Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Transkript

1 Begrepsforklaring A-Å Artefakter Artefakter er redskaper og gjenstander. Språk, økser, datamaskiner og slikkepotter er noen eksempler på artefakter. La elevene bruke artefakter i undervisningen der det er mulig. Duettlesing Lesing to og to sammen effektiviserer aktiviteten i klassen. Alle får trent på lesingen. Duettlesing kan brukes som oppvarming til timens tema, som repetisjon av tekstarbeid fra arbeid dagen før, eller til lesing av nylig introdusert kapittel-tekst. Elevene leser annenhver setning og den tredje sammen Lærer skriver eventuelt A, B og AB foran de ulike setningene Fem-rader Femraderen er en dikttype med fem verselinjer. Femraderen kan brukes til å oppsummere temaer elevene har jobbet med. Diktene kan deles ved at elevene leser dem for hverandre og/eller henger dem opp på publiseringstavle. Linje1: ett ord, selve emnet Linje 2: to ord som beskriver emnet Linje 3: tre ord som beskriver en handling Linje 4: fire ord som beskriver følelse knyttet til emnet Linje 5: gjentakelse av første linje Regn vått og grått, drypper, renner, sildrer himmelen gråter, jorden smiler Regn

2 Forhandling Forhandlingsoppgaver der elevene må bli enige, er gode verktøy for læring. Eksempel på forhandlingsoppgave: Bli enige om et gruppeutsagn. I forhandlingsoppgaver: - foregår ekte samtale - må elevene lytte til hverandre - må elevene rette seg etter hverandre - oppstår en naturlig problemløsningssituasjon - er det høy språklig elevaktivitet - foregår individualiserende språkbruk Gruppeutsagn Hver elev former sitt eget utsagn i forhold til en problemstilling (ca. ett minutt). Elevene deler utsagnene med hverandre. Deretter har gruppa en gruppediskusjon og blir enige om ett felles gruppeutsagn basert på forslagene. Dette utsagnet skriver de ned og presenterer for de andre gruppene. Gruppene kan godt begrunne valget for de andre gruppene. Hjernestorm (Brainstorming) Hjernestorm er en øvelse som går ut på at elevene sitter i (firer-/små)grupper. Hver elev har en bunke med (gule) lapper. Elevene får beskjed om å skrive ned en idé (eller ord og assosiasjoner) på en lapp, lese høyt hva hun/han har skrevet, og legge forslaget i en felles bunke. Før denne øvelsen gjennomføres, er det viktig å snakke om holdninger til ideer. Ofte kan det være en dårlig idé som gir grunnlag for den gode idéen, derfor er ingen idéer dårlige. Aksept for at alle idéer er gode, skaper et godt og kreativt grunnlag for hjernestormen. En forutsetning for kreativ tankevirksomhet er et trygt og godt læringsmiljø der dårlige idéer og feil blir sett på som verktøy til å finne gode idéer og svar. Øvelsen må være tidsbegrenset. Lappedikt Elevene deles inn i grupper og får utdelt to lapper hver. Hver elev skriver to linjer relatert til dagens tema. Linjene skal deretter settes sammen til et felles dikt i hver gruppe, og gruppa må bli enige om en tittel.

3 Linja Finn en plass på linja. Elevene skal stille seg på linje etter ulike kriterier. Det kan være: alfabetisk (etter fornavn eller etternavn) etter fødselsdato etter hvor lenge man har bodd i Norge etter ankomstdato etter hvor mye norsk man snakker hver dag etter hvor langt fra Norge utgangslandet er (fortell om reiseveien) etter hvor ofte man trener, hvor lang skolevei, hvor mange tanter man har, brødskiver man har spist til frokost, hvor mange bryllup man har vært i osv. Linja er en god øvelse for å sette i gang samtalegrupper. Man kan velge at de som har lignende erfaringer snakker sammen (de som står ved siden av hverandre), eller de som har mest ulik erfaring (de som står lengst fra hverandre). Løpende diktat Elevene jobber i par. En elev skriver. Den andre leser teksten i en diktat som henges på veggen et stykke fra den som skriver. Den som leser, skal huske setningen og si denne til skriveren. Når hele teksten er skrevet ned, korrigerer de teksten sammen og sjekker til slutt mot diktatteksten. Diktatteksten kan deles i to slik at begge i paret får både løpt (lest) og skrevet. Til slutt tas utfordringene opp i klassediskusjon (hvilke ord var vanskelige for hvem og hvorfor?). Øvelsen kan tidsbegrenses. Elevene kan eventuelt rette diktatene til hverandre (gi ett poeng for hvert riktig ord). Læresamtale/klassedialog/klassesamtale Læresamtale er et begrep som står i motsetning til lærersamtale (Initiering Respons Evalueringssamtaler, Dysthe 1995). Læresamtalen karakteriserer dialogisk undervisning og det flerstemmige klasserommet. Læresamtalen inneholder dialog, refleksjon og meta-kognisjon. Læresamtalen kan brukes til: å lære nytt stoff å samle gode ideer å være sikker på at elevene har forstått en oppgave å repetere hva elevene har lært å være kritisk til en tekst, forstå at en tekst ikke alltid trenger å være sann å bli trygg på egne meninger å diskutere og bli kjent med andre

4 Læresamtalen kan foregå på flere måter: i par eller grupper alle har øyekontakt med hverandre og lytter til den som snakker en læresamtale er ofte kort - 1 eller 2 minutt kan være nok en læresamtale kan være å fortsette en av setningene nedenfor: 1. Jeg har lært at 2. Jeg tror det betyr at 3. Hva mener du om 4. Kanskje vi kan 5. Jeg tror forfatteren har ment at 6. Jeg er uenig i at Les mer om læresamtalen her: Modellæring Modellæring er et begrep fra sosial-kognitiv læringsperspektiv. Det kan bety at man kan lære av andres handlinger og av hvilke konsekvenser deres valg får for dem. Modellæring kan være demonstrasjon av beste praksis, mestring og kopiering. Notater i par Lærer underviser i 8-10 minutter eller mer og ber elevene ta notater Elevene deler notatene sine med hverandre i par Elevene noterer det de mangler og vil ha med Øvelsen kan utvides til Puslespill (se eget punkt) Notatene kan være grunnlag for å skrive et sammendrag av forelesningen eller fakta/teorigrunnlag for arbeid med andre oppgaver. Eleven kan også velge hva de syns var mest interessant/provoserende/nyttig osv. og dele dette i grupper og bli enige om et gruppeutsagn. Ordbøker Nettordbøker og andre ordbøker kan være gode læringsverktøy. Det er likevel viktig å fokusere på forståelsen av hele setninger og ikke bare av enkeltord. Mange ord kan man forstå ut fra konteksten. Å slå opp alle ord kan være unødvendig bruk av tid. Elevene kan gjerne lage egne

5 små ordbøker, for eksempel med ordene i ordknaggen eller andre ord de syns er viktige å lære. Ordbøkene bør være små notisbøker elevene kan ha med seg i lomma. Elevene kan fortelle hverandre om ord de har valgt ut og forklare disse til hverandre. Denne prosessen bør ta kort tid, og kan for eksempel brukes som oppstart. Utvidelse av vokabularet er av avgjørende betydning for god og rask progresjon i språkutviklingen. Press-skriving Press-skriving er tidsbegrenset skriving om et valgt emne. Press-skriving er et verktøy til å skrive for å tenke. Elevene får beskjed om ikke å løfte blyanten fra arket, men lage kruseduller når de tenker. Mange assosiasjoner kommer når man skriver. Det å ikke løfte blyanten hjelper til å holde fokus og ikke bryte tanken. Eleven kan dele teksten og idéene med hverandre og gi positiv og konstruktiv respons. Tekstene kan fungere som førsteutkast og er grunnlag for videre skriving. Ressurshjørner Ressurshjørner kan brukes når noen elever har mer kunnskap om et emne enn andre. Elever med ulike typer kunnskap stiller seg i forskjellige hjørner. De andre elevene kan velge hvilket tema de vil vite mer om og oppsøke det aktuelle hjørnet, eller de kan sirkulere til alle hjørnene og notere. Læreren kan også definere innholdet i hjørnene. Husk fire alternativer, for eksempel: Hvem vil skrive tekst om: bursdager, bryllup, høytidsdager, nasjonaldager. Elevene går til det hjørnet de foretrekker og forklarer til de andre i hjørnet hvorfor de har valgt akkurat det temaet. Sammen snakker de om hva de kan ta med i teksten. Hjørnene kan også representere holdninger eller meninger som må utrykkes og begrunnes. En problemstilling: Fire alternative svar. Hjørnene kan presentere innledning til tekst: Hvordan vil du starte teksten din? Det var en gang For lenge siden, I landet, Da jeg var liten... Elevene tenker over hvilket hjørne de vil være i, og skriver ned valget på en lapp. Elevene går til det valgte hjørnet. Læreren stiller spørsmål om valget eller gir andre oppgaver til hjørnene. Elevene snakker om valgene, diskuterer eller finner argument for eller mot et tema eller andre ting i ressurshjørnene. Hjørne/ressursgruppene kan legge fram argumentene for hverandre eller ha plenumsdiskusjon.

6 Ressursvegg For å synliggjøre elevenes produksjon og ha deres egne ressurser tilgjengelig i klasserommet, er det bra med en fast ressursvegg der tankekart, dikt, fakta-ark og annen elevproduksjon publiseres. Produktene kan tas ned og samles i mapper etter publisering og når nye produkt skal henges opp. Rollespill I rollespillene skal elevene late som de er i en definert situasjon der de spiller noen andre enn seg selv. De kan ha fått tildelt en mening eller oppgave. For å unngå fordommer mot andres meninger, og for å styrke elever som ikke vil eller tør å si sin mening i vanskelige saker, kan det være praktisk å tildele elevene meninger. Elevene som har fått tildelt de samme meningene (for eksempel for eller imot en sak) samler gode argumenter, først individuelt og etterpå i gruppe. Før klassediskusjon er det lurt å ha gruppediskusjoner der minst to uttrykker samme mening for at elevene skal kunne trene seg på gode formuleringer. Gruppene blir til slutt enige om et gruppeutsagn om hva gruppa mener om saken. Læreren kan bruke ulike typer rollespill: Rollespill som er basert på emner eller tekster som nettopp er gjennomgått (i arbeidsboka) eller rollespill basert på allmennkunnskap og erfaring (for å illustrere situasjoner fra dagliglivet). Rundt bordet Øvelsen kan brukes for å komme inn i et tema eller som repetisjon og avslutte et tema. Etter gjennomføring, kan elevene lage et produkt individuelt eller sammen. Rundt bordet kan være både en muntlig og en skriftlig øvelse. Hva vet du om? Dersom elevene bare får ett muntlig eller skriftlig spørsmål, er hurtighet viktig. Dersom en elev ikke vet hva hun eller han skal si, sier hun/han pass og lar neste elev svare. Øvelsen kan for eksempel brukes til å trene grammatiske trekk, setninger, vokabular, språkfunksjoner, tall, ukedager, eller faktakunnskap. Man kan også la hver elev lese et avsnitt av en tekst, og så oppsummerer alle etter tur innholdet i avsnittet og forsetter eventuelt med å lese de neste avsnittene til hele teksten er ferdig lest. Elevene sitter i grupper på 3-4, men øvelsen kan også brukes i hel klasse. Muntlig: Læreren stiller et spørsmål som har mange svar. (Hva vet du om Norge/skolesystemet i Norge?)

7 Hver elev sier en ting hver rundt bordet. De som ikke kommer på noe, sier pass og venter til neste tur. Hurtighet er viktig. Variant: Læreren gir elevene en oppgave (ukedager/måneder/substantiv/verb-bøying/ord innenfor et tema/grammatisk kategori) og elevene gjør som over. Skriftlig: Elevene kan sitte i grupper på fire eller i hel klasse. I firergruppe kan de få et ark med ett spørsmål hver, for eksempel: 1) Hva vil du ta med deg på badetur? 2) Hva vil du ta med deg på tur i skogen? 3) Hva vil du ta med deg på skitur? 4) Hva vil du ta med deg på hyttetur? Eller de kan få ett ark med ett spørsmål på til hver gruppe. Elevene får ett problem (hver eller ett til gruppa) med mange mulige svar. Hver elev gir et skriftlig svar på problemet. Arkene gis til neste person som leser tidligere svar og skriver nytt svar. Svararkene går rundt til alle i gruppa har gitt flest mulig svar på problemene. Eleven som hadde arket først, leser de andres svar og skriver en oppsummering basert på disse svarene. (når arket har gått runden) Hvis gruppa bare hadde ett ark, tas dette opp i plenum, og alle gruppene leser sine svar høyt for alle. Øvelsen kan avsluttes med at elevene skriver en tekst om emnet. I varianten med trening av grammatiske strukturer er det en fordel med nivåinndelte grupper slik at de sterkeste utfordrer hverandre og de svakeste får tid til å forstå. Rådspør en kamerat Denne øvelsen er fin å bruke som prøve/test/vurdering av læringsmål etter arbeid med et tema. På denne måten lærer alle elevene mer om selve temaet. Dersom læreren trenger mer kunnskap om enkeltelevenes nivå, kan en individuell oppgave gis til slutt. Elevene sitter i grupper og har blyantene i en kopp på pulten. Læreren stiller spørsmål, eller en av elevene leser spørsmålene. Elevene i gruppa diskuterer svaret. Når alle er enige om hva de skal skrive, tar de blyantene.

8 Alle elevene skriver svaret. Det er ikke lov å snakke etter at blyantene er tatt. Etter at alle spørsmålene er besvart, kan læreren samle inn svarene. Alternativt kan gruppene selv korrigere hverandres svar, eller svarene kan gjennomgås i plenum der hver gruppe gir svar på ett spørsmål om gangen. De andre sier om de er enige eller har tilleggsopplysninger. Simultanskriving Simultanskriving gjennomføres ved at en representant fra hver gruppe skriver svaret samtidig på tavla når læreren gir tegn om det. Det kan være grammatiske øvelser, ord eller løsninger på ulike oppgaver. Gruppene eller læreren kan selv bestemme om den samme personen skal skrive alle svarene, eller om alle på gruppa skal gå opp etter tur. Ett svar presenteres om gangen slik at eleven som har skrevet svaret, går ned igjen for å diskutere neste oppgave. Læreren deler tavla i like mange deler som det er grupper. En fra hver gruppe går opp og stiller seg ved tavla med hver sin tusj/kritt og skriver gruppesvaret samtidig på tegn fra lærer. Hele klassen diskuterer eventuelt ulike svar og diskuterer seg fram til hva som er «riktig». Smultring Elevene står i to konsentriske sirkler (like mange i hver ring, og den innerste ringen med ansiktet ut). Læreren stiller spørsmål som de to elevene som står overfor hverandre må diskutere eller/og svare på, eller elevene spør/intervjuer hverandre. Læreren gir elevene i den ytterste sirkelen instruksjon om å bevege seg til høyre eller venstre forbi et visst antall elever og fortsette å snakke med den som står der, eventuelt med ny oppgave, eller samme oppgave, men med ny partner. Forslag til spørsmål/oppgaver: Hva gjorde du i går? Hva skal du gjøre i morgen? Grammatikkøvelser, ordforklaringer, problemstillinger: Hva syns dere Nader bør gjøre? Hva tror dere forfatteren mener? Faktaspørsmål: Hva er viktig i språklæring? osv. Tidsbegrenset tale Læreren eller eventuelt elevene skriver emneord/jeg kan-utsagn på ark. Elevene setter seg i grupper. Elevene velger emner eller utsagn og får avgrenset tid på å vise at de behersker å snakke om emnet (for eksempel to minutter: Fortell om familien din ). De andre på gruppa lytter og gir positiv og konstruktiv (hva kan bli bedre) respons etter at eleven først selv har evaluert egen

9 innsats. Eleven kan på bakgrunn av respons avgjøre om hun/han kan eller ikke krysse av ja for Jeg kan. Å dele blyant? Elevene jobber i par, de har en blyant og ett ark på deling. Det er ikke lov å snakke. Elevene skriver ett ord eller en setning hver i en historie eller fortelling (oppgave definert av læreren). Til slutt korrigerer parene det de tror er feil og leser teksten sin for andre par/grupper. Variant: Elevene kan sitte i en ring og si ett ord/en setning hver i en muntlig fortelling i par, grupper eller hel klasse.