Mette-Lise Mikalsen TFN F

Transkript

1 Mette-Lise Mikalsen TFN F

2 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier

3 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen (Læreplanverket for Kunnskapsløftet)

4 den enkeltes elevs evner og forutsetninger blir vektlagt i forhold til mengde og vanskegrad på stoffet vi jobber med At hver og en har noe å strekke seg etter Lærer vet hva eleven kan, eleven vet hva den kan, sammen nå nye mål gjennom ulike arbeidsmetoder og ulike oppgaver ut i fra nye mål elevene skal nå Å tilrettelegge slik at elevene får den faglige utfordringen de trenger Å legge til rette for at alle får arbeide på den måten de lærer mest av Konkrete tilbakmeldinger på arbeid Undervisning tilpasset det nivå eleven er på Lærere fra implementeringsprosjektet

5 Elevautonomi Refleksjon over egen språklæring Læringsstrategier Elevens erfaring med språk og språklæring Synliggjøring av læringsmålene Vurdering/egenvurdering Dokumentasjon av elevens progresjon og produkter Tilpasset opplæring Praktisk tilnærming til språklæring Interkulturell kompetanse

6 6

7 Jeg bruker permen som en veiledning i den forstand at permen er et læringsverktøy for eleven. Jeg tar utgangspunkt i målene og bruker disse til å lage undervisningsopplegg (Lærer fra implementeringsprosjektet)

8 8

9 Felles europeisk nivåbeskrivelse Stor vekt på kommunikasjon Flerspråklighet Letter egenvurdering 9

10 F O R S T Å E L S E T A L E S K R I F T L Y T T I N G L E S I N G I N T E R A K S J O N M U N T L. P R O D. S K R I F T L. P R O D. A1 A2 B1 B2 C1 C2 Jeg kan kjenne igjen vanlige ord og svært enkle uttrykk som angår meg selv, min familie og mine nære omgivelser når man snakker langsomt og tydelig. Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren er villig til å gjenta, omformulere, snakke langsomt og hjelpe meg å formulere meg. Jeg kan stille og svare på enkle spørsmål knyttet til umiddelbare behov eller til svært kjente emner. Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner. Jeg kan skrive et enkelt postkort, f eks et julekort. Jeg kan fylle ut skjema med personlige opplysninger, som navn, nasjonalitet, adresse. Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (f.eks. svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg får kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. Jeg kan forstå kjente Jeg kan forstå kjente navn, navn, ord og svært enkle ord setninger, og svært for eksempel i annonser, på enkle setninger, for plakater eller i kataloger. eksempel i annonser, på plakater eller i kataloger. Jeg kan lese svært korte, enkle tekster. Jeg kan finne spesifikke, forutsigbare opplysninger i enkel, dagligdags informasjon som reklame, brosjyrer, menyer og rutetabeller. Jeg kan forstå korte, enkle, personlige brev. Jeg kan delta i enkle og rutine-pregede samtalesituasjoner som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og Jeg kan skrive, korte, enkle beskjeder om andre mennesker, boforhold, saker knyttet til de viktigste områdene i dagliglivet. Jeg kan skrive et svært enkelt personlig brev, f eks et takkebrev. min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, Jeg kan forstå lengre sammen-hengende tale og standard tale om kjente emner knyttet til foredrag og følge komplekse hovedinnholdet bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå i mange argumentasjonsrekker radio- når emnet er forholdsvis og TVprogram om aktuelle saker eller om emner om aktuelle saker eller om emner aktualitets-program på TV. Jeg kan forstå de aller som er av personlig eller faglig interesse fleste filmer der man bruker standard tale. hovedinnholdet i mange radio- og TV- kjent. Jeg kan forstå de fleste nyhets- og for meg, når man snakker relativt som langsomt er og tydelig. av personlig eller faglig interesse for meg, når man snakker relativt langsomt og tydelig. Jeg kan forstå tekster der språket i stor grad er preget av frekvente, dagligdagse ord og uttrykk eller et språk knyttet til arbeidet mitt. Jeg kan forstå personlige brev med beskrivelser av hendelser, følelser og ønsker. Jeg kan klare meg språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå når man reiser i et område der språket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller som er viktige i dagliglivet (f eks: familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser). Jeg kan gi en enkel, sammen-hengende framstilling av hendelser, erfaringer, drømmer, håp og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og beskrive reaksjonene mine. Jeg kan skrive enkle, sammen-hengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Jeg kan skrive personlige brev der jeg beskriver opplevelser og inntrykk. Jeg kan lese artikler og rapporter om aktuelle problemstillinger? der forfatteren gir uttrykk for spesielle holdninger eller synspunkter. Jeg kan forstå prosalitteratur fra vår egen tid. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Jeg kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner knyttet til mine interesser. Jeg kan skrive en sammenhengende framstilling eller rapport for å formidle informasjon eller argumentere for eller imot et bestemt synspunkt. Jeg kan skrive brev som tydelig viser hvilken betydning visse hendelser og erfaringer har for meg. Jeg kan forstå lengre, sammen-hengende tale også når den ikke er tydelig strukturert, og når deler av innholdet er under-forstått og ikke kommer tydelig fram. Jeg kan forstå fjernsyns-program og filmer uten altfor store anstrengelser. Jeg kan forstå lange, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster og legge merke til trekk som er typiske for ulike stilnivå. Jeg kan forstå fagartikler og lengre, tekniske instruksjoner selv når de ligger utenfor mitt felt. Jeg kan Jeg bruke kan språket språket så flytende og spontant så at flytende og samtaler med morsmålsbrukere ikke byr på særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i spontant diskusjoner at i kjente samtaler sammenhenger, og jeg med kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. morsmålsbrukere ikke byr på særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. Jeg kan uttrykke meg flytende og spontant uten at det i særlig grad merkes at jeg leter etter uttrykksmåter. Jeg kan bruke språket fleksibelt og effektivt både i sosiale og faglige sammenhenger. Jeg kan formulere ideer og meninger presist og forholde meg til samtalepartnerne på en hensiktsmessig måte. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner der jeg trekker inn delmomenter, utdyper enkelte punkter og runder av med en passende konklusjon. Jeg forstår uten problemer alle former for muntlig språk både i det virkelige liv og i media, også når morsmålsbrukeren snakker i et naturlig og hurtig tempo, dersom jeg får litt tid til å gjøre meg kjent med dialekten. Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for skriftlig språk, inkludert tekster om abstrakte emner og tekster som er komplekse når det gjelder språk eller struktur, som instruksjoner, fagartikler og litterære verk. Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtale og diskusjon og har god kjennskap til idiomatiske uttrykk og alminnelige talemåter. Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle finere meningsnyanser på en presis måte. Hvis jeg får et språklig problem, kan jeg omformulere meg slik at det nesten ikke merkes. Jeg kan beskrive og drøfte/ argumentere på en klar og flytende måte, bruke et språk/en stil som passer i sammenhengen, strukturere det jeg sier på en hensiktsmessig og logisk måte, slik at den som lytter kan legge merke til og huske viktige poeng. Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster og Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster gi uttrykk for mine synspunkter på en og gi uttrykk for mine synspunkter på en utfyllende måte. utfyllende måte. Jeg kan skrive om komplekse emner (i brev, rapporter, artikler eller stil ) og understreke hva jeg mener er de viktigste Jeg kan skrive om punktene. komplekse emner (i brev, Jeg kan velge en som passer den rapporter, artikler som eller skal lese teksten. stil ) og understreke hva jeg mener er de viktigste punktene. Jeg kan velge en stil som passer til den som 10 skal lese teksten. Jeg kan skrive klare tekster med god flyt i en passende stil. Jeg kan skrive komplekse brev, rapporter og artikler der jeg legger fram en sak med en hensiktsmessig og logisk struktur som hjelper mottakeren til å legge merke til og huske viktige poeng Jeg kan skrive sammendrag og anmeldelser både av faglige og litterære arbeider.

11 Lytting Lesing Muntlig produksjon Muntlig samhandling Skriving A1 A2 B1 B2 C1 C2

12 Lytting Lesing Muntlig produksjon Muntlig samhandling Skriving A1 A2 B1 B2 C1 C2 (Lisbeth Brevik)

13 Et dokumentasjonsverktøy og et refleksjonsverktøy 13

14

15

16 stiller Who could say spørsmål om det jeg har lest for å lese mellom linjene. tar notater i en tidslinje for å huske rekkefølgen på det jeg har lest. tar notater i et venn diagram for å sammenligne to ting jeg har lest om. (Lisbeth Brevik)

17 Kastellet skole

18 Kastellet skole

19 Kastellet skole

20 Kastellet skole

21 Jeg legger ofte opp til at aktivitetene er felles for å få et grunnlag for temaet, men i perioder arbeider de friere med en større oppgave, f.eks. i grupper. Da kan elevene selv foreta valg for arbeidet sitt, og kan utvide ordforrådet etter eget behov ved hjelp av kilder, øvelser og hjelp fra lærer. Lærer fra implementeringsprosjektet

22 Språkpermen er et verktøy som brukes til bevisstgjøring på hva hver enkelt kan og hva de må jobbe videre med. Vi bruker sjekklister/bobler til dette. Elevene kan også evt. ved hjelp av språkpermen reflektere over / uttrykke hva de liker å gjøre og hva de lærer av og dermed få mulighet til å lære på den måten de liker best. Lærer fra implementeringsprosjektet

23 Jeg bruker Språkpermen Når vi jobber med et mål i "Min språkbiografi", samtaler jeg med elevene om hva målet innebærer. Sammen med elevene kommer vi frem til kriterier for måloppnåelse. Kriteriene berører målet fra lav til høy måloppnåelse. Kriteriene noteres på tavlen og i elevenes arbeidsbøker. Dermed kan alle elevene nå samme mål, men med ulik måloppnåelse alt etter hva de har mulighet for. Lærer fra implementeringsprosjektet

24 Vi drøfter også ved hjelp av omslag og overskrifter hva som er hovedtemaet i bladet. Her kan vi også ta i bruk Språkpermen og drøfte strategiene vi bruker i lesingen samt å finne ut ved hjelp av sjekklister hvor mye vi greier av tekstforståelse Lærer fra implementeringsprosjektet

25 Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (f.eks. svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, mitt nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. Høytlesing lesing

26

27 Gjøre elevene bevisste på hvorfor de leser Elevene skal lese for fornøyelsens og den gode historiens skyld, for å hente informasjon, reflektere over og søke mening i det de leser. Elevene skal erfare at de kan lese en tekst og ha glede av den uten å forstå hvert enkelt ord. Hvilke lesestrategier bruker de?

28 Aktiviteter som forbereder elevene på temaet for teksten, trigger vokabular eller aktiverer kunnskap elevene allerede har om emnet. Slik blir elevene motivert for temaet, de vil lese mer bevisst og med større utbytte. Forbered elevene på hva de skal lese for å aktivere tidligere kunnskap Tema, sjanger Forbered elevene på hva hensikten med lesingen er Hva skal de skal se etter? Til hvilken detalj?

29 Klippe opp tegneserier, finn den riktige rekkefølgen Sette oppklippet tekst i riktig rekkefølge Sette oppklippet spørsmål og svar riktig sammen På nettet: Kinoannonser: Carl loves action films. Which film would he prefer? Reklame for feriereiser: Michele is very sporty, which holiday would she prefer?

30 Del klassen inn i grupper Rundt omkring henger det poster med tekster og bøker Eks: Post1: På hvilken side finner dere informasjon om løver? Post2: På hvilken side finner dere informasjon om Nelson Mandela? Post 3: hvem handler denne teksten om? Post 4: hva slags type tekst (sjanger) er dette? Skriv ned alle strategiene dere bruker for å finne fram til svarene

31 Intro: Hva vil det si å lese en tekst? Hvorfor leser vi? Hva slags tekster leser vi? Og hva leter vi etter i ulike tekster? (hva er forskjellen på å lese ei matoppskrift og tvprogrammet) Oppgave: Løs leseoppgavene på hver post, og noter så mange strategier som mulig. Oppsummering i gruppene: Hvilken oppgave var enklest? Hvilken tekst var enklest? Hvilken aktivitet likte dere best? Hvilke strategierbrukte dere? Kort oppsummering i klassesamtale Kan elevene bruke det de har lært i dag i videre arbeid?

32 Mange norske navn stiller Who could say spørsmål om det jeg har lest for å lese mellom linjene. Ord som ligner på norske ord tar notater i en tidslinje for å huske rekkefølgen på det jeg har lest. tar notater i et venn diagram for å sammenligne to ting jeg har lest om. (Lisbeth Brevik)

33 Mette-Lise Mikalsen Telemarksforskning Notodden