Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Transkript

1 Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013

2 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger, tall og bokstaver! På Seljord barneskule bruker vi læreverket Tuba Luba (Tell forlag) i begynneropplæringa. Her vektlegges grunnleggende begrep som farge, mønster, antall, mengde, form, stilling og plassering. Målet med denne undervisninga er at elevene skal ha ei stor verktøykasse av begrep som danner basisen i alle fag, og som ligger til grunn før vi starter systematisk innlæring av språklydene. I begrepsundervisninga, og begynneropplæring generelt, er skolens uteområde nærliggende å ta i bruk. Uteskole er et vidt begrep, og hva som legges i det er opp til hver enkelt skole, og kanskje ofte hver enkelt lærer. På Seljord barneskule er det timeplanfestet to timer med uteskole fra 1. til 3. klasse. Hos oss forsøker vi å inkludere alle fag i uteskolen, med spesiell vekt på norsk, matematikk og naturfag, samt gleden ved det å være ute i friluft i fellesskap med andre. Vi har en åpen slette med gapahuk og bålplass rett bak skolen, og denne plassen bruker vi som regel som base og utgangspunkt for undervisninga. For våre elever er ikke uteskole synonymt med bål og pølsegrilling. Vår definisjon er at vi flytter klasserommet ut. Av og til har vi allikevel uteskoletid hvor kos og fri leik står i fokus, for det er mye god læring i det og! Vi setter alltid opp mål for økta, og for å bevisstgjøre elevene vurderer vi i etterkant om vi har nådd målet. Vi har også en bok som vi kan bruke til før- og etterarbeid. Videre i dette heftet får du presentert ulike undervisningsopplegg som jeg har prøvd ut i uteskolen med 1. og 2. klasse. Det er selvsagt mange muligheter for å tilpasse oppleggene til eldre elever. God tur ut, og lykke til med uteskolen!

3 1 INNDELING I GRUPPER Det finnes mange måter å dele elevene inn i grupper før en aktivitet. Metoden du her får presentert er en liten aktivitet i seg selv, og kan for så vidt gjentas flere runder, kun for aktiviteten sin skyld. Fungerer best i inndeling av små grupper (2-5 personer). Lærer kan ha planlagt gruppeinndelinga på forhånd (krever litt konsentrasjon under utdelinga) eller ta det på sparket. Finn naturting (kongler, gresstrå, steiner, bregner osv) etter hvor mange elever det er, og etter hvor mange grupper det skal være. Alle elevene stiller seg på ei linje og holder hendene på ryggen. Lærer legger en naturting i hånda til hver elev. Elevene skal kjenne på tingen de har fått, uten å se på. Når alle har fått hver sin ting, skal de gå rundt og beskrive hva de har fått, uten å si navnet på tingen. Snakk gjerne på forhånd om hva som er gode beskrivende ord. Det er en fordel at elevene på forhånd får vite hvor mange de skal være før gruppa er fulltallig. Etter hvert som gruppas medlemmer finner hverandre, tar de følge rundt til gruppa er fulltalllig. Da setter de seg ned. Når alle gruppene er fulltallige, tar man en runde hvor alle gruppene forteller hva de har i hendene. Her får du naturfag med på kjøpet: Hvordan vet dere at det er ei furukongle og ikke ei grankongle? Den har rund form!. Gruppene får navn etter hva slags ting de har, eks. furukonglegruppa. 10 minutter Inndeling i grupper på en morsom måte. Få et bevisst forhold til hvordan ting føles og ser ut, og kunne beskrive det for andre. Hva er gode beskrivende ord (adjektiv)? Bli kjent med naturen, lære navn på ting.

4 2 FARGER I NATUREN Farger er noe av det første vi starter å jobbe med på høsten i 1. klasse, og naturen er et flott sted å erfare nyansene i fargene. Elevene kan jobbe hver for seg eller i smågrupper, og de lager seg hvert sitt innsamlingsområde, for eksempel tegner en sirkel på grusen. Lærer gir beskjed om hva som skal samles inn (ting med grønn farge, brun farge, gul farge osv). Når lærer blåser i fløyta, kan elevene starte med å telle hvor mange ting de fant. Deretter kan de sortere tingene fra minst til størst. Til slutt sorterer de fra lys farge til mørk farge. Snakk gjerne også om hva slags ting de har funnet: Hva i naturen har brun farge? 20 minutter Lære om farger Putt inn mål som er aktuelle: minst/ størst, lysest/ mørkest, lettest/ tyngst, kortest/ lengst

5 3 NATURTROLL Ideen er hentet fra permen Læring i friluft, og dette kan man gjøre når som helst på året. Tegn opp omrisset av en figur hvor du bruker geometriske former elevene har jobbet med. Ha en innledning hvor du snakker med elevene om hvilke former dere ser på bildet. Elevene deles inn i grupper på 2-4 elever. De skal samarbeide om å lage et troll med de samme geometriske formene, ved hjelp av ting de finner i naturen. Snakk gjerne på forhånd om hva de kan bruke, og vis omtrent størrelse man bør ha på produktet. En gylden anledning til å lære om samarbeid, og det å føye seg etter andres forslag av og til. La gjerne arket med malen henge oppe, slik at de kan se på formene underveis. Når gruppene er ferdige å lage, kan de dikte opp en historie rundt trollet. Til slutt tar klassen en runde for å se på alle trollene. Her får gruppene fortelle trollets historie og hva slags ting de har brukt. På framsida av dette heftet ser du bilder av noen naturtroll! omtrent 1 time Samarbeid i gruppe Arbeid med geometriske former Oppleve å skape noe fint/morsomt av naturting Presentere eget arbeid for resten av klassen

6 4 BILDEORIENTERING Dette er en liten forsmak på orientering, med bruk av fotografier i stedet for kart. Ta bilde av detaljer fra skolens område; ei huske, et kummelokk, et tre, et skilt osv., motiv. Skriv ut og laminer flere eksemplarer av hvert bilde (kan brukes om igjen utallige ganger). På huska, kummelokket, treet, skiltet osv legges en liten lapp med en bokstav. Elevene deles i grupper på tre, hvor en får ansvar for blyant, en for skjema og en for bilder. Gruppene stiller seg i kø foran lærer, som gir ut et bilde til hver gruppe. Gruppa skal sammen finne posten og bokstaven, og krysse av på bokstavskjemaet. Kriterium for å få nytt bilde fra lærer er at hele gruppa står sammen i kø. Elevene holder selv styr på hvilke poster de har vært på, det trenger ikke gå i rekkefølge. Når gruppa er ferdig med alle postene, lager de ord hvor de bruker bokstavene de har funnet. Opplegget kan varieres ved at det i stedet for bokstaver ligger matteoppgaver, naturfagsspørsmål eller lignende på postene. BILDEORIENTERING R A T E L M S G O P H K V

7 5 MELKEKORKER Vi begynner å samle melkekorker fra første dag i førsteklasse, for de kan brukes til masse forskjellig. Elevene får et eierforhold til undervisningsmateriellet når de har vært med på å samle inn, og dessuten er det helt gratis. Her følger noen opplegg: TIERVENNER 1+9=10 2+8=10 3+7=10 4+6=10 5+5=10 Tiervenner korker, avhengig av hvor mange elever det er, merkes med tallene 1-9 (6 og 9 må markeres med en strek). Elevene kan gjerne være med på å skrive tall på korkene. Deretter spres korkene utover et avgrensa område. Ungene deles i grupper på to-tre elever. Hver gruppe får en rokkering hvor de skal samle tiervenner. Hvert tiervennpar legges fint ved siden av hverandre inne i ringen. Viss ikke alle elevene har lært seg tiervennene, kan man gjerne henge opp en plakat med disse litt unna korkeområdet, slik at de kan springe bort for å sjekke. Når det er tomt for korker, teller de opp hvor mange tiervennpar de har funnet. 20 minutter (+ merking av korker) Automatisering av tiervennene Samarbeid Trene strategi for innsamling

8 Ekornleken Ekornleken kan lekes med ulike mål, men felles prinsipp er at elevene er ekorn og korkene er nøtter som skal samles inn. Man kan leke leken både på en flat fotballbane eller i skogen med ulendt terreng, med eller uten ski på beina, eller i svømmehallen, for den sak skyld. Elevgruppa deles i to, og stiller seg på hver sin side, meter fra midten. Hvert lag får en rokkering e.l. til å samle korker i. Korkene ligger midt mellom de to lagene. Elevene springer mot midten for å hente korker til rokkeringen sin, og de har kun lov til å ta én kork på hver tur. Leker man leken kun for bevegelsenes skyld kan begge lag forsyne seg av alle korkene, men her følger noen variasjoner: Partall/ oddetall Det ene laget skal samle partall, mens det andre samler oddetall. Man kan bruke de samme korkene som i tiervennleiken beskrevet over, men sørg for at det er omtrent likt antall partall og oddetall blant korkene som blir brukt. Vokaler/ konsonanter Melkekorker kan også merkes med bokstaver. Legg ut like mange korker med vokaler og konsonanter, og hvert lag samler inn til seg selv.

9 6 FINNE FORMER Hver elev får et A4-ark med skjemaet under, og lærer har på forhånd laminert lapper med hver form. Elevene kan gjerne jobbe i grupper, men alle bør ha hvert sitt ark. De stiller seg i kø, og lærer gir ut en lapp med en form. Elevene skal finne noe i naturen som har lik form som på lappen. Når de har funnet noe tegner eller skriver de i kolonnen ved siden av. Eksempel: rund form stubbe. Når de har tegnet eller skrevet ferdig, stiller de seg på nytt i kø for å få en ny lapp. Lærer spør: Har du funnet firkantform? På den måten sikrer lærer at eleven kan forskjell på de ulike formene. Fortsetter til hele arket er fullt. 1 time Køkultur Arbeid med former Bli oppmerksom på at ting i naturen har ulike former RUND FORM O RETTLINJA FORM I BOGEFORM U TREKANTFORM FIRKANTFORM VINKELFORM V Ved mangel på lærerressurser, kan elevene bare fylle ut arket fortløpende, uten å få lapper fra lærer.