Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Transkript

1 Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les diktet: Les i ett minutt. Leseforståelse: Sett inn ordene som mangler. (3 vers) Leseforståelse: Sett inn ordene som mangler. (hele diktet) Leseforståelse: Svar på spørsmål til teksten. Leseforståelse: Sett setningene i riktig rekkefølge. (3 vers) Leseforståelse: Sett setningene i riktig rekkefølge. (1 vers) Leseforståelse: Hvilke ord passer i diktet? (3 vers) Ordgjenkjenning: Ordkjeder med ord fra diktet. Lese/skriveoppgave: Lære diktet utenat, og skriv eller fortell diktet. Skriveoppgave: Skriv det verset du liker best. Skrive/tegneoppgave: Skriv verset d du liker best og tegn til. Skrive/tegneoppgave: Skriv diktet fint, og lag fin ramme rundt. Skriveoppgave: Skriv rimord til ordene. Skriveoppgave: Skriv 2 vers med rimordene (i forrige oppgave) Skriveoppgave: Forberede og skrive et dikt med tittelen «(som i diktet)». Skriveoppgave: Skriv diktet om til en fortelling. Analyseoppgave: Les diktet og finn virkemidler i diktet. Analyseoppgave: Finn alle rimparene i diktet. Analyseoppgave: Finn ut mer om ytre form i diktet. Analyseoppgave: Finn ut mer om indre form i diktet. Analyseoppgave: Skriv om din mening om diktet. Analyseoppgave: Finn ut mer om rim og rytme i diktet. Tegneoppgave: Lag en tegning av (knyttet til temaet) og hva de gjør. Ordgjenkjenning: Høyfrekvente ord fra diktet. Øv og lær. Om (forfatteren) og diktet «(tittel på diktet)». Sitater av (forfatteren).

2 Øvingsarkene i dette opplegget er utarbeidet med tanke på elever i trinn. Noe av dette kan også brukes av elever på 3. trinn, som har kommet langt i utviklingen av leseferdighetene. Hensikten med denne serien er å bidra med å gi elever i grunnskolen mulighet til å bli kjent med dikt av kjente og mindre kjente norske forfattere, og gi idéer og oppgaver til hvordan jobbe med dette. Opp gjennom historien har Norge hatt mange gode forfattere. Noen av disse er kjente og kjære for mange. Vi har også hatt fremragende forfattere som ikke er særlig kjente for de fleste. I vår moderne tid, med så mye informasjon og tilgang til all slags informasjon og tekstskaping, er det lett for at det gamle forsvinner. Nå er det ikke nødvendigvis noe mål i seg selv at alt det gamle skal fram. Men det er mye i det «gamle» som kan gi oss mye både av litterær opplevelse, kunnskap og forståelse om tiden de levde i, som også kan være nyttig for oss, både språklig, litterært, allmennmenneskelig og historisk. I forskjellige lærebøker som brukes i den norske skolen finner vi dikt av norske forfattere. Men ofte blir disse «stående litt alene», og de blir overfladisk jobbet med. Selvfølgelig vil dette være forskjellig fra lærer til lærer, etter interesser og hvordan den vektlegger. Når vi har laget så mange varierte oppgaver rundt hvert dikt, er det for å gi elevene muligheter til å jobbe med diktene på mange forskjellige måter, og kanskje også over tid. Dette vil hjelpe elevene til å huske diktene bedre og å trenge dypere inn i innholdet i diktet. I eget arbeid med oppøving av elevenes leseferdigheter har jeg savnet opplegg som kan være gode og helhetlige. Øvingsarkene i dette opplegget er på sett og vis en samling av ulike måter å jobbe med tekster på, som er plukket opp gjennom årene.

3 Men; det er ikke meningen at disse øvingsarkene skal brukes fra A til Å. Her kan lærer vurdere hva man vil bruke, og hvor mye av det man vil bruke, alt etter behov for trening, hvordan man vil jobbe, elevenes motivasjon, nivå, og andre faktorer som lærer ser er nødvendig å ta hensyn til. Dette er grunnen til at vi i oppgavene har skrevet «Oppgave :» slik at nummer på oppgavene kan skrives inn av lærer ut fra hva man velger å bruke. Oppgavene gir også muligheter for å differensiere innad i klassen, for å kunne tilpasse arbeidet med tekst, tema og oppgavetype til elevene.

4 Leseforståelse: Les gjennom diktet. Elevene leser gjennom diktet for å bli kjent med det. Mange dikt består av mange vers, og i noen av oppleggene har vi valgt å gjengi forskjellig antall vers i de forskjellige oppgavene, for at det skal være mulighet for å variere og tilpasse etter behov. Der det er veldig mange vers, som f.eks. i «Terje Vigen», er det ikke noe mål her at elevene skal lære hele diktet, men heller få kjennskap til en del av diktet. Det kan kanskje vekke en nysgjerrighet på resten av diktet, og derfor har vi gitt referanser i Kildene på siste side til hvor man kan finne hele diktet. Med mange av diktene har vi også gjengitt diktet på originalspråket forfatteren har skrevet det i, for at elevene både skal få kjennskap til originalversjonen, og å se hvordan språket har utviklet seg siden den gang. I noen sammenhenger vil det kanskje være hensiktsmessig å vente med lesing av hele diktet, og heller jobbe med forforståelse: Samtale om hva elevene tror diktet handler om ut fra tittelen. Bruke oppgaven med skrivestarter, der elevene skriver videre på begynnelsen av fabelen, og tenker seg hvordan de tror at fabelen ender. Ord- og begrepsforståelse: Snakk om ordene og betydningen av dem. Elevene og læreren snakker om hva ordene og begrepene i diktet betyr. Dette kan gjøres i samlet klasse, eller i grupper eller par. De fleste etnisk norske vil nok forstå de fleste ordene, men i mange klasser er det mange minoritetsspråklige. Da vil det være veldig hensiktsmessig og nødvendig å snakke om og forklare ordene i diktet. Det gjelder også ord, begreper og uttrykk som man kanskje tenker «alle» forstår. Ordene kan gjerne jobbes med på flere måter, for eksempel: Elevene tenker alene gjennom hva ordene/begrepene betyr, og skriver ned betydningen på arket. Dette vil være avhengig av trinn, behov og elevene modenhetsnivå. Elevene går sammen i grupper og snakker om betydningen av ordene/begrepene. To og to elever snakker om hva betydningen av ordene, og blir enige om hva de skal skrive ned, og gjerne presentere for samlet klasse til slutt. Elever og lærer snakker sammen i samlet klasse om betydningen av ordene/begrepene. La elevene gi forklaringer og eksempler, og supplere der det kjennes nødvendig for å gi elevene en best mulig forståelse av ordene.

5 Lesetrening: Øving på lesehastighet. Elevene kan bruke diktet for å trene lesehastighet og leseflyt. Dette vil kanskje ikke være like naturlig å gjøre med dikt som med fortellinger og skjønnlitteratur. Men for noen kan det være nyttig å bruke korte tekster som dikt ofte er til å trene på lesehastighet og leseflyt ved repetert lesing. Dikt har som regel en fast rytme, og vil da kanskje være lettere å trene leseflyt ved for mange elever. Dette vil lærer gjøre vurderinger på i forhold til eleven(e) behov og evner, og tilpasse etter dette. Når elevene leser flere ganger, blir de mer kjent med ordene i diktet, og oppfatter dem raskere, og dermed leser de raskere. Øving på automatisering av avkoding og lesehastighet vil være nødvendig et stykke oppover i klassene, for at alle skal ha sjansen til å få på plass dette. Automatisering av avkoding er viktig for å frigjøre energi til forståelsen av innholdet i tekstene. En måte å gjøre dette på er at elevene første gang leser diktet i ett minutt, og sjekker så hvor langt de kommer i teksten (merker av, og teller hvor mange ord de lester). Deretter leser elevene diktet én gang til, for å se hvor mye lenger de leste andre gang i forhold til første gang. Om man vil, og det er hensiktsmessig og nyttig for eleven(e), kan man lese flere ganger. Leseforståelse: Finn ordene som mangler i diktet. Elevene leser diktet for å finne ordene som er utelatt (hvor det står en strek) fra teksten. De bruker ordene som er skrevet inn nederst på siden, og skriver dem inn der de hører hjemme for å gi mening i teksten. Elevene kan bruke/se tilbake i diktet for å finne ut hvilket ord som skal stå der streken er. Dette bestemmer lærer om de får lov til eller ikke. Det kan være greit at elevene krysser ut ordene de har brukt, slik at de ikke blir forvirret eller bruker samme ord flere ganger. Leseforståelse: Svar på spørsmålene til diktet. Elevene svarer på spørsmålene til diktet, for å vise for seg selv og lærer at de har forstått og fått med seg innholdet i teksten. Her kan lærer også bestemme om elevene får gå tilbake i diktet for å finne svaret, eller om de skal prøve å skrive svaret ut fra hva de husker av diktet. Dette kan gjøres individuelt, i par eller i gruppe, der elevene så skriver ned sitt, parets, eller gruppens svar, som de eventuelt deretter tar med til samlet klasse. Der kan spørsmålene eventuelt gjennomgås av lærer i samlet klasse, eller elever og lærer diskuterer seg fram til svarene.

6 Leseforståelse: Lag spørsmål til diktet, og spør en klassevenn. En annen måte innholdet kan jobbes med er at elevene individuelt lager spørsmål til diktet. Man bruker en avsatt tid til dette, før man samles i par, hvor elevene spør hverandre de spørsmålene de har laget. Dette hjelper elevene til å gjennomarbeide diktet, og de vil få mye mer ut av innholdet, og huske diktet mye bedre, enn om de bare skulle lese gjennom diktet uten å gjøre noe mer. Leseforståelse: Sett setningene i rett rekkefølge. Etter at elevene har lest gjennom og jobbet med diktet på forskjellige måter, kan de få oppgaven med å sette setninger eller linjer fra diktet i rett rekkefølge. Elevene kan enten prøve å sette setningene eller linjene i rett rekkefølge, uten å ha diktet foran seg, eller de kan kunne gå tilbake i diktet for å finne ut hvilken rekkefølge setningene eller linjene skal ha. Dette bestemmer lærer. Elevene skriver setningene på linjene i den rekkefølge de mener er riktig. Det kan være greit å stryke ut de setningene/linjene som er skrevet ned. Etterpå kan de sjekke i diktet om det de har gjort er riktig. I noen av oppleggene til dikt av norske forfattere har vi laget flere versjoner, med forskjellig antall linjer, for at lærer skal ha mulighet til å variere og tilpasse til forskjellige nivåer og grupper av elever i klassen. Dette vil ofte være nødvendig, for at det ikke skal bli for vanskelig/lett for noen. Leseforståelse: Hvilket ord passer i teksten? Etter at elevene har jobbet med diktet på forskjellige måter, vil de ha blitt godt kjent med diktet. Da er det stor sjanse for at de vil kjenne igjen om det sniker seg inn andre ord i diktet. Elevene kan da lettere kunne gjøre oppgaven med å lese diktet med parenteser hvor de skal finne ut hvilket av de 3 ordene som passer best til innholdet. De setter strek/ring under det ordet de mener hører hjemme eller gir den mest meningsfulle betydningen i diktet. Dette er en type oppgave som mange kjenner igjen fra lesetestene til Carlsten. Her vil elevene få vise om de forstår ordene og om de har forstått innholdet i teksten.

7 Ordgjenkjenning: Ordkjeder med ord fra diktet. I denne oppgaven er det laget rekker med ord satt sammen i kjeder. Ordene er hentet fra teksten i diktet. Elevene skal finne og dele inn ordene med vertikale streker mellom ordene. På denne måten får de øve seg på å gjenkjenne ordene i diktet. Denne oppgaven har som mål å hjelpe elevene til å bli enda bedre kjent med ordene i diktet, ved raskt å kunne gjenkjenne/identifisere ordene. Ordgjenkjenning: Høyfrekvente ord. En videreføring av forrige oppgave er oppgaven med rekker med høyfrekvente ord, eller ord som stadig finner i tekster, hentet fra fabelen. Disse er de samme som i foregående oppgave, men adskilt, slik at de lett gjenkjennes. Elevene øver på ordene, 1) alene stille, 2) i par, der de hører hverandre, og/eller 3) i samlet klasse. Elevene kan så skrive ned rekkene av de høyfrekvente ordene i oppgaven, for å øve dem inn gjennom skriving. Skriveoppgave: Gjør diktet om til en fortelling. I mange dikt vil det være mulig å identifisere en handling. I denne oppgaven vil elevene få sjansen til å gjøre teksten om til en annen sjanger, f.eks. en fortelling, historie eller et eventyr. I noen tilfeller kan det kanskje også være mulig å gjøre diktet om til et skuespill, om man ønsker å prøve det. En slik type oppgave gir elevene sjansen til å bearbeide innholdet i teksten, ved at de må bruke fantasien og tenke seg inn i bakgrunnen, temaet og situasjonene i diktet. Det gir dem også mulighet til å oppdage at det forfatteren av diktet skriver om kanskje kan være noe de selv kjenner seg igjen i og kan knytte eksempler til. Skriveoppgave /muntlig oppgave: Gjengi diktet utenat. I denne oppgaven skal elevene gjengi diktet så godt de kan, uten å se i teksten. Dette kan være en fin oppgave for å trene dem i å huske kortere eller lengre tekster utenat. Resiteringen kan foregå på forskjellige måter. Dette bestemmer lærer. Enkeltelever gjengir diktet i samlet klasse. Elever går sammen i grupper og gjengir for hverandre. Elevene går sammen i par, der de gjengir for hverandre.

8 Elevene gjengir ved å skrive det de husker fra diktet. Dette kan være en fordel skjer uten at elevene ser tilbake i diktet. Skriveoppgave: Skriv diktet så fint du kan, med ramme. Et dikt kan være en fin tekst å bruke til finskrifttrening. Det er ofte en avgrenset, kort tekst, hvor elevene kan få i oppgave å skrive diktet så fint de kan. For at dette skal bli mer meningsfullt enn bare å skrive diktet, kan man gjøre litt mer ut av dette. Elevene kan bruke arket med linjene til å skrive diktet så fint de kan. Eventuelt kan det brukes et blankt ark, hvor de f.eks. gjør det på følgende måte: Diktet skrives fint, midt på arket (med eller uten linjer). Overskrift skrives, fint og helst med farger og forseggjorte bokstaver. Rundt diktet lages en fin ramme, med border, mønster eller tegninger. Diktet kan klippes ut og limes på farget papir, og henges på veggen i klasserommet eller i utstilling. Om man vil kan man også laminere diktene eller man kan samle de forseggjorte diktene i perm eller hefte/bok, som f.eks. kan samles i klassebiblioteket. Skriveoppgave: Skriv de(t) vers(ene) du liker best. I dikt, som i andre typer tekster, vil det være forskjellig hva elevene liker og ikke liker. La elevene få bli bevisst på hva de liker i diktene, og så skrive ned det verset/versene de liker best. Noen av diktene er så pass kort, kanskje bare ett vers, slik at vi da har skrevet at elevene skal skrive de linjene de liker best. Skrive-/tegneoppgave: Skriv det verset du liker best, og tegne til. En lignende oppgave som foregående er at elevene skal skrive verset de liker best, og lage en tegning til det eller til noe de assosierer med diktet eller innholdet i diktet. Skriveoppgave: Skriv så mange rimpar du finner i diktet. I et dikt vil det som regel være rim. I denne oppgaven skal elevene lete etter rimene og rimparene i diktet og skrive disse ned. De diktene som finnes i disse oppleggene vil ha forskjellig lengde, og dermed forskjellig antall rimord. Noen har mange og noen har ganske få. Men på arket er det lagt inn mange linjer for å gi plass til flest mulig av de rimparene som finnes i diktet.

9 Oppgaven kan gjøres individuelt, i par, i grupper, eller i samlet klasse, og de kan presenteres i samlet ved slutten av økten. Skriveoppgave: Finn så mange ord til rimordene du klarer. En lignende oppgave er å bruke rimordene i diktet for å finne så mange rimord til disse som mulig. Rimordene skrives på linjene. Skriveoppgave: Skriv så mange rimord til hvert ord som mulig. I forlengelsen av forrige oppgave, skal elevene lage verselinjer med rimordene de har funnet. Her kan de bruke AABB-, ABAB- eller AABBCC- eller ABCABC-verselinjer, eller andre. Dette kan være frivillig eller læreren kan bestemme hva slags verselinjer som skal brukes. Skriveoppgave: Skriv et dikt med tittelen «(knyttet til tittelen på diktet elevene har jobbet med i opplegget)». I denne oppgaven skal elevene selv lage et dikt. For å gjøre dette best mulig, må de forberede og planlegge hva og hvordan de skal skrive diktet. Først må elevene finne ut hva slags ord de ønsker å ha med ut fra temaet i diktet/hva de skal skrive om. Deretter må de finne rimord til noen av disse ordene, som kan brukes til å lage verselinjer. Når dette er gjort, kan elevene begynne å skrive verselinjene og versene i diktet. Analyseoppgave : Finn ut mer om ytre form i diktet. I et dikt vil det være både en ytre form og en indre form. I denne oppgaven skal elevene undersøke den ytre formen i diktet. Dette kan være Hvor mange vers er det i diktet? Er det enderim eller bokstavrim? Rim og rimord i versene. Hvor mange finnes? Hvordan er rimordene satt sammen i diktet?

10 Analyseoppgave : Finn ut mer om indre form i diktet. I denne oppgaven skal elevene undersøke det indre innholdet i diktet. Dette kan være Hvor Analyseoppgave : Din mening om diktet. Her skal elevene gi uttrykk for egen mening om forskjellige sider ved diktet. Det kan for eksempel være Hva mener du er temaet i diktet? Hva handler diktet om? Hvilken eller hvilke linjer liker du i diktet? Hva liker du ikke ved diktet, og hvorfor? Analyseoppgave : Finn ut mer om rim og rytme i diktet. Elevene kan lære mer om både rim og rytme i et dikt. På denne siden er det gjengitt forskjellige typer rim- og rytmeformer. Elevene kan bruke disse til å finne ut hva slags rim- og rytmeformer er det i dette diktet. Kreativ oppgave: Tegn til diktet. Elevene skal her tegne til diktet. Diktet er skrevet inn slik at elevene, ved siden av teksten, kan tegne ting som passer til de forskjellige linjene i diktet. Kreativ oppgave: Lag en tegning til diktet. Her er en tradisjonell oppgave hvor elevene skal lage en fin tegning til diktet.

11 Kreativ oppgave: Lag en tegning om (temaet i diktet). Enda en tegneoppgave, kan være at elevene skal tegne noe knyttet til temaet i diktet. I oppgaven er det foreslått hva elevene kan tegne, men her kan læreren vurdere og bestemme hva som kan være nyttig og tjenlig å tegne i forhold til hva man har jobbet med og hvordan det ønskes at man skal vinkle temaet og innholdet i diktet. Faktaark: Lær mer om forfatteren av diktet. Dette arket kan elevene bruke til å lære mer om forfatteren av diktet og bakgrunnen og temaet i diktet. Elevene kan lese arket, gjenfortelle det de husker av opplysningene for hver i par, gruppe eller samlet klasse. Eller det kan gjenfortelles skriftlig eller som prøve. Arket er det samme i alle pakkene med øvingsark med dikt av norske forfattere. Oppgavene i dette opplegget er ment som forslag til hvordan bruke diktet til lese-, skrivetrening, og til mer kreative oppgaver, samt samtale og bevisstgjøring omkring ordene og begrepene i diktet, og i arbeidet med temaet i diktet gjennom forskjellige analyseoppgeaver. Ellers finnes det nok uendelig med andre måter å bruke og jobbe med diktet på, men her håper vi å ha gitt et knippe forslag som kan være nyttige og utviklende for eleven. Lykke til med det gode lese- og læringsarbeidet. Med beste hilsen Olav Kåre Kløvning Netteleven.no

12