremleggene til hverandre og gi konstruktive tilbakemeldinger. Lærer deler elevene i responskamerater på forhånd. To og to arbeider på data

50 Forbindelse mellom å lese og Marie Clay: skrive For barn som lærer å lese og skrive samtidig med at de lærer å lese, spiller skrivingen en viktig rolle i den tidligste leseutviklingen

51 Lese og skrive Når en elev har strevd med å få frem budskap i en selvprodusert tekst, står hun bedre rustet til å søke etter budskapet i andres tekster

52 Lesestrategier Søkelese: Bruk fingeren din langs teksten og let gjennom teksten etter det du søker etter. Det kan være et ord i ordlista, en opplysning i en tabell, eller når en kinoforestilling begynner.

53 Lesestrategier Skumlese: Du skumleser en side ved å la blikket følge bevegelsene som vist under. I begynnelsen kan du flytte blikket fra fikseringspunkt til fikseringspunkt langs en tenkt linje, som vist på figurene. Når du får trening, er det bedre å la blikket følge slike linjer i en hurtig og jevn bevegelse. Øyet vil automatisk gjøre små stopp og fiksere underveis

54 Lesestrategier Punktlese: Punktlesing bruker vi når vi leter etter spesiell informasjon og er lite interessert i teksten rundt. Vi bruker punktlesing når vi leser tabeller (busstabell ), kinoannonser, oppskrifter, ordbøker og liknende.

55 Lesestrategier Nærlese: Å nærlese er å fordype seg i et emne. Hensikten er å forstå og huske det vi leser vi leser for å lære. Når vi nærleser, kan vi bruke ulike teknikker som hjelper oss til å huske og repeterer stoffet: nøkkelord understrekning tidslinje tegninger tankekart spørsmål til innholdet sammendrag av innholdet

56 Nøkkelord Plukk ut nøkkelord sammen. Presiser at det ikke er noe fasitsvar på hva som er «riktige» nøkkelord. Det er mange elever som har problemer med å begrense nøkkelordene, og en slik felles gjennomgang kan være god hjelp. Skumles teksten. Nærles teksten og skriv nøkkelord sammen. Les over teksten en gang til. To og to arbeider sammen og gjenforteller det viktigste innholdet med egne ord ved å bruke nøkkelordene.

57 Lesestrategier Tankekart: En annen måte å visualisere innlæringen av nytt stoff på er å bruke tankekart. Da skriver elevene temaet i midten av tankekartet og plasserer nøkkelord i strålene ut fra midten. Tidslinje: Å sette viktige opplysninger på en tidslinje kan være en hjelp til å strukturere nytt lærestoff. Å lære ved hjelp av en tidslinje egner seg godt til innlæring av emner som er bygd Tegne bilder: Å tegne små, enkle bilder til en tekst kan for mange være et godt hjelpemiddel til å huske og lære innholdet. Denne læringsmåten egner seg godt når elevene skal huske innholdet i episke tekster som romaner, noveller, eventyr, sagn, fortellende dikt og drama.

58 Kritisk kildebruk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Søk på:

59 Resiprok lesing Resiprok undervisning er en god strategi for utvikle elevenes leseforståelse. Elevene kan arbeide i selvgående grupper, etter at de er blitt trent av læreren sin på hvordan de skal gå frem når de arbeider med tekstforståelse i alle sjangre.

60 Nøkler til elevstyrte grupper Kortene deles til gruppen som et sett nøkler til leseforståelse. I tillegg får gruppen en kopi hver av teksten som skal leses, samt ordbøker og for eksempel atlas. Det kan være lurt å ha pc med internett tilgjengelig for gruppen, slik at de kan bruke nettsteder som wikipedia.org og Google Earth som å hjelp i klargjøringsfasen.

61 Lærer modellerer teknikken De første øktene er læreren leder. Lærerens oppgave er å gjøre elevene klar over at teknikkene som demonstreres skal de mestre på egen hånd etter kort tid. Læreren er der kun for å hjelpe dem til å fungere som en uavhengig gruppe i fremtiden.

62 Rød nøkkel forutsi handling "Ut fra på denne setningen, tror jeg avsnittet vil handle om... Gruppelederen ber de andre elevene om å lese overskriften, se på eventuelle bilder, eller på undertittel dersom det fins. Gruppen diskuterer hva de tror teksten vil handle om og hva de vet om dette fra før.

63 Blå nøkkel - lese Eleven som har nøkkelkortet forteller resten av gruppen at de skal lese frem til et avtalt punkt i teksten. Gruppeleder bestemmer hvor langt, men det bør være minst tre avsnitt av teksten i hver runde. Her kan det velges å lese gjennom teksten på ulike måter, de kan lese stille, enkeltvis for gruppen, til en partner eller korlese. Dette gjøres for å skape litt variasjon.

64 Gul nøkkel vanskelige ord og begreper Nøkkelkortet gir leserne mulighet til å se nærmere på ukjente ord, uttrykk eller uttale av ord de syns er vanskelige i teksten. Gruppelederen ber elevene notere ord de ikke forstår, eller ord de syns der interessante ut, eller ord de vil vite synonymer til. Gruppeleder har ansvar for å lede oppklaringsrunden, der elevene finner ut hva ordene og begrepene betyr.

65 Sort nøkkel stille spørsmål Nå skal elevene stille spørsmål til det de har lest. Spørsmålene besvares muntlig slik at alle opplever å få felles forståelse av innholdet. Eleven som har nøkkelkortet sørger for å innhente svar fra de andre elevene.

66 Grønn nøkkel oppsummere Kan du si høyt, eller skrive en setning eller to for å oppsummere det du har lest? Nå skal elevene sammenfatte de viktigste de viktigste punktene, skrive dem ned som et tankekart, eller som notater, punkter eller lignende. Sirkelen er sluttet. Prosessen kan begynne på nytt.