Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?

Transkript

1 Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet? Norskopplæring på veien til arbeid, Oslo oktober 2014 Cecilie Hamnes Carlsen, Vox, Bergen

2 Mål Prøver som portvakt eller som døråpner Norskprøvens betydning Rammeverksnivåene hva betyr de? Norskprøven og mulighet for tilpasse krav Hvordan stille tilstrekkelige og rimelige krav Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 2

3 Norskprøven portvakt eller døråpner? «Det er alltid en fare for at bruken av en test ikke får de tilsiktede konsekvensene, eller at testen får utilsiktete og skadelige konsekvenser.» (Bachman & Palmer 2010:3, egen oversettelse) Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 3

4 Motivasjon for å ta norskprøve Norskferdigheter er viktig Mange arbeidsgivere krever det Det er ikke mulig å få jobb uten bevis på norskferdigheter Norskprøver åpner dører og gir muligheter Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 4

5 Hva skal du bruke prøveresultatet til? Norskprøve 2 (A2), 2012, basert på persondataskjema 46,8 % 32,8 % 34,4 % 60,2 % Søke opptak på skole Søke jobb Dokumentasjon Søke permanent opphold./ statsb.skap Kandidatene kunne krysse for flere alternativer, derfor blir det ikke 100 % tilsammen Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 5

6 Hva skal du bruke prøveresultatet til? Norskprøve 3 (B1), 2012, basert på persondata 35,3 % 10 % 33,7 % Søke opptak på skole Søke jobb 64 % Dokumentasjon Søke permanent opph./statsb.skap Kandidatene kunne krysse for flere alternativer, derfor blir det ikke 100 % tilsammen Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 6

7 Hva skal til for at prøvebeviset blir en reell døråpner til arbeidsmarkedet? Arbeidsgivers rolle: Etterspørres prøvebeviset? Hvilke type språkkrav stilles? Konkrete, objektive eller ulne, subjektive? Tilpasset arbeidsoppgavene? Basert på behovsanalyse? Riktig nivå? Kun de nødvendige ferdighetene? Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 7

8 Norskprøven for voksne innvandrere Erstatter Norskprøve 2 og 3 fra 2014 Obligatorisk avsluttende prøve Måler lese-, lytte-, skrive- og snakke-/samtaleferdigheter Profilert tilbakemelding Måler på tre nivåer: A1, A2 og B1 (fra 2015: B2) Digital skriftlig prøve (lytt, les, skriv) Delvis adaptiv i lytte- og leseferdigheter Gjennomført for første gang i mai/juni 2014 Ca kandidater tok skriftlig prøve Ca kandidater tok muntlig prøve Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 8

9 Hvordan stille riktige krav? Mål å få folk i arbeid både av hensyn til den enkelte innvandrer integrering samfunnsøkonomi Språkkravene må være saklige ikke diskriminerende høye nok til å sikre en forsvarlig yrkesutøvelse ikke for høye ikke lukke ute personer som kunne ha klart seg Hva trengs for å begynne i en jobb? Ikke kreve av innvandrere det man ikke ville ha krevd av en ny norskspråklig medarbeider Opplæring vil alltid være nødvendig Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 9

10 LOV : Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). 4.Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 10

11 LOV : Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). 4.Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 11

12 Det felles europeiske rammeverket Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 12

13 Hvilke nivåer dekker norskprøven? - obligatoriske avsluttende prøver - alle ferdigheter (des. 2015: - profilerte tilbakemeldinger B2)

14 Rammeverket global skala C2 C1 B2 B1 A2 A1 Kan uten problemer forstå praktisk talt alt en hører eller leser. Kan sammenfatte informasjon fra ulike muntlige og skriftlige kilder ved å gjengi argumenter og redegjørelser på en sammenhengende måte. Kan uttrykke seg spontant, med svært god flyt og presisjon, og få fram finere meningsnyanser selv i mer komplekse situasjoner. Kan forstå et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatte budskap som ikke er direkte uttrykt. Kan uttrykke seg flytende og spontant uten at det merkes noe særlig at en leter etter uttrykksmåter. Kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster om komplekse emner og vise at en mestrer ulike setningsmønstre, bindeord og sammenbindende markører. Kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster om både konkrete og abstrakte emner, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner, forklare et synspunkt på en aktuell sak og argumentere for og imot ulike alternativer. Kan forstå hovedpunktene i klar, standard tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole, fritid osv. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå når en reiser i et område der språket snakkes. Kan skrive enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kan beskrive opplevelser og hendelser, drømmer, håp og planer, og kort forklare og begrunne meninger og planer. Kan forstå setninger og vanlige uttrykk knyttet til de viktigste områdene av dagliglivet, f.eks. svært enkel informasjon om en selv og familien, innkjøp, nærmiljø og arbeidsliv. Kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente og rutinepregede forhold. Kan med enkle ord beskrive visse sider ved sin egen bakgrunn og sitt nærmiljø og grunnleggende personlige behov. Kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan presentere seg selv og andre og kan stille og svare på personlige spørsmål om f.eks. bosted, venner og bekjente og eiendeler. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 14

15 Vurderingskriterier A1, skriftlig framstilling A1-beskrivelser Formidlingskriterier Oppgave 1 (Skrive melding) Oppgave 2 (Beskrive bilde) Oppgave 3 (Fortelle) Kan svare på oppgaven og skrive en kort og enkel melding med helt enkle fraser eller setninger. Kan beskrive bildet med enkle ord, fraser eller setninger. Kan svare på oppgaven med enkle fraser eller setninger. Språklige kriterier Tekstoppbygging Rettskriving/ tegnsetting Ord og uttrykk Grammatikk Ingen krav til tekstoppbygging på dette nivået. Kan skrive noen vanlige ord slik at de stort sett er gjenkjennelige. Ingen krav til tegnsetting på dette nivået. Kan bruke noen vanlige ord og fraser. Kan bruke et begrenset antall enkle fraser og setningsmønstre. Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 15

16 Vurderingskriterier A2, skriftlig framstilling A2-beskrivelser Formidlingskriterier Oppgave 1 (Skrive melding) Oppgave 2 (Beskrive bilde) Oppgave 3 (Fortelle) Tekstoppbygging Rettskriving/ tegnsetting Ord og uttrykk Kan svare på oppgaven og skrive en enkel og forståelig melding. Kan beskrive bildet med enkle setninger. Kan svare på oppgaven med enkle setninger. Språklige kriterier Kan skrive en enkel tekst ved hjelp av enkle setninger. Tema, kronologi og/eller bindeord (f.eks. «og», eller «fordi») skaper en viss sammenheng i teksten. Kan skrive mange vanlige ord riktig. Skrivemåten gjenspeiler ellers ofte uttalen. Markerer noen av setningene med punktum og stor bokstav. Kan bruke mange vanlige ord og fraser. Det er i all hovedsak mulig å forstå hva kandidaten mener. Grammatikk Kan bruke noen grunnleggende grammatiske strukturer (f.eks. verbbøying, substantivbøying og SVO-konstruksjoner). Likevel gjør kandidaten mange feil, også helt elementære. Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 16

17 Vurderingskriterier B1, skriftlig framstilling B1-beskrivelser Formidlingskriterier Oppgave 1 (Beskrive bilde) Oppgave 2 (Fortelle) Oppgave 3 (Begrunne) Tekstoppbygging Kan skrive en tekst om bildet med en del detaljer. Kan svare på oppgaven og skrive en sammenhengende tekst som er lett å følge. Kan svare på oppgaven og få fram sine synspunkter om det gitte emnet, samt gi noen grunner for disse. Språklige kriterier Kan skrive en sammenhengende tekst som stort sett er lett å følge. Kan bruke en del ulike bindeledd for å skape sammenheng i teksten (f.eks. «eller», «men», «at» og «som»). Rettskriving/ tegnsetting Ord og uttrykk Har et forholdsvis godt grep om norsk rettskriving selv om det kan være en del skrivefeil. Markerer i all hovedsak setningene med punktum og stor bokstav. Har et relativt utbygd ordforråd slik at han/hun kan uttrykke seg enkelt, forståelig og rimelig idiomatisk. Kan likevel gjøre en del feil ordvalg. Grammatikk Har et forholdsvis godt grep om grunnleggende grammatiske strukturer. Likevel finnes det avvik. Noe variasjon i setningstyper. Også noe vellykket bruk av komplekse setninger. Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 17

18 Ulike yrker krever ulikt ferdighetsnivå Rammeverket global skala C2 C1 B2 B1 A2 A1 Kan uten problemer forstå praktisk talt alt en hører eller leser. Kan sammenfatte informasjon fra ulike muntlige og skriftlige kilder ved å gjengi argumenter og redegjørelser på en sammenhengende måte. Kan uttrykke seg spontant, med svært god flyt og presisjon, og få fram finere meningsnyanser selv i mer komplekse situasjoner. Kan forstå et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatte budskap som ikke er direkte uttrykt. Kan uttrykke seg flytende og spontant uten at det merkes noe særlig at en leter etter uttrykksmåter. Kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster om komplekse emner og vise at en mestrer ulike setningsmønstre, bindeord og sammenbindende markører. Kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster om både konkrete og abstrakte emner, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner, forklare et synspunkt på en aktuell sak og argumentere for og imot ulike alternativer. Kan forstå hovedpunktene i klar, standard tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole, fritid osv. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå når en reiser i et område der språket snakkes. Kan skrive enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kan beskrive opplevelser og hendelser, drømmer, håp og planer, og kort forklare og begrunne meninger og planer. Kan forstå setninger og vanlige uttrykk knyttet til de viktigste områdene av dagliglivet, f.eks. svært enkel informasjon om en selv og familien, innkjøp, nærmiljø og arbeidsliv. Kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente og rutinepregede forhold. Kan med enkle ord beskrive visse sider ved sin egen bakgrunn og sitt nærmiljø og grunnleggende personlige behov. Kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan presentere seg selv og andre og kan stille og svare på personlige spørsmål om f.eks. bosted, venner og bekjente og eiendeler. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 18

19 Ulike yrker krever ulike språkferdigheter Lese Lytte Snakke & samtale Skrive Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 19

20 Hva skal vi kreve? Behovsanalyse av den aktuelle jobben Må man snakke? Hvor mye? Med hvem? Hvilket nivå? Må man skrive? Hvor mye? Med hvem? Hvilket nivå? Må man lese? Hvor mye? Hva? Hvilket nivå? Må man lytte? Hvor mye? Med hvem? Hvilket nivå? Er det uforutsette situasjoner? Har man kunde- /pasientkontakt eller kontakt med kolleger? Hva er alvorlighetsgraden ved misforståelser? Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 20

21 Arbeidsgiver bør stille spesifikke språkkrav Fordi: - subjektive språkkrav er potensielt diskriminerende - vurdering av språkferdigheter er en profesjon - ikke alle arbeidsgivere er kvalifisert til å vurdere språkferdigheter - spesifikke språkkrav kan diskuteres/kontrolleres - språkkravene må være rimelige, rettferdige, fornuftige Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 21

22 Oppsummering Norskprøven er viktig for den enkelte innvandrer for arbeidsgivere for samfunnsøkonomi og integrering Viktig og utfordrende å stille riktige krav for ulike yrker Krav må tilpasses yrket og være saklig Tilstrekkelig, men ikke høyere enn nødvendig Norskprøven er fleksibel man kan kreve kun noen delferdigheter Man kan kreve delferdigheter på ulike nivåer Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 22

23 Takk for oppmerksomheten! Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet Cecilie Hamnes Carlsen Side 23