Leksehjelp for foresatte

Transkript

1 Leksehjelp for foresatte Her forklarer vi noen ting som elevene kan få i lekser, ting som du kanskje ikke lærte da du gikk på skolen eller ikke husker. Listen er alfabetisk. Argumenterende tekster: En tekst hvor eleven argumenterer for og imot noe. Her finner du «skriverammer» fra Skrivesenteret som kan hjelpe eleven å skrive ulike tekster, bl.a. argumenterende tekster. mmer/ Biodikt: Et biodikt er et dikt om en person. Eleven vil kanskje måtte skrive om seg selv eller en venn. Det finnes flere måter å sette opp diktet, slik at læreren kan bestemme «malen» elevene skal bruke. Et eksempel på oppsettet: 1. linje: fornavnet på personen 2. linje: tre adjektiv som beskriver personen 3. linje: navnet på en som personen er i slekt med 4. linje: tre ting personen liker 5. linje: tre ting personen drømmer om 6. linje: tre ting personen er redd for 7. linje: hvor personen bor 8. linje: personens etternavn Mer info og eksempler her: Biografi: En biografi er en tekst som forteller om en annen persons liv. En selvbiografi er en tekst eleven skriver om sitt eget liv. Noen ting som kan tas med: Navn Når og hvor de ble født Barndommen Foreldrene Hva de har gjort/hvordan de har utmerket seg (hvis det er en kjent person) Hjelp til å skrive selvbiografi: Dybdelesing: Med dette menes å bruke tid på å lese noe, sette seg godt inn i teksten og få en større forståelse av det du leser (isteden for å bare huske det, så skal man forstå det også). (Fra bilioteksvar.no)

2 Eventyr: Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Fortellingene inneholder gjerne faste stilmessige trekk som det var en gang, fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. (Fra Wikipedia) Her finner du fremgangsmåten og eksempler på hvordan man skriver et eventyr: 72 Her på moava.org har vi en emneside om dette: Eventyr Femrader: En femrader er et kort dikt på fem linjer. Linjene er oppdelt slik: Linje: Tema i ett ord. Linje: To ord som beskriver temaet/emnet. Linje: Tre ord som forteller en handling (sammenheng med temaet) Linje: Fire ord som beskriver følelser om temaet/emnet Linje: Tema i ett ord. (Samme som linje nr. 1) MacGyver Genial, fantastisk Sett alle episodene En klassiker på TV MacGyver (Fra Wikipedia) Eksempel: (Fra Wikipedia) Figurdikt: Et dikt som er formet som en figur. Denne diktformen har ikke en fast oppskrift. Du kan skrive om hva du vil, og diktet kan være kort eller langt. Eneste kravet er at utseendet på teksten skal ha en form som speiler innholdet. (Fra Lyrikk) For mer info og eksempler: Fortelling: En fortelling kan være en kort eller lang historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning (fiksjon). (Fra norsksidene.no) Her finner du fremgangsmåten og eksempler på hvordan man skriver en fortelling: 06 Intervju: Intervju er en samtale mellom vanligvis en journalist, kalt intervjueren, og en annen person, ofte kalt intervjuobjektet, der reporteren spør personen om en sak, om personen selv eller om meningene hans eller hennes, altså saksintervju og portrettintervju. (Fra Wikipedia) Her finner du fremgangsmåten og eksempler: &session_id=0&spraak=bm

3 Kilder: Elevene skal oppgi kilder hvis de har brukt bøker, websider, bilder osv. til sitt eget verk. De kan for eksempel lage en referanseliste i slutten. Feil eller manglende bruk av kilder kalles plagiering. Her finner du eksempler på hvordan man lage referanseliste for å oppgi kilder: id=39136#hvordan%20lage%20referanseliste Kontrastdikt: Et dikt med kontraster: lav-høy, kald-varm, lysmørk, osv. Limerick: En limerick er et kort, spøkefullt dikt som består av fem linjer som har en bestemt rytme og metrikk, og enderim etter mønsteret aabba. (Fra Wikipedia) Her finner du forklaringer og et eksempel: d=99787 Novelle: En novelle er en oppdiktet tekst en fiksjonstekst. Den er kort, fortellende, konsentrert og handler om få personer. Handlingen strekker seg gjerne over et kort tidsrom, mens lengden på teksten kan variere fra en eller to sider opp mot flere. (Fra norsksidene.no) For mer hjelp med å skrive en novelle: &session_id=0&spraak=bm Nærlesing: Grundig lesing av teksten, når man ønsker å fordype seg i den. (Fra biblioteksvar.no) Nøkkelord: Nøkkelord er viktige ord i en tekst, som kan hjelpe eleven husker hva teksten handler om. Slik gjøres det: Les teksten og noter ned de aller viktigste ord. Ikke ta for mange ord. Skriv ordene under hverandre, dvs. med ett ord per linje.

4 Ordklasser / Grammatikk: Ord i norsk språk deler vi inn i ordklassene substantiv, verb, adjektiv, pronomen, determinativ (bestemmerord), preposisjon, adverb, konjunksjon (sideordningsord), subjunksjon (underordningsord) og interjeksjon. (Fra norsksidene.no) Her finner du en forklaring av alle ordklassene: d=99104 Punktlesing: Punktlesing bruker vi når vi leter etter spesiell informasjon og er lite interessert i teksten rundt. Vi bruker punktlesing når vi leser tabeller (busstabell ), kinoannonser, oppskrifter, ordbøker og liknende. Du kan bruke denne lesemetoden til å få oversikt over hovedinnholdet i teksten og hvordan den er bygd opp. Lesemåten passer også godt til repetisjon av noe du har jobbet grundig med tidligere. (Fra norsksidene.no) Skildring: Når du skildrer, beskriver du for eksempel steder og personer. Husk at du kan bruke flere sanser når du gjør dette! I gode skildringer benytter du ordklassene adjektiv og verb flittig. (Fra norsksidene.no) Hjelp til å skrive en skildring: Skrønedikt: Et dikt hvor det du skriver bare er tull eller løgn. Skumlesing: Å lese en tekst fort. Brukt når man ønsker å få overblikk over en tekst. Fanger særlig opp overskrifter, uthevede ord og begynnelsen av avsnitt. (Fra Wikipedia)

5 Spoletekst: Spoletekst er en måte å strukturere en tekst på. Teksten skrives etter et bestemt mønster. Den begynner med en innledning som inneholder en påstand. Hoveddelen består av argumenter og det er et argument for hvert avsnitt. Spoleteksten avsluttes med et sammendrag der du gjentar argumentene. (Fra Snarøya skole) Bilde: Snarøya skole Språklige virkemidler: Disse er virkemidler eleven kan bruke for å gjøre språket sitt rikere og bedre. (Fra norsksidene.no) Her finner du mer info og eksempler: 66 Styrkenotat: Styrkenotat er en strategi som kan gjøre det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer (Santa og Engen 2003). Bilde: Snarøya skole Tankekart: Et kreativt verktøy brukt til å systematisere ideer, tanker og opplysninger om et tema, en tekst eller et bilde. Lett å bruke sammen med brainstorming/idédugnad. Tankekartet kan også brukes som en disposisjon for videre arbeid. (Fra Skien pedsenter) Et tegnekart er et tankekart med bilder/tegninger. Mer info: Wikipedia To-kolonne notat: To-kolonne er også en metode for å organisere opplysninger, og er nyttig til tekster som krever kritisk reflekterende tenkning. Det finnes ulike former som kan tydeliggjøre analyse av problemer, problemløsning og beskrivelse av fremgangsmåter. Eks: Hovedidé-detalj-notater, Påstand-bevis, Problemløsning, Prosessnotat (Fra Skien pedsenter) Bilde: Snarøya skole Bilde: Skien pedsenter

6 VENN-diagram: I et VENN-diagram skal eleven skrive inn likheter og forskjeller mellom to eller flere ting. Det som er forskjellig skrives ytterst, og det som er lik skrives i den delen hvor sirklene treffer hverandre. Mer info: Utdanningsdirektoratet Bilde: Utdanningsdirektoratet VØL-skjema: I et VØL-skjema setter man opp hva man vet fra før (V), og hva man ønsker å lære mer om (Ø) i forkant av et arbeid. I etterkant fyller man inn hva man har lært (L). Kan også kalles for: VSL: Vet Skal lære Lært VØSLE: Dette vet jeg dette ønsker jeg å lære - slik vil jeg lære dette har jeg lært egenvurdering (Fra Skien pedsenter) Bilde: Skien pedsenter Skien pedsenter har laget et hefte som forklarer noen læringsstrategier: 3%A6ringsstrategihefte.pdf Snarøya skole i Bærum har også laget et hefte om læringsstragier (lenken er i bunnen av siden): Skrivesenteret har laget noe som heter «Skriverammer». Disse er dokumenter eleven kan bruke for å skrive ulike type tekster: