Læringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje
|
|
- Malin Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læringssamtalen Sarpsborg 21. oktober 1
2 Innhold Innledning Fokus på elevenes læring Vurdering Tilbakemelding Læringssamtalen Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn Samtalen i starten av et undervisningsforløp Samtalen underveis i undervisningsforløpet Samtalen i slutten av et undervisningsforløp Elevmedvirkning Dokumentasjon Læringssamtalen knyttet til sosial kompetanse Lærerrollen Elevrollen 2
3 Fokus på elevenes læring Det er glidende overganger mellom undervisning, vurdering og veiledning. Alt dreier seg om læring. I læringssamtalene underviser, vurderer og veileder vi. 3
4 Fokus på elevenes læring (forts.) Skolens oppgave er å legge til rette for at alle elever lærer mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen. Dette gjelder så vel skolefaglig som sosial læring og utvikling. 4
5 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger (forts.) 5
6 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger (forts.) Kan allerede Ønsker å lære Hvordan lære Lært 6
7 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger (forts.) Konstruktivismen Bourdieu Vi konstruerer og rekonstruerer mening ut fra vår kulturelle kapital 7
8 Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre Elevene skal møte krav og utfordringer som stimulerer til ny læring, alene og sammen med andre. 8
9 Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre (forts.) Sosiokulturell læring Vygotskij Den optimale læringssituasjonen er der man strekker seg etter et mål man kan nå med assistanse. "Den nærmeste utviklingssonen" 9
10 Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre (forts.) Kierkegaard 1859 Forholdet mellom hjælperen og den der skal hjælpes, maa være saadan at man, naar det i sandhed skal lykkes en, at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. 10
11 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger, alene og sammen med andre (oppsummering) Sosiale ferdigheter læres etter de samme prinsipper som andre ferdigheter. T. Nordahl
12 Fokus på elevenes læring Oppgave Gå et år om igjen Skifte skole Testing Lekser Egenvurdering Nivåinndeling Åpne vs lukkede romløsninger God feedback praksis Vise eksempler på gode presentasjoner Etterutdanning av lærere Ros til elevene ( Basert på Hattie & TImperley 2007) 12
13 Fokus på elevenes læring Oppgave (resultat) 1. Egenvurdering 2. God feedback praksis 3. Etterutdanning av lærere 4. Vise eksempler på gode prestasjoner 5. Effekt av testing 6. Lekser 7. Gi elever ros 8. Nivådeling 9. Åpen vs lukkede romløsning 10. Gå opp igjen ett år 11. Skifte skole 13
14 Hvorfor vurdere? Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og Wiliam (1998) 14
15 Hvorfor vurdere? (forts.) Vurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. OECD-rapporten 2004 I samtale med eleven kan vi gi gode tilbakemeldinger som viser hva elevene kan og hvordan de kan lære mere trene dom til å vurdere seg selv 15
16 Hvorfor vurdere? (forts.) Forskning Manglende vurderingskultur har ført til at elevene ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette har redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen. Fra OECD-rapporten 2004 Lærerens fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av standarder og krav i klasserommet. Klette
17 Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter Oppsummering: Det skal være klart for elevene hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt. 17
18 Hva er vurdering? Vurdering kan utdypes som Vurdering som læring Vurdering for læring Vurdering av læring Hvordan vurderer jeg? Vurdering involverer samhandling basert på gjennomtenkte spørsmål, lytting og reflektert respons. Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Læringssamtalen! 18
19 Hva er vurdering? Vurdering som læring Læringen foregår best ved at elevene Reflekterer over kjennetegn på det som skal læres Er med på å sette læringsmål som skal nås Deler egne ambisjoner og oppnådd suksess med andre Vurderer egen læring gjennom samtale med lærer, egenvurdering og kameratvurdering Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Læringssamtalen! 19
20 Hva er vurdering? Vurdering for læring Informasjon om elevens kompetanse brukes av læreren til å tilpasse undervisningen og av eleven til å justere egne, mål og læringsstrategier Læringen foregår best ved at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem får melding om kvaliteten på arbeidet sitt og hva de kan gjøre for å forbedre seg får veiledning om hvordan de skal gå frem for å forbedre seg er med på å bestemme hva de skal gå videre med og hvem som kan gi dem hjelp når de trenger det Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Læringssamtalen! 20
21 Hva er vurdering? Vurdering av læring Beskriver elevenes læringsutbytte på et gitt tidspunkt, oftest ved hjelp av nivåer, tall, karakterer Lærerne: Tar i bruk en rekke vurderingsmåter og kjennetegn på måloppnåelse i til dag til dag aktiviteter Snakker og arbeider sammen for å bli enige om delmål og kjennetegn på måloppnåelse Bruker vurderingsinformasjon for å sjekke tilstand og framgang og planlegge forbedringstiltak Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet Dette skal vi også snakke med elevene om! 21
22 Tilbakemeldinger (forts.) Erfaringer: Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand. Dewey 22
23 Tilbakemelding Vurdering av læring Tilbakemelding som vurdering av læring Gis i slutten av et undervisningsforløp/en periode Oppmerksomheten rettes mot det som har vært Intensjonen er å gi en karakter eller en eller annen form for skåring ofte for å rangere elevene Læringssamtalen! 23
24 Tilbakemelding Vurdering for læring Tilbakemelding som vurdering for læring Gis underveis som en integrert del av læringssituasjonen Oppmerksomheten rettes framover Intensjonen er å skaffe informasjon som kan gjøre undervisningen og veiledningen bedre slik at elevene lærer mer Læringssamtalen! 24
25 Tilbakemelding Hyppighet Hvor ofte? Etter et langt tidsrom en termin Etter et mellomlangt tidsrom 4-6 uker Etter et kort tidsrom - dag for dag Hvor ofte gir jeg tilbakemelding? 25
26 Tilbakemelding Hyppighet (forts.) Den tilbakemeldingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni
27 Tilbakemelding Forskning Tilbakemelding gitt etter Virkning på elevenes læring et langt tidsrom (en termin) Liten påvirkning et mellomlangt (ca. 4-6 uker) Stor påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning William
28 Tilbakemelding Sosial kompetanse Mål og planer for sosial kompetanse blir sjelden evaluert. Det gjør at de oppleves som lite forpliktende både av elev og lærer. Elevenes sosiale kompetanse må evalueres jevnlig. Skolen må gi anvisninger på dette. Hva skal vurderes? Hvor ofte? Hvordan? T. Nordahl
29 Tilbakemelding Sosial kompetanse (forts.) Elevene bør kontinuerlig få tilbakemelding på sine sosiale ferdigheter. Tilbakemeldinger som kan nyttes til konkrete situasjoner og er spesifikke har størst betydning for elevenes læring og utvikling. T Nordahl
30 Tilbakemeldinger Mange veier Mange veier fører til Rom, men ikke alle. 30
31 De ulike samtalene De små samtalene, Den faglige veiledningssamtalen Vurderingssamtalen Vurderingsdialogen Plansamtalen Coachingsamtalen Mentorsamtalen Elevsamtalen Utviklingssamtalen Konferansesamtalen Oppfølgingssamtalen 31
32 Læringssamtalen Vi tror at den gode læringssamtalen fremmer både faglig og sosial læring og utvikling. 32
33 Læringssamtalen (forts.) En planlagt dialog for å forstå, planlegge og tilrettelegge forhold rundt eleven som er av betydning for elevens læring og utvikling. Kan læringssamtalen defineres annerledes? 33
34 Læringssamtalen (forts.) Utgangspunktet er elevens skolefaglige, personlige og sosiale utvikling sett i forhold til konkrete mål. Samtalen har fokus på hva eleven mestrer og hva eleven kan gjøre for å oppnå en enda høyere kompetanse. Den peker på veien fremover. Samtalen er planlagt, forberedt, strukturert, avgrenset, personlig og fortrolig. Kan læringssamtalen defineres annerledes? 34
35 Den faglige samtalen Elevene kan bare nå et læringsmål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam (1998) 35
36 Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? - Det kommer an på hvor du skal, sa katten - Det spiller ingen rolle, sa Alice - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland 36
37 Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn (forts.) En samtale om et undervisningsforløp knyttes til et eller flere av disse punktene: Hovedområdet Kompetansemål Delmål Kjennetegn på måloppnåelse: Kan litt Kan ganske godt Kan veldig godt 37
38 Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn (forts.) Vi må sjekke at elevene aktivt kan bruke kjennetegnene. Hjelper kjennetegnene elevene til å finne et nivå å arbeide på som gir dem faglige utfordringer, eventuelt etter veiledning fra lærer? se hvordan de må arbeide for å nå neste trinn? se et de er på rett vei mot målet? vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet? Dette krever metakognitiv kompetanse vi må samtale med elevene om dette 38
39 Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn (forts.) Vi må sjekke at læreren aktivt kan benytte kjennetegnene Hjelper kjennetegnene læreren til å få eleven til å reflektere over egen læring? gi elevene underveisvurdering under arbeidet og i slutten av et undervisningsforløp? gi en rettferdig vurdering av elevenes læring? til å dokumentere elevenes læring? 39
40 Den faglige samtalen Eksempel på kjennetegn for faglig kunnskap, faglig ferdighet og grunnleggende ferdigheter Engelsk 6. trinn Hovedområde: Kultur, samfunn og litteratur Kompetansemål: Eleven skal kunne o lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangere, inkludert prosa og dikt o sammenlikne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker Delmål: Du skal muntlig kunne o fortelle om en forfatter og en bok han/hun har skrevet o sammenlikne boken med en annen bok du har lest 40
41 Den faglige samtalen Eksempel på kjennetegn for faglig kunnskap, faglig ferdighet og grunnleggende ferdigheter Engelsk 6. trinn (forts.) Kjennetegn på måloppnåelse: Kan litt Kan ganske godt Kan veldig godt Kan noen lese opp noen fakta om forfatteren og om bokens innhold Bruker enkle og riktige setninger Har en uttale som blir forstått av de andre Viser at du kan bruke en del verb riktig både i nåtid og fortid Ser opp av og til når du leser opp det du har skrevet Forteller med egne ord om forfatteren, bokens innhold og hva du mener er det viktigste forfatteren sier i boken Bruker mange forskjellige ord i det du sier. Kan binde sammen setninger, slik at de blir ganske lange og fine. Uttaler de fleste ordene helt riktig Snakker både i nåtid og fortid Snakker ganske fritt, men kikker i manuset ganske ofte Kan si noe om hvor kjent forfatteren er i hjemlandet. Kan sammenlikne boken med noe annet som forfatteren eller en annen forfatter har skrevet Viser at du kan si ting på mange forskjellige måter og kjenner til typiske engelske uttrykk Bruker ulike typer setninger og kan binde dem sammen på en god måte Uttaler bortimot alle ord riktig Snakker både i nåtid og fortid og bøyer alle verbene riktig. Kikker bare av og til i manuset 41
42 Den faglige samtalen Når bruker vi kjennetegnene? Vi bruker kjennetegnene når vi snakker med elevene i begynnelsen av et undervisningsforløp underveis i arbeidet i slutten av undervisningsforløpet 42
43 Den faglige samtalen Samtalen i begynnelsen av undervisningsforløpet Hva kan du fra før om dette emnet/temaet? Hva er dine kjennetegn på måloppnåelse? Hvordan (arbeidsmåter), når (tidsplan) og hvor skal arbeidet gjennomføres? Hvordan kan du finne ut om du lærer noe underveis? Hvordan skal du vurdere mitt eget arbeid til slutt? Hvordan skal arbeidet vurderes av lærer? 43
44 Den faglige samtalen Samtalen underveis i arbeidet Læreren er samtalepartner og bruker kjennetegnene til å finne ut om elevene henger med gir spesifikke tilbakemeldinger på det elevene holder på med veileder dem i det videre arbeidet. stiller spørsmål som får elevene til å reflektere over og vurdere egen læring Denne type læringssamtale er den form for tilbakemelding som har størst påvirkning på elevenes læring. William
45 Den faglige samtalen Samtalen underveis i arbeidet (forts.) Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering underveis: Sjekker du mål og kjennetegn mens du jobber? Hvordan bruker du mål og kjennetegn for å sikre deg at du er på rett vei? Har du klart for deg hva du skal lære kan du si noe om det? Forstår du hva du skal gjøre for å lære dette hva da? Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? Hvordan trekker dere elevene inn i vurderingsarbeidet? 45
46 Den faglige samtalen Samtalen underveis i arbeidet (forts.) Forslag til spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering underveis, forts: Hvor er du i læringsprosessen nå? Hva er neste trinn i prosessen? Hvordan skal du jobbe videre? Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven? Hvordan vet du hva du skal gjøre for å nå læringsmålet? 46
47 Den faglige samtalen Samtalen i slutten av undervisningsforløpet Når vi gir tilbakemeldinger, benytter vi et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan, eleven mestrer, eleven behersker Utdanningsdirektoratet 47
48 Den faglige samtalen Samtalen i slutten av undervisningsforløpet (forts.) Hva var målene dine? I hvilken grad var de målene du arbeidet mot, presise og lette å vurdere? Hva har arbeidet med kjennetegn på måloppnåelse betydd for læringen din? Hva har du lært? Hvordan vet du at du har lært dette? Hva har vært lett? Hvorfor? Hva har vært vanskelig? Hvorfor? Hvilke deler av undervisningen var spesielt nyttig eller viktig for deg? Hvilke arbeidsmåter valgte du? 48
49 Den faglige samtalen Samtalen i slutten av undervisningsforløpet (forts.) Hvordan har valg av arbeidsmåter hjulpet deg i å nå målene dine? Hvordan har valg av arbeidssted fungert? Har du fulgt tidsplanen? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva vil du gjøre mer av eller mindre av neste gang? Er det noe du ønsker å drøfte med lærer? Er det noe du trenger hjelp til for å forstå? Hvordan kan du arbeide i tiden fremover, for å lære enda mer? Hva vil være viktig for deg å huske på når du skal i gang med et nytt læringsarbeid? Hvorfor? 49
50 Den faglige samtalen Som du spør, får du svar Vi må vite hva vi ønsker å vurdere Vi må hvite hvordan oppgavene påvirker det som vurderes Vi må vite hvordan spørsmål og oppgaver påvirker hva elevene leser / hvordan de jobber 50
51 Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Læringssamtalen knyttet til kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse, gir mulighet for en god dokumentasjon 51
52 Dokumentasjon (forts.) Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen gjør det lettere å strukturere og være konkret i utviklingssamtalen 52
53 Samtalen knyttet til sosial kompetanse En samtale om sosial kompetanse knyttes til kunnskaper, ferdigheter og holdninger det er viktig å beherske ut fra tre forhold: Mestre ulike sosiale miljøer Etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap Øker trivsel og fremme utvikling 53
54 Samtalen knyttet til sosial kompetanse (forts.) En samtale om sosial kompetanse knyttes til den felles forståelse skolen har av hva sos komp innebærer. Det vil vanligvis dreie seg om : Empati Samarbeidsferdigheter Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet (bl.a. arbeidsvaner, orden, oppførsel) Lek, glede og humor 54
55 Samtalen knyttet til sosial kompetanse (forts.) Skolen setter opp konkrete mål for kompetansen i et språk elevene forstår. Språket er positivt. Skolen gjør elevene kjent med kjennetegn som viser om elevene nærmer seg/mestrer målene. Disse kjennetegnene vil i praksis være kjøreregler skolen vil at elevene skal følge. Reglene vil gå på adferd. Disse reglene gjør dagen forutsigbar for elevene og redusere handlingsrommet for negativ adferd. Skolen innarbeider rutiner og strukturer for å hjelpe eleven til å ta gode valg. 55
56 Samtalen knyttet til sosial kompetanse (forts.) Få eleven med på å formulere mål og kjennetegn unngå ukontrollerbare forklaringer finne handlingsrettede forklaringer / forslag Lærer hjelper fra det generelle til det konkrete ikke forminske ikke forstørre Lærer gir positive tilbakemeldinger som ikke hindrer videre læring! vurderer bruken av råd 56
57 Samarbeidsferdigheter (eks.) Mål: Å samarbeide godt i gruppe Kjennetegn: Ja Av og til Sjelden Jeg lytter til hva andre sier. Jeg roser når andre gjør noe bra. Jeg sier hva jeg mener om det andre sier og gjør. Jeg deltar aktivt i samtaler i gruppen Jeg konsentrerer meg om oppgavene i gruppen 57
58 Ansvarlighet (eks.) Mål: Å ta ansvar for andres eiendeler og arbeid Kjennetegn: Ja Av og til Sjelden Jeg spør om lov når jeg låner noe av andre Det jeg låner av andre, behandler jeg pent Jeg viser respekt for det andre har gjort, så jeg ikke ler eller fleiper slik at andre blir lei seg 58
59 Lærerollen Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Hvordan du lytter til meg Slik blir jeg 59
60 Lærerrollen (forts.) Læreren får kunnskap om hvordan eleven oppfatter situasjonen innsikt i elevenes perspektiv mulighet til å vise at hun forstår, anerkjenner, respekterer og verdsetter eleven. mulighet til å bygge gode relasjoner skape gjensidig tillit mellom lærer og elev 60
61 Lærerrollen (forts.) I læringssamtalen er det viktig å kunne beherske kommunikasjonsferdigheter: Aktiv lytting Omforming Speiling og oppsummering De gode spørsmålene Åpnere og lukkere Øyekontakt 61
62 Elevrollen I fagsamtalen: Eleven er en aktiv samtalepartner som får et medansvar for egen læring Eleven: Deltar i drøftinger rundt eget læringsarbeid knyttet til kompetansemålene. Er med på å utarbeide realistiske delmålene og kjennetegn for måloppnåelse for seg selv i ulike fag. Er med på å velge arbeidsmåter. Samtalen knyttes til læringsstrategier. 62
63 Elevrollen (forts.) I samtalen om sosial kompetanse Eleven: Deltar i drøfting omkring sosiale ferdigheter. Er med på å finne ut hvilke rutiner og strukturer som hjelper eleven å arbeide mot de ulike målene og hvilke kjennetegn eleven skal ha fokus på. 63
64 Elevrollen (forts.) I begge samtalene deltar eleven i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring sett i forhold til målene. Regelmessig deltakelse og medbestemmelse gir eleven trening i å delta i demokratiske prosesser. 64
65 Alt dreier seg om elevenes læring Den viktigste holdning som kan skapes, er ønsket om å fortsette å lære. Dewey 65
66 Alt dreier seg om elevenes læring (forts.) Når vi lykkes med god underveisvurdering, har vi også tilrettelagt for en tilpasset opplæring som fremmer læring. 66
67 67
68 Hva husker elevene mine? La meg få takke disse som drar oss opp. Utvider oss. Gjør oss bedre enn vi er. Som viser oss at vi kanskje tross alt, er mer i slekt med englene enn dyrene. Som får oss til å tro at vi kan overskride våre egne grenser. J Kjærstad. Takketale for N R. litteraturpris
69 Kilder I tillegg til læreplanen, lover og forskrifter: Utvikling av sosial kompetanse Læringssenteret (2003) K Klette: Klasserommets praksisformer etter R97 (2003) Høigaard mf: Veiledningssamtaler med elever (2001) T Nordahl: Eleven som aktør (2002) K Limstrand: Elevsamtalen (2006) O Dyste: Læring gjennom dialog (1996) Metze og Nystup: Samtaletrening (1998) Black and Wiliam: Assessment and classroom learning (1998) D Wiliam: When is assessment learning oriented? (2008) 69
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerLEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerRevidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk
Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker
DetaljerVurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerLæreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013
Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerKursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13
Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah
DetaljerRingstabekk skole. Om vurdering. Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole www.ringstabekk.net
Om vurdering Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole www.ringstabekk.net Mitt oppdrag: Sammenhengen mellom underveisog standpunktvurdering Eller: hvordan prøver vi å gi vurdering som fremmer læring og
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerIdentitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014
Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets
DetaljerVurdering For Læring i Valgfag. 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand
Vurdering For Læring i Valgfag 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand VALGFAG Tverrfaglig fokus; - Innholdselementer fra minst to fag Entreprenørskap som metode Praktisk tilnærming til
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerVurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT
Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT Vurderingsformen er kraftfull - Valg av vurderingsform har stor betydning for læring Valget av vurderingsform
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerMedarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs
Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs Energiindeksen Samlet for Horten vgs Driver Påstand 2013 2014 2015 Mål Avvik Fokus Ressurser Talent Tilbakemelding Omsorg Utvikling Jeg vet hva som forventes av
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerElevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring
Elevkunnskap Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse Fagkompetanse Erfaring Vurdering for læring Vurdering for læring Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom både lærer og elev bruker vurderingsinformasjon
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerRessurslærer som veileder
Ressurslærer som veileder Hvordan kan dere veilede egne kollegaer i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse? Marion Prytz Bente Granberg Kari Anita Brendskag Ressurslæreren Hva er veiledning
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerDen coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007
Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerTRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerKOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Detaljer