Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:"

Transkript

1 Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les diktet: Les i ett minutt. Leseforståelse: Sett inn ordene som mangler. (3 vers) Leseforståelse: Sett inn ordene som mangler. (hele diktet) Leseforståelse: Svar på spørsmål til teksten. Leseforståelse: Sett setningene i riktig rekkefølge. (3 vers) Leseforståelse: Sett setningene i riktig rekkefølge. (1 vers) Leseforståelse: Hvilke ord passer i diktet? (3 vers) Ordgjenkjenning: Ordkjeder med ord fra diktet. Lese/skriveoppgave: Lære diktet utenat, og skriv eller fortell diktet. Skriveoppgave: Skriv det verset du liker best. Skrive/tegneoppgave: Skriv verset d du liker best og tegn til. Skrive/tegneoppgave: Skriv diktet fint, og lag fin ramme rundt. Skriveoppgave: Skriv rimord til ordene. Skriveoppgave: Skriv 2 vers med rimordene (i forrige oppgave) Skriveoppgave: Forberede og skrive et dikt med tittelen «(som i diktet)». Skriveoppgave: Skriv diktet om til en fortelling. Analyseoppgave: Les diktet og finn virkemidler i diktet. Analyseoppgave: Finn alle rimparene i diktet. Analyseoppgave: Finn ut mer om ytre form i diktet. Analyseoppgave: Finn ut mer om indre form i diktet. Analyseoppgave: Skriv om din mening om diktet. Analyseoppgave: Finn ut mer om rim og rytme i diktet. Tegneoppgave: Lag en tegning av (knyttet til temaet) og hva de gjør. Ordgjenkjenning: Høyfrekvente ord fra diktet. Øv og lær. Om (forfatteren) og diktet «(tittel på diktet)». Sitater av (forfatteren).

2 Øvingsarkene i dette opplegget er utarbeidet med tanke på elever i trinn. Noe av dette kan også brukes av elever på 3. trinn, som har kommet langt i utviklingen av leseferdighetene. Hensikten med denne serien er å bidra med å gi elever i grunnskolen mulighet til å bli kjent med dikt av kjente og mindre kjente norske forfattere, og gi idéer og oppgaver til hvordan jobbe med dette. Opp gjennom historien har Norge hatt mange gode forfattere. Noen av disse er kjente og kjære for mange. Vi har også hatt fremragende forfattere som ikke er særlig kjente for de fleste. I vår moderne tid, med så mye informasjon og tilgang til all slags informasjon og tekstskaping, er det lett for at det gamle forsvinner. Nå er det ikke nødvendigvis noe mål i seg selv at alt det gamle skal fram. Men det er mye i det «gamle» som kan gi oss mye både av litterær opplevelse, kunnskap og forståelse om tiden de levde i, som også kan være nyttig for oss, både språklig, litterært, allmennmenneskelig og historisk. I forskjellige lærebøker som brukes i den norske skolen finner vi dikt av norske forfattere. Men ofte blir disse «stående litt alene», og de blir overfladisk jobbet med. Selvfølgelig vil dette være forskjellig fra lærer til lærer, etter interesser og hvordan den vektlegger. Når vi har laget så mange varierte oppgaver rundt hvert dikt, er det for å gi elevene muligheter til å jobbe med diktene på mange forskjellige måter, og kanskje også over tid. Dette vil hjelpe elevene til å huske diktene bedre og å trenge dypere inn i innholdet i diktet. I eget arbeid med oppøving av elevenes leseferdigheter har jeg savnet opplegg som kan være gode og helhetlige. Øvingsarkene i dette opplegget er på sett og vis en samling av ulike måter å jobbe med tekster på, som er plukket opp gjennom årene.

3 Men; det er ikke meningen at disse øvingsarkene skal brukes fra A til Å. Her kan lærer vurdere hva man vil bruke, og hvor mye av det man vil bruke, alt etter behov for trening, hvordan man vil jobbe, elevenes motivasjon, nivå, og andre faktorer som lærer ser er nødvendig å ta hensyn til. Dette er grunnen til at vi i oppgavene har skrevet «Oppgave :» slik at nummer på oppgavene kan skrives inn av lærer ut fra hva man velger å bruke. Oppgavene gir også muligheter for å differensiere innad i klassen, for å kunne tilpasse arbeidet med tekst, tema og oppgavetype til elevene.

4 Leseforståelse: Les gjennom diktet. Elevene leser gjennom diktet for å bli kjent med det. Mange dikt består av mange vers, og i noen av oppleggene har vi valgt å gjengi forskjellig antall vers i de forskjellige oppgavene, for at det skal være mulighet for å variere og tilpasse etter behov. Der det er veldig mange vers, som f.eks. i «Terje Vigen», er det ikke noe mål her at elevene skal lære hele diktet, men heller få kjennskap til en del av diktet. Det kan kanskje vekke en nysgjerrighet på resten av diktet, og derfor har vi gitt referanser i Kildene på siste side til hvor man kan finne hele diktet. Med mange av diktene har vi også gjengitt diktet på originalspråket forfatteren har skrevet det i, for at elevene både skal få kjennskap til originalversjonen, og å se hvordan språket har utviklet seg siden den gang. I noen sammenhenger vil det kanskje være hensiktsmessig å vente med lesing av hele diktet, og heller jobbe med forforståelse: Samtale om hva elevene tror diktet handler om ut fra tittelen. Bruke oppgaven med skrivestarter, der elevene skriver videre på begynnelsen av fabelen, og tenker seg hvordan de tror at fabelen ender. Ord- og begrepsforståelse: Snakk om ordene og betydningen av dem. Elevene og læreren snakker om hva ordene og begrepene i diktet betyr. Dette kan gjøres i samlet klasse, eller i grupper eller par. De fleste etnisk norske vil nok forstå de fleste ordene, men i mange klasser er det mange minoritetsspråklige. Da vil det være veldig hensiktsmessig og nødvendig å snakke om og forklare ordene i diktet. Det gjelder også ord, begreper og uttrykk som man kanskje tenker «alle» forstår. Ordene kan gjerne jobbes med på flere måter, for eksempel: Elevene tenker alene gjennom hva ordene/begrepene betyr, og skriver ned betydningen på arket. Dette vil være avhengig av trinn, behov og elevene modenhetsnivå. Elevene går sammen i grupper og snakker om betydningen av ordene/begrepene. To og to elever snakker om hva betydningen av ordene, og blir enige om hva de skal skrive ned, og gjerne presentere for samlet klasse til slutt. Elever og lærer snakker sammen i samlet klasse om betydningen av ordene/begrepene. La elevene gi forklaringer og eksempler, og supplere der det kjennes nødvendig for å gi elevene en best mulig forståelse av ordene.

5 Lesetrening: Øving på lesehastighet. Elevene kan bruke diktet for å trene lesehastighet og leseflyt. Dette vil kanskje ikke være like naturlig å gjøre med dikt som med fortellinger og skjønnlitteratur. Men for noen kan det være nyttig å bruke korte tekster som dikt ofte er til å trene på lesehastighet og leseflyt ved repetert lesing. Dikt har som regel en fast rytme, og vil da kanskje være lettere å trene leseflyt ved for mange elever. Dette vil lærer gjøre vurderinger på i forhold til eleven(e) behov og evner, og tilpasse etter dette. Når elevene leser flere ganger, blir de mer kjent med ordene i diktet, og oppfatter dem raskere, og dermed leser de raskere. Øving på automatisering av avkoding og lesehastighet vil være nødvendig et stykke oppover i klassene, for at alle skal ha sjansen til å få på plass dette. Automatisering av avkoding er viktig for å frigjøre energi til forståelsen av innholdet i tekstene. En måte å gjøre dette på er at elevene første gang leser diktet i ett minutt, og sjekker så hvor langt de kommer i teksten (merker av, og teller hvor mange ord de lester). Deretter leser elevene diktet én gang til, for å se hvor mye lenger de leste andre gang i forhold til første gang. Om man vil, og det er hensiktsmessig og nyttig for eleven(e), kan man lese flere ganger. Leseforståelse: Finn ordene som mangler i diktet. Elevene leser diktet for å finne ordene som er utelatt (hvor det står en strek) fra teksten. De bruker ordene som er skrevet inn nederst på siden, og skriver dem inn der de hører hjemme for å gi mening i teksten. Elevene kan bruke/se tilbake i diktet for å finne ut hvilket ord som skal stå der streken er. Dette bestemmer lærer om de får lov til eller ikke. Det kan være greit at elevene krysser ut ordene de har brukt, slik at de ikke blir forvirret eller bruker samme ord flere ganger. Leseforståelse: Svar på spørsmålene til diktet. Elevene svarer på spørsmålene til diktet, for å vise for seg selv og lærer at de har forstått og fått med seg innholdet i teksten. Her kan lærer også bestemme om elevene får gå tilbake i diktet for å finne svaret, eller om de skal prøve å skrive svaret ut fra hva de husker av diktet. Dette kan gjøres individuelt, i par eller i gruppe, der elevene så skriver ned sitt, parets, eller gruppens svar, som de eventuelt deretter tar med til samlet klasse. Der kan spørsmålene eventuelt gjennomgås av lærer i samlet klasse, eller elever og lærer diskuterer seg fram til svarene.

6 Leseforståelse: Lag spørsmål til diktet, og spør en klassevenn. En annen måte innholdet kan jobbes med er at elevene individuelt lager spørsmål til diktet. Man bruker en avsatt tid til dette, før man samles i par, hvor elevene spør hverandre de spørsmålene de har laget. Dette hjelper elevene til å gjennomarbeide diktet, og de vil få mye mer ut av innholdet, og huske diktet mye bedre, enn om de bare skulle lese gjennom diktet uten å gjøre noe mer. Leseforståelse: Sett setningene i rett rekkefølge. Etter at elevene har lest gjennom og jobbet med diktet på forskjellige måter, kan de få oppgaven med å sette setninger eller linjer fra diktet i rett rekkefølge. Elevene kan enten prøve å sette setningene eller linjene i rett rekkefølge, uten å ha diktet foran seg, eller de kan kunne gå tilbake i diktet for å finne ut hvilken rekkefølge setningene eller linjene skal ha. Dette bestemmer lærer. Elevene skriver setningene på linjene i den rekkefølge de mener er riktig. Det kan være greit å stryke ut de setningene/linjene som er skrevet ned. Etterpå kan de sjekke i diktet om det de har gjort er riktig. I noen av oppleggene til dikt av norske forfattere har vi laget flere versjoner, med forskjellig antall linjer, for at lærer skal ha mulighet til å variere og tilpasse til forskjellige nivåer og grupper av elever i klassen. Dette vil ofte være nødvendig, for at det ikke skal bli for vanskelig/lett for noen. Leseforståelse: Hvilket ord passer i teksten? Etter at elevene har jobbet med diktet på forskjellige måter, vil de ha blitt godt kjent med diktet. Da er det stor sjanse for at de vil kjenne igjen om det sniker seg inn andre ord i diktet. Elevene kan da lettere kunne gjøre oppgaven med å lese diktet med parenteser hvor de skal finne ut hvilket av de 3 ordene som passer best til innholdet. De setter strek/ring under det ordet de mener hører hjemme eller gir den mest meningsfulle betydningen i diktet. Dette er en type oppgave som mange kjenner igjen fra lesetestene til Carlsten. Her vil elevene få vise om de forstår ordene og om de har forstått innholdet i teksten.

7 Ordgjenkjenning: Ordkjeder med ord fra diktet. I denne oppgaven er det laget rekker med ord satt sammen i kjeder. Ordene er hentet fra teksten i diktet. Elevene skal finne og dele inn ordene med vertikale streker mellom ordene. På denne måten får de øve seg på å gjenkjenne ordene i diktet. Denne oppgaven har som mål å hjelpe elevene til å bli enda bedre kjent med ordene i diktet, ved raskt å kunne gjenkjenne/identifisere ordene. Ordgjenkjenning: Høyfrekvente ord. En videreføring av forrige oppgave er oppgaven med rekker med høyfrekvente ord, eller ord som stadig finner i tekster, hentet fra fabelen. Disse er de samme som i foregående oppgave, men adskilt, slik at de lett gjenkjennes. Elevene øver på ordene, 1) alene stille, 2) i par, der de hører hverandre, og/eller 3) i samlet klasse. Elevene kan så skrive ned rekkene av de høyfrekvente ordene i oppgaven, for å øve dem inn gjennom skriving. Skriveoppgave: Gjør diktet om til en fortelling. I mange dikt vil det være mulig å identifisere en handling. I denne oppgaven vil elevene få sjansen til å gjøre teksten om til en annen sjanger, f.eks. en fortelling, historie eller et eventyr. I noen tilfeller kan det kanskje også være mulig å gjøre diktet om til et skuespill, om man ønsker å prøve det. En slik type oppgave gir elevene sjansen til å bearbeide innholdet i teksten, ved at de må bruke fantasien og tenke seg inn i bakgrunnen, temaet og situasjonene i diktet. Det gir dem også mulighet til å oppdage at det forfatteren av diktet skriver om kanskje kan være noe de selv kjenner seg igjen i og kan knytte eksempler til. Skriveoppgave /muntlig oppgave: Gjengi diktet utenat. I denne oppgaven skal elevene gjengi diktet så godt de kan, uten å se i teksten. Dette kan være en fin oppgave for å trene dem i å huske kortere eller lengre tekster utenat. Resiteringen kan foregå på forskjellige måter. Dette bestemmer lærer. Enkeltelever gjengir diktet i samlet klasse. Elever går sammen i grupper og gjengir for hverandre. Elevene går sammen i par, der de gjengir for hverandre.

8 Elevene gjengir ved å skrive det de husker fra diktet. Dette kan være en fordel skjer uten at elevene ser tilbake i diktet. Skriveoppgave: Skriv diktet så fint du kan, med ramme. Et dikt kan være en fin tekst å bruke til finskrifttrening. Det er ofte en avgrenset, kort tekst, hvor elevene kan få i oppgave å skrive diktet så fint de kan. For at dette skal bli mer meningsfullt enn bare å skrive diktet, kan man gjøre litt mer ut av dette. Elevene kan bruke arket med linjene til å skrive diktet så fint de kan. Eventuelt kan det brukes et blankt ark, hvor de f.eks. gjør det på følgende måte: Diktet skrives fint, midt på arket (med eller uten linjer). Overskrift skrives, fint og helst med farger og forseggjorte bokstaver. Rundt diktet lages en fin ramme, med border, mønster eller tegninger. Diktet kan klippes ut og limes på farget papir, og henges på veggen i klasserommet eller i utstilling. Om man vil kan man også laminere diktene eller man kan samle de forseggjorte diktene i perm eller hefte/bok, som f.eks. kan samles i klassebiblioteket. Skriveoppgave: Skriv de(t) vers(ene) du liker best. I dikt, som i andre typer tekster, vil det være forskjellig hva elevene liker og ikke liker. La elevene få bli bevisst på hva de liker i diktene, og så skrive ned det verset/versene de liker best. Noen av diktene er så pass kort, kanskje bare ett vers, slik at vi da har skrevet at elevene skal skrive de linjene de liker best. Skrive-/tegneoppgave: Skriv det verset du liker best, og tegne til. En lignende oppgave som foregående er at elevene skal skrive verset de liker best, og lage en tegning til det eller til noe de assosierer med diktet eller innholdet i diktet. Skriveoppgave: Skriv så mange rimpar du finner i diktet. I et dikt vil det som regel være rim. I denne oppgaven skal elevene lete etter rimene og rimparene i diktet og skrive disse ned. De diktene som finnes i disse oppleggene vil ha forskjellig lengde, og dermed forskjellig antall rimord. Noen har mange og noen har ganske få. Men på arket er det lagt inn mange linjer for å gi plass til flest mulig av de rimparene som finnes i diktet.

9 Oppgaven kan gjøres individuelt, i par, i grupper, eller i samlet klasse, og de kan presenteres i samlet ved slutten av økten. Skriveoppgave: Finn så mange ord til rimordene du klarer. En lignende oppgave er å bruke rimordene i diktet for å finne så mange rimord til disse som mulig. Rimordene skrives på linjene. Skriveoppgave: Skriv så mange rimord til hvert ord som mulig. I forlengelsen av forrige oppgave, skal elevene lage verselinjer med rimordene de har funnet. Her kan de bruke AABB-, ABAB- eller AABBCC- eller ABCABC-verselinjer, eller andre. Dette kan være frivillig eller læreren kan bestemme hva slags verselinjer som skal brukes. Skriveoppgave: Skriv et dikt med tittelen «(knyttet til tittelen på diktet elevene har jobbet med i opplegget)». I denne oppgaven skal elevene selv lage et dikt. For å gjøre dette best mulig, må de forberede og planlegge hva og hvordan de skal skrive diktet. Først må elevene finne ut hva slags ord de ønsker å ha med ut fra temaet i diktet/hva de skal skrive om. Deretter må de finne rimord til noen av disse ordene, som kan brukes til å lage verselinjer. Når dette er gjort, kan elevene begynne å skrive verselinjene og versene i diktet. Analyseoppgave : Finn ut mer om ytre form i diktet. I et dikt vil det være både en ytre form og en indre form. I denne oppgaven skal elevene undersøke den ytre formen i diktet. Dette kan være Hvor mange vers er det i diktet? Er det enderim eller bokstavrim? Rim og rimord i versene. Hvor mange finnes? Hvordan er rimordene satt sammen i diktet?

10 Analyseoppgave : Finn ut mer om indre form i diktet. I denne oppgaven skal elevene undersøke det indre innholdet i diktet. Dette kan være Hvor Analyseoppgave : Din mening om diktet. Her skal elevene gi uttrykk for egen mening om forskjellige sider ved diktet. Det kan for eksempel være Hva mener du er temaet i diktet? Hva handler diktet om? Hvilken eller hvilke linjer liker du i diktet? Hva liker du ikke ved diktet, og hvorfor? Analyseoppgave : Finn ut mer om rim og rytme i diktet. Elevene kan lære mer om både rim og rytme i et dikt. På denne siden er det gjengitt forskjellige typer rim- og rytmeformer. Elevene kan bruke disse til å finne ut hva slags rim- og rytmeformer er det i dette diktet. Kreativ oppgave: Tegn til diktet. Elevene skal her tegne til diktet. Diktet er skrevet inn slik at elevene, ved siden av teksten, kan tegne ting som passer til de forskjellige linjene i diktet. Kreativ oppgave: Lag en tegning til diktet. Her er en tradisjonell oppgave hvor elevene skal lage en fin tegning til diktet.

11 Kreativ oppgave: Lag en tegning om (temaet i diktet). Enda en tegneoppgave, kan være at elevene skal tegne noe knyttet til temaet i diktet. I oppgaven er det foreslått hva elevene kan tegne, men her kan læreren vurdere og bestemme hva som kan være nyttig og tjenlig å tegne i forhold til hva man har jobbet med og hvordan det ønskes at man skal vinkle temaet og innholdet i diktet. Faktaark: Lær mer om forfatteren av diktet. Dette arket kan elevene bruke til å lære mer om forfatteren av diktet og bakgrunnen og temaet i diktet. Elevene kan lese arket, gjenfortelle det de husker av opplysningene for hver i par, gruppe eller samlet klasse. Eller det kan gjenfortelles skriftlig eller som prøve. Arket er det samme i alle pakkene med øvingsark med dikt av norske forfattere. Oppgavene i dette opplegget er ment som forslag til hvordan bruke diktet til lese-, skrivetrening, og til mer kreative oppgaver, samt samtale og bevisstgjøring omkring ordene og begrepene i diktet, og i arbeidet med temaet i diktet gjennom forskjellige analyseoppgeaver. Ellers finnes det nok uendelig med andre måter å bruke og jobbe med diktet på, men her håper vi å ha gitt et knippe forslag som kan være nyttige og utviklende for eleven. Lykke til med det gode lese- og læringsarbeidet. Med beste hilsen Olav Kåre Kløvning Netteleven.no

12

Bjørnson «Jeg velger meg april»

Bjørnson «Jeg velger meg april» Denne gang: Bjørnson «Jeg velger meg april» Innhold: Les diktet: «Jeg velger meg april» Les diktet: «Jeg velger mig April», diktet i originalt språk. Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les diktet:

Detaljer

Elvene og havet. Denne gang: Elvene og havet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Elvene og havet. Denne gang: Elvene og havet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Elvene og havet Innhold: Les fabelen: «Elvene og havet» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.

Detaljer

Løven og eselet. Denne gang: Løven og eselet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Løven og eselet. Denne gang: Løven og eselet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Løven og eselet Innhold: Les fabelen: «Løven og eselet» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.

Detaljer

Reven og rognebærene

Reven og rognebærene Denne gang: Reven og rognebærene Innhold: Les fabelen: «Reven og rognebærene» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som

Detaljer

Reven og storken. Denne gang: Reven og storken. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Reven og storken. Denne gang: Reven og storken. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Reven og storken Innhold: Les fabelen: «Reven og storken» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.

Detaljer

Ulv i fåreklær. Denne gang: Ulv i fåreklær Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Ulv i fåreklær. Denne gang: Ulv i fåreklær Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Ulv i fåreklær Innhold: Les fabelen: «Ulv i fåreklær» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler. Leseforståelse:

Detaljer

Kråka og reven. Denne gang: Kråka og reven. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Kråka og reven. Denne gang: Kråka og reven. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Kråka og reven Innhold: Les fabelen: «Kråka og reven» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler. Leseforståelse:

Detaljer

Løven og eselet. Denne gang: Løven og eselet. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Løven og eselet. Denne gang: Løven og eselet. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Løven og eselet Innhold: Les fabelen: «Løven og eselet» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.

Detaljer

Ulv i fåreklær. Denne gang: Ulven i fåreklær. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Ulv i fåreklær. Denne gang: Ulven i fåreklær. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Ulven i fåreklær Innhold: Les fabelen: «Ulven i fåreklær» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.

Detaljer

Gutten og nøttene. Denne gang: Gutten og nøttene. Hva tenker du er temaet i denne fabelen? Oppgave : Les fabelen

Gutten og nøttene. Denne gang: Gutten og nøttene. Hva tenker du er temaet i denne fabelen? Oppgave : Les fabelen Denne gang: Gutten og nøttene Oppgave : Les fabelen En liten gutt fikk lov av moren sin å stikke hånden ned i et glass fullt av nøtter på kjøkkenet. Han tok en stor håndfull. Men da han skulle ta hånden

Detaljer

Furua og bjørka. Denne gang: Furua og bjørka. Lærerveiledning: Lese og skrive med Fabler av Æsop

Furua og bjørka. Denne gang: Furua og bjørka. Lærerveiledning: Lese og skrive med Fabler av Æsop Denne gang: Furua og bjørka Lærerveiledning: Øvingsarkene i dette opplegget er tenkt brukt for elever i 4. 7. trinn. Noe av dette kan også brukes på 3. trinn, og kanskje for elever på 2. trinn, som har

Detaljer

Løven, bjørnen og reven

Løven, bjørnen og reven Denne gang: Løven, bjørnen og reven Lærerveiledning: Øvingsarkene i dette opplegget er tenkt brukt for elever i 4. 7. trinn. Noe av dette kan også brukes på 3. trinn, og kanskje for elever på 2. trinn,

Detaljer

Ulven og gårdshunden

Ulven og gårdshunden Denne gang: Ulven og gårdshunden Innhold: Les fabelen: «Ulven og gårdshunden» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som

Detaljer

Ørna og kråka. Denne gang: Ørna og kråka Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Ørna og kråka. Denne gang: Ørna og kråka Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Ørna og kråka Innhold: Les fabelen: «Ørna og kråka» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler. Leseforståelse:

Detaljer

Mølleren, sønnen og eselet

Mølleren, sønnen og eselet Denne gang: Mølleren, sønnen og eselet Innhold: Les fabelen: «Mølleren, sønnen og eselet» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn

Detaljer

Ulven og tranen. Denne gang: Ulven og tranen. Lærerveiledning: Lese og skrive med Æsops fabler

Ulven og tranen. Denne gang: Ulven og tranen. Lærerveiledning: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Ulven og tranen Lærerveiledning: Øvingsarkene i dette opplegget er tenkt brukt for elever i 4. 7. trinn. Noe av dette kan også brukes på 3. trinn, og kanskje for elever på 2. trinn, som har

Detaljer

Vinden og solen. Denne gang: Vinden og solen. Lærerveiledning: Lese og skrive med Æsops fabler

Vinden og solen. Denne gang: Vinden og solen. Lærerveiledning: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Vinden og solen Lærerveiledning: Øvingsarkene i dette opplegget er tenkt brukt for elever i 4. 7. trinn. Noe av dette kan også brukes på 3. trinn, og kanskje for elever på 2. trinn, som har

Detaljer

Haren og skilpadda. Denne gang: Haren og skilpadda. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Haren og skilpadda. Denne gang: Haren og skilpadda. Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Haren og skilpadda Innhold: Les fabelen: «Haren og skilpadda» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.

Detaljer

Nordahl Grieg «Til ungdommen»

Nordahl Grieg «Til ungdommen» Denne gang: Nordahl Grieg «Til ungdommen» Innhold: Les diktet: «Til ungdommen» (hele diktet; 14 vers) Les diktet: «Til ungdommen» (8 vers). Les diktet: «Til ungdommen» (3 vers). Samtale om teksten: Snakk

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Bjørnstjerne Bjørnson «Faderen»

Bjørnstjerne Bjørnson «Faderen» Denne gang: Bjørnson - «Faderen» Innhold: Les teksten: Innledning til «Faderen» (utvidet tekst) Les teksten: Teksten i originalt språk. Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les teksten: Les i

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om. Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33 Skolestart Muntlig kommunikasjon -fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Jeg kan fortelle om en

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Å rsplan i norsk 2.trinn ( ) Å rsplan i norsk 2.trinn (2016-2017) Antall timer i uken: 8 Lærere: Karen Anne Hodnefjell (2a), Lena Gauksås (2b) Læreverk: Salto 2 Nettsted: http://podium.gyldendal.no/salto/laerer/overom-2 34 35 36 37

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons til lytte til tekster på bokmål

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Mona Fjeldsgård Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons lytte til tekster på bokmål og nynorsk

Detaljer

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Å rsplan i norsk 2.trinn ( ) Å rsplan i norsk 2.trinn (2016-2017) Muntlig kommunikasjon (LK06) 34 35 36 37 38 39 40 - Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske - Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Årsplan i norsk, 2. trinn

Årsplan i norsk, 2. trinn Årsplan i norsk, 2. trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Aktiviteter og konkretisering 35 Alfabetuke -repetere alle bokstavene Elev skal kunne lese store og små trykte bokstaver.

Detaljer

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet Litt informasjon Førskoleklubben vil ha base på kjøkkenavdelingen dette barnehage året. Her vil alle få hver sin fasteplass ved bordene. Her er det god plass til å gjøre oppgaver, spise og leke. Rutinen

Detaljer

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Lokal læreplan norsk 1. trinn Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lærebok: Zeppelin B Antall uker Muntlige kommunikasjon Zeppelin B og C. Tempolex. Leselos. Leseplanen. Målsjekken Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder,

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Jeg kan si lyden og navnet til

Jeg kan si lyden og navnet til Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende

Detaljer

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet Lokal læreplan i norsk for 1.trinn Skoleåret 17/18 Uke Hovedområde Kompetansemål LK06 Læringsmål med utgangspunkt i de 5 grunnleggende ferdighetene(muntlig, skriftlig, lesing, regning, digitalt) Hele året

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Lesing og skriving fra dag én

Lesing og skriving fra dag én Charlottenlund barneskole Lesing og skriving fra dag én Veiledet skriving og lesing på første trinn ved Grethe Klæboe Roskilde 5. april 2016 Vi begynner med en gang! Skriver fra dag én: lesebok fra skolestart

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle

Detaljer

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201 Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201 Læreverk: Zeppelin elevbok som basisbok, Salto 1+2 (arbeidsbok), Haugstad sitt leseverk som lesebok etter veke 43. Årsplanen vil bli jobba etter på ein dynamisk måte. Det

Detaljer

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: Vi leser lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Årsplan i Norsk

Årsplan i Norsk Årsplan i Norsk 2015-2016 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 - Trekke sammen bokstavlyder sammen til ord. - Vise forståelse for sammenhengen

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter Skolens interne arbeidsdokument, unntatt offentlighet Skal scannes inn på elevmappen MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN Bakgrunnsopplysninger Navn Fødselsdato Skole Klassetrinn Morsmål

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Regelhefte for: getsmart Begreper

Regelhefte for: getsmart Begreper Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil

Detaljer

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2015/16 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer